Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2015: 17

Først og fremst — Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus

Til innholdsfortegnelse

8 Strategi for å redde liv – tidlig respons og førstehjelp

8.1 Førstehjelpskunnskap – status og utfordringer

Når minutter er avgjørende for om pasienten overlever, er det ikke mulig å dimensjonere beredskapen slik at en alltid når fram til pasienten i tide. Med en slik erkjennelse er det viktig å styrke ressursene som er hos pasienten når akutt skade eller sykdom inntreffer. Varsling, etablering av frie luftveier, hjerte-lungeredning, bruk av hjertestarter og stansing av ytre blødninger er førstehjelpstiltak som alle i prinsippet kan sette i verk. Utvalget er bedt om å beskrive et helhetlig system som skal ivareta befolkningens behov ved akutt sykdom og skade. Trygghet i å utføre førstehjelp er en del av denne mestringen. At befolkningen har nødvendig førstehjelpskunnskap og er i stand til å iverksette livreddende tiltak, er viktig for mestring og for den felles beredskap og omsorg alle kan ha for hverandre.

Figur 8.1 Illustrasjon: Karoline Stadheim Halvorsen

Figur 8.1 Illustrasjon: Karoline Stadheim Halvorsen

Undersøkelser viser at den norske befolkningen har vilje til å starte førstehjelp ved sykdom og skade. I en undersøkelse foretatt av Ipsos MMI i 2012 på vegne av Røde Kors, svarte 94 pst. av de spurte at de meget sannsynlig eller ganske sannsynlig vil hjelpe en tilskadekommet eller syk person (Nielsen, 2012). Publiserte data fra universitetssykehuset i Nord-Norge og Stavanger viser at frekvensen av hjerte-lungeredning fra publikum er vesentlig høyere i Stavanger og Tromsø enn i byer i Finland og USA, omtalt i kapittel 7.6.1.

En undersøkelse fra Troms og Finnmark har sett på om skadde pasienter får førstehjelp på skadestedet. Over en periode på 18 måneder ble det registrert i alt 330 skadde pasienter. Det var førstehjelpere på stedet når ambulansen kom i 97 pst. av tilfellene. Av pasientene som hadde behov for det, fikk 76 pst. korrekt utført etablering av åpen luftvei. I alt 81 pst. fikk korrekt utført blødningskontroll og hos 62 pst. ble det gjort korrekt forebygging av hypotermi (lav kroppstemperatur). Førstehjelpere med opplæring ga signifikant bedre førstehjelp sammenliknet med førstehjelpere uten opplæring. Studien peker på et forbedringspotensial, spesielt når det gjelder luftveishåndtering og forebygging av nedkjøling (Bakke, Steinvik, Eidissen, Gilbert, & Wisborg, 2015).

Andre undersøkelser viser at førstehjelpskunnskapen i befolkningen er mangelfull. I en undersøkelse gjennomført av Norstat for Codan forsikring og Stiftelsen Norsk Luftambulanse oppga seks av ti at deres førstehjelpskunnskaper var meget dårlige, dårlige eller middels dårlige (Faaberg, 2012). I samme undersøkelse svarte kun fire av ti riktig på spørsmål om anbefalt forhold mellom antall brystkompresjoner og innblåsinger på barn. Undersøkelsen utført av Ipsos MMI for Røde Kors viste også at bare halvparten visste hvordan man sikrer frie luftveier, og 65 pst. av respondentene svarte at de har utdaterte eller ingen kunnskaper om førstehjelp (Nielsen, 2012).

Plutselig hjertestans utenfor sykehus er en av tilstandene hvor betydningen av tidsforsinkelser er best studert. Temaet er nærmere beskrevet i kap. 7.6.1. Prognosen faller kraftig for hvert minutt som går, og defibrillering bør skje innen åtte til ti minutter. Mest tidskritisk er publikums første respons. Den som observerer en plutselig hjertestans utenfor sykehus, oftest pårørende eller arbeidskolleger, må raskt erkjenne situasjonen, varsle 113 og starte hjerte-lungeredning (HLR). Start av effektiv HLR og varsling til 113 bør skje innen en til to minutter. Dette krever en stor og vedvarende innsats når det gjelder informasjon og opplæring av befolkningen. De medisinske operatørene ved AMK-sentralene er trent til å oppmuntre og veilede publikum i HLR-teknikk over telefonen. Dette er viktig for å komme tidlig i gang med HLR. Også ved hjerteinfarkt og hjerneslag er det vist at tidlig intervensjon bedrer overlevelse og begrenser sykelighet.

Befolkningen mangler kunnskap om tegn og symptomer på alvorlig sykdom, og betydningen tidlig kontakt med helsetjenesten har for overlevelse. Tiden fra en sykdom eller skade gir symptomer til kontakt med helsetjenesten kalles pasientforsinkelse. Mange har betydelig pasientforsinkelse ved alvorlig hjerte- og karsykdom. En norsk studie viste at over halvparten av menn og kvinner med førstegangs hjerteinfarkt ventet over en time før de ringte enten 113 eller legevakten (Løvlien, Schei & Hole, 2007). En skandinavisk undersøkelse viste at manglende erkjennelse av symptomer og pasientforsinkelse er vesentlige hinder for trombolysebehandling ved hjerneslag; 82 pst. av slagpasientene som kom for sent til behandling, erkjente ikke slagsymptomene og 54 pst. kontaktet ikke helsevesenet i tide (Slot, Myrray, Boyseng & Berge, 2009).

Kunnskapsoppsummering fra Kunnskapssenteret

Hvert år kommer om lag 0,5 mill. personer til skade forårsaket av ulykke, vold eller selvpåført skade. Om lag 2500 personer får hjertestans utenfor sykehus. Undersøkelser viser at mange nordmenn har dårlige førstehjelpskunnskaper.

Boks 8.1 Kunnskapsoppsummering om førstehjelpsopplæring til legfolk

På oppdrag fra utvalget har Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten utført en kunnskapsoppsummering som omhandler effekt av førstehjelpsopplæring på skoler, arbeidsplasser, frivillige organisasjoner og idrettslag. Kunnskap fra fem systematiske oversikter med til sammen over hundre enkeltstudier om førstehjelpsopplæring til legfolk viser at førstehjelpsopplæring muligens har en positiv effekt på kunnskap om førstehjelp, førstehjelpsferdigheter og hjelpeadferd.

Flere av de systematiske oversiktene viste at effekten av førstehjelpsopplæring avtar over tid. Tre studier viste at flertallet av dem som hadde gitt førstehjelp, opplevde det som positivt. Ingen av de systematiske oversiktene så på overlevelse og funksjonsevne hos personer som hadde mottatt førstehjelp.

Alle fem oversiktene som ble inkludert viste at opplæring hadde positiv effekt på legfolks kunnskap om og ferdigheter i førstehjelp, i hvert fall på kort sikt. To studier viste at på utfallsmålet hjelpeadferd var det ikke noen signifikant forskjell mellom dem som hadde fått førstehjelpsopplæring og dem som ikke hadde fått det. En studie viste at hjelpeadferden var bedre hos dem som fikk førstehjelpsopplæring med oppmerksomhet på hjelpeadferd sammenliknet med dem som bare fikk førstehjelpsopplæring eller ingen opplæring. Tre studier viste at de som hadde utført førstehjelp, opplevde det som positivt.

Dokumentasjonsgrunnlaget er mangelfullt, og det kan ikke trekkes noen klare konklusjoner om hvorvidt førstehjelpsopplæring på skoler, arbeidsplasser, i frivillige organisasjoner og idrettslag har effekt (Strømme, Jeppesen & Reinar, 2015).

8.2 Førstehjelpsopplæring av befolkningen – sentrale aktører

8.2.1 Sentrale aktører

Det er flere aktører som tilbyr førstehjelpskurs til befolkningen; alt fra frivillige organisasjoner til store kommersielle aktører og en rekke enkeltmannsforetak – ofte opprettet av helsepersonell. De store aktørene er medlem av Norsk Førstehjelpsråd, og forholder seg til de retningslinjer som rådet utarbeider eller formidler. Førstehjelpsrådet forholder seg til Norsk Resuscitasjonsråd som det nasjonale, felles faglige referanseorganet for fagmiljøet. Det er usikkert i hvor stor grad private aktører uten forankring i fagmiljøet er oppdatert på riktige prosedyrer.

Noen av de viktigste aktørene er:

Norsk Folkehjelp

Norsk Folkehjelp har 98 lokallag med 2000 autoriserte mannskaper og utgjør en ressurs på mange områder. Norsk Folkehjelp utdanner førstehjelpsinstruktører på ulike nivåer. Organisasjonen har 200 førstehjelpsinstruktører og utfører 12 000 timer førstehjelpsopplæring per år fordelt på intern opplæring i organisasjonen og ekstern opplæring av publikum. Et av målene for Norsk Folkehjelp er å skape trygge lokalsamfunn ved å bidra med opplæring i førstehjelp.

Norsk Folkehjelp Produkt og Undervisning AS er en landsdekkende leverandør av førstehjelpskurs. Firmaet leverer årlig 700–800 kurs med varighet på 3–6 timer til ulike kunder i bedriftsmarkedet, med totalt omlag 10 000 deltakere. I tillegg selger lokale lag kurs direkte til kunder.

Røde Kors

Røde Kors er en organisasjon av frivillige medlemmer, herunder instruktører. Disse instruktørene, hovedtyngden i Røde Kors Hjelpekorps, gjennomfører førstehjelpskurs på grunnleggende nivå for publikum, og på kvalifisert nivå for nye medlemmer. Det siste kurset er normalt åpnet for publikum, og mange gjennomfører det uten å bli aktive i Hjelpekorpset.

