Regionalnytt 3 2015

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

I denne utgaven av Regionalnytt kan du lese om blant annet omstillingsmidler, utlysning av midler til fjellområdene og styrking av Sivas næringshager.


Omstillingsmidler til Lierne kommune

- Nedleggelsen av Lierne bakeri skaper en vanskelig situasjon i Lierne, både for de som blir rammet direkte, men også for hele lokalsamfunnet, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner i 2015 og er innstilt på å bevilge 15 millioner kroner også i 2016.

Lierne bakeri er en stor arbeidsplass i kommunen, og nedleggelsen vil få store ringvirkninger. Kommunen står i fare for å miste rundt 120 arbeidsplasser på relativt kort tid, noe som utgjør om lag en femtedel av arbeidsplassene i kommunen.

- Vi ser alvorlig på den vanskelige situasjonen i Lierne. Jeg er derfor glad for å kunne medvirke til at det kan skapes vekst og nye arbeidsplasser framover, sier Sanner.

I tillegg til forslaget om særskilt støtte fra regjeringen, har Lierne kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune vedtatt å bidra med penger slik at det samlede budsjettet blir på ca. 60 millioner kroner.

Bevilgningen til omstilling blir overført til Nord-Trøndelag fylkeskommune, som får ansvaret for bruken av midlene i samarbeid med blant andre Innovasjon Norge og kommunen.

______________________________________________________________

Ytre Namdal går fra omstilling til utvikling

– Vi kaller oss ikke lenger en omstillingsregion. Vi er en utviklingsregion, sier Marit Dille, leder for Nyskaping i Ytre Namdal (NYN).

Ytre Namdal vil doble matproduksjonen fram mot 2025. Et pågående omstillingsarbeid skal videreføres gjennom et regionalt næringsselskap.

- Målet er å bli enda bedre på det vi allerede er gode på: marin og maritim sektor, blågrønn matproduksjon, teknologibasert tjenesteyting og reiseliv, sier Dille.

Regional strategisk næringsplan

Omstillingsprogrammet varer ut august 2016. Forberedelsene til "livet etterpå" er for lengst i gang. Bred medvirkning har resultert i en regional strategisk næringsplan.

- Ytre Namdal definerer seg her som en blågrønn matregion. Vi produserer allerede 150.000 tonn mat fra hav og jord. Målet er å doble produksjonen fram mot 2025, og ikke minst foredle maten mer, sier Marit Dille.

Nyskaping i Ytre Namdal (NYN) forvalter 6 millioner kroner pr. år og har støttet rundt 140 prosjekter.

- Vi bidrar til forprosjekt eller forstudie. Forventet antall nye arbeidsplasser er rundt 400, altså godt over målet på 250. Befolkningsvekst i alle de tre kommunene bekrefter at vi er på rett vei. Unge folk flytter hjem, det fødes flere barn. Da kommer også arbeidsplassene, sier Dille.

Se videoen Fra omstilling til utvikling i Ytre Namdal:

FAKTA

Nyskaping i Ytre Namdal (NYN)

  • Pågår fra 2010 til 2016.
  • Omfatter kommunene Nærøy, Vikna og Leka (til sammen 10.000 innbyggere).
  • Bakgrunn for omstillingsstatus: Tap av store arbeidsplasser, synkende folketall.
  • Økonomisk ramme: 6 mill. kr. pr. år.
  • Mål: Vekst i folketall. 250 nye arbeidsplasser.
  • Satser på marin og maritim sektor, matproduksjon, teknologiintensiv tjenesteyting og reiseliv.

 

Tekst: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken

De brenner for utvikling av Ytre Namdal, både Marit Dille i omstillingsprogrammet og daglig leder Nils Martin Williksen i Nils Williksen AS. Her ved en av robotene i den nye produksjonslinja, som bygges hos sjømatbedriften. (Foto: Erik Veigård/Videofabrikken)

______________________________________________________________

Utlysning av midler til fjellområdene

Fjellet som fritidsarena – utlysning av midler. Oppland fylkeskommune lyser ut 20 millioner kroner i prosjektmidler til verdiskapning og næringsutvikling i fjellområdene, gjennom et program finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Den overordnede målsetningen for programsatsingen er at prosjektene skal styrke grunnlaget for økonomisk verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene ved å satse på kompetanse- og nettverksbygging, entreprenørskap og innovasjon i næringslivet. Søknadsfrist er 1. juli 2015.

