EU/EØS og annet internasjonalt arbeid

EU/EØS

EU/EØS-feltet er et stort og viktig arbeidsområde for departementet. Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, har utviklingen i EU fått en økende betydning for Norge på arbeidslivsområdet.

Gjennom EØS-avtalen er Norge fullt integrert i EUs felles arbeidsmarked. Innenfor dette markedet kan borgere fra alle landene i EØS og Sveits fritt søke arbeid, med samme rettigheter og tilgang til sosiale ytelser som vertslandets egne borgere. Norge er også tilknyttet EUs sosiale dimensjon og har gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til å respektere EUs felles minimumsregler om blant annet arbeidsmiljø og arbeidstakerrettigheter.

EU-rettsakter i norsk rett

På arbeidsretts- og arbeidsmiljøområdet har EU vedtatt et stort antall EU-rettsakter (direktiver og forordninger), som er inntatt i EØS-avtalen og deretter gjort til en del av norsk rett. Mange av rettsaktene disse gjelder ulike arbeidsmiljøkrav (som for eksempel grenseverdier for farlige stoffer på arbeidsplassen), mens andre rettsakter gjelder arbeids- og ansettelsesvilkår i bred forstand. Dette er direktiver som omhandler blant annet:

• arbeidstid og ferie
• bemanningsforetak
• masseoppsigelser
• utsendte arbeidstakere
• informasjon og konsultasjon
• deltidsansattes og midlertidig ansattes rettigheter
• arbeidsavtaler
• virksomhetsoverdragelser
• foreldrepermisjon
• diskriminering

De fleste av disse direktivene stiller minimumskrav med hensyn til arbeidstakernes rettigheter, og medlemsstatene står fritt til å ha strengere regler (såkalte minimumsdirektivet) som gir arbeidstakerne bedre vern.

EU-rettsakter om arbeidsmiljø og arbeidsrett er gjennomført i norsk rett i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, og i ferieloven.

Les mer

• Europalov | Følger EØS- og Schengen-saker fra EU til Norge
• EØS-notatbasen - informasjon om EU/EØS-relaterte saker til behandling
• Arbeidstilsynets regelverksider 
• Eur-Lex - EUs lovgivning, avgjørelser fra EU-domstolen m.m.
• EEA-Lex - interaktivt oppslagsverktøy på EFTA-sekretariatets nettside hvor man kan sjekke EØS-status for vedtatte EU-rettsakter.

Deltakelse i EUs byråer på arbeidslivsfeltet

EU har opprettet en lang rekke byråer for å løse tekniske, vitenskapelige og forvaltningsmessige oppgaver. Byråene har en sentral rolle som premissleverandør, forvalter og rådgiver på viktige fag- og politikkområder. Det er stor variasjon mellom de ulike byråene i forhold til størrelse, oppgaver og ressurser.

Norge er med i flere byråer gjennom EØS-avtalen og gjennom egne avtaler mellom Norge og EU. Som hovedregel har norske representanter i EU-byråer møte-, forslags- og talerett, men ikke stemmerett.

På området for arbeidsliv deltar Norge i følgende byråer:

European Agency for Health and safety at work (EU-OSHA)

EU-OSHA er et treparts EU-byrå som har ansvar for å innhente, analysere og formidle informasjon knyttet til arbeidsrelatert sikkerhet og helse på arbeidsplasser. Formålet er å øke bevisstheten rundt sikkerhet og helse på arbeidsplassen. En viktig målsetning er å redusere arbeidsulykker. Arbeidstilsynet er norsk kontaktpunkt. Les mer på EU-OSHAs hjemmeside.

European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions (Eurofound)

Eurofound er et treparts EU-byrå som har som hovedoppgave er å bidra med informasjon, råd og ekspertise i planleggingen og utformingen av bedre leve- og arbeidsvilkår i Europa. Les mer på Eurofounds hjemmeside.

