1 Lønnsutviklingen i forhandlingsområdene
For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2021 til 2022 til 4,2 prosent.
Årslønnsveksten fra 2021 til 2022 i industrien samlet i NHO-området er beregnet til 4,0 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 3,7 prosent ved hovedoppgjøret i 2022. Årslønnsveksten er beregnet til 3,5 prosent for industriarbeidere og til 4,9 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. For Industrioverenskomsten – Verksted, som utgjør 40 prosent av industriarbeiderne, er årslønnsveksten for 2022 beregnet til 3,8 prosent.
Årslønnsveksten fra 2021 til 2022 i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,7 prosent. I finanstjenester er årslønnsveksten beregnet til 5,0 prosent. I Spekter-bedrifter utenom helseforetakene er årslønnsveksten beregnet til 4,0 prosent og i helseforetakene til 4,5 prosent. For ansatte i staten er årslønnsveksten beregnet til 4,3 prosent. For ansatte i kommunene er årslønnsveksten beregnet til 3,7 prosent.
Utvalget har beregnet lønnsoverhenget til 2023 til 1,4 prosent for industriarbeidere, 2,0 prosent for industrifunksjonærer og 1,7 prosent for industrien samlet i NHO-området. For ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen er overhenget beregnet til 1,5 prosent, og for ansatte i finanstjenester til 1,8 prosent. Overhenget til 2023 er beregnet til 1,3 prosent for ansatte i staten, og 1,2 prosent for ansatte i kommunene. I Spekter-området er overhenget beregnet til 1,0 prosent i virksomheter utenom helseforetakene og til 2,2 prosent i helseforetakene.
1.1 Innledning
Beregningsutvalget legger i dette kapitlet fram statistikk og beregninger over lønnsutviklingen fra 2021 til 2022, samt lønnsoverhenget til 2023 for store forhandlingsområder. I kapitlet gis det også en oversikt over lønnstilleggene i 2022 i en del tariffområder. En mer detaljert oversikt over gjennomføringen og resultatene av lønnsoppgjør for 2022 gis i vedlegg 1.
1.2 Lønnsutviklingen for hovedgrupper
Tabell 1.1 viser at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2021 til 2022 er beregnet til 3,5 prosent for industriarbeidere og 4,9 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten samlet i industrien i NHO-bedrifter er beregnet til 4,0 prosent. På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området anslått til 3,7 prosent ved hovedoppgjøret i 2022.
Årslønnsveksten i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,7 prosent. I finanstjenester er årslønnsveksten beregnet til 5,0 prosent. Årslønnsveksten i helseforetakene i Spekter-bedrifter er beregnet til 4,5 prosent og i øvrige Spekter-bedrifter 4,0 prosent. For ansatte i kommunene er årslønnsveksten beregnet til 3,7 prosent. For ansatte i staten er årslønnsveksten beregnet til 4,3 prosent.
For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2021 til 2022 til 4,2 prosent. Dette er basert på årslønnsnivå og antall årsverk (for noen områder er det basert på heltidsansatte) i 2021 og 2022 for forhandlingsområdene i tabell 4.10 i vedlegg 4, dvs. flere områder enn de som inngår i tabell 1.1. Til sammen utgjør ansatte i disse gruppene 62 prosent av alle lønnstakerårsverk i 2022.
Beregningene av årslønn og lønnsvekst i forhandlingsområdene bygger på lønnsstatistikk for de enkelte gruppene, og på opplysninger om lønnstillegg og reguleringstidspunkter i de enkelte år. Se vedlegg 2 for nærmere beskrivelse av lønnsbegreper og grunnlaget for beregningene.
