Satellittsporing/-overvåkning

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

I april 1999 ble de første regler om satellittovervåkning av fiske- og fangstfartøy vedtatt i Norge. 

I april 1999 ble de første regler om satellittovervåkning av fiske- og fangstfartøy vedtatt i Norge. Formålet var å bedre kontrollen med at fartøyene overholder gjeldende fiskeribestemmelser.  Norske myndigheter har inngått avtaler med EU, Russland, Island, Færøyene og Grønland om gjensidig sporing av fiskefartøy i hverandres soner. I tillegg til disse avtalene, har Norge også forpliktet seg til å påby norske fartøy sporing under opphold i NEAFC, NAFO og CCAMLR.

Satellittsporing innebærer at det ved hjelp av kommunikasjonsutstyr som er installert om bord i fartøyet regelmessig automatisk sendes meldinger om fartøyets geografiske posisjon, kurs og fart via satellitt til flaggstatens meldingssentral (FMC), eller meldingssentralen flaggstaten har inngått avtale med. Norske fartøy skal sende slik melding en gang pr. time og ved inn- og utgang av andre lands soner. Den norske FMC ligger i Fiskeridirektoratet og norske fartøy blir sporet derfra. Når et fiskefartøy befinner seg i en fremmed stats fiskerijurisdiksjonsområde eller i et internasjonalt reguleringsområde, medfører de inngåtte avtaler plikt for flaggstaten til å videreformidle sporingsdataene til FMC i den stat eller til den relevante internasjonale fiskeriforvaltningsorganisasjon fartøyet befinner seg.

Virkeområdet for de norske regler om satellittbasert overvåkning er norske fartøy som oppholder seg i farvann under norsk fiskerijurisdiksjon, i farvann under fremmed stats fiskerijurisdiksjon eller i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon, jfr. forskrift av 7. april 1999 om satellittbasert overvåkning av fiske- og fangstfartøys aktivitet.  Videre omfattes fiskefartøy (fartøy av ethvert slag som er utstyrt for eller driver fiske og fangst i ervervsøyemed, eller som bistår fiskeflåten, herunder transportfartøy og lete og forsøksfartøy) som oppholder seg i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen, og som fører flagg fra medlemsland i den Europeiske Union, Russland, Færøyene, Grønland og Island, jf. forskrift av 16. desember 1999 om satellittbasert overvåkning av utenlandske fiskefartøys aktivitet i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen. 

Fra 1. januar 2004 ble det innført satellittsporing i Svalbards territorialfarvann og indre farvann og i fiskevernsonen ved Svalbard. Sporingsplikten gjelder norske og utenlandske fartøy av ethvert slag som driver fiske eller fangst i ervervsøyemed, fra 1. mars 2005 også for transportfartøy som mottar fangst. 

Alle fartøy over 24 meter største lengde er pålagt å installere satellittsporingsutstyr og å la seg spore. Gjenstand for satellittsporing er også norske fartøy uavhengig av størrelse når fartøyet skal drive fiske og fangst i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon og når påbud om satellittsporing følger av internasjonale forpliktelser. Fra 1. januar 2005 er norske fartøy over 15 meter største lengde pålagt sporingsplikt under opphold i EU-farvann.  Fiskeridirektoratet har gitt utfyllende regler om satellittsporing, jfr. forskrift av 7. april 1999 om satellittbasert overvåkning av fiske- og fangstfartøys aktivitet § 8.

Overtredelse av reglene om satellittsporing straffes etter saltvannsfiskeloven §§ 53 og 54,etter lov om Norges økonomiske sone §§ 8 og 9 og etter lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4 annet og tredje ledd.