______________________________________________________________

Mer prosjektmidler til Sivas næringshager

Siva og KMD styrker programmet for næringshager med 30 millioner kroner. Gode prosjekter kan søke støtte innen 5. juni. Samarbeid mellom næringshager prioriteres.

Det var Sivas nye administrerende direktør, Espen Susegg, som hadde gleden av å slippe nyheten på Sivanett 2015 i Trondheim i forrige uke.

- Erfaringen fra fjorårets ekstrasatsing "Urban agenda" har vist at det virker. Den har resultert i mer nyskaping og vekstkraft i byene. Men potensialet for lønnsom næringsutvikling finnes over hele landet, og mye er ugjort. Nå løfter vi distriktene og spesielt næringshagene, sier Susegg.

Mer nyskaping

Ola Borten Moe, Sivas direktør for innovasjon, beskriver næringshagene som regionale koblingsbokser.

- Næringshagene sørger for at de rette folkene treffer hverandre. I 2014 omfattet nettverket 45 næringshager og like mange inkubatorer. Over 3.000 bedrifter er tilknyttet nettverket, vel 1.000 av dem nystartede. Over 60 prosent av disse opplevde vekst, og hver femte hadde fordoblet omsetningen, sier han.

Pengene fordeles over tre år.
- Målet er at satsingen skal gi så gode resultater at den videreføres etter de tre årene, sier Ola Borten Moe.

Kort søknadsfrist

De skal spres ut til anslagsvis fem til ti prosjekter i næringshagenettverket. De skal gå til utvikling av nye metoder og beste praksis, samt økt produksjon innen utvalgte satsingsområder.

Det satses spesielt på 1) bedrifter med stort vekstpotensial, 2) nettverk / samarbeid / klyngedannelse på minimum nasjonalt nivå, 3) å utvikle næringshagemiljøer til regionale kraftsentra og 4) utvikling/implementering av verktøy og metodikk, som kan gi økt verdiskaping og innovasjon i bedriftene.

Samarbeidsprosjekter som involverer flere næringshager vil bli prioritert.
Søknadsfrist er 5. juni. Tildeling skjer innen 1. juli.

______________________________________________________________

Vest-Telemark næringshage vil søke om ekstra midler

Vest-Telemark Næringshage er blant miljøene som jubler over ekstra penger til næringshager.

- Vi kommer definitivt til å søke, sier daglig leder Svein Foldøy.

Foldøy deltok på Sivanett 2015 sammen med kollega Åsmund Stenseth og næringshagens styreleder Gunnar Ruud.

Dra på litt ekstra

- Vi har prosjekter og satsninger i tidlig fase. Disse mener vi svarer godt til kriteriene. Ekstra midler kan gi rom for mer langsiktig arbeid med å utvikle nye modeller. Offentliggjøringen av denne satsingen er til stor inspirasjon. Dette viser oss også at Siva virkelig vil satse videre på næringshageprogrammet og på distriktene. Det gir oss lyst til å «dra på» litt ekstra! sier de.

Rivende utvikling

Sivanett ble arrangert i Trondheim i forrige uke og hadde i år rundt 300 deltakere. Det er rekord.

- Det skjer mye i virkemiddelapparatet nå. Vi er selv i en veldig vekstfase. Her får vi treffe andre næringshager og inkubatorer. Vi pleier forholdet til Siva og lærer nytt, og så er det jo spennende å hilse på Sivas nye direktør, sier deltakerne fra Vest-Telemark Næringshage.

Tekst: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken

Vest-Telemark Næringshage deltok på Sivanett 2015 og vil prøve å få sin del av ekstrasatsingen på næringshager. Fra venstre bedriftsrådgiver Åsmund Stenseth, styreleder Gunnar Ruud og daglig leder Svein Foldøy. (Foto: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken)

______________________________________________________________

Videre arbeid med forenkling av utmarksforvaltningen

Høringen av faggrupperapporten om forenkling av utmarksforvaltning er nå avsluttet. Nå er departementene i gang med å vurdere hvilke tiltak de skal arbeide videre med. 

- Det er lagt ned mye godt arbeid i høringsuttalelsene. Det kan slås fast at det er bred enighet om at det både er behov og potensial for forenkling av utmarkforvaltningen. Det er òg støtte til forslaget om å gi kommunene mer myndighet i utmarkforvaltningen, sier statsråd Jan Tore Sanner.

Godt grunnlag

Jan Tore Sanner mener det nå foreligger et godt grunnlag for videre arbeid med forenkling av utmarksforvaltningen.