Tabell 1.1 Årslønnsvekst fra året før i prosent for noen store forhandlingsområder. Per årsverk
NHO-bedrifter i industrien | Kommuneansatte | Spekter-bedrifter | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Industri i alt | Industriarbeidere | Industrifunksjonærer | Virkebedrifter i varehandel1 | Finanstjenester2 | Offentlig forvaltning3 | Statsansatte4 | Kommuneansatte i alt5 | Undervisningsansatte | Øvrige ansatte | Helseforetakene | Øvrige bedrifter | ||
2013 | 3,9 | 3,5 | 4,3 | 4,0 | 6,1 | 3,7 | 3,5 | 3,7 | 3,2 | 3,9 | 3,8 | 3,6 | |
2014 | 3,3 | 3,0 | 3,2 | 3,5 | 3,2 | 3,3 | 3,4 | 3,26 | 2,36 | 3,76 | 3,4 | 3,3 | |
2015 | 2,5 | 2,5 | 2,5 | 3,3 | 4,3 | 3,1 | 2,8 | 3,36 | 3,96 | 3,26 | 2,7 | 2,7 | |
2016 | 1,9 | 2,0 | 2,2 | 2,5 | 2,5 | 2,4 | 2,4 | 2,5 | 2,5 | 2,5 | 2,08 | 2,4 | |
2017 | 2,4 | 2,6 | 2,7 | 3,1 | 3,8 | 2,5 | 2,3 | 2,5 | 2,3 | 2,6 | 3,68 | 2,4 | |
2018 | 2,6 | 2,8 | 2,8 | 2,7 | 3,2 | 2,9 | 2,7 | 2,9 | 2,8 | 3,0 | 3,4 | 2,9 | |
2019 | 3,1 | 3,1 | 3,0 | 3,0 | 3,411 | 3,5 | 3,812 | 3,5 | 3,0 | 3,7 | 3,4 | 3,3 | |
2020 | 2,2 | 2,0 | 2,1 | 3,613 | 2,9 | 1,7 | 1,812 | 1,7 | 1,214 | 1,914 | 1,8 | 1,9 | |
2021 | 3,1 | 2,8 | 3,1 | 4,713 | 3,7 | 3,0 | 2,8 | 2,616 | 2,316 | 2,8 | 3,6 | 2,9 | |
2022 | 4,0 | 3,5 | 4,918 | 3,713 | 5,0 | 4,0 | 4,312 | 3,717 | 3,317 | 3,917 | 4,515 | 4,0 | |
Samlet vekst 2012–2017 | 14,8 | 14,4 | 15,8 | 17,5 | 21,5 | 15,9 | 15,2 | 16,1 | 15,0 | 16,9 | 16,5 | 15,2 | |
Gj. Sn. Per år9 | 2,8 | 2,7 | 3,0 | 3,3 | 4,0 | 3,0 | 2,9 | 3,0 | 2,8 | 3,2 | 3,1 | 2,9 | |
Samlet vekst 2017–2022 | 15,9 | 15,0 | 16,9 | 19,0 | 19,6 | 17,2 | 16,4 | 15,2 | 13,2 | 16,3 | 17,8 | 15,9 | |
Gj. Sn. Per år9 | 3,0 | 2,8 | 3,2 | 3,5 | 3,6 | 3,2 | 3,1 | 2,9 | 2,5 | 3,1 | 3,3 | 3,0 | |
Årslønn 2022, per årsverk | 694 200 | 544 700 | 880 200 | 616 900 | 669 000 | 578 900 | 624 700 | 565 800 | 683 500 | 620 000 | |||
Årslønn 2022, heltidsansatte | 606 300 | 778 000 | |||||||||||
Antall årsverk 2022 | 158 900 | 88 300 | 70 600 | 61 800 | 27 300 | 692 800 | 154 900 | 420 000 | 93 700 | 326 300 | 117 90010 | 56 900 | |
1 Tallene gjelder heltidsansatte.
2 Heltidsansatte i medlemsvirksomheter (arbeidsgivermedlemmer) i Finans Norge utenom ledere. Endringer i bonusutbetalinger påvirker lønnsveksten i enkelte år. Fra 2018 benyttes datamateriale for hele året.
3 Totalt for statsansatte, kommuneansatte og ansatte i helseforetakene. T.o.m. 2016: prosentvis vekst vektet med årsverk. Fra 2017: Gjennomsnitt for året er beregnet på lønnsnivå og årsverk for samme år og året før.
4 Statsansatte er ansatte i det statlige tariffområdet, dvs. eksklusiv de statlig eide helseforetakene. Fra og med 2015 er datagrunnlaget basert på a-ordningen.
5 Omfatter ansatte i kommunene, fylkeskommunene og andre virksomheter som er medlemmer i KS, herunder bedriftsmedlemmer. Tallene omfatter også stillinger med hovedsakelig lokal lønnsdannelse og undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse.
