9 Den samlede inntektsutviklingen for landet og husholdningene

• Ifølge foreløpige anslag økte disponibel realinntekt for Norge med 34 prosent i 2022 etter en vekst på nærmere 21 prosent i 2021. I begge årene kan det meste av veksten forklares med positivt bidrag fra bytteforholdet overfor utlandet. Endring i bytteforholdet trakk opp veksten i realinntekten med hele 29 prosentpoeng i fjor. I tillegg bidro produksjonsvekst utenom petroleumsutvinning til realinntektsveksten med 3,2 prosentpoeng.

• Husholdningssektorens samlede disponible realinntekt falt ifølge foreløpige anslag med 3,6 prosent i 2022, mens gjennomsnittlig årlig vekst i siste 10-årsperiode har vært på 1,6 prosent. Aksjeutbyttene falt mye fra 2021 til 2022 og trakk veksten i realinntekten ned med hele 5,1 prosentpoeng. Lønn trakk opp veksten i realinntekten med 2,6 prosentpoeng. Utenom aksjeutbytte økte realinntekten i husholdningssektoren med 1,7 prosent i 2022 etter et fall på vel 1 prosent året før. Regnet per innbygger falt disponibel realinntekt for husholdningssektoren med 4,4 prosent i 2022, mens den økte med 0,8 prosent eksklusive aksjeutbytte.

• Industriens samlede lønnsomhet, målt i driftsresultatet, var i 2022 høyere enn i 2021, men med store forskjeller mellom ulike næringsgrupper. Nye tall fra nasjonalregnskapet har ført til en nedjustering av lønnskostnadsandelene med rundt 2 prosentpoeng per år, men uten at dette endret utviklingen i andelene over tid. Lønnskostnadsandelen i industrien er foreløpig beregnet til 78 prosent i 2022, mens den med unntak av 2019, har ligget relativt stabil rundt 83 prosent de siste ti årene. I 20-årsperioden 2003–2022 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel i overkant av 80 prosent. Råvarebasert industri (produksjon av metaller, kjemiske råvarer, oljeraffinering mv.) doblet driftsresultatene fra 2021 til 2022 etter stor prisvekst i eksportmarkedene.

• Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er foreløpig beregnet til 68 prosent i 2022, som er på nivå med gjennomsnittet for siste 20-årsperiode. Det er stor variasjon i lønnskostnadsandelene for ulike områder. I både 2021 og 2022 er andelen sterkt påvirket av ekstraordinær økning i driftsresultatet for elektrisitetsproduksjon- og distribusjon.

9.1 Disponibel inntekt for Norge

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge økte sterkt både i 2021 og 2022 etter fall i 2020. I 2021 var økningen i disponibel inntekt på 23 prosent trukket opp av en tilsvarende økning i nominelt BNP. Høye anslag på aksjeutbytte og reinvestert fortjeneste1 i utlandet medførte imidlertid at netto formuesinntekter var relativt lave i 2021 sammenlignet med de 6 foregående årene. Isolert sett dempet formuesinntektene veksten i disponibel inntekt. I 2022 økte nominelt BNP ytterligere, særlig på grunn av de høye produsentprisene i energiproduserende næringer. Den disponible inntekten for Norge er foreløpig beregnet til 4 866 mrd. kroner, en økning på 39 prosent fra året før. Det må understrekes at både 2021 og 2022 er foreløpige, og det kan forventes større og mindre endringer. Revisjoner i Nasjonalregnskapet er omtalt i boks 9.1.

Disponibel inntekt per innbygger utgjorde om lag 890 000 kroner per innbygger i 2022. Det er over 220 000 kroner mer enn i 2021.