Røde Kors har etablert en Førstehjelpskanal for å nå et bredt publikum. Kanalen er ikke et førstehjelpskurs, men skal være et springbrett for å få folk til å melde seg på førstehjelpskurs.

Røde Kors Førstehjelp AS er en landsdekkende leverandør og er i dag en hovedleverandør av førstehjelpskurs og førstehjelpsutstyr til mange av landets største bedrifter. Røde Kors står årlig for om lag 2000 førstehjelpskurs med til sammen rundt 30 000 kursdeltagere. Organisasjonen har instruktører i alle norske fylker og leverer kurs over hele landet.

Et av målene for Røde Kors er å bidra til at alle i Norge skal kunne livreddende førstehjelp og være villige til å hjelpe.

Norges Livredningsselskap

Norges Livredningsselskap ble etablert i 1906 og arbeider for å utbre svømmedyktighet og kjennskap til livredning. Foreningen har som mål at alle innbyggere i Norge skal lære seg å svømme og kunne være i stand til å berge seg selv og andre i vannmiljøer. Organisasjonen driver svømmeopplæring, gir kurs i livredning og førstehjelp og utdanner instruktører. Gjennomsnittlig deltakelse på organisasjonens lokale kurstilbud er om lag 15 000 personer årlig.

Sivilforsvaret

Opplæringen i Sivilforsvaret er rettet mot mannskaper til sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG), og dekker grunnleggende og kvalifisert nivå i henhold til Norsk Førstehjelpsråds standard. Kurset er på totalt 32 timer, og opplæringen består av tre hoveddeler; den første livreddende hjelpen, alvorlige skader og sykdomstilstander, og forebyggende tiltak. I tillegg til emnevis fagopplæring, gjennomføres flere øvelser hvor resultatet av opplæringen kvalitetssikres, og hvor fagene utøves integrert i en innsatssammenheng.

Norges Speiderforbund

Norges speiderforbund er en barne- og ungdomsorganisasjon som består av om lag 18 500 medlemmer. Medlemmene er organisert i om lag 450 lokale speidergrupper fordelt på kretser og korps. Formålet med speiding er å utvikle selvstendighet og ansvarsbevissthet hos barn og unge. Mange barn og unge har hatt sitt første møte med førstehjelp som speider.

Boks 8.2 Grunnopplæring i førstehjelp hos noen av aktørene

Norsk Folkehjelp

Det er et minstekrav til alle mannskaper i Norsk Folkehjelp om førstehjelpsopplæring på kvalifisert nivå. Omfanget på kurset er 30 timer og består av modulene:

  • Førstehjelp ved livløshet og bevisstløshet, inkludert hjerte-lungeredning med hjertestarter (DHLR)

  • Førstehjelp ved akutt skade

  • Førstehjelp ved akutt sykdom

  • Operativ del, inkludert emosjonell førstehjelp

Grunnkurset Kvalifisert nivå førstehjelp følger retningslinjene fra Norsk Førstehjelpsråd.

Røde Kors Hjelpekorps

Grunnkurset Kvalifisert førstehjelp med DHLR skal bringe deltakerne opp til kvalifisert nivå i førstehjelp i samsvar med retningslinjer fra Norsk Førstehjelpsråd. I kurset inngår opplæring i bruk av hjertestarter og grunnleggende psykososial førstehjelp. Kurset er på 33 timer og er tilpasset de behov som hjelpekorpset har med tanke på beredskap ved sanitetsvakter og andre oppdrag hvor det er forventet å yte førstehjelp. Kurset er delt inn i fire deler:

  • Del 1: Den første livreddende hjelpen

  • Del 2: Alvorlige skader og sykdomstilstander

  • Del 3: Ulykker og forebyggende tiltak

  • Del 4: Avsluttende prøver

Redningsselskapet

Grunnopplæringen er på 24 timer og er tilpasset de behov som mannskapene har i sin tjeneste. Redningsselskapet legger stor vekt på sikkerhet i sin opplæring. Kurset er delt inn i to deler:

  • Del 1: Den første livreddende hjelpen

  • Del 2: Alvorlige skader

8.2.2 Stiftelser med engasjement innenfor førstehjelp

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) er en ideell medlemsorganisasjon med 775 000 medlemmer og har som målsetting å utvikle luftambulansetjenesten gjennom forskning, undervisning og utviklingsprosjekter til beste for den akutt syke og alvorlig skadde pasient. Stiftelsen representerer et av Europas største forskningsmiljøer på akuttmedisin og har bidratt til gjennomføring av flere store prosjekter innen førstehjelp, jf. boksene 8.3 og 8.6.

SAFER

SAFER (Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research) er en stiftelse og et senter for læring som ble opprettet i 2006 av Stavanger Universitetssjukehus, Universitet i Stavanger og Laerdal Medical AS. Formålet med senteret er å styrke akuttmedisinsk opplæring og pasientsikkerhet, i første rekke gjennom å stimulere til kompetanseutvikling av personell. Senteret driver også forskning og utvikler kurstilbud. SAFER inngår i et nettverkssamarbeid med internasjonalt ledende medisinske simuleringssentre.

SAFER tilbyr opplæring for alle ledd i kjeden som redder liv, fra varsling og basal akuttmedisinsk behandling for prehospitalt og inhospitalt personell, til avansert medisinsk behandling. Senterets mål er å bidra til bedre akuttmedisinsk opplæring der personell kan trene på vanskelige, sjeldne og potensielt farlige situasjoner under trygge omstendigheter. Treningen foregår på simulatordukker, og pasientene utsettes dermed ikke for fare eller ubehag. SAFER har et mål om å være et modellsenter, der andre kan komme og se hvordan man kan bygge sitt eget senter, og et senter som aktivt deltar i nasjonale og internasjonale nettverk med kompetanse på simulering.

Lærdalstiftelsen

Lærdalstiftelsen (Laerdal Foundation) er en forskningsstiftelse eid av Laerdal Medical AS. Stiftelsen finansierer hvert år forskning innen førstehjelp og akuttmedisin, herunder forskerstillinger, stipendiater, doktorgradsavhandlinger og forskerkonferanser innen akuttmedisin. Det gis også støtte til simuleringssentre i flere land. Stiftelsen finansierer forskning i flere land og er initiativtaker til internasjonalt forskningssamarbeid innen akuttmedisin og livreddende tiltak. The Utstein Formula er et resultat av dette samarbeidet.

Gjensidigestiftelsen

Gjensidigestiftelsen ble etablert i 2007 og deler hvert år ut rundt 200 mill. kroner til allmennyttige prosjekter innen trygghet og helse. Stiftelsen støtter prosjekter som bidrar til at færrest mulig skades eller dør i ulykker og støtter tiltak som styrker det frivillige beredskapsarbeidet, samt tiltak som styrker befolkningens førstehjelps- og livredningskompetanse. Stiftelsen har bidratt i prosjektet Mens du venter på ambulansen, jf. boks 8.6.

8.2.3 Norsk Førstehjelpsråd (NFR) og Norsk Resuscitasjonsråd (NRR)

Norsk Førstehjelpsråd (NFR) og Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) har som mandat å fastsette faglige normer for henholdsvis førstehjelpsopplæring og hjerte-lungeredning.

Norsk Førstehjelpsråd

NFR er et samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner, stiftelser og offentlige etater med spesiell interesse for eller oppgave innen opplæring i førstehjelp. NFR ble etablert i 1976. Faste rådsmedlemmer er blant andre Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvarets Sanitet, Norges Livredningsselskap, Norges Lotteforbund, Norges Svømmeforbund, Norsk Folkehjelp, Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Norske Kvinners Sanitetsforening, Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon, Den Norske Legeforening, Redningsselskapet og Røde Kors.

Målet til NFR er at organisasjonene skal samarbeide om en enhetlig førstehjelpsundervisning, samt stimulere og bidra til at en størst mulig andel av befolkningen får førstehjelpsopplæring. Mandatet til rådet er blant annet å fastsette faglige normer og standarder for førstehjelpsopplæring. NFR arbeider for å gjøre førstehjelp pedagogisk tilgjengelig ved å utarbeide førstehjelpsbøker og kurskonsepter, og krever egen godkjenning for instruktører. Instruktørkurs holdes i medlemsorganisasjonene og av NFR. NFR har inntekter fra salg av førstehjelpsbøker, kurshefter og instruktørkurs. Rådet tilbyr følgende kurskonsepter (Norsk Førstehjelpsråd, 2015):

  • Norsk grunnkurs førstehjelp

  • Norsk grunnkurs førstehjelp for deg som har omsorg for barn

  • Trafikalt grunnkurs førstehjelp

  • Norsk grunnkurs livredning

En utfordring for førstehjelpsfaget er at det foreligger lite forskning på feltet og kontakten mellom førstehjelpsmiljøene og relevante medisinske fagmiljøer har vært svak de siste tiårene. Dette kan ha ført til at mange aktører ikke har vært faglig oppdaterte. Et eksempel på en myte som formidles på førstehjelpskurs er at det er slitsomt å utføre hjerte-lungeredning. I en studie med godt voksne forsøkspersoner klarte alle å gjennomføre minst ti minutter med hjerte-lungeredning alene. Forsøkspersonene rapporterte etter ti minutter at de kunne ha holdt på lenger. I gjennomsnitt scoret de egen grad av utmattelse som 4,2 på en skala fra en til ti (ti som maksimalt utmattet) (Neset, Birkenes, Mykletun, Odegaard, & Kramer-Johansen, 2010).