- Det har kommet frem mye kritikk mot faggrupperapporten i høringsuttalelsene. Vi mener likevel at faggruppa sin rapport, alle de grundige høringsuttalelsene og andre relevante prosesser for utmarkforvaltning, gir et grunnlag for videre arbeid med forenkling av utmarkforvaltningen. Vi ser blant annet at det er støtte for å se på en samordning og harmonisering av ulike lovverk, som kommer til bruk i utmark. Et annet sentralt oppfølgingspunkt er konkrete tiltak for hvordan vi kan overføre mer ansvar og myndighet til kommunene.

Fornuftig bruk og godt vern

- Det er et spennende, men også krevende arbeid vi nå tar fatt på, sier Jan Tore Sanner.

- Norsk utmark har kvaliteter som vi skal ta vare på. Utmarka gir oss rekreasjonsmuligheter og verdifull natur. Samtidig skal vi forvalte utmarksressursene på en måte som gjør at vi kan utvikle næringslivet og det potensialet som ligger innenfor landbruk, reiseliv, reindrift og andre næringer, avslutter Sanner.

Fakta om forenklingsarbeidet: 

  • Forankret i Sundvollenerklæringen, har Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet tatt fatt på arbeidet for å forenkle utmarkforvaltninga.
  • Arbeidet er basert på tre overordnede mål;
    • styrking av lokaldemokratiet,
    • forenkling og mindre byråkrati i forvaltninga og
    • tilrettelegging for mer verdiskaping basert på naturressurser.
  • En faggruppe har levert en rapport med forslag om en rekke forenklingstiltak.
  • Rapporten har vært på høring.
  • Vel 200 aktører fra heile landet har uttalt seg til rapporten.
  • Mange av høringsuttalelsene sier at faggruppas rapport er mangelfull, i hovedsak på grunn av de tematiske avgrensingene. Rovvilt, motorferdsel, markaloven, strandsone og mineral er tema som ikke er tatt med i faggruppa sitt arbeid.
  • Faggruppa blir også kritisert for at de i for liten grad har vurdert konsekvensene av de forslagene de har fremmet, særlig når det gjelder konsekvenser for naturmangfold, samiske interesser og økonomi.
  • Samtidig med forenklingsarbeidet, er det en rekke større prosesser som er på gang i de mest involverte departementene. Dette vil ha betydning for det videre oppfølgingsarbeidet med forenkling av utmarkforvaltningen. Eksempler på relevante prosesser er: 
    i) Kommunereformen (Meld. St.14 (2014-2015),
    ii) Iverksetting av den nye besøksstrategien for norske nasjonalparker, 
    iii) Den pågående evalueringen av plan- og bygningsloven.

______________________________________________________________

Forskningsrådet mobiliserer flere til å søke om EU-midler

Flere bør søke om prosjektstøtte fra verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020.

I 2015 gjennomfører Norges forskningsråd, i samarbeid med forskningsmiljøer rundt omkring i landet, regionale prosjektutviklingskurs for de som planlegger å søke EU-midler.

Knekke koden

- For den som vil søke EU-støtte, er det viktig å komme raskt i gang med forberedelsene. Kursene retter seg mot både næringsliv, forskningsmiljøer og offentlig sektor, og fokuserer på smarte valg som øker sjansen for å få tilslag. Det handler blant annet om å "knekke begrepskoden" og forstå hvordan søknadene blir evaluert. Man får tips og råd om hvordan man skriver en søknad som det er lett å like. For forskningsrådet er det viktig å ufarliggjøre det å søke EU-støtte til gode prosjektidéer, sier seniorrådgiver Carina Hundhammer i Norges forskningsråd.

Mye å vinne

Horisont 2020 fordeler 75 milliarder euro i perioden 2014 til 2020. Gjennom EØS-avtalen er Norge fullverdig deltaker i programmet. Det innebærer at norske bedrifter, forskningsmiljøer, kommuner og fylkeskommuner kan delta i Horisont 2020 på linje med kolleger og konkurrenter i andre europeiske land.
Regjeringen har et mål om at Norge skal hente hjem to prosent av midlene. Etter det første året i programmet er prosenten 1,87.

- Programmet passer egentlig for alle, og er denne gang ekstra tilpasset næringslivet. Jeg skjønner at det kan være barrierer mot å gå i gang med noe så stort, men den som våger å engasjere seg får igjen for det, i form av masse ny kunnskap og nettverksbygging med de beste på sine felt, sier Hundhammer.

