Litauen - reiseinformasjon

Litauen er i all hovedsak et trygt land å reise til, og de aller fleste reiser forløper uten problemer. Norges diplomatiske tilstedeværelse er representert ved ambassade i Vilnius og honorært konsulat i Kaunas og i Klaipėda.

Snarveier:

Praktisk Informasjon

Litauen er en del av den øst-europeiske tidssonen (GMT + 2 om vinteren og GMT + 3 om sommeren). Tidsforskjellen mellom Norge og Litauen er +1 time.

Strøm: 220v/230v.
Kommunikasjon: Raskt internett og stabilt telefonnettverk.
Nasjonal telefonkode: + 370.
Internettdomene: .lt.
Myntverdi: Euro
Kredittkort: De fleste hoteller, restauranter og butikker (særlig i de større byene) aksepterer internasjonale kredittkort. Mange taxiselskaper tar kun kontanter.

Normale åpningstider er for banker 08.00-16.00, kontorer 08.00-17.00, matvareforretninger 08.00-22.00 (noen er døgnåpne). Andre forretninger holder åpent 08.00-19.00 og restauranter fra 12:00-23:00.                                     

Nasjonale helligdager: 1. januar - nyttårsdag, 16. februar - nasjonaldag, 11. mars - uavhengighetsdag, langfredag, påskeaften, 1. påskedag,  24. juni - St. Hans, 6. juli - nasjonaldag ("Day of Statehood"), 15. august - Jomfru Marias himmelfart, 1. november - Allehelgensdag, 24.-26.desember - julaften, 1. og 2. juledag.

Det er ganske vanlig, men ikke obligatorisk, å tipse servitører 5 prosent til 10 prosent ved å runde opp regningen. Noen pruting (men ikke mye) foregår på markedet. Besparelsene er sannsynlig å ikke mer enn 10-20 prosent av den opprinnelige prisen.

Man kan generelt ikke ta for gitt at engelsk blir forstått utenfor de stedene som har jevnlig besøk av turister (i praksis Vilnius, Kaunas, Klaipeda og turiststedene langs kysten). Tysk beherskes i begrenset utstrekning. Mange kan russisk, skjønt dette varierer etter alder. Som en hovedregel snakker folk under 35 engelsk, mens de over 35 heller har russisk som andrespråk.

Folk har mest engelskkunnskaper i de større byene.

Noen fraser på litauisk: God dag – laba diena, ha det bra – viso gero, takk – ačiū.

I Litauen er det generelt atskillig billigere å bestille taxi enn det er å sette seg inn i en som står ledig. Dersom man flyr til Vilnius og man velger å benytte seg av en taxi som står utenfor ankomstterminalen, koster det ofte rundt 20-30 euro å komme seg til byen. Det anbefales å henvende seg til informasjonsdisken i ankomsthallen som bestiller drosje for deg til rimeligst takst.

Brev og postkort fra Litauen tar ca to-fire dager til Norge. Av og til, som i alle andre land, kan kanskje et brev eller pakke gå seg vill i et par uker, men generelt kommer alt frem til slutt.

Litauere flest er imøtekommende, uformelle og hyggelige.  Loven krever at politiet tilkalles ved trafikkuhell. Telefonnummeret til nummeropplysningen er: +370 70055118.

Det er ganske vanlig, men ikke obligatorisk, å tipse servitører fem til ti prosent ved å runde opp regningen. Noen pruting (men ikke mye) foregår på markedene. Besparelsene er ikke normalt mer enn 10 til 20 prosent av den opprinnelige pris.


Sikkerhet

Litauen er i all hovedsak et trygt land å reise til, og de aller fleste reiser forløper uten problemer. Norges diplomatiske tilstedeværelse er representert ved ambassade i Vilnius og et honorært konsulat i Kaunas og et honorært konsulat i Klaipėda.

