6 Lønn og lønnskostnader

I dette vedlegget beskrives sammenhenger mellom enkelte begreper for lønn og lønnskostnader og utviklingen i disse, jf. omtale i Holden III-utvalgets utredning NOU 2013: 13.

Begreper

Årslønn i nasjonalregnskapet omfatter avtalt lønn med faste tillegg inklusive etterbetalinger, feriepengetillegg, bonus og uregelmessige tillegg knyttet til arbeidets art, mens naturallønn, overtidslønn og sluttvederlag ikke er inkludert. For en lønnstaker er dette lønnen en normalt vil motta i løpet av kalenderåret hvis det arbeides full tid uten fravær og betalt overtid. Se også definisjonen i vedlegg 2.

Lønn per årsverk omfatter alle lønnsutbetalinger til en arbeidstaker, også naturallønn, overtid, sluttvederlag og opsjoner knyttet til individuelle avtaler. Feriepenger føres til året de er påløpt.

Lønnskostnadene er summen av direkte og indirekte lønnskostnader. Lønnskostnadene inkluderer i prinsippet direkte lønnskostnader (alle lønnsutbetalinger inklusive overtidsgodtgjørelse og lønn under sykdom, permisjoner mv. som betales av arbeidsgiver) og indirekte lønnskostnader (som arbeidsgiveravgift, faktiske og beregnede pensjonsutgifter betalt av arbeidsgiver).

Timelønnskostnadene som omtales i kapittel 8, utgjør i hovedsak samlede lønnskostnader regnet per utførte timeverk. Antall utførte timeverk er fratrukket fravær som ferie, permisjon og sykefravær, men inkluderer overtid. Endringer i disse vil dermed påvirke timelønnskostnadene, men ikke årslønn slik den er definert. Endringer vil bestå av årlig variasjon i antall arbeidsdager, fravær og overtid, men også mer permanente endringer i arbeidstids- og feriebestemmelser. Arbeidsgivers bidrag til pensjonsordninger er, i tillegg til arbeidstid, av størst betydning for forskjellen mellom lønn og lønnskostnad per utførte timeverk.

Nærmere om sammenhengen mellom timelønnskostnader og årslønn i alle næringer under ett

Det følger av definisjonene ovenfor at bl.a. følgende forhold kan bidra til ulik utvikling i timelønnskostnader og årslønn:

• endringer i overtid

• endringer i sykefravær

• endringer i antall virkedager, f.eks. pga. endringer i bevegelige helligdager og skuddår

• endringer i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier

• endret sats for feriepenger

I tillegg vil forskyvninger i sysselsettingen mellom ulike regioner med forskjellig arbeidsgiveravgift bidra til at de samlede timelønnskostnadene for en lønnstakergruppe utvikler seg forskjellig fra årslønnen.

Tabell 6.1 gir en illustrasjon på hvordan ulike faktorer har bidratt til avvik mellom årlig vekst i årslønn og i lønnskostnader per utførte timeverk i Norge siden 2013. Flere virkedager fra 2019 til 2020 bidro til å trekke ned lønnskostnader per time sammenlignet med årslønn med 1 prosentpoeng, mens antall virkedager var uendret fra 2020 til 2022. Endringer i posten andre arbeidskraftkostnader bidro til å trekke ned lønnskostnader per time sammenlignet med årslønn med 0,2 prosentpoeng i 2022. Avviket mellom årlig vekst i årslønn og i lønnskostnader per utførte timeverk har vært størst når endringer i antall virkedager og andre arbeidskraftkostnader har trukket i samme retning. Tallene for 2021 og 2022 er beheftet med usikkerhet som følge av at anslagene for utvikling i overtid, skiftarbeid og trygde- og pensjonspremier bygger på et foreløpig kildemateriale.

Sammenheng mellom lønn per årsverk og årslønn i 2021

Tabell 6.3 gir en sammenligning av nivået på årslønn og lønn per årsverk for enkelte næringer i privat sektor og offentlig forvaltning slik disse størrelsene er beregnet i nasjonalregnskapet. Også lønnskostnader per årsverk er angitt. Næringsfordelt årslønn foreligger til og med 2021 i nasjonalregnskapet, og omtalen under baserer seg derfor på dette.

Offentlig forvaltning vil her bestå av statsforvaltningen og kommuneforvaltningen, dvs. offentlig administrasjon, offentlige utdanningsinstitusjoner, helseforetak mv. Nasjonalregnskapet avstemmes mot offentlige regnskaper (statlig og kommunal forvaltning). Dette kan gi en annen avgrensning enn i lønnsstatistikken, der offentlig forvaltning utelukkende er definert ut fra næringskoder og sektorkoder.