Disponibel inntekt omfatter inntektsopptjening i produksjonsvirksomheter i Norge, renter og aksjeutbytte fra finans- og direkteinvesteringer i utlandet samt andre inntektsoverføringer fra utlandet og fratrukket tilsvarende transaksjoner fra Norge til utlandet. Omvurdering av fordringer eller gjeld (ikke realisert avkastning) for eksempel knyttet til aksjekurser, er ikke del av disponibel inntekt, jf. omtale i boks 9.2.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Disponibel realinntekt for Norge økte med 34 prosent fra 2021 til 2022 etter en vekst på 21 prosent året før. Realinntektsveksten i 2021 og 2022 er den sterkeste som er observert etter 1970. Til tross for nedgang i 4 av de siste 10 årene, var realinntekten i 2022 hele 48 prosent over nivået i 2012. Gjennomsnittlig årlig realinntektsvekst i siste tiårsperiode var 4 prosent.

Den sterke realinntektsveksten de to siste årene forklares hovedsakelig med bedret bytteforhold på grunn av prisutviklingen på råolje og naturgass. Bytteforholdet trakk opp veksten med 18,4 prosentpoeng i 2021 og 29,2 prosentpoeng i 2022. Bytteforholdet trakk ellers ned realinntektsveksten i årene 2013–2016 og i 2019–2020. Regnet som gjennomsnitt for de 10 siste årene trakk endring i bytteforholdet opp realinntekten med 2,5 prosentpoeng.

Gjeninnhentingen av økonomien etter pandemitiltakene i 2020 førte til en produksjonsvekst i fastlandsnæringer og utenriks sjøfart. Den trakk opp realinntekten med 3,8 prosentpoeng i 2021 og med 3,2 prosentpoeng i 2022. Med unntak av 2020 har det vært positive bidrag fra produksjonen i disse næringene hvert år etter 2009. Det var en liten produksjonsvekst i petroleumsvirksomheten i 2021 som trakk opp realinntekten med 0,1 prosentpoeng, mens produksjonsnedgang i 2022 trakk med realinntekten med 0,3 prosentpoeng. I gjennomsnitt de siste 10 årene har utviklingen i petroleumsproduksjonen trukket realinntekten svakt ned.

Endringen i rente- og stønadsbalansen trakk ned disponibel realinntekt med 1,5 prosentpoeng i 2021, mens den bidro med å øke realinntekten med 2,3 prosentpoeng i 2022, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. Rente- og stønadsbalansen er påvirket av stor volatilitet knyttet til eksempelvis reinvestert fortjeneste i utlandet, en inntektspost som i tillegg ofte revideres mye fra foreløpige til endelige tall. For øvrig er stadig høyere inntekter fra oljefondet med på å øke rente- og stønadsbalansen. I gjennomsnitt har den samlede rente- og stønadsbalansen bidratt til å trekke opp realinntekten med 0,4 prosentpoeng i siste ti-årsperiode.

* Foreløpige tall.

¹ Kurvene i figuren er beregnet ved å ta forholdet mellom prisindeksen for eksport og import (2012=100).

Kilde: Statistisk sentralbyrå

9.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling

Faktorinntekten er den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekten for økonomien som helhet økte med 42 prosent i 2022, mens den økte med nærmere 28 prosent året før, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall.

Driftsresultatet påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi og kan vise betydelige svingninger fra år til år. Gjeninnhentingen i økonomien fortsatte i 2022 som sammen med de ekstraordinære økningene i driftsresultatene i petroleumsutvinning og elektrisitets- og varmtvannsforsyning nesten doblet samlet driftsresultatet i Norge sammenlignet med året før.

Foreløpige tall viser at driftsresultatet samlet for alle næringer økte fra 1 229 mrd. kroner i 2021 til 2 365 mrd. kroner i 2022. Om lag 98 prosent av denne økningen er bidrag fra de energiproduserende næringene. Driftsresultatet i petroleumsutvinning økte fra 682 mrd. kroner i 2021 til 1 718 mrd. kroner i 2022, mens elektrisitets-, gass og varmtvannsforsyning tilsvarende økte fra 62 mrd. kroner til vel 140 mrd. kroner. Tallene for både 2021 og 2022 vil være gjenstand for revisjon, se boks 9.1.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge som inkluderer elektrisitetsforsyning, er foreløpig beregnet til 589 mrd. kroner, en økning på nærmere 87 mrd. kroner fra 2021. Driftsresultatet i elektrisitet- gass og varmtvannforsyning stod for vel 90 prosent av økningen.

