§ 50 - Tolking av finansavtaleloven § 50 fjerde ledd

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnr. 2000/00829 E HCH
Dato: 03.04.2000

 

Tolking av finansavtaleloven § 50 fjerde ledd


Det vises til brev 12. januar 2000, og telefonsamtale mellom Eirik Heggstad Vinje og Sven L’Abee-Lund, der det ble avtalt at svaret fra Lovavdelingen kommer senere enn antydet i brevet. Vi beklager  at det på grunn av andre prioriterte prosjekter ikke har vært mulig å svare tidligere.

1. Tolkingsspørsmålet knytter seg til finansavtaleloven § 50 fjerde ledd om varsel om endring av lånevilkår. Svaret her er ikke knyttet direkte opp til de konkrete spørsmål Sparebankforeningen stiller i brevet, da vi ikke kan se at spørsmålet om overgang til flytende rente reguleres av § 50 fjerde ledd, jf. nedenfor.

2. Vi legger først til grunn at det er tale om en låneavtale hvor det er avtalt en fast rente frem til lånet er nedbetalt, men med adgang for långiveren til å justere renten på bestemte tidspunkter eller med bestemte intervaller. Bortsett fra denne muligheten vil renten ligge fast uavhengig av renteutviklingen i markedet.

Finansavtaleloven § 50 gir regler om prosedyren ved endring av lånevilkår. Selve adgangen til å endre lånevilkårene er regulert særskilt i lovens § 49. Finansavtaleloven § 50 fjerde ledd gir særlige regler for endring av vilkår for fastrentelån. For fastrentelån følger adgangen til regulering av låneavtalen. Loven oppstiller krav om varsel og tilbud knyttet til henholdsvis seks uker og 14 dager før «reguleringstidspunktet», dvs. låneavtalens tidspunkter for regulering av renter mv.

Når det gjelder renteendringer gjelder § 50 fjerde ledd etter Lovavdelingens syn bare endringer i fastrenten. Dette støttes av lovens ordlyd («renter for neste rentebindingsperiode»), og videre av ordbruken i forarbeidene, der det tales om «fastrentetilbud», se Ot. prp. nr. 41 (1998-99) s. 111.

Etter vårt syn må § 50 fjerde ledd videre forstås slik at den bare gjelder endringer i selve rentesatsen. Også dette har støtte i lovens ordlyd. Sparebankforeningen synes i brevet å forutsette at § 50 fjerde ledd skulle føre til at låntakeren kan bli bundet til en endring av rentebindingsperioden ved passivitet. Sparebankforeningen viser i den forbindelse til en uttalelse fra Forbrukerombudet 19. november 1999.

Det fremgår av forarbeidene til finansavtaleloven § 48 ( i de spesielle motiver til forslagets § 47), at institusjonen ikke ensidig kan endre intervallet for rentejustering. Forbrukeren må vedta en slik endring. Passivitet fra forbrukerens side vil i denne sammenheng ikke være tilstrekkelig, se Ot. prp. nr. 41 (1998-99) s. 109. Institusjonen vil i tråd med dette ikke kunne forbeholde seg rett til å endre avtalt  rentebindingsperiode ensidig, slik at fastrenten f. eks. skal løpe i en lengre periode enn avtalt. Lovavdelingen kan ikke se at en tolking av § 50 fjerde ledd fører til et annet resultat.

Etter Lovavdelingens syn gjelder § 50 fjerde ledd dermed bare justering av rentenivået for lån hvor videre rentebinding er uttrykkelig avtalt.

3. Dersom det er avtalt rentebinding i en begrenset periode av lånets løpetid, f. eks. tre år, og man deretter skal over på flytende rente, vil reglene om endring av lånevilkårene i § 49 komme til anvendelse. Hvorvidt institusjonen kan foreta en endring ensidig, beror i forbrukerforhold på en tolking av annet ledd i denne bestemmelsen. En endring av rentesatsen kan skje fritt dersom den er til gunst for forbrukeren. I utgangspunktet kan rentesatsen også endres til skade for forbrukeren, forutsatt at långiveren har forbeholdt seg rett til slik endring i avtalen. Endringen kan ifølge bestemmelsen likevel bare settes i verk dersom den er saklig begrunnet. Det skal videre gis melding om endringen i samsvar med finansavtaleloven § 50 tredje ledd.