Når det gjelder lønn og lønnskostnader, er det viktig å være klar over at virksomhetene i staten, helseforetakene og kommuneforvaltningen benytter litt forskjellige regnskapsprinsipper i regnskapsføringen. Dette slår tydeligst ut i føringen av pensjonskostnader. Nasjonalregnskapet utnytter regnskapsinformasjonen slik den kommer til uttrykk gjennom Statistisk sentralbyrås regnskaper for offentlig forvaltning. Flere virksomheter innenfor statsforvaltningen betaler ikke premie for sine ansatte til Statens pensjonskasse (SPK). For disse virksomhetene benyttes pensjonskostnader beregnet av SPK, med utgangspunkt i karakteristika ved de ansatte og deres arbeidsforhold (alder, kjønn, ansiennitet, lønnsnivå mv.). Fram til hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet i 2014 ble underskuddet i SPK inkludert i pensjonskostnadene.

Lønn per årsverk er lavere enn årslønn i offentlig forvaltning (se tabell 6.3 og 6.4). Dette skyldes at summen av overtidslønn og naturallønn ikke er tilstrekkelig til å dekke opp for tapet av lønn knyttet til sykefravær. Det er særlig det lave nivået på naturallønn i offentlig forvaltning som gir dette resultatet. I næringene i privat sektor er lønn per årsverk stort sett høyere enn årslønn. I industrien var lønn per årsverk 5,5 prosent høyere enn årslønnen i 2021, mens forskjellen var 2,1 prosent i finansierings- og forsikringsvirksomhet. I gjennomsnitt for alle næringer var lønn per årsverk knapt høyere (0,7 prosent) enn årslønnen i 2021, mot omtrent ingen forskjell i 2020. Overnattings- og serveringsvirksomhet skiller seg ut med 12,4 prosent lavere lønn per årsverk enn årslønn i 2021. Forskjellen er likevel mindre enn i 2020, hvor lønn per årsverk falt betydelig fra 2019 til 2020, mens årslønnen økte. Dette reflekterer at permitterte i nasjonalregnskapets årslønnsbegrep regnes som sysselsatte de første tre månedene av permitteringsperioden og tilordnes lønn, se definisjoner i vedlegg 2. Derfor ble veksten i utbetalt lønn per årsverk lavere enn veksten i beregnet årslønn, og da negativ i Overnattings- og serveringsvirksomhet. I 2021 er veksten i utbetalt lønn per årsverk sterkere enn veksten i beregnet årslønn.

Utviklingen i lønn og lønnskostnader i 2022

Tabell 6.7 viser at den prosentvise årlige veksten i lønn og lønnskostnader per årsverk steg fra 2016 til 2019, falt fra 2019 til 2020, for deretter å øke igjen i 2021 og 2022. Utviklingen i lønnskostnader i 2019 og 2020 er preget av en stor økning i pensjonskostnader mv. i 2019, særlig i industrien.

I tabell 6.6 er lønnskostnadene per årsverk fordelt på lønn, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader mv. I gjennomsnitt utgjør lønnen rundt 80 prosent, arbeidsgiveravgiften litt over 11 prosent og pensjonskostnader mv. resten. I industrien utgjorde lønnen 81,2 prosent og pensjonskostnadene mv. 7,4 prosent i 2022. I offentlig forvaltning utgjorde lønnen 76,7 prosent av samlede lønnskostnader, og pensjonskostnader mv. 11,0 prosent. Totalt, i industrien og i offentlig forvaltning var andelen til pensjonskostnader noe høyere i slutten enn i begynnelsen av den siste tiårsperioden.

I figur 6.1 sammenlignes lønn per årsverk i offentlig forvaltning med tilsvarende i industrien. Det er forskjell i antall utførte timer bak årsverkene i ulike næringer. Derfor viser figuren også det relative forholdet mellom lønn i offentlig forvaltning og i industrien når man regner per utførte timeverk. Lønn per årsverk i offentlig forvaltning relativt til industrien falt i både 2021 og 2022 etter å ha økt i flere år, og utgjorde 88,9 prosent i 2022. Lønn per timeverk i offentlig forvaltning utgjorde 96,9 prosent av lønn per timeverk i industrien i 2022, 0,9 prosentpoeng høyere enn året før. Dette følger av at lønn per årsverk og lønn per timeverk i offentlig forvaltning økte med henholdsvis 4,4 og 4,5 prosent, mens veksten i industrien var henholdsvis 5,3 og 3,5 prosent.

* Foreløpige tall

Kilde: Nasjonalregnskapet, Statistisk sentralbyrå

En tilsvarende sammenligning av lønnskostnader per årsverk og per timeverk for offentlig forvaltning og industri er vist i figur 6.2. Til tross for fall i både 2021 og 2022, har lønnskostnadene per årsverk i forvaltningen økt fra 91,2 prosent til 94,1 prosent av lønnskostnadene i industrien den siste tiårsperioden. Også lønnskostnader per timeverk har økt i offentlig forvaltning sammenlignet med industrien i samme periode.

* Foreløpige tall

Kilde: Nasjonalregnskapet, Statistisk sentralbyrå