Industriens samlede driftsresultat i 2022 var ifølge de foreløpige beregningene høyere enn i 2021. Bak dette skjuler det seg relativt store forskjeller mellom ulike næringsgrupper. Generelt var det sterk produsentprisvekst på alle områder, og for industrien samlet økte produsentprisene med 19 prosent. Det var imidlertid også sterk kostnadsvekst både som følge av de høye elektrisitetsprisene og som følge av sterk økning i priser på importerte innsatsvarer. Dette dempet lønnsomheten, og mer for noen områder enn andre.

Råvarebasert industri som i stor grad er eksportrettet (eksempelvis produksjon av metaller, kjemiske råvarer mv.), opplevde stor etterspørsel og prisvekst på produktene. Til tross for sterk kostnadsvekst ble likevel driftsresultatene doblet sammenlignet med 2021. Produsenter i «øvrig industrivirksomhet» som næringsmiddel-, møbel og trevarer, fikk også bedret driftsresultatet. Verksteds- og skipsbyggingsindustrien som i stor grad er leverandører til petroleumsinvesteringer, fikk derimot halvert driftsresultatet fra 2021 til 2022. Etter 2015 og med unntak av 2020, har disse næringen hatt relativ svak lønnsomhetsutvikling.

9.3 Lønnskostnadsandeler

De foreløpige tallene for 2022 viser at de samlede lønnskostnadene2 var 1 994 mrd. kroner, en økning på 8 prosent fra året før. I markedsrettet virksomhet var lønnskostnadene 1 319 mrd. kroner som er vel 9 prosent høyere enn i 2021. Det vises også til kapittel 4.2 for en gjennomgang av lønnskostnadsandeler i industrien.

Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnader i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner. Lønnskostnadene i offentlig forvaltning økte med litt over 5 prosent fra året før, mens de i ideell virksomhet var 8 prosent høyere. Vedleggstabell 4.9 gir en oversikt over lønnskostnader for noen hovedgrupper av næringer.

Forstørr bilde

* Foreløpige tall.

¹ Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen omfatter tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass, teknisk konsulentvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Overnattings- og serveringsvirksomhet omfatter overnattingsvirksomhet som hoteller, hytter og campingplasser, mens serveringsvirksomhet omfatter restauranter, kafeer, catering mv.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 9.3 og tabell 9.6 viser utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekten for enkelte næringsgrupper innenfor markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge. Som nevnt i boks 9.2 er lønnskostnadsandelene revidert bakover i tid.

Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er foreløpig beregnet til 68,1 prosent i 2022. Andelen har vært stabil over lang tid, selv om den varierer fra område til område. I 2020 er den sammenfallende med gjennomsnittlig lønnskostnadsandel de siste 20 årene. Som nevnt er driftsresultatet og dermed lønnskostnadsandelen i markedsrettet virksomhet både i 2021 og 2022 påvirket av det ekstraordinært høye driftsresultatet i elektrisitets- og varmtvannsforsyning.

Lønnskostnadsandelen er et mål på hvor stor andel av verdiskapingen i økonomien som tilfaller arbeidskraften, mens den resterende delen tilfaller kapitaleierne. Selvstendig næringsdrivende vil som oftest ta ut inntekt i form av driftsresultat, og ikke gjennom lønn. De tradisjonelle lønnskostnadsandelene som omtales i dette kapitlet, omfatter bare lønnskostnader knyttet til lønnsmottakere. I kapittel 4 beskrives lønnskostnadsandeler der man tar hensyn til arbeidskraftkostnader også for selvstendig næringsdrivende.

Lønnskostnadsandelen i industrien er foreløpig beregnet til 78,2 prosent i 2022 og med store variasjoner mellom ulike industrigrupper. Usikkerhet knyttet til de første anslagene av nivået på bruttoproduktet og dermed driftsresultatet, betyr usikkerhet også for nivået på lønnskostnadsandelen.