Hjelp å få

Forskningsrådet prøver å være lett tilgjengelige og ha en lav terskel for de som har spørsmål.

- Et sted å begynne kan være hos forskningsrådets regionansvarlige, sier Hundhammer.

Norges forskningsråd bidrar til mobilisering og møteplasser gjennom å støtte nasjonale og regionale EU-nettverk.

Økonomisk støtte til å skrive søknader rettet mot Horisont 2020 kan man få gjennom PES-ordningen (prosjektetableringsstøtte).

Felles utfordringer

Horisont 2020 peker på sju samfunnsutfordringer: 1) Helse og demografisk endring, 2) matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk og bioøkonomi, 3) sikker, ren og effektiv energi, 4) smarte, grønne og integrerte transportløsninger, 5) klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer, 6) inkluderende, innovative og reflekterende samfunn og 7) sikre samfunn.
I tillegg til samfunnsutfordringer, legger Horisont 2020 vekt på å bygge fremragende forskningsmiljøer og skape et konkurransedyktig næringsliv.

- Etter hvert som flere norske aktører blir partnere i Horisont 2020-prosjekter vil programmet mest sannsynlig påvirke regional utvikling, ikke minst med tanke på hvordan man løser nevnte samfunnsutfordringer, mener Carina Hundhammer.

Tekst: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken

Den som våger å engasjere seg får igjen for det, i form av kunnskap og nettverk, sier seniorrådgiver Carina Hundhammer i Norges forskningsråd, som vil ha flere norske søknader til Horisont 2020. (Foto: Norges forskningsråd)

______________________________________________________________

Ørland vil bygge 900 leiligheter i kommunesenteret

Når Ørland får ny kampflybase i 2017, kan kommunen få opptil 2000 nye innbyggere. Planen er at de aller fleste skal bo tett i kommunesenteret Brekstad.

Da det ble klart at Norges nye kampflybase skulle plasseres i Ørland, samlet kommunestyret næringsliv, ungdomsrådet og skolene i kommunen for å utvikle strategier for framtiden. I dag er planene klare: 900 nye leiligheter skal utvikles i kommunesenteret Brekstad. Moderne, energieffektive boliger, små avstander, grøntarealer, kafeer, parker og lekeplasser skal sørge for at ansatte velger å bo i Ørland framfor å pendle fra Trondheim.

- Vi visste at vi kunne regne med stor pendling fordi Trondheim er en time unna med hurtigbåt. Gjennom å gjøre kommunesenteret Brekstad til et attraktivt, klimavennlig bymiljø, kan vi i stedet få folk til å bosette seg i Ørland, forteller prosjektleder i Ørland kommune, Heidi Fossland.

Tett og grønt

Noe av det første Ørland kommune gjorde, var å definere strategier og visjoner for sentrumsutviklingen. Visjonen ble å lage en fortettet bykjerne i sentrum av Brekstad. Det er her alle de nye leilighetskompleksene skal ligge.
- Vi vil samle sentrale funksjoner. Skoler og barnehager trekkes inn i sentrum nær bomiljøet. Vi legger til rette for parker og ute- og fellesarealer, som gjør det attraktivt å oppholde seg i sentrum. Parkering ønsker vi å trekke ned i kjellere og parkeringshus, forteller Fossland.

Det er folkeliv i småbåthavna på Brekstad alt i dag, men livet skal yre i langt større grad om planen til Ørland kommune blir satt ut i livet. (Foto: Ørland kommune)

 ______________________________________________________________

Stor interesse for byregionprogrammet

KMD har mottatt 39 søknader om deltakelse i fase 2 i Utviklingsprogrammet for byregioner. I fase 1 har 33 byregioner med i alt 186 kommuner deltatt.

Utviklingsprogrammet for byregioner skal bidra til å styrke vekstkraften for byregionene som er med i programmet. Det skal gi økt kunnskap om samspillet mellom by og omland. Programmet er delt inn i to faser. Fase 1 var ettårig og ble hovedsakelig gjennomført i 2014. Fase 2 går over tre år, og skal gjennomføres i perioden 2015–2017. Det er ikke en forutsetning for deltagelse i fase 2 at man har deltatt i fase 1.Byregionen som ikke har deltatt i fase 1 må oppfylle kravene i denne utlysningen for å kunne søke om tilskudd og deltakelse i programmet.

I fase 1 skulle en etablere samarbeidet i regionen, gjennomføre en samfunnsanalyse og velge tema/samfunnsområde som byregionen ønsker å jobbe videre med. Formålet for fase 2 er at deltakerne skal komme fram til og iverksette lokalt forankrete strategier og tiltak innenfor valgte tema/samfunnsområder.