NFR har i møte med akuttutvalget beskrevet variabel kvalitet hos førstehjelpsinstruktører og uklare krav til kvalitet og innhold i opplæringen, som svakheter ved dagens førstehjelpsopplæring. Det faglige rådet i NFR er i en oppbyggingsfase. Rådet skal bestå av representanter innen relevante fagfelt, og har som formål å utarbeide kunnskapsbaserte anbefalinger innen førstehjelp. Helsedirektoratet skal også stille med en representant i rådet.

Norsk Resuscitasjonsråd (NRR)

NRR er dannet av Den norske legeforenings spesialforeninger Norsk Anestesiologisk Forening og Norsk Cardiologisk Selskap som et felles, faglig nasjonalt referanseorgan. NRR arbeider for faglig forsvarlighet og kvalitetssikring av undervisning og pasientbehandling med hensyn til basal og avansert hjerte-lungeredning (HLR) i og utenfor sykehus ved å:

  • holde seg orientert om nasjonale og internasjonale forskningsresultater og utviklingen av internasjonale retningslinjer for basal og avansert HLR

  • delta i internasjonalt samarbeid om forskning og utvikling av retningslinjer for behandling vedrørende basal og avansert HLR. NRR utgjør Norges faglige representasjon i Skandinavisk Resuscitasjonsråd (SCR) og European Resuscitation Council (ERC)

  • utvikle norske behandlingsprotokoller

  • arbeide for at det utvikles faglig forsvarlige og standardiserte læreprogrammer for både helsepersonell og legfolk og fastsette krav til utøvere av Avansert hjerte-lunge redning (AHLR) og hjerte-lungeredning med defibrillator (DHLR). NRR stiller krav til DHLR-instruktører (Norsk Resuscitasjonsråd, 2015).

NRR eier Norsk Selskap for Gjenoppliving AS som selger kursmateriell og kurs. Overskuddet i selskapet går til drift av fagrådet i NRR.

8.3 Førstehjelpsopplæring i skolen

Skal befolkningen være i stand til å hjelpe seg selv og hjelpe andre ved akutt sykdom og skade, er det nødvendig å gi kompetanse til hele befolkningen. Barn og unge har ifølge opplæringsloven § 2-1 (Opplæringslova, 1998) plikt til grunnskoleopplæring og rett til offentlig grunnskoleopplæring. Denne retten og plikten varer til eleven har fullført det tiende skoleåret. Opplæringslovens § 1-1 uttrykker formålet med opplæringen og sier bl.a. følgende:

«Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.»

Dette følges opp i læreplanens generelle del under kapitlet Det integrerte menneske der det står (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 1993):

«Opplæringa skal fremje allsidig utvikling av evner og eigenart; til å handle moralsk, til å skape og verke, til å arbeide saman og i harmoni med naturen. Opplæringa skal medverke til ei karakterdanning som gir den einskilde kraft til å ta hand om eige liv, forplikting for samfunnet og omsorg for livsmiljøet.»

Etter fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende har ungdom rett til tre års heltids videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 3-1. Totalt 271 880 personer (91,9 pst.) av alle 16–18 åringer deltok i videregående opplæring høsten 2014 (SSB, 2015). Av disse gikk 60 pst. på studieforberedende utdanningsprogram og 40 pst. på yrkesfaglige utdanningsprogram (Utdanningsdirektoratet, 2014).

Det er i grunnskolen man tilnærmet når hele aldersgruppen samlet. Videregående opplæring dekker over 90 pst. av aldersgruppen, men elevene er fordelt på ulike utdanningsprogrammer.

Opplæring i munn til munn-HLR har vært en obligatorisk del av grunnopplæringen i Norge siden 1960. I læreplan for forsøk med 9-årig skole står det under svømming: «Der det er høve til det, er svømmeundervisning obligatorisk. Alle skal lære hvordan man setter i gang kunstig respirasjon. Arbeidet med livredning begynner først når elevene er gode svømmere.» (Forsøksrådet for skoleverket, 1960)

I tidsrommet 1997–1998 kom det flere politiske utspill fra Sosial- og helsedepartementet og Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet om betydningen av at skolen satser på bedre opplæring i førstehjelp. Storsatsingen resulterte blant annet i materiellet «Gjør noe, da!» som besto av en video og et hefte som alle elever i 8. klasse fikk (Arentz-Hansen, Gilbert & Moen 1997).

Betydningen av å etablere gode holdninger og verdier på et tidlig tidspunkt i livet understrekes blant annet i felleserklæringen Kids Save Lives på initiativ fra the European Patient Safety Foundation (www.kids-save-lives.eu):

«A sense of responsibility can be firmly established at an early stage. Social skills – particularly if they are to be effective across social barriers – need to be established at an early point in the course of a child’s education.»

I Kids Save Lives-erklæringen, som er støttet av WHO, anbefales at opplæringen i HLR starter allerede fra 12 års-alderen eller tidligere, og at det brukes to timer per år. Dokumentet understreker at barna vil bringe kunnskapen og ferdighetene videre til deres familier og at de selv ikke vil glemme denne kunnskapen:

«School children and teachers are important «multipliers» in both private and public settings and thus, in the longer term, the proportion of trained individuals in society will markedly increase, leading to an increase in the overall rate of lay resuscitation» (Bohn, Lukas, Breckwoldt, Böttiger & Van Aken, 2015).

8.3.1 Læreplaner

I gjeldende læreplanverk fra 2006, Kunnskapsløftet, inngår opplæring i førstehjelp og livbergende førstehjelp (Kunnskapsdepartementet, 2006a). I læreplanverket er helse et sentralt tema i flere læreplaner og i læreplan for kroppsøving inngår også førstehjelp (Forskrift om rammeplan for barnehagen, 2006).

Skole og skoleeier har plikt til å følge opp om elevene når målene for opplæringen. Skoleeiers plikter er gitt i forskrift til opplæringsloven § 2-1. Her framgår det at skolen jevnlig skal vurdere i hvilken grad organiseringen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeieren har ansvar for å se til at vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene.

Kroppsøving i grunnopplæringen

Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for, og har et timetall på 478 timer på barnetrinnet, 223 timer på ungdomstrinnet og 56 timer på hvert av trinnene på videregående med unntak av noen utdanningsprogram.

Et av kompetansemålene på 7. trinn under hovedområde friluftsliv er å utføre enkel førstehjelp. På 10. trinn under hovedmål idrettsaktivitet, er et av målene å forklare og utføre livbergende førstehjelp. I videregående opplæring er det ikke egne mål om førstehjelp i fellesfagene.

Det framgår av kompetansemålene over at det er et krav om at elevene skal kunne utføre førstehjelp. Det er ikke tilstrekkelig å ha kunnskap om området. Dette innebærer at skoleeier må legge til rette for tilstrekkelig praktisk trening og utstyr for slik trening for at den enkelte elev skal kunne nå målet om å kunne utøve enkel og livbergende førstehjelp.

Læreplanen gir ikke nærmere detaljer for hvordan den lokale læreplanen skal utformes. Dette er skoleeiers ansvar. Unntaket er kompetansekravet etter 4- års trinn under hovedmål «Aktivitet i ulike rørslemiljø» der kompetansemålet svømmedyktighet er detaljert beskrevet. Kravet om å være svømmedyktig ved å falle uti på dypt vann er spesifisert som:

«Symje 100 meter på magen og undervegs dykke ned og hente ein gjenstand med hendene, stoppe og kvile i 3 minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land».

I utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag på videregående skole inngår førstehjelp som del av opplæringen på alle nivåer og i de fleste programområder. Dette er omtalt nedenfor.

Vg1 Helse- og oppvekstfag

Førstehjelp inngår som tema i helsefremmende arbeid som er et programfag som handler om sammenhengen mellom livsstil og fysisk og psykisk helse, hvor også førstehjelp og ergonomi hører med. I kompetansemålene kommer det også til uttrykk at elevene skal kunne utføre grunnleggende førstehjelp.

Vg2 og Vg3 Helsearbeiderfag

Førstehjelp inngår i læreplanen som tema innenfor helsefremmende arbeid. Faget handler om profesjonell helsehjelp, pleie, omsorg og aktiviteter som fremmer helse, trivsel og livskvalitet samt grunnleggende sykepleie, praktiske hygienetiltak og forebygging av smitte. I tillegg omtales helse, miljø og sikkerhet og forebygging av belastningslidelser. I kompetansemålet er det en målsetting om at eleven skal kunne gjøre rede for og demonstrere grunnleggende sykepleie og førstehjelp som er relevant for helsefagarbeideren.

Førstehjelp inngår, men utgjør en liten del av kompetansemålene i Vg1 Helse- og oppvekstfag og Vg2 og Vg3 Helsearbeiderfaget.

8.3.2 Lærerutdanning

Kunnskapsdepartementet fastsetter rammeplaner for barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanning, faglærerutdanning, yrkesfaglærerutdanning og praktisk pedagogisk utdanning. Rammeplanene er overordnete og er med på å sikre at institusjonene tilbyr en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert lærerutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriftene har læringsutbyttebeskrivelser som definerer hva kandidatene skal kunne etter endt utdanning.

Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene for 1–7. trinn og 5–10. trinn. Disse bygger på forskrift om grunnskolelærerutdanningene. Faget kroppsøving er et valgfag i grunnskolelærerutdanningen. Om faget kroppsøving heter det:

«Faget kroppsøving for 1.–7. trinn (5.–10. trinn) i lærerutdanningen skal kvalifisere for undervisning i kroppsøving i de første sju trinnene i grunnskolen. Undervisningen i faget skal være forskningsbasert og profesjonsorientert. Den tar utgangspunkt i kroppsøving som et allmenndannende fag og skal være knyttet til praksisfeltet. Kroppsøving skal gi studentene solid pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende læreplan, men også til å utvikle faget i framtida og på et bredere grunnlag ivareta de kroppslige dimensjonene ved det å være menneske.»

Faget kroppsøving gis i begge grunnskolelærerutdanningene i to enheter på 30 studiepoeng. I faget kroppsøving 1 inngår ferdighetsmålet: kan utføre livreddende førstehjelp, svømme og utføre livredning i vann. I kroppsøving 2 inngår ingen mål som går på førstehjelp eller livbergende førstehjelp.

Det finnes tilsvarende kompetansemål for faglærerutdanningen i kroppsøving. Grunnskolelærere som ikke velger kroppsøving som fag møter ingen kompetansemål i førstehjelp eller livbergende førstehjelp i sin lærerutdanning.

8.3.3 Lærerkompetanse og andre relevante krav

Lærere har i utgangspunktet høy formell utdanning og undervisningskompetanse. Fra august 2015 er det gjort endringer i kvalifikasjonskravene for å undervise i grunnopplæringen og de generelle krav for tilsetting. Undervisning på de ulike trinn i grunnopplæringen framgår av forskrift til opplæringsloven (Opplæringslova, 1998; Forskrift til opplæringslova, 2006). De nye kravene om undervisningskompetanse innebærer imidlertid at man må ha 30 eller 60 studiepoeng som er relevant for det faget det undervises i, avhengig av om man underviser på barne- eller ungdomstrinnet.

Våren 2014 gjennomførte Statistisk sentralbyrå (SSB) en kartlegging av hvilken formell kompetanse lærere i grunnskolen har. Kartleggingen viste at 41 pst. av lærerne som underviste i kroppsøving ikke hadde noen studiepoeng i kroppsøving, 14 pst. hadde 1–29 studiepoeng, 18 pst. hadde 30–59 studiepoeng, mens 27 pst. hadde 60 studiepoeng eller flere. Andelen med fagfordypning stiger med klassetrinn. På ungdomstrinnet er det 73 pst. av lærerne som har fagfordypning i kroppsøving med 11 pst. som har 1–29 studiepoeng, 19 pst. med 30–59 studiepoeng, 28 pst. med 60 studiepoeng og 15 pst. med mer enn 60 studiepoeng (Lagerstrøm, Moafi & Revold, 2014).

For at sektoren skal kunne oppfylle de nye kompetansekravene for å undervise i skolen, er det satt i verk en nasjonal strategi for videreutdanning av lærere (Kompetanse for kvalitet). Om lag 3400 lærere startet på videreutdanning i studieåret 2014–2015, og måltallet for antall deltakere i 2015–2016 er 5050. Tilbud om videreutdanning i kroppsøving er et av tilbudene (Utdanningsdirektoratet, 2015).

For undervisning i enkelte av kompetansemålene i kroppsøvingsfaget stilles det ytterligere krav til lærer/instruktør, herunder svømming og livredning. Dette utdypes i rundskriv Udir-1-2008 som er revidert i 2015. Her står det at læreren/instruktøren som fører tilsyn må være god til å svømme og dykke og må kunne utføre livredning og bør også kunne dykke ned til bunnen i den dypeste delen av bassenget og kunne hente opp ting som i størrelse og tyngde tilsvarer en elev. (Utdanningsdirektoratet, 2008; 2015) Den som har tilsynet må også beherske hjerte-lungeredning og ha fylt 18 år. I tillegg skal det være minst en lærer til stede som fyller kompetansekravene i opplæringsloven. Rundskrivet understreker at det bør være årlig kontroll og oppfriskningskurs med en praktisk prøve som alle må bestå. Den som kontrollerer den praktiske prøven bør ha formelt godkjent instruktørkompetanse fra enten høgskole, Norges Livredningsselskap, Norges Svømmeforbund eller annen relevant institusjon, for eksempel helseinstitusjon. Det er mulig for skoleeier å inngå samarbeid med frivillig sektor eller andre offentlige institusjoner for å gjennomføre opplæringen med best mulig kvalitet.

Utdanningsdirektoratet anbefaler at det utstedes et kompetansebevis for godkjent årlig livredningsprøve. Det er skoleeier som har ansvar for at svømme- og livredningsopplæringen er i samsvar med forsvarlighetskravene og som avgjør hvorvidt det gjennomføres årlig livredningsprøve, utstedes kompetansebevis for godkjent livredningsprøve og hvor lenge et livredningskurs er gyldig.

Læremateriell

Det er ingen statlig godkjenningsordning for undervisningsmateriell. Det er den enkelte skoleeier som har ansvar for at elevene får en opplæring som dekker læreplanens mål og som velger læremidler som dekker formålet. Det er skoleeier som er ansvarlig for at nødvendig undervisningsmateriell er tilgjengelig; f.eks. dukker for opplæring i HLR. Grunnopplæringen er gratis og det er skoleeier som er ansvarlig. Staten har i noen særlige tilfeller utformet tidsbegrensede tilskuddsordninger til infrastruktur og utstyr på nasjonale satsingsområder. Det er mulig for skoleeier å motta gaver, men det kan ikke stilles krav om motytelser. Opplæringsloven § 9-6 regulerer forholdet til bruk av reklame i skolen. Elevene skal ikke bli utsatt for reklame som skaper kommersielt press.

Prosjekter og tilskuddsordninger

Prosjekter og tilskuddsordninger blir ofte brukt som virkemidler for å få til ønskelige endringer innenfor ulike tjenester. Eksempler på prosjekter er omtalt i boks 8.3 og 8.4.

Boks 8.3 Førstehjelp i skolen

Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) drev prosjektet Førstehjelp i skolen fra 2006–2011. 10 069 skoler deltok, 280 051 elever og 16 000 lærere har fått Mini-Anne dukke; 675 525 personer ble gitt opplæring, fordelt på 229 118 elever, 20 848 lærere, 135 064 familiemedlemmer mellom 0 og 25 år, 241 033 familiemedlemmer mellom 26 og 50 år og 49 462 familiemedlemmer over 51 år.

Prosjektet Førstehjelp i skolen gikk ut på å dele ut Mini-Anne treningsdukker til alle sjuendeklassinger. Deltakerne fikk instruksjoner på DVD om hvordan korrekt hjerte- og lungeredning (HLR) skal utføres. Elevene fikk ta med seg dukken hjem for å gjøre repetisjoner for vedlikehold, og fikk også i oppgave å lære opp sine foreldre og søsken i HLR. Opplæringspakken ble gitt eleven til odel og eie for å kunne gi eleven og dens familie muligheten for å gjennomføre den anbefalte årlige re-trening på disse ferdighetene.

Kostnadene for prosjektet utgjorde 14 mill. kroner per år med 228 kroner per opplæringspakke og 99 kroner per opplært person. Prosjektet var enkelt for skolene å forholde seg til og krevde lite personressurser. Utgiftene var forbundet til materiell (innkjøp av Mini-Anne-dukken) og porto, og prosjektet var mer eller mindre selvgående. Opplæringstilbudet var frivillig, men mer enn 90 pst. av alle skoler valgte å delta i prosjektperioden.

SNLA hadde gode erfaringer med det praktiske opplegget, og skolenes tilbakemeldinger var positive. Det ble gjort to studier relatert til prosjektet. En studie konkluderte med god opplæring på skolen når eleven gjennomførte sin første opplæring. Artikkelforfatterne stiller spørsmål ved om syvendeklassinger var for unge til å motivere foreldre til læring (Lorem, Palm & Wik, 2008). Den andre artikkelen undersøkte effekten av elever fra videregående skole kunne lære opp personer. Resultatet viste at hver elev i snitt lærte opp tre personer, hvorav 43 pst. var eldre enn 50 år (Lorem, Steen & Wik, 2010).

Prosjektet vakte internasjonal oppmerksomhet og har dannet basis for andre lands satsing på HLR-opplæring i skolen.

Boks 8.4 Trå til – kompetanseheving i hjerte-lunge-redning

Prosjekt Trå til – kompetanseheving i Hjerte-lunge-redning ble gjennomført i Aust-Agder i perioden 1998–2000 som et samarbeidstiltak mellom Nasjonalforeningen for folkehelsen, Aust-Agder Sentralsjukehus og Statens utdanningskontor. Prosjektets mål var å heve kompetansen i HLR for kroppsøvingslærere og elever på 10. klassetrinn i Aust-Agder. Satsingen var begrunnet i læreplanverket, fagplan for kroppsøving og etterutdanningsplanen for kroppsøvingslærere. Hver deltakende skole fikk to førstehjelpsdukker og det ble gjennomført instruktørkurs på sykehuset med to sykepleiere ved hjerteavdelingen som instruktører. Innholdet i kurset var fysiologi og anatomi i tilknytning til hjertestans, bruk av hjertestarter og praktisk opplæring. Deltakerne fikk deltakerbevis.

Opplæringen av elevene var den viktigste delen av prosjektet. Det ble gitt informasjon til foreldre, alle lærere og politikere og synliggjøring av kommunens satsing på kompetanseheving i HLR ble vektlagt. Interessen for temaet medførte at Røde Kors gjennomførte flere kurs for foreldre og andre interesserte. Elevene fikk opplæring av minimum tre timers varighet med simulering av ulykkessituasjoner. Evalueringen av opplæringen i etterkant viste at et stort flertall av elevene på bakgrunn av denne opplæringen ville delta aktivt i en nødsituasjon.

