Litauen - reiseinformasjon
Reiseinformasjon | Sist oppdatert: 20.05.2026 | Utenriksdepartementet
Litauen er i all hovedsak et trygt land å reise til, og de fleste problemene man kan støte på kan lett unngås ved å følge vanlige forholdsregler og bruke sunn fornuft.
Siden 2024 har et betydelig antall værballonger krysset grensen fra Belarus til Litauen. Også i 2025 og hittil i 2026, har dette ved gjentatte anledninger ført til at Vilnius lufthavn har blitt midlertidig stengt. Dette skjer hovedsakelig på kveldstid, og fly kan bli innstilt, forsinket eller omdirigert. Kaunas lufthavn kan også bli berørt. Reisende bør følge med på oppdatert flyinformasjon.
Husk pass eller ID-kort: Litauen er medlem av Schengen-samarbeidet, så norske borgere trenger ikke visum, og reisende slipper vanligvis dokumentkontroll ved innreise fra andre Schengen-land. Likevel krever flere fly- og fergeselskaper gyldig pass eller ID-kort, så ta med dette på reisen. Tollregler for reisegods og varer er som i andre EU-land.
Utenlandske borgere med oppholdstillatelse i Norge trenger ikke visum for å reise til Litauen. Se nærmere informasjon på den litauiske ambassaden i Oslos hjemmeside.
For opphold i Litauen utover tre måneder, anbefales det å hevende seg til Migration departement under the Ministry of the Interior.
Mistet pass. Hvis du mister pass, nasjonalt ID-kort, reisebevis eller oppholdskort, må du melde tapet til litauisk politi og kontakte ambassaden i Vilnius. Søknad om nytt reisedokument krever personlig oppmøte på ambassaden i Vilnius..
Trafikk. Ulykkesfrekvensen i trafikken er høyere enn i Norge. Mange ulykker er relatert til kjøring i alkoholpåvirket tilstand. Som fotgjenger bør man være ekstra oppmerksom ved fotgjengerfelt uten trafikklys. Det oppfordres til bruk av refleks på kveldstid.
Norsk førerkort er gyldig i Litauen. Litauisk lov krever at politi tilkalles ved trafikkulykker.
Kjernekraftverk. Et kjernekraftverk i Belarus ligger kun 45 kilometer fra Vilnius. Råd for befolkningen i Litauen i tilfellet atomulykke: Preparing for a nuclear power plant accident.
Terror: Faren for terroranslag i Litauen anses som meget lav.
Kjernekraftverk: Mange opplever at krigshandlinger nær ukrainske kjernekraftverk vekker bekymring. Litauen har ikke egne operative kjernekraftverk, men det ligger et større kjernekraftverk i Astravets i Belarus, rundt 45 km i luftlinje fra Vilnius. Vi anbefaler at norske borgere som befinner seg i Litauen orienterer seg om situasjonen og følger råd fra lokale myndigheter. Du finner oppdatert informasjon om atomsikkerhet- og beredskap i Litauen her: Preparing for a nuclear power plant accident.
Helsevesen: Det offentlige helsevesenet i Litauen er i stadig utvikling. Begrenset økonomi og utstyr medfører at tilbudet ofte ikke oppfyller norske standarder. Det finnes private alternativer i de større byene som benyttes av mange utlendinger. Utenfor Vilnius kan helsetilbudet stedvis være av enklere standard.
Europeisk helsetrygdekort dekker akutt medisinsk behandling, og ikke hjemsendelse. Se mer informasjon på hjemmesiden til Helsenorge.
Sykdommer: Opphold i Litauen anses ikke å innebære spesielle helserisikoer. For oppdaterte anbefalinger om vaksinasjon og offisielle helsefaglige reiseråd, henvises det til Folkehelseinstituttets hjemmeside.
Apotek: Apotekene i de større byene har et bredt utvalg av medisiner, både reseptfrie og reseptbelagte. Det betyr at de fleste vanlige typer medisiner som brukes i Europa, er tilgjengelige. Dette gjør det enkelt for besøkende å få tak i nødvendige legemidler ved behov.
Litauen er i all hovedsak et trygt land å reise til, og de aller fleste reiser forløper uten problemer. For personlig sikkerhet, bør man utvise tilsvarende forsiktighet som i Norge og andre europeiske land. Tyveri, ran og vold forekommer, men med en lavere hyppighet enn i mange andre europeiske land. Man bør utvise alminnelig forsiktighet med å bevege seg i lite trafikkerte gater på nattestid og i utkanten av de større byene. Verdisaker bør ikke etterlates synlig i parkerte biler.
Ansvar. Dersom en krisesituasjon oppstår, er det litauiske myndigheter som er ansvarlig for hjelpearbeidet på stedet. Det er derfor viktig å følge veiledning og råd fra lokale myndigheter. Hold deg orientert om situasjonen gjennom internett, tv og radio. Nettsiden National Preparedness for Emergencies in Lithuania gir informasjon på litauisk og engelsk.
Skogbrann kan forekomme om sommeren. For øvrig er Litauen lite berørt av naturkatastrofer.
LHBT+-lovgivning: Litauen har over tid gjort forbedringer i sin lovgivning som i dag tar større hensyn til LHBT+-personers rettssikkerhet enn tilfelle var for noen år siden. Reisende bør samtidig være oppmerksom på at et bredere lag av befolkningen har en mer konservativ tilnærming til LHBT+-saken enn hva tilfelle er eksempelvis i Norge.
Droneregler: Droneflyging i Litauen er regulert gjennom et felles europeisk regelverk. Avhengig av dronetype kan det være krav til kompetansebevis og registrering. Det er strenge restriksjoner for flyging nær flyplasser, militære områder, offentlige bygninger og grenseområder. Ulovlig flygning kan føre til reaksjoner fra myndighetene og droneoperatører anbefales å sjekke lokale restriksjoner.
Lokalt nødnummer i Litauen er 112 (politi, brann og ambulanse).
Norges diplomatiske tilstedeværelse er representert ved ambassade i Vilnius og et honorært konsulat i Kaunas og et honorært konsulat i Klaipėda.
I krise og nødsituasjon oppfordres publikum til å kontakte ambassaden:
K. Kalinausko g. 24, Vilnius.
Telefon: +370 5 261 00 00.
E-post: emb.vilnius@mfa.no
Utenfor ambassadens åpningstid kan publikum kontakte UDs døgnoperative senter på tel.: +47 23 95 00 00 eller pr e-post: UDops@mfa.no