§ 54 b - Finansavtaleloven § 54 b mv.

Saksnr. 201101493 EP KSI
Dato: 04.04.2011

 

Finansavtaleloven § 54 b mv.


Vi viser til Deres brev 15. februar 2011. I brevet anmodes det om Lovavdelingens uttalelse om forholdet mellom finansavtaleloven § 54 b og Reisegarantifondet. Vi har dessverre ikke anledning til å avgi tolkningsuttalelse om de spørsmålene som reises i brevet. Når det gjelder spørsmålet om en kortutsteder kan henvise kunder til Reisegarantifondet for tap som dekkes av pakkereiseloven, vil vi likevel peke på at det etter ordlyden i finansavtaleloven § 54 b første ledd annet punktum er tilstrekkelig at forbrukeren har reklamert overfor selgeren, og at kredittgiveren gis underretning så snart det er rimelig anledning til det. I Prop. 65 L (2009-2010) side 155 fremgår det at denne reglen er en videreføring av den tilsvarende regelen i kredittkjøpsloven § 8. I Ot.prp. nr. 34 (1980-1981) utdypes innholdet i regelen nærmere:

“En mer vesentlig endring i forhold til utvalgsutkastet er gjort i første ledd annet punktum, som gjelder i hvilken utstrekning kjøperen må ta opp saken med sin selger før han kan avregne eller gjøre gjeldende motkrav overfor kredittyteren. Utvalget foreslår her at kredittyteren skal kunne kreve at kjøperen reklamerer overfor selgeren etter kjøpslovens regler. Utkastet sier imidlertid intet om følgen av at kjøperen unnlater å etterkomme kredittyterens henstilling. Men etter motivene forutsettes kredittyterens ansvar ikke uten videre å falle bort om kjøperen ikke gjør noe alvorlig forsøk på å følge opp reklamasjonen eller overhodet ikke etterkommer kredittyterens henstilling om å reklamere overfor selgeren.

Under høringen har Forbrukerrådet gått inn for at det skal være tilstrekkelig at kjøper reklamerer overfor kredittyteren. Alle de øvrige høringsinstanser som har uttalt seg går imidlertid inn for et mer subsidiært ansvar for kredittyteren i forhold til selgeren. Proposisjonen legger opp til en mellomløsning her. Etter mønster av kjøpsloven § 52 tredje ledd om reklamasjon ved krav overfor tidligere omsetningsledd, foreslås i proposisjonen at «ved siden av reklamasjon overfor selgeren etter kjøpslovens regler må i tilfelle kredittyteren underrettes så snart det er rimelig høve til det». Etter Justisdepartementets mening taler sterke praktiske grunner for en klar regel her om at kjøperen i første omgang i alle fall må reklamere overfor sin direkte kontraktspart. Det gås imidlertid ikke inn for at kredittyters ansvar i ytterligere grad gjøres subsidiært.”

Til toppen