Etter gjennomføring i en pilotkommune ble prosjektet utvidet til å omfatte flere kommuner. I alt deltok seks kommuner med ti skoler og 466 elever. 25 lærere deltok på instruktørkurs.

8.3.4 Tilsyn

Opplæringsloven § 13-10 fastslår at kommunen/fylkeskommunen og skoleeier for privat skole har ansvaret for at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven oppfylles. Opplæringsloven § 14-1 legger ansvaret for tilsynet til fylkesmannen. Tilsynsansvaret for de private skolene er tillagt Utdanningsdirektoratet (Opplæringslova, 1998).

Læreplanen for fag fastsettes som forskrift med hjemmel i opplæringsloven § 2-3. Tilsyn er derfor et av de virkemidlene som staten bruker for å følge opp om skole og skoleeier oppfyller pliktene som er pålagt i læreplanen. Det gjennomføres i perioden 2014–17 et felles nasjonalt tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Kroppsøving er ikke et prioritert område for dette tilsynet. Fra 2013 har det vært gjennomført tilsyn med læreplanen for kroppsøving med oppmerksomhet på svømmeopplæring for 2–5 trinn. Opplæring i førstehjelp eller livredning har ikke vært del av disse tilsynene. Tilsyn er et egnet virkemiddel for å øke opplæring i samsvar med læreplanens mål.

8.4 Førstehjelp på andre områder og arenaer

8.4.1 Førstehjelp for småbarn (barnehager)

Barnehage og skole har som et viktig oppdrag å formidle verdier. I § 1 i barnehageloven står det blant annet at: Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen (Barnehageloven, 2005). Rammeplanen for barnehager sier blant annet at: Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen og ha en forebyggende profil (Forskrift om rammeplan for barnehagen, 2006). Barnehagen bidrar til å utvikle holdninger, verdier og ferdigheter som er avgjørende for at den enkelte vil hjelpe til ved akutt sykdom og skade.

90 pst. av barn i barnehagealder (1–5 år) går i barnehage. Dekningsgraden øker med økende alder fra 68,5 pst. for ettåringene til 97,5 pst. for femåringene. Tiltak rettet mot barnehagen vil nå en stor del av barna, men tiltak må tilpasses aldersgruppen.

Barn kan være de eneste som er tilstede når det oppstår en nødsituasjon. I en studie fra Bergen ønsket man å evaluere effektene av førstehjelpsopplæring gitt til barn i barnehage. I undervisningen ble det lagt vekt på varsling til 113 og bedømmelse av bevissthetsnivå og pusting og det ble konkludert med at 4–5 år gamle barn er i stand til å lære og bruke førstehjelp innenfor disse områdene (Bollig, Myklebust & Østringen, 2011).

Akuttutvalget har ingen oversikt over i hvilken utstrekning førstehjelp er del av barnehagenes aktiviteter, men antar at også dette aspektet dekkes som del av rammeplanens punkt om at barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen.

Eksemplet fra prosjekt Henry – førstehjelp i barnehagen (se tekstboks 8.5) viser et samarbeidsopplegg mellom en frivillig organisasjon og barnehager innen førstehjelp.

Boks 8.5 Henry – førstehjelp i barnehagen

Prosjektet Henry-førstehjelp i barnehagen er satt i gang av Røde Kors og er en del av Norges Røde Kors’ førstehjelpsstrategi de kommende år. Prosjektet fokuserer på barnet som deltaker og er beregnet på barn fra 3 til 6 år. Tanken er at selv små barn kan ta ansvar, vise omsorg og hente hjelp. I tillegg vil tiltaket øke barns bevissthet om medmenneskelighet og omtanke for hverandre. Prosjektet startet med en jubileumsturne i 2015. I alt kan 3500 barnehager delta. Opplegget er enkelt å ta i bruk. Barnehager får utdelt et sett bestående av Henry-dukke, plansjesett med Henrys ti uhell, veiledning til de ansatte og en USB minnebrikke med Henrys musikk. Barn som får opplæring i Henrys førstehjelp får utstedt diplom. Røde Kors håper å nå både barn, ansatte og voksne og slik skape gode ringvirkninger. Prosjektet er støttet av Gjensidigestiftelsen.

8.4.2 Førstehjelpsopplæring i idretten

I Norge er det 12 000 idrettslag. Norges Idrettsforbund har utarbeidet et rammeverk (Trenerløypa) for trenerutdanningen i norsk idrett som beskriver kriterier, prinsipper, retningslinjer, kompetansekrav og en rammeplan. Trenerløypa består av fire nivåer og det er kompetansekrav knyttet til førstehjelp på Trener 1 og Trener 2-nivå.

Kompetansekravene i Trener 1-kurset som er det laveste nivået, er bl.a. å kunne gi førstehjelp ved akutte skader gjennom godkjent grunnkurs i førstehjelp. På Trener 1 er det obligatorisk hjerte-lungeredning for alle trenere i norsk idrett uavhengig av særforbund. De fleste bruker Mini-Anne til dette. Varighet er en time med DVD-instruktør hvor det undervises i grunnleggende HLR og bruk av hjertestarter. Noen særforbund har utvidede krav til førstehjelpsopplæring på grunn av idrettens egenart, for eksempel livredning i svømming. På Trener 1-nivå bruker de fleste særforbund et e-læringsprogram Idrett uten skader. Opplegget har to timers varighet og er utviklet av Senter for Idrettsskadeforebygging.

Blant kompetansekravene på Trener 2 kurs er bl.a. å kjenne til de vanligste idrettsskadene i sin idrett og kunne de viktigste prinsippene for forebygging og opptrening av slike skader. Kompetansekravet er idrettsspesifikt, dvs. at utdanningen tar utgangspunkt i de vanligste skadene som opptrer i den spesifikke grenen.

8.4.3 Førstehjelpsopplæring i førerkortopplæringen

Statistikk over veitrafikkulykker med personskade som er meldt til politiet for 2014 viser at 147 personer mistet livet i 135 dødsulykker på norske veier og 674 ble hardt skadd i veitrafikkulykker (Statistisk sentralbyrå, 2015). Vegtrafikkloven beskriver plikter ved trafikkuhell i § 12: «Enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell, skal straks stanse og hjelpe personer og dyr som er kommet til skade, og for øvrig delta i de tiltak som uhellet gir grunn til. Denne plikt har, om det er nødvendig, også andre som er i nærheten eller som kommer til stede (Vegtrafikkloven, 1965).

Personer som skal ta kjøretimer eller øvelseskjøre, må i opplæringens trinn 1 gjennomføre trafikalt grunnkurs. Personen må være fylt 15 år for å kunne begynne på grunnkurset, eller ta kurset på 10. årstrinn i skolen. Personer over 25 år er fritatt for deler av trafikalt grunnkurs. Førstehjelp og mørkekjøring er imidlertid obligatorisk for alle, og disse delene må gjennomføres før avsluttende prøve. Ifølge tall fra Vegvesenet er det 60–65 000 som gjennomfører trafikalt grunnkurs i året. Det er fastsatt i Trafikkopplæringsforskriften at kurset skal inneholde fire timer førstehjelp, hvorav en time brukes til praktisk øving i forbindelse med en arrangert ulykke. Mål for opplæringen er at eleven skal beherske grunnleggende ferdigheter i førstehjelp i forbindelse med trafikkulykker. Det handler om å ha kunnskap om plikter ved trafikkuhell, kjenne til rutiner for sikring av og opptreden på skadested og kunne vurdere skadeomfang og øve på praktisk førstehjelp. Videre skal eleven kunne delta i redningsarbeidet ved en arrangert ulykke og gjennom denne oppleve å komme først til skadestedet, forstå viktigheten av å kjenne skadeomfanget før ulykken varsles og hvordan varsling gjøres, tilegne seg ferdigheter i grunnleggende rutiner på skadestedet og videreutvikle den praktiske ferdigheten i grunnleggende livreddende førstehjelp ved trafikkulykker (Trafikkopplæringsforskriften, 2005).

Trafikalt grunnkurs førstehjelp (TGF) er utviklet for Vegdirektoratet av Norsk førstehjelpsråd (NFR). Kurset må arrangeres av en offentlig godkjent kjøreskole og instruktøren være godkjent av NFR etter gjennomgått 12-timers instruktørkurs.

Kursinnhold består av følgende emner: holdninger og initiativ ved trafikkulykker, sikringstiltak på ulykkessted, varsling nødnummer, undersøkelse skadet person, sikring frie luftveier og sideleie, sirkulasjonssvikt, stabilisering ved nakke/hodeskade og praktisk øvelse på trafikkulykke.

8.4.4 Førstehjelpsopplæring i førstegangstjenesten

I 2013 var det 791 kvinner og 6677 menn som fullførte førstegangstjenesten (Forsvaret, 2015). I Forsvaret er sanitet delt inn i fem nivåer:

  • Nivå 1: Grunnleggende førstehjelp

  • Nivå 2: Kvalifisert førstehjelp

  • Nivå 3: Videregående førstehjelp

  • Nivå 4 og 5 er for personell med medisinsk-faglig bakgrunn

Forsvaret bruker egne fagplaner og instruktører med medisinsk utdanning. Den grunnleggende opplæringen i førstehjelp gis til alle forsvarets soldater og ansatte. Opplæringen består blant annet av basal hjerte- og lungeredning, pasientundersøkelse og behandling, opptreden på skadested (inkludert egensikkerhet, sikring av skadested og varsling), transportmåter/forflytningsteknikk/evakuering av skadede og felthygiene.