  _____________________________________________________________

To nye Sverige-Norge prosjekter får støtte gjennom Interreg

Ett av prosjektene som får støtte, har som mål å bidra til å møte morgendagens kompetansebehov i grenseregionen, som omfatter Västra Götaland, Østfold og Akershus. Prosjektet heter: Scandinavian Science Cluster - Grenseløs kompetanse og kommunikasjon. Det andre prosjektet som er godkjent handler om bioøkonomi og skal kartlegge grenseregionens utviklingspotensial innen utvikling av nye tre-baserte materialer. Prosjektet har tittelen: Grønn vekst - skog. Grenseregionen er i denne sammenheng Østfold/Follo (norsk side) og Fyrbodal (svensk side).

  _____________________________________________________________

Nye rapporter

 

  • ”Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst”. Menon Business Economics har på oppdrag av KMD gjennomført en utredning om byenes rolle for økonomisk vekst for omlandet. De finner blant annet at veksten i byenes indre omland synes i liten grad å samvariere med byenes vekst. For noen mindre og mellomstore byer er det vekst i omlandet som styrker veksten i byene.
  • Faglige begrunnelser for næringsrettede virkemidler rettet mot distriktene. 

    Menon Business Economics, i samarbeid med Damvad Norge, gjennomført en analyse av markeds- og systemsvikt som faglige begrunnelser for næringsrettet regional- og distriktspolitisk innsats over budsjettkapittel 13.50. Oppdraget ble utført på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Utredningen inngår som ett av flere faglige underlag. Den er tenkt benyttet som del av Kommunal- og moderniseringsdepartementets langsiktige kunnskapsinnhenting. Målet er mer målrettet bruk av statsbudsjettets programkategori 13.50, til regional og distriktspolitikk. Rapportens faglige grunnlag hviler i hovedsak på en samfunnsøkonomisk tilnærming til økonomisk politikk. Den konsentrerer seg i hovedsak om den distriktsrettede næringsinnsatsen knyttet til markedssvikt.
  • Én million ideer – veien fra drøm til å lykkes som entreprenør. Menon har i samarbeid med Hans K. Hvide, professor ved Universitetet i Bergen, utført en analyse som kartlegger gründerlandskapet i Norge. Analysen er utført på oppdrag av DNB. Rapporten tar for seg gründerlandskapet i Norge fra idé til oppstart til suksess.
  • Innvandrere og sysselsetting i et regionalt perspektiv. Denne kunnskapsoppsummeringen viser at innvandreres sysselsetting varierer sterkt mellom ulike regioner og at innvandringen har hatt stor betydning for vekst og utvikling i store deler av landet. Rapporten er laget på oppdrag for Kompetansesenter for Distriktsutvikling og IMDi.

______________________________________________________________

Hva skjer?

 

1) Stedsutvikling i nord, 20.-21. mai, Tromsø.

Tema for konferansen er klima- og miljøvennlig stedsutvikling, stedsutvikling i praksis, utfordringer i fremtiden, samt design og arkitektur som virkemiddel i stedsutvikling. Konferansen er rettet mot blant annet politikere, samfunnsutviklere, ansatte i kommuner, fylkeskommuner og stat. Arrangører er Forum for stadutvikling, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen Region nord.

2) Regionale forskingsfond årskonferanse 2015, 27. – 28. mai, Oslo.
Tema på konferansen er blant annet suksesshistorier fra fondsregionene, innovasjon i offentlig sektor og formidling av forskningsresultater. Konferansen passerr for alle som arbeider med innovasjon i bedrifter, offentlig sektor og forskningsmiljø, politikere og virkemiddelapparatet.

3) Open days, 12. – 15. oktober, Brussel. 
Open Days i Brussel er EUs «massemønstring» for verdsdelen sine byer og regioner. Årets overbyggende tema er  Europas regioner og byer: partnere for investering og vekst. Open Days- konferansen består av mer enn 100 seminar og verksteder.

______________________________________________________________

Lenker til andre nettsider og nyhetsbrev  

___________________________________________________________________________________________________________

Om Regionalnytt

Utgis av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Regionalpolitisk avdeling.  Ansvarlig redaktør: Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu Redaktør: Seniorrådgiver Linda Sjåstad Andreassen Redaksjonsmedarbeider: Halvard Lægreid og Beate Solem 

E-post: regionalnytt@kmd.dep.no 

Av- og påmelding