Svingninger i lønnsomheten slår først og fremst ut i driftsresultatet. Lønnskostnadene er mer stabile, og lønnskostnadsandelen går normalt ned i oppgangstider og opp i nedgangstider. Industriens lønnskostnadsandel falt gradvis i perioden med oppgangskonjunktur fra 2002 til 2006 for så å øke og deretter ligge rundt 83 prosent fra 2012. For 20-årsperioden 2003–2022 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel i overkant av 80 prosent, og 2 prosentpoeng høyere for årene 2013–2022. Fra 2003 har verksted- og skipsbyggingsindustrien dratt opp industriens lønnskostnadsandel, med en gjennomsnittlig andel for 20-årsperioden på 87 prosent. De siste ti årene har den i gjennomsnitt ligget nær 93 prosent. I 2022 er den foreløpig beregnet til 98 prosent.

Gjennomsnittlig lønnskostnadsandel i råvarebasert industri og øvrig industri har begge vært i underkant av 76 prosent for årene 2003–2022. Også den siste 10-årsperioden er andelene like og på samme nivå som for 20-årsperioden. Likevel er forløpet noe ulikt over årene. Det er til dels stor variasjon i andelene for råvarebasert industri, mens de er mer stabile i øvrig industri selv om det er en fallende tendens de siste ti årene. Foreløpige tall fra nasjonalregnskapet gir andeler i 2022 som er godt under gjennomsnittet for begge områdene.

I figur 9.3 og tabell 9.6 vises utviklingen i lønnskostnadsandel for noen utvalgte tjenesteområder. Overnattings- og serveringsvirksomhet ble særlig hardt rammet av pandemien i 2020 og 2021. For 2020 viser de endelige nasjonalregnskapstallene en lønnskostnadsandel på 105 prosent. Den falt til i underkant av 100 prosent i 2021. I 2022 er lønnskostnadsandelen foreløpig beregnet til 87 prosent. Det er godt over gjennomsnittet både i sist 10- og 20-årsperiode. Informasjon og kommunikasjon har hatt en stabil lønnskostnadsandel over tid, men nye beregninger tyder på at andelen økte noe i 2022. Andelen ligger over det som har vært gjennomsnittet i årene 2003–2021. Bygg og anlegg ble også rammet av pandemien, blant annet som følge av mangel på arbeidskraft. Lønnskostnadsandelen økte til 75 prosent i 2020 og er på om lag samme nivå i 2022. Dette er godt over gjennomsnittet etter 2013. Lønnskostnadsandelen i teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inklusive tjenester i tilknytning til petroleumsvirksomhet, var om lag 80 prosent i gjennomsnitt fra 2003 til 2022, mens den var rundt 82 prosent i årene fra 2013 til 2021. I 2022 er den foreløpig beregnet til 87 prosent.

9.4 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

Nasjonalregnskapets inntektsregnskap gir en samlet oversikt over husholdningssektorens3 inntekter og utgifter.

Figur 9.4 viser husholdningenes disponible inntekt i prosent av disponibel inntekt for Norge og av disponibel inntekt eksklusiv driftsresultatet i petroleumsnæringene. Husholdningenes andel av total disponibel inntekt varierer klart med inntektene fra petroleumsvirksomheten. Andelen var på det laveste i 2008 og lå deretter rundt 46 prosent fram til 2014. Etter dette steg den og har de fleste årene etter vært over 50 prosent. For 2021 er den foreløpig beregnet til 48 prosent, mens den falt til 35 prosent i 2022. Grunnen til den lave andelen i 2022 er det ekstraordinære driftsresultatet i petroleumsvirksomheten. Andelen av disponibel inntekt utenom petroleumsnæringene varierer i mindre grad og har ligget rundt 56 prosent. Den økte til om lag 60 prosent i 2021, mens i 2022 er den foreløpig beregnet i underkant av 54 prosent.