European Labour Authority (ELA) ELA ble etablert i 2019 og har som formål å bidra til å sikre rettferdig arbeidsmobilitet i det indre marked. Byrået skal bistå medlemslandene og Kommisjonen med å anvende og håndheve EU-rett på områdene arbeidsmobilitet og trygdekoordinering på en effektiv og rettferdig måte. Forordningen som etablerer ELA er pr. 13.03.2023 ikke innlemmet i EØS-avtalen, men Norge og de øvrige EFTA-statene er likevel representert i ELAs styre, som observatører. Les mer på ELAs hjemmeside. 

Europarådet

Europarådet er et europeisk samarbeidsorgan med 47 medlemsland. Rådets viktigste oppgave er å verne om menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper. Dette skjer blant annet gjennom konvensjoner og resolusjoner, hvorav den viktigste konvensjonen er Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) med dens 16 tilleggsprotokoller. På arbeidslivsfeltet er dessuten Den reviderte europeiske sosialpakt (Sosialpakten) sentral.

Den reviderte sosialpakten

Norge forpliktet seg til å følge den reviderte Sosialpakten 7. mai 2001. Sosialpakten inneholder regler og rettslige standarder blant annet på områdene arbeidsmarked og arbeidsmiljø, helse og sosiale spørsmål og trygd.  Bestemmelsene i sosialpakten som Norge er bundet av gjelder blant annet rett til:

• arbeid
• fritt valg av yrke
• sosial trygghet
• rimelige arbeidsvilkår
• rettferdig lønn
• like muligheter og likebehandling i saker som har å gjøre med sysselsetting og yrke

Rapportering og kollektiv klagemekanisme

Sosialpaktens primære overvåkingsmekanisme består av en årlig rapportering fra medlemsstatene. Rapportene vurderes av Den europeiske komité for sosiale rettigheter (Ekspertkomiteen) som utarbeider konklusjoner med hensyn til hvorvidt medlemsstatenes regelverk og praksis er i overensstemmelse med Sosialpakten. Ved mangelfull gjennomføring av Sosialpakten vil Ekspertkomiteens behandling kunne lede til en anbefaling om at medlemsstaten retter opp forholdet. Slike anbefalinger vedtas av Ministerkomiteen som består av utenriksministrene i Europarådets medlemsstater. For Norges del er det Arbeids- og inkluderingsdepartementet som er ansvarlig for å utarbeide rapporten med hjelp fra andre aktuelle instanser som har ansvar for det norske regelverket som de aktuelle konvensjonsbestemmelsene knytter seg til.

Til forskjell fra EMK inneholder ikke sosialpakten noen individklagemekanisme. Den omfatter imidlertid en kollektiv klagemekanisme, hvor blant annet representative nasjonale organisasjoner av arbeidsgivere og fagforeninger kan fremme kollektive klager. Enkelte internasjonale organisasjoner av arbeidsgivere og fagforeninger, samt enkelte internasjonale ikke-statlige organisasjoner med rådgivende status i Europarådet har også klagerett. Klagene vurderes av Ekspertkomiteen.

Handelsavtaler og arbeidstakerrettigheter

Norges utenrikshandel reguleres av en rekke avtaler og reguleringer, blant annet EØS-avtalen, WTO-avtalen og et antall frihandelsavtaler gjennom EFTA. Avtalene har til formål å sikre norske eksportbedrifter markedsadgang og konkurransedyktige vilkår i utlandet og hjemme.

Under forhandlingene om inngåelse av handelsavtaler vektlegges også temaer som menneskerettigheter, miljø, arbeidstakerrettigheter, bedriftenes samfunnsansvar og god offentlig forvaltning.

EFTA-statene ble i 2010 enige om et kapittel om handel og bærekraftig utvikling som skal fremlegges i alle forhandlinger om frihandelsavtaler. Med bærekraftig utvikling menes her økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøbeskyttelse. I kapitlets bestemmelser om arbeidstakerrettigheter ligger blant annet en oppfordring til å ratifisere og gjennomføre ILO-konvensjoner. Formålet med å få inn slike bestemmelser i frihandelsavtalene er å bidra til et mer globalt anstendig arbeidsliv og like konkurransevilkår.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet bistår Nærings- og fiskeridepartementet i arbeidet med å få bestemmelser om arbeidstakerrettigheter inn i frihandelsavtalene.

Les mer om handel og bærekraftig utvikling.