6 For ansatte i konflikt i 2014 ble virkningstidspunkter forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2014 ned med 0,2 prosentpoeng i hele kommunesektoren og med 0,9 prosentpoeng for undervisningsansatte. Konflikten har trukket opp årslønnsveksten i 2015 for kommuneansatte med 0,2 prosentpoeng og for undervisningsansatte med 0,9 prosentpoeng. For øvrige ansatte ble ikke årslønnsveksten påvirket.
7 Antall heltidsansatte.
8 For ansatte i konflikt i 2016 ble virkningstidspunktet forskjøvet. Dette trakk ned årslønnsvekstanslaget i 2016 med 0,4 prosentpoeng og trakk opp anslaget i 2017 med 0,4 prosentpoeng. Deler av lønnsoppgjøret i 2016 ble også først utbetalt i 2017, noe som ytterligere trakk ned årslønnsvekstanslaget i 2016 og ytterligere trakk opp anslaget i 2017. Strukturendringer trakk i samme retning.
9 Geometrisk gjennomsnitt.
10 Antall arbeidsforhold i sykehustjenester omfattet av statsforvaltningen i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk.
11 Beregnet ut fra korrigert lønnsnivå for 2019 på grunn av endringer i innrapportering av yrkeskoder fra noen medlemmer av Finans Norge.
12 Vekst i faste og variable tillegg bidro til økt årslønnsvekst med 0,4 prosentpoeng i 2019. Årslønnsveksten i det statlige tariffområde ekskl. forsvaret er 1,5 prosent i 2020. Vekst i faste og variable tillegg bidrar til økt årslønnsvekst med 0,3 prosentpoeng i 2020. Ser man bort fra endringen i faste og variable tillegg reduseres lønnsveksten med 0,5 prosentpoeng i 2022.
13 Bonusutbetalinger trakk årslønnsveksten i varehandel opp med hhv. 0,9 og 1,4 prosentpoeng i 2020 og 2021. Lavere andel unge arbeidstakere trakk også årslønnsveksten opp begge år (om lag 0,2 prosentpoeng). Utbetaling av uregelmessige tillegg var nær uendret fra 2019 til 2020, for så å trekke opp med ¼ prosentpoeng i 2021. Samlet sett gikk virkningene av redusert bonusutbetaling (minus 0,5 prosentpoeng), økte uregelmessige tillegg og lavere andel unge arbeidstakere om lag i null i 2022.
14 Økt antall årsverk i stillingskode «7960 – lærer uten godkjent utdanning», trakk lønnsveksten for undervisningspersonell ned med om lag 0,3 prosentpoeng. Overføring av ansatte fra Statens vegvesen til fylkeskommunene trakk lønnsveksten for øvrige opp med om lag 0,1 prosentpoeng.
15 Lønnsveksten påvirkes av at deler av 2021 oppgjøret er utbetalt og registrert i 2022. Sammensetningseffekter som følge av økt andel legeårsverk bidrar også til økt lønnsvekst.
16 For ansatte i konflikt i 2021 ble virkningstidspunkter forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2021 ned med 0,1 prosentpoeng i hele kommunesektoren og med 0,2 prosentpoeng for undervisningsansatte.
17 Lønnsdata for 2022 for arbeidstakere i konflikt er korrigert med kjennelsen i Rikslønnsnemnda. For ansatte i konflikt i 2022 ble virkningstidspunktet forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2022 ned med 0,2 prosentpoeng for kommunesektoren samlet, ned med i underkant av 0,8 prosentpoeng for undervisningsansatte, og ned med i underkant av 0,1 prosentpoeng for øvrige ansatte. Konflikten i 2021 har trukket opp årslønnsveksten i 2022 med 0,1 prosentpoeng for kommunesektoren samlet, og opp med 0,2 prosentpoeng for undervisningsansatte.
18 Økte utbetalinger av bonus trekker lønnsveksten for funksjonærer opp med 1,5 prosentpoeng
Kilder: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget, Beregningsutvalget og KS
Figur 1.1 Årslønnsvekst i prosent i store forhandlingsområder1 og frontfagsrammen2
1 Særlige forhold gjør seg gjeldende for noen områder/år. Se tabellnoter til tabell 1.1.
2 Anslag på årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området på bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ved oppgjøret samme år, jf. NOU 2013: 13.