Alle som tjenestegjør seks måneder eller mer skal minimum ha nivå 2. Dette kurset har et omfang på 30 timer og opplæringen omfatter opptreden på skadested, pasientundersøkelse og behandling, inkludert HLR, behandling av ulike skader og forgiftninger, akutte indremedisinske tilstander (brystsmerter, pustevansker, kramper og allergiske reaksjoner) og psykisk førstehjelp.

8.4.5 Førstehjelpsopplæring i arbeidslivet

Det mangler en nasjonal oversikt over hvilke yrkesgrupper som har myndighetskrav og hvilke som har selvpålagt krav til førstehjelpsopplæring.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) ble etablert som Industriforbundets Luftvernkontor i 1938. I dag er virksomhetenes industrivern i hovedsak rettet mot å håndtere ulykker og andre uønskede hendelser som en del av virksomhetenes totale HMS-arbeid. I 2013 var det registrert 1077 industrivernpliktige virksomheter med totalt 149 461 sysselsatte. Innenfor industrivernet er det betydelig aktivitet både når det gjelder kurs, øvelser og tilsyn. I 2013 er det registrert 2637 innsatsledere og 13 070 innsatspersonell (NSO, 2014).

Virksomheter som er registrert i en av 37 næringskoder som omfatter produksjonsbedrifter med et visst skadepotensial og med 40 ansatte eller flere, er pliktig til å opprette et industrivern (Forskrift om industrivern, 2011).

Ifølge arbeidsmiljøloven § 4-4 kan det være naturlig å ha førstehjelpsutstyr plassert lett tilgjengelig på arbeidsplassen når det er nødvendig for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. På alle arbeidsplasser bør det til enhver tid være et passende antall utdannede førstehjelpere. Disse må også få utdypet instruksjon i førstehjelp om mer spesielle ulykker, helseskader og sykdommer som kan forekomme på arbeidsplassen. Førstehjelpere bør få gjenoppfrisket førstehjelpskunnskapene med 1–1½ års mellomrom (Arbeidsmiljøloven, 2006).

8.4.6 Førstehjelp blant særskilte yrkesgrupper i arbeidslivet

Det er en utbredt oppfatning at helsepersonell er gode på førstehjelp og hjerte-lungeredning. Temaet førstehjelp behandles imidlertid svært forskjellig fra studiested til studiested, og det er mange leger og sykepleiere som etter endt utdanning har svært liten kompetanse innenfor HLR. For å bli spesialist i allmennmedisin og for å bli resertifisert som spesialist hvert femte år, er det innført krav om obligatorisk akuttmedisinkurs hvert femte år.

Universitetet i Tromsø har i over 25 år drevet et ukelangt kurs i livreddende førstehjelp for førsteårs medisin- og tannlegestudenter. Kurset er praktisk lagt opp, og 160 studenter går gjennom 16 poster med realistiske førstehjelpsscenarier. Studentene gir uttrykk for at dette er lærerikt, og de tar med seg nyervervet kunnskap om livreddende førstehjelp som kommer samfunnet til gode. Tilsvarende førstehjelpskurs er nå innført ved flere universiteter. I utlandet er tradisjonen for opplæring i førstehjelp og hjerte-lungeredning svakere enn i Norge, og dette er en utfordring når utenlandsstudenter kommer tilbake etter fullført utdanning.

I sykepleieutdanningen er førstehjelp og hjerte-lungeredning lite synliggjort i emneplanene. Det er mye opp til de enkelte høgskoler og universiteter hva som inngår. Ved Høgskolen i Molde har studentene to timer teori og ferdighetstrening i basal hjerte-lungeredning første studieår, mens det er gjennomgang av avansert hjerte-lungeredning (AHLR) i både andre og tredje studieår. Pensum her er Norsk Resuscitasjonsråds (NRR) kurs i AHLR med e-læring.

Leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og ambulansearbeidere utgjør til sammen 320000 personer i Norge dvs. 1 av 15 innbyggere. Det er nødvendig å sikre at disse yrkesgruppene kan førstehjelp og at de lærer det tidlig i utdanningsløpet.

Det er mange yrkesgrupper som arbeider i utsatte næringer uten at de kommer inn under de vilkårene som gjelder for tilknytning til Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) og industrivernforskriften, jf. 8.4.5. Det finnes ingen samlet oversikt over hva som gjøres på området førstehjelp innenfor store næringer som landbruk, fiske, offshore og servicenæringer som luftfart og transport og hvilken opplæring f. eks. kabinpersonell i rutefly, bussjåfører, drosjesjåfører har i førstehjelp. Det bør lages en oversikt over hvilke yrkesgrupper og næringer som har krav til førstehjelpsopplæring.

8.4.7 Førstehjelpsopplæring blant spesielle målgrupper

Enkelte grupper kan være vanskelige å nå med tanke på førstehjelpsopplæring. Eksempler kan være personer som skal orientere seg i nye livssituasjoner. Det kan være foreldre hvor egnet arena er helsestasjonen. Det kan være pårørende til pasienter i høyrisikogrupper, hvor egnet arena kan være pasientforeninger. Det kan også være pensjonister, hvor egnede arenaer kan være pensjonistforberedende kurs, seniorakademi eller eldresenter. Innvandrergrupper utgjør også en spesiell utfordring når det gjelder opplæring i både svømming og førstehjelp.

Eldre

Kurs i førstehjelp er ofte organisert rundt utdanning og arbeidsplass, og det er derfor få eldre som deltar på kurs i førstehjelp. Mange eldre har fått opplæring tidligere og har behov for fornyet kunnskap og trening. Gjennomsnittsalderen for flere av de akuttmedisinske tilstandene er høy; 65 år for hjertestans, 68 år for menn og 76 år for kvinner for hjerteinfarkt og 75 år for menn og 78 år for kvinner for førstegangs hjerneslag. Over halvparten av alle hjertestanser skjer i eget eller andres hjem. Det er dermed jevnaldrende ektefelle, naboer eller venner som er nærmest til å hjelpe (Tjelmeland, 2014). Det er derfor et paradoks at førstehjelpskunnskapen er lavere i denne delen av befolkningen hvor sjansen for å komme opp i en akutt situasjon er større. En norsk studie har vist at eldre legfolk er i stand til å utføre brystkompresjoner i minst ti minutter i en realistisk hjertestanssimulering (Neset et al., 2011).

Det er nylig utviklet et nytt kurskonsept for voksne i HLR som er kalt Livredderskolen i samarbeid mellom Oslo Universitetssykehus og Lærdal Medical. Livredderskolen er under utprøvning i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) som en del av deres tilbud til egne medlemmer.

Innvandrere

Introduksjonsprogrammet for innvandrere som ble lovfestet i 2003 har et eget kapitel om helse, men verken her eller i læreplanen i norsk for innvandrere er det sagt noe om førstehjelp (Introduksjonsloven, 2003). Dersom førstehjelp skal inngå som obligatorisk i introduksjonsprogrammet, må det skje en endring i læreplanen.

I dag er det f. eks. etablert en ordning med tilskudd til svømmeopplæring for nyankomne minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Kommunene søker om midler og søknader som beskriver hvordan samarbeid mellom frivillige organisasjoner kan etableres/videreføres, prioriteres. Tilskuddsordningen inkluderer ikke opplæring i førstehjelp, men den burde vært utvidet til også å gjelde dette. Eksemplet viser hvordan statlige myndigheter bidrar med stimuleringsmidler for å øke ferdigheter i deler av befolkningen.

Helsestasjon

Helsestasjonen er en viktig arena for den forebyggende del av helsetjenesten. Oppmøtet er stort både til helsekontroller og vaksinasjoner og det ligger et potensial i helsestasjoner også til å ivareta grunnleggende førstehjelp for foreldre og barn. Helsedirektoratet reviderer sentrale retningslinjer for helsestasjoner, men så langt utvalget erfarer, er det ikke planlagt å inkludere noe om førstehjelp i disse retningslinjene.

8.5 Akuttmedisinsk bistand fra kommunale brann- og redningsetater

I Brannstudien framgår det at akuttmedisinsk bistand er et av de områdene som øker mest når det gjelder utrykning for brann- og redningsvesenet (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 2013a). Begrepet akuttmedisinsk bistand er ikke entydig definert, men i hovedsak er dette utkallinger til de mest kritiske akuttmedisinske hendelsene. I enkelttilfeller varsles det også på selvmord og andre akutte hendelser med årsak i rus og psykisk helse. Eksempler på dette er pasienter som prøver å hoppe fra bygninger, broer og kraner. Brann- og redningsetaten bistår også ambulansetjenesten i et bredt spekter av ulike typer oppdrag i og utenfor vei. Det er enighet i brannstudien om at kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten vil ha stor nytte av brann- og redningstjenestens kompetanse.

I 2012 var over åtte pst. av brannvesenets oppdrag av kategorien akuttmedisinsk bistand. Bilulykker, branner, farlig godsuhell, arbeidsulykker og andre oppdrag med mulig personskade og som medfører trippelvarsling er ikke medberegnet (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 2013a).

