Den europeiske landskapskonvensjonen

CETS No. 219 (erstatter CETS No. 176)

Artikkel | Sist oppdatert: 06.08.2021 | Kommunal- og distriktsdepartementet

Formålet med den europeiske landskapskonvensjonen er å verne, forvalte og planlegge landskap og organisere europeisk samarbeid på disse områdene.

Bakgrunn

Initiativet til Den europeiske landskapskonvensjonen ble tatt i 1994 av kongressen for lokale og regionale myndigheter i Europarådet (CLRAE). Konvensjonen ble vedtatt av Europarådets ministerkomité 20. oktober 2000 i Firenze (Italia). Norge godkjente konvensjonen den 23. oktober 2001. Konvensjonen trådte i kraft i 1. mars 2004 (Council of Europe Treaty Series no. 176). Det er den første internasjonale avtalen som er opptatt av alle dimensjoner av europeiske landskap.

1. juli 2021 endrer den «Europeiske landskapskonvensjonen» navn til «Europarådets landskapskonvensjon».

I tillegg til navnebyttet er det gjort noen mindre endringer i teksten for å klargjøre at dette nå er en global konvensjon. Hovedhensikten med endringene er å åpne for at også ikke europeiske land skal kunne slutte seg til landskapskonvensjonen om de ønsker det.

Landskapskonvensjon som i sin opprinnelige form ble vedtatt 20. oktober 2000, trådte i kraft for Norge 1. mars 2004. Formålet med konvensjonen er å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap og å organisere internasjonalt samarbeid på disse områdene. Endringene som trådte i kraft 1. juli 2021 ble godkjent av Norge da vi stemte for vedtaket i Europarådets Ministerkomité 15. juni 2016.

Pr. juni 2021 er 41 land som har signert signert konvensjonen og forpliktet seg til å:

vurdere om landskap er godt nok ivaretatt i lovverket
integrere landskap i politikk på områder som kan ha direkte eller indirekte innvirkning på landskap
forbedre de faktiske kunnskapene om egne landskap
utdanne fagfolk og fremme undervisningsopplegg i skoler og universiteter
bidra til å bevisstgjøre folk i det sivile samfunnet, private organisasjoner og offentlige etater
gi befolkningen, lokale og regionale myndigheter og andre mulighet for å medvirke i landskapspolitikken
legge til rette for samarbeid over landegrensene på lokalt og regionalt nivå

Landene skal rapportere om framdrift og resultater hvert annet år under Europarådets konferanse om den europeiske landskapskonvensjonen.

Konvensjonens formål

Formålet med den europeiske landskapskonvensjonen er å verne, forvalte og planlegge landskap og organisere europeisk samarbeid på disse områdene. 38 av de 40 signaturlandene har ratifisert konvensjonen til nå.

Konvensjonen omfatter alt landskap

Konvensjonen omfatter alle typer landskap; by- og bygdelandskap, kyst- og fjellandskap. Den handler om verdifulle landskap, ordinære landskap og om landskap som kan trenge reparasjon. Landskapet er i stadig endring. Konvensjonen tar ikke sikte på å hindre endringer men å påvirke endringene i en retning som folk ønsker. Konvensjonen legger særlig vekt på landskapet der folk bor og arbeider og der barn vokser opp.

Landskap er både natur og kultur

Landskapet favner både kultur og natur. Det er personlig og inkluderende fordi vi alle skaper vår egen opplevelse av landskapet på grunnlag av bruk, minner, assosiasjoner og kunnskap. Det er disse personlige erfaringene som gir landskapet dets kulturelle og sosiale verdier, i tillegg til de miljømessige og økonomiske.

Lokal medvirkning er nødvendig

Et viktig mål med konvensjonen er å styrke enkeltmenneskets og lokalsamfunnets medvirkning i arbeidet med planlegging, vern og forvaltning av landskap. Konvensjonen etablerer ansvar og rettigheter for alle til å

etterspørre landskapshensyn i omgivelsene sine
engasjere seg for å ta vare på landskapskvaliteter
delta når fagfolk, byråkrater og politikere diskuterer landskapets verdier og forvaltning
bidra når myndigheter innarbeider landskapshensyn i planlegging og forvaltning

Konvensjonen forplikter nasjonale myndigheter

Norge har godkjent konvensjonen og er forpliktet til å følge opp på en rekke områder: lovverk, sektorpolitikk, kunnskapsoppbygging, utdanning, bevisstgjøring, medvirkning, internasjonalt samarbeid. Mer om oppfølging i Norge

Mer informasjon om landskapskonvensjonen

	"Den europeiske landskapskonvensjonen - Hverdagslandskapet" Norsk brosjyre om landskapskonvensjonen. "Vi har storslått natur og praktfulle landskap i Norge - omgivelsene vi lager selv er ikke alltid like storslåtte."
	Landskapskonvensjonen på samisk Samisk utgave av ”Hverdagslandskapet” med hele konvensjonsteksten og illustrasjoner fra de samiske områdene i Norden.
	Hverdagslandskapet på film En film på 24 minutter viser god og dårlig planlegging i landskapet der folk bor og ferdes til daglig. Filmen ble vist på den store 10 års feiringen av landskapskonvensjonen i Firence i 2010. The everyday landscape - english subtitles (wmv) Le paysage quotidien français sous-titres (wmv)
	Europarådets landskapspris Europarådet deler ut landskapsprisen annenhvert år. Norsk kandidat i 2011 var Herand, og i 2018 var Lista norsk kandidat.

Landbrukets kulturlandskap

Rapporter og veiledere:

Forskning:

Nordisk råd:

Nordens landskap og den europeiske landskapskonvensjonen: norsk, dansk, engelsk, finsk, islandsk, svensk fra Nordisk råd (pdf)
Rapporter fra Nordisk råd om landskap

Referansegruppe for landskap
I forbindelse med Forprosjekt Nordland knyttet til metodeutvikling for kartlegging av landskapstyper er det opprettet en referansegruppe.

Endringer i landskapet
Skog og landskap og Norsk Folkemuseum samarbeider om et prosjekt der gamle bilder fra steder i Norge blir gjenfotografert. Gjennom dette dokumenteres endringer i landskapet over tid. Du finner bildene på:

Tilbakeblikk - før og nå bilder fra Skog og landskap

Annet