I de fleste forhandlingsområdene falt årslønnsveksten fra 2012 til 2016 og tok seg deretter opp. Nedgang i veksten i 2020 ble etterfulgt av høyere vekst i 2021, jf. tabell 1.1. Dette følger utviklingen i frontfagsrammen, se tabell 1.2 og figur 1.1. Nominell lønnsvekst og reallønnsvekst for Norge siden 1970 vises i boks 2.1 i kapittel 2.
Tabell 1.2 Frontfagsrammen1
2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Ramme | 3,3 | 2,7 | 2,4 | 2,4 | 2,8 | 3,2 | 1,7 | 2,7 | 3,7 |
Resultat2 | 3,3 | 2,5 | 1,9 | 2,4 | 2,6 | 3,1 | 2,2 | 3,1 | 4 |
Oppgjørsform3 | F | M | F | M | S | M | F | M | F |
1 Anslag på årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området på bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ved oppgjøret samme år, jf. NOU 2013: 13.
2 Årslønnsvekst fra året før for industrien i NHO-området i alt
3 F = forbundsvist hovedoppgjør, S = samordnet hovedoppgjør, M = mellomoppgjør (alltid samordnet)
Figur 1.2 viser den akkumulerte årslønnsveksten i ulike forhandlingsområder i perioden etter Holden 3-utvalgets utredning i 2013. Industrien i NHO-området har ligget tett på den rammen som ble anslått av NHO i forståelse med LO, og den samlede lønnsveksten i perioden har vært relativt lik på tvers av brede grupper.
Figur 1.2 Akkumulert årslønnsvekst 2014–2022. Prosent
Utviklingen i gjennomsnittslønnen for en gruppe kan være påvirket av flere forhold som endringer i stillingsstruktur, endret omfang av arbeid som utløser uregelmessige tillegg, sammensetningseffekter i form av endringer i antall sysselsatte og timeverk mellom bransjer/bedrifter og tariffavtaler, eller endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken (f.eks. endringer i kvalifikasjoner/utdanning, alder og andel arbeidsinnvandrere). Et eksempel på en slik endring som påvirker tallene er at andelen heltidsansatte unge (under 25 år) i Virke varehandel har falt fra 13,6 prosent i 2013 til 5,8 prosent i 2022. Alt annet likt vil færre unge (med lavere lønn) trekke opp gjennomsnittlig lønnsvekst. I andre tilfeller kan forhold som virkningstidspunkter for overenskomster og endringer i lønnssystemer påvirke den registrerte lønnsveksten. Utvalget vil peke på at forskjeller i lønnsutviklingen mellom ulike grupper kan skyldes slike forhold, som er omtalt nærmere i boks 1.1. I kapittel 2 beskrives sammensetningseffekter i lønn etter yrkesgruppe og næring, basert på lønnsstatistikken fra SSB.
Betydningen av sammensetningseffekter kan illustreres ved industrien. Lønnsveksten for industrien samlet i NHO-området blir i enkelte år lavere eller høyere enn hva lønnsveksten for industriarbeidere og industrifunksjonærer hver for seg tilsier. I 2016 var det større reduksjon i antall funksjonærer enn i antall arbeidere, og i 2017 og 2018 falt antall funksjonærer mens antall arbeidere økte. Sammen med et generelt fall i lønnsveksten i 2016 bidro disse forskyvningene fra funksjonærer til arbeidere med lavere lønnsnivå til å trekke ned den samlede lønnsveksten i NHO-bedrifter i industrien disse årene. Det medvirket til at den samlede lønnsveksten i 2016 og 2018 ble lavere enn rammen (anslaget) fra oppgjørene samme år, se figur 1.1.
Generelt må det forventes avvik mellom rammen som anslått i oppgjørene og den realiserte årslønnsveksten. Vurderingene rundt rammen foretas vanligvis på våren under usikkerhet om utviklingen i arbeidsmarkedet og bedriftenes økonomiske situasjon resten av året, og dermed om resultatene av lokale forhandlinger og annen lønnsglidning. Vurderinger rundt rammen i hovedoppgjøret i 2022 er gjengitt i boks 1.1 i vedlegg 1.
I tabell 1.3 er årslønnsveksten i årene 2018 til 2022 for hovedgruppene i tabell 1.1 splittet opp i bidrag fra overheng, bidrag fra sentralt fastlagte tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning gjennom året. For alle forhandlingsområdene betyr lønnsglidningen normalt mer for årslønnsveksten enn det som framgår av tabellen. Det skyldes at lønnsglidningen i beregningsåret påvirker størrelsen på overhenget til neste år. Samme betraktning gjelder også for tarifftilleggene. Lønnsoverhenget til 2023 er omtalt nærmere i avsnitt 1.4.