I Drammensregionens brannvesen IKS som omfatter åtte kommuner med om lag 155 000 innbyggere, økte akuttmedisinsk bistand til helseoppdrag fra 50 oppdrag i 2012 til om lag 90 oppdrag i 2014. Tendensen er fortsatt økende. Vestviken 110-sentral IKS, som grovt sett omfatter Buskerud og Vestfold fylker, rapporterte i 2014 om 594 oppdrag der brann- og redningsvesenet ytte akutt bistand til helsevesenet. Det framkom også at AMK varslet brannvesenet ut på annen akutt sykdom og skade enn bare hjertestans.

I 15 av 16 AMK-sentraler er det innført avtaler om akutthjelpere i hele eller deler av sentralens dekningsområde. Akutthjelperfunksjonen er i all hovedsak knyttet til det kommunale brann- og redningsvesen (Helsedirektoratet, 2015).

Det er ikke gjennomført forskning som dokumenterer effekten av at frivillige og organiserte akutthjelpergrupper rykker ut på hjertestans, men akuttutvalget er gjort kjent med en rekke konkrete tilfeller der akutthjelperes tidlige innsats med HLR og hjertestarter har bidratt til å redde liv. Brannvesenet er også tungt inne i prosjektet Mens du venter på ambulansen, jf. boks 8.6. En klar utfordring er knyttet til spørsmålet om hvem som skal overta opplæringen på nasjonalt nivå når SNLA avslutter sitt prosjekt Mens du venter på ambulansen. Utvalget mener prosjektet er godt, og det bør følges opp med forskning og planer for fortsatt drift etter at prosjektet avsluttes.

Boks 8.6 Mens du venter på ambulansen

Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) startet i 2009 prosjektet Mens du venter på ambulansen og har i løpet av de siste årene opprettet et samarbeid med Fagforbundet og Gjensidigestiftelsen rundt prosjektet. Fagforbundet har gått inn med finansiering 3 mill. kroner årlig i perioden 2012–2015, og Gjensidigestiftelsen har også bidratt økonomisk fra 2013. Prosjektet oppsto i erkjennelsen av at det ofte er verken ambulanse, legevakt eller luftambulanse tilgjengelig på tilstrekkelig kort varsel. I nødoppdrag kommer brannvesenets mannskap ofte først til åstedet. Prosjektet baserer seg på et eget opplæringsprogram og førstehjelperne er hovedsakelig brannmannskaper, i noen kommuner supplert med sykepleiere, ambulansepersonell og annet helsepersonell. Ordningen kommer i tillegg til den allerede etablerte akuttmedisinske beredskapen. Målet er å kunne ta hånd om pasienten inntil profesjonell hjelp kommer fram. I 2014 var det over 500 utrykninger til definerte akuttmedisinske situasjoner og 26 personer fikk gjenopprettet livsviktige funksjoner etter hjertestans. Over 100 kommuner er med i denne ordningen per 2015. Dette har medført at de fleste norske brannvesen rykker ut på akutt sykdom og skade i påvente av ambulanse, legevaktlege eller luftambulanse.

De kommunale brann- og redningsetatene har 620 brannstasjoner i Norge. De aller fleste brannstasjonene er bemannet med deltidsansatte. De deltidsansatte har annen hovedarbeidsgiver og har brannvesenet som biarbeidsgiver. Brannmannskaper kalles ut via radioterminal/personsøker. Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) opplyser at brann- og redningsetaten fra de 620 brannstasjonene dekker 95 pst. av befolkningen innen ti km, 98 pst. innen 20 km og 99 pst. innen 30 km.

Alle som arbeider i brann- og redningsetaten har et kontraktsfestet ansettelsesforhold med tilhørende forsikring. Det betyr at de har en grunnleggende nasjonal beredskapsutdanning som inkluderer grunnleggende førstehjelp og HLR, samt har øvelser og trening fra eget brannvesen. Brannmannskapene har erfaringer fra skadesteder. Etter hendelser med sterke inntrykk blir mannskapet ivaretatt internt av brannvesenet og av kommunens bedriftshelsetjeneste.

Regjeringen har besluttet at det skal etableres en offentlig fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell. DSB har fått i oppdrag å utarbeide en plan for dette arbeidet. For ansatte i brann- og redningsetaten, bør fagskolen tas i bruk til framtidig opplæring i akutt hjelperfunksjonen, herunder bruk av hjertestarter.

Varsling av brann- og redningsetaten ved akuttbistand til helsetjenesten

Når AMK ønsker bistand til akutte helseoppdrag, varsles som hovedregel 110-sentralen, som igjen varsler ut riktig brannstasjon via nødnettsterminaler eller personsøkere. Enkelte AMK-sentraler varsler ut lokalt brannvesen via sms/ums. I nødnett er det egen talegruppe (BAPS8) som er beregnet på akutte helseoppdrag, hvor brannvesenet kan samtale direkte med AMK-sentralen, ambulanse og luftambulanse. I områder hvor nødnettet er operativt har også legevaktlege tilgang til denne talegruppen. DSB ønsker at all varsling av brann- og redningstjenesten til akutt skade og sykdom skal foregå via 110-sentralene.

Under Stiftelsen Norsk Luftambulanses (SNLAs) erfaringskonferanse i 2014 kom det fram flere fordeler ved at brannvesenet benyttes som akutthjelpere. I tillegg til at brannmannskaper starter livreddende innsats, er de også en kilde for AMK/ambulanse til å holdes oppdatert på symptomutvikling fram til ambulansens ankomst. Brannmannskaper kan også ta imot ambulanse, klargjøre landingsplass for ambulansehelikopter, samt kjøre lege fra landingsplass til pasient.

Boks 8.7 Skottlands strategi for håndtering av akutt hjertestans

Den skotske regjering har utarbeidet en nasjonal strategi (Out of Hospital Cardiac Arrest – a strategy for Scotland) for å øke samfunnets evne til å håndtere akutt hjertestans (The Scottish Government, 2015).

Skottland har utfordringer med å holde på kvalifisert personell i rurale områder, samtidig som det ikke er befolkningsgrunnlag stort nok til å ha kompetent ambulansepersonell på vakt alle steder. Strategiens overordnede mål er å lære opp befolkningen i HLR slik at pårørende og forbipasserende kan starte livreddende hjelp ved akutt hjertestans. Strategien omfatter derfor kommunalt brannvesen, kommunale helsetjenester, frivillige organisasjoner som skal læres opp slik at de i fellesskap med ambulansetjenesten kan løse akutt sykdom og skade på en tilfredsstillende måte. Brannvesenet i Skottland blir pekt på som mulige lokale opplæringssentra for befolkningen.

Bruk av hjertestartere er et sentralt satsningsområde i strategien. Det er anslagsvis 1200 hjertestartere utplassert i Skottland, og dette regnes som et positivt bidrag til å få gjennomført strategien.

Politiet er også en del av den nasjonale strategien. Seks konkrete punkter skal settes i verk. Dette går bl.a. på opplæring i HLR og utplassering av hjertestartere i tjenestebiler og politistasjoner. Det er også et mål at politiets hjertestartere skal registreres inn i ambulansetjenestens digitale kartsystemer og at politiet plasserer ut hjertestartere på steder som erfaringsmessig er sårbare for ambulansetjenesten.

8.6 Hjertestartere

8.6.1 Bakgrunn

I Norge får om lag 2500 personer plutselig uventet hjertestans utenfor sykehus (Tjelmeland, 2014) Gjennomsnittsalderen er 62 år og to tredeler er menn. Om lag10 pst. av plutselig, uventet hjertestans skjer på arbeidsplassen, mens to tredjedeler skjer i hjemmet.

I 2013 døde 4400 personer i Norge av ischemisk hjertesykdom. Dette utgjorde rundt 10 pst. av alle dødsfall dette året. De siste årene har det vært en nedgang i antall dødsfall som skyldes hjerte- og karsykdommer (Folkehelseinstituttet, 2014a).

Svensk HLR-register (Svenska Hjärt-lungräddningsregistret, 2015) har data som viser en klar sammenheng mellom tid til første defibrillering og sannsynlighet for overlevelse.

8.6.2 Utplassering av hjertestartere

Hjertestartere har de siste 10–15 år blitt mer og mer vanlig i samfunnet. Idrettsforeninger, offentlige bygg, kjøpesentre, treningssentre og arbeidsplasser er eksempler på steder hvor det er utplassert hjertestartere.

Boks 8.8 Hjertestartere på idrettsarenaer og treningssentre

Den akuttmedisinske beredskapen på norske idrettsarenaer og treningssentre er relativt god. De fleste har automatiske hjertestartere og personell som er godt trent i hjerte- og lungeredning. Flere treningssentre har som mål at det til enhver tid bør være en ansatt som kan HLR og kan bruke en hjertestarter. Det blir også gjennomført årlige resertifiseringer av ansatte med ansvar for hjertestartere.

På idrettsarenaer er det i løpet av de siste årene blitt utplassert flere hjertestartere med bakgrunn i flere tilfeller av plutselig uventet hjertestans hos norske idrettsutøvere (Aftenposten.no., 2013).

Hensikten ved å utplassere hjertestartere er at personer med hjertestans raskt skal kunne få riktig hjelp av tilfeldig forbipasserende uten at helseutdannet personell er til stede. NRR anbefaler at alle personer som lærer HLR også bør lære å bruke en hjertestarter.

Det er gjennomført lite forskning som viser effekt av hjertestartere som er utplassert. I Norge finnes det heller ingen registrering av hvor hjertestartere er plassert eller hvem som har ansvaret for vedlikeholdet av utstyret, slik det for eksempel er i Danmark. Der har stiftelsen TrygFonden tatt på seg ansvaret for det danske hjertestarterregisteret. På nettsiden www.hjertestarter.dk kan alle registrere sin hjertestarter og se hvor den nærmeste er plassert.