Foreløpige tall viser at husholdningenes samlede disponible inntekt var om lag 1 prosent høyere i 2022 enn i 2021. Justert for prisveksten, målt med nasjonalregnskapets konsumdeflator4, falt disponibel realinntekt for husholdningssektoren med 3,6 prosent, mens den økte med i gjennomsnittet 1,6 prosent de siste 10 årene.

Tabell 9.7 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftsartene bidro til veksten i disponibel realinntekt i perioden 2013–2022. Lønn er den viktigste inntektskilden til husholdningssektoren. I 2022 økte samlet utbetalt lønn til husholdningssektoren med nærmere 8 prosent, blant annet på grunn av økt sysselsetting. Det trakk veksten i disponibel realinntekt opp med 2,6 prosentpoeng, nesten like mye som året før. Det er godt over gjennomsnittlig bidrag på 1,5 prosentpoeng etter 2013.

Bidraget fra skatt på inntekt og formue til realinntektsutviklingen vil med denne type dekomponering være negativt så lenge realinntektene øker, og det ikke er store reduksjoner i beskatningen. Ved uendrede reelle skattesatser og inntektssammensetning vil det negative bidraget isolert sett være større desto større bidraget fra lønn er. Blant annet som følge av lavere aksjeutbytte i 2022 enn året før, gikk skattene på inntekt og formue noe ned. Dermed bidro skatt til å øke veksten i realinntekt med 1,4 prosentpoeng i 2022, mens skatt trakk ned realinntektsveksten med 3,3 prosentpoeng i 2021. I gjennomsnitt for årene 2013–2022 har skatt på inntekt og formue trukket ned veksten i realinntekten med 0,5 prosentpoeng.

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Offentlige stønader er den viktigste inntektskilden for pensjonister, trygdede og husholdninger med midlertidig inntektsbortfall. Slike stønader utgjør vanligvis om lag en firedel av inntektene i husholdningssektoren. Etter de ekstraordinære utbetalingene av stønader i forbindelse med pandemien i 2020 og flere har kommet i lønnet arbeid, har stønadene trukket ned disponibel realinntekt. I 2022 var det negative bidrag på 0,5 prosentpoeng. De siste ti årene har offentlige stønader økt veksten i realinntekten med 0,7 prosentpoeng per år.

Husholdningenes formuesinntekter består i hovedsak av renter på bankinnskudd og aksjeutbytte, mens formuesutgiftene stort sett omfatter gjeldsrenter. Husholdningene har langt høyere rentebærende gjeld enn rentebærende fordringer. Foreløpige tall viser at aksjeutbyttet økte sterkt fra 2020 til 2021 og bidro alene til å øke husholdningssektorens disponible realinntekt med 4,7 prosentpoeng. Disponibel realinntekt uten aksjeutbytte er foreløpig anslått til å ha falt med 1,1 prosentpoeng i 2021. I 2022 viser foreløpige tall at aksjeutbyttet normaliserte seg og bidro til å trekke ned realinntektsveksten med 5,1 prosentpoeng. Disponibel realinntekt økte med 1,7 prosent dersom man holder aksjeutbytte utenom. I 2022 økte renter på innskudd og var med på å trekke opp realinntekten. Høyere lånerente bidro derimot til at formuesutgifter trakk den disponibel realinntekt ned med hele 2,1 prosentpoeng. I den siste tiårsperioden har gjennomsnittlig årlig bidrag vært på 0,1 prosentpoeng for samlede formuesinntekter, mens formuesutgiftene (renteutgifter) i snitt ikke har bidratt verken positivt eller negativt.

Tall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke gjenspeiler endringer i antall husholdninger og deres sammensetning. Disponibel inntekt regnet per innbygger anslås foreløpig til om lag 310 000 kroner i 2022, tilsvarende som i 2021. Justert for prisstigning tilsvarer dette en nedgang i realinntekten per innbygger på 4,4 prosent.

Justert for aksjeutbytte økte disponibel realinntekt per innbygger med 0,8 prosent i 2022, mens økningen i gjennomsnitt per år har vært 0,6 prosent i perioden 2013–2022.