Det har ikke vært noen tilfeller av terroristhandlinger i Litauen, og risiko for terrorhendelser ansees som lav. Når det gjelder personlig sikkerhet, bør man utvise tilsvarende forsiktighet som i Norge og andre europeiske land. Som de fleste andre steder forekommer det tyverier, ran og vold, men med en lavere hyppighet enn i mange andre europeiske land. Man bør utvise alminnelig forsiktighet med å bevege seg i lite trafikkerte gater på nattestid og i utkanten av de større byene. Verdisaker bør ikke etterlates synlig i parkerte biler.

Trafikken er mer risikoutsatt enn vi er vant til i Skandinavia, og ulykkesstatistikken er høy - mange ulykker er relatert til kjøring i alkoholpåvirket tilstand. Man bør utvise aktsomhet og ekstra oppmerksomhet ved bruk av egen bil, særlig på de store motorveiene der farten ofte er høy og det forekommer uforsiktige forbikjøringer. Som fotgjenger bør man være ekstra oppmerksom ved fotgjengerfelt uten trafikklys og det oppfordres til bruk av refleks på kveldstid.

Etter uavhengigheten avkriminaliserte Litauen homoseksuelle handlinger. Det er likevel verdt å merke seg at i Litauen forekommer det noe hets mot homofile.  

Norske borgere som oppholder seg i kortere eller lengre tid i Litauen oppfordres til å registrere seg på http://www.reiseregistrering.no/. Norske borgere oppfordres til å ha gyldig reiseforsikring.

Lokalt nødnummer i Litauen er 112. I krise og nødsituasjon oppfordres publikum til å kontakte ambassaden:
K. Kalinausko g. 24, Vilnius.
Telefon: +370 5 261 00 00.
E-post: emb.vilnius@mfa.no

Utenfor ambassadens åpningstid kan publikum kontakte UDs døgnoperative senter på tlf: +47 23 95 00 00 eller pr e-post: UDops@mfa.no


Innreise

Det gjøres oppmerksom på at innreisebestemmelser kan endre seg. Utenrikstjenesten har ikke ansvar for om følgende informasjon om innreisebestemmelser eller krav til visum endres på kort varsel. Det er den reisendes ansvar å påse at reisedokument er gyldig for innreise og gjøre seg kjent med de til enhver tid gjeldende innreisebestemmelser til det enkelte land.

Litauen ble medlem av Schengen-samarbeidet 21. desember 2007, og nordmenn kan reise fritt inn og ut av landet uten visum. For øvrig gjelder samme allmenne bestemmelser for innførsel o.l. som i andre EU-land.

Fortsatt regnes pass som eneste gyldige legitimasjon for nordmenn, og må derfor medbringes ved besøk til Litauen. Det er den reisendes ansvar å påse at pass er gyldig.

For opphold utover tre måneder, anbefales å hevende seg til Migration departement under the Ministry of the Interior.


Helse

Litauen er totalt sett et helsemessig trygt sted å reise i, selv om helsetilbudet utenfor Vilnius ikke alltid lever helt opp til vestlige standarder. Se hjemmesiden til Folkehelseinstituttet for anbefaling av vaksiner og offisielle helsefaglige reiseråd.

Det offentlige helsevesenet i Litauen er i utvikling og forbedres. Imidlertid vil mangel på økonomi og utstyr fremdeles medføre at tilbudet i mange henseender oppleves som utilfredsstillende etter norske standarder. Det finnes private alternativer i de større byene som de fleste utlendinger benytter. I en nødssituasjon bør man høre med hotellet først; de større hotellene kan ha leger på vakt.

Praktisk talt alle apotek i de store byene lagrer vestlig medisin.

Europeisk helsetrygdekort dekker de fleste medisinsk behandlinger, men bare dersom det er nødvendig med akutt medisinsk behandling, og ikke for kostnadene ved hjemsendelse. Se mer informasjon på hjemmesiden til helsenorge.