AMK-sentralene har i dag ikke systemer som fanger opp informasjon om utplassering av hjertestartere. Det finnes i dag heller ingen oversikt over hjertestarteres lokalisasjon. Det pågår imidlertid et arbeid med å etablere et slikt register. Helsedirektoratet i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) har fått dette oppdraget.

8.7 Utvalgets vurderinger

Om førstehjelp

Utvalget ser befolkningen som en viktig aktør i den akuttmedisinske kjeden. Førstehjelp redder liv og gir pasienten bedre effekt av helsetjenestens innsats. Viljen og evnen til å sette i verk førstehjelpstiltak, samt kunnskap om hvordan hjelpeapparatet skal varsles, er viktig. Utvalget foreslår et program for livslang læring som innebærer en tilpasset og kvalitetssikret førstehjelpsopplæring for barn og unge i skolen og gjennom idretten, og som treffer den voksne og eldre delen av befolkningen i ulike faser av livet.

Ved en gjennomgang av eksisterende publikumsrettede kurskonsepter innen førstehjelp er opplæring knyttet til psykiske lidelser fraværende. Akuttutvalget ønsker å styrke kunnskapen om psykiske lidelser og rus i førstehjelpsopplæringen. Opplæringen bør spesielt handle om når og hvordan man kontakter helsetjenesten.

Formidlingen av grunnleggende verdier og holdninger til barn og unge er av stor betydning for at befolkningen fortsatt skal være villige til å starte førstehjelp ved sykdom og skade. Utvalget er informert om at det arbeides med en fornyet generell del av læreplanen. Utvalget vil understreke betydningen av at denne inkluderer ansvaret for eget liv, medmennesker og samfunnet som helhet. Utvalget vil peke på at dette er i tråd med det brede kompetansebegrepet som omtales i NOU 2015: 8 Fremtidens skole og at et av de tre flerfaglige temaene som foreslås i denne NOUen er folkehelse og livsmestring (NOU 2015: 8, 2015).

Utvalget er svært tilfreds med at førstehjelp og livreddende førstehjelp er en sentral del av læreplanenes innhold. Hovedmålene for førstehjelp og livbergende førstehjelp i grunnskolen er imidlertid svært generelle og opplæringen på disse områdene er betydningsfulle for hele samfunnet. Det er derfor ønskelig at målene presiseres nærmere. Dette arbeidet bør gjøres i samarbeid med det normgivende fagmiljøet innen førstehjelp.

Utvalget har merket seg at det ikke er kompetansemål for førstehjelp eller livbergende førstehjelp i kroppsøvingsfaget i videregående opplæring. Slike ferdigheter må vedlikeholdes og videreutvikles og utvalget mener derfor at førstehjelp og livbergende førstehjelp også bør inngå i kompetansemålene for kroppsøving i videregående opplæring.

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledning til læreplanen i kroppsøving, men den gir ikke tilstrekkelig veiledning i førstehjelp og livbergende førstehjelp, og heller ingen hjelp i å konkretisere hvordan målene om å kunne utøve førstehjelp kan nås. Utvalget anbefaler at det utarbeides en ny nasjonal veileder som dekker førstehjelpsområdet på en bedre måte.

Utvalget mener at det også bør vurderes hvilken plass førstehjelp bør ha i læreplanene for helsearbeiderutdanningen i videregående opplæring og det bør utarbeides veiledningsmateriell for førstehjelp som inngår i utdanningsprogram for helse og oppvekstfag.

Det finnes lite kunnskap om hvordan opplæring i kompetansemålene knyttet til førstehjelp og livredning operasjonaliseres og gjennomføres i skolene. For å få et bedre grunnlag for tiltak vurderer utvalget at det er nødvendig med en kartlegging og evaluering. En evaluering vil gi et bedre grunnlag for å sette inn effektive tiltak for å øke kunnskap og ferdigheter. Utvalget anbefaler derfor at det foretas en forskningsbasert evaluering av førstehjelpsopplæringen i utdanningssektoren.

Utvalget vurderer videre at livreddende førstehjelp og førstehjelp er så viktig i samfunnet og i barnehage og skole at alle kandidater fra lærerutdanningene bør ha kunnskap og ferdigheter i dette. Krav om kunnskap om og ferdigheter i førstehjelp og livbergende førstehjelp bør derfor inn i forskrift til rammeplanene for lærerutdanningene.

Utvalget har vurdert om det skal foreslå at det gjennomføres et nasjonalt tilsyn med de deler av læreplanen i kroppsøving som omhandler førstehjelp og livbergende førstehjelp, men vurderer at andre tiltak er bedre egnet for å øke kunnskapen om og ferdighetene i førstehjelp.

I statsbudsjettet for 2015 er det bevilget ti mill. kroner til tilskudd for svømming i barnehager. Tilskuddet skal bidra til at kommuner og frivillige organisasjoner kan gjennomføre tiltak for å gi barn i barnehage i alderen 4–6 år tilstrekkelig svømmeopplæring slik at barna blir trygge i vann. Tilskuddet gjelder Oslo, Akershus, Buskerud, Rogaland og Hordaland. Både kommuner og frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd, og søknader som beskriver et samarbeid mellom kommune og frivillige organisasjoner prioriteres. Opplæringen skal gis i barnehagens åpningstid. Utvalget er tilfreds med at det gis tilskudd til en forebyggende aktivitet som svømmeopplæring, men vil anbefale at tilskuddsordningen utvides til å inkludere førstehjelp.

Norsk Førstehjelpsråd og Norsk Resuscitasjonsråd

Norsk Førstehjelpsråd (NFR) og Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) har som mandat å fastsette faglige normer for henholdsvis førstehjelpsopplæring og hjerte-lungeredning. Den faglige kvaliteten på innholdet i førstehjelpsopplæringen kan forbedres, og det er behov for å utvikle kunnskapsbaserte retningslinjer innen førstehjelp.

Utvalget mener det er behov for å skille ut den faglig normerende funksjonen fra NFR og NRR. NFR har viktig kunnskap om metode for førstehjelpsopplæring, og bør beholde sin formidlingsfunksjon. I en nasjonal førstehjelpsdugnad vil det være naturlig å bruke rådet til å gjøre førstehjelpskunnskap tilgjengelig gjennom læremateriell og kurskonsepter. Den faglige normerende funksjonen bør legges til Helsedirektoratet.

I samarbeidet mellom NFR, NRR og de frivillige organisasjonene kan det oppleves som problematisk at de faglig normgivende organene innen førstehjelp har kommersielle interesser knyttet til førstehjelpsopplæring. Både NFR og NRR anvender lisensierte kurskonsepter, som krever egne instruktørgodkjenninger og eget kursmateriell. De frivillige organisasjonene opplever lisensiering av førstehjelpsopplæring som begrensende for videreformidling av kunnskap og ferdigheter i førstehjelp.

Hjertestartere

I offentligheten er det stor oppmerksomhet om betydningen av utplassering av hjertestartere for overlevelse ved hjertestans. Likevel tyder epidemiologiske studier over innsats og resultater ved hjertestans, på at befolkningens umiddelbare start av basal hjertelungeredning, er den viktigste enkeltfaktor for å redde livet til pasienten med hjertestans. Utvalget er derfor av den oppfatning at storskala opplæring av befolkningen i basal hjerte-lungeredning er viktigere for overlevelse av hjertestans enn storstilt utplassering av hjertestartere.

Utvalget mener at større studier over hvilke lokaliteter hjertestans opptrer ved, bør gjennomføres for å kunne gi konkret begrunnete forslag om hvor det er størst effekt av utplassering av hjertestarter.

Det pågår et arbeid med å etablere et hjertestarterregister. Akuttutvalget ser positivt på etableringen av et slikt register, selv om det foreløpig er usikkert om etablering av et slikt register vil gi en positiv totaleffekt på overlevelse av hjertestans.

8.8 Utvalgets forslag

Om førstehjelp

  • Det bør utvikles en nasjonal førstehjelpsstrategi med mottoet Et program for livslang læring.

  • Helsedirektoratet bør få ansvaret for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer for førstehjelp. Oppdaterte retningslinjer bør gjøres allment tilgjengelig på HelseNorge.no.

  • Det er nødvendig å styrke kunnskapen om psykiske lidelser og rus i førstehjelpsopplæringen ved at dette tas inn i de generelle førstehjelpskursene

  • Det bør sikres at alle helsepersonellgrupper kan førstehjelp, og at førstehjelp og hjerte-lungeredning tas inn tidlig i studieplanene på de respektive utdanninger.

  • Førstehjelp bør inngå som et obligatorisk element i introduksjonsprogrammet for innvandrere.

Om skolen

  • Det bør utarbeides en ny nasjonal veileder som dekker førstehjelpsområdet for både grunnskole og videregående skole.

  • Førstehjelp og livbergende førstehjelp bør inngå i kompetansemålene for kroppsøving i videregående opplæring.

  • Kompetansemålene for førstehjelp og livbergende førstehjelp i læreplanen for grunnskolen er for generelle, og målene bør presiseres nærmere.

  • Det bør utarbeides veiledningsmateriell for førstehjelp som inngår i utdanningsprogram for helse og oppvekstfag i videregående skole.

  • Krav om kunnskap og ferdigheter i førstehjelp og livbergende førstehjelp er så viktig at det bør inn i forskrift til rammeplanene for lærerutdanningene.

  • Det bør foretas en forskningsbasert evaluering av førstehjelpsopplæringen i utdanningssektoren.

Til toppen
Til dokumentets forside