For ansatte i staten og i kommunene i alt har bidraget fra lønnsglidningen i perioden ligget i størrelsesorden fra 0,2 til 0,8 prosentpoeng i året. For ansatte i Spekter øvrige virksomheter har lønnsglidningen vært lavere. For gruppene i privat sektor har lønnsglidningen variert mellom 0,6 og 3,7 prosent. For store grupper industrifunksjonærer avtales ikke sentrale tillegg. For disse avtales stort sett alle tillegg lokalt, slik at lønnsveksten kan defineres som lønnsglidning.
Tabell 1.3 Årslønnsvekst fra året før i prosent dekomponert i overheng, tarifftillegg og lønnsglidning1
2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | Gj.sn. 2018–2022 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Industriarbeidere i NHO-bedrifter: | |||||||
Årslønnsvekst | 2,8 | 3,1 | 2,0 | 2,8 | 3,5 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 1,1 | 1,1 | 1,2 | 1,0 | 0,9 | 1,4 | |
– Tarifftillegg | 0,5 | 0,8 | 0,2 | 0,7 | 1,3 | ||
– Lønnsglidning | 1,2 | 1,2 | 0,6 | 1,1 | 1,3 | 1,1 | |
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter: | |||||||
Årslønnsvekst | 2,8 | 3,0 | 2,1 | 3,1 | 4,9 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 1,4 | 1,4 | 1,3 | 1,5 | 1,2 | 2,0 | |
– Lønnsglidning | 1,4 | 1,6 | 0,8 | 1,6 | 3,7 | 1,8 | |
Virke-bedrifter i varehandel: | |||||||
Årslønnsvekst | 2,7 | 3,0 | 3,64 | 4,7 | 3,7 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 0,8 | 1,1 | 1,0 | 0,8 | 1,1 | 1,5 | |
– Tarifftillegg | 0,1 | 0,2 | 0 | 0,2 | 0,3 | ||
– Garantitillegg | 0,5 | 0,5 | 0,4 | 0,1 | 0,2 | ||
– Lønnsglidning | 1,3 | 1,2 | 2,2 | 3,6 | 2,1 | 2,1 | |
Finanstjenester: | |||||||
Årslønnsvekst | 3,2 | 3,42 | 2,9 | 3,7 | 5,07 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 1,0 | 1,5 | 1,32 | 0,9 | 1,6 | 1,8 | |
– Tarifftillegg | 0,7 | 1,0 | 0,2 | 1,1 | 1,3 | ||
– Lønnsglidning | 1,5 | 0,9 | 1,4 | 1,7 | 2,1 | 1,5 | |
Statsansatte: | |||||||
Årslønnsvekst | 2,7 | 3,83 | 1,83 | 2,8 | 4,3 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 0,6 | 1,5 | 1,2 | 0,4 | 1,6 | 1,3 | |
– Tarifftillegg | 1,9 | 1,5 | 0,1 | 1,9 | 1,8 | ||
– Lønnsglidning | 0,2 | 0,7 | 0,5 | 0,5 | 0,9 | 0,6 | |
Kommuneansatte i alt: | |||||||
Årslønnsvekst | 2,9 | 3,5 | 1,7 | 2,66 | 3,78 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 1,4 | 0,7 | 1,2 | 0,3 | 1,6 | 1,2 | |
– Tarifftillegg | 1,0 | 2,0 | 0,1 | 1,8 | 1,4 | ||
– Lønnsglidning | 0,5 | 0,8 | 0,4 | 0,6 | 0,7 | 0,6 | |
Undervisningsansatte i kommunene: | |||||||
Årslønnsvekst | 2,8 | 3,0 | 1,25 | 2,36 | 3,38 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 1,3 | 0,7 | 1,1 | 0,2 | 1,8 | 1,7 | |
– Tarifftillegg | 1,2 | 1,9 | 0,1 | 1,9 | 1,0 | ||
– Lønnsglidning | 0,3 | 0,4 | -0,1 | 0,3 | 0,5 | 0,3 | |
Kommuneansatte eksklusiv undervisningsansatte: | |||||||
Årslønnsvekst | 3,0 | 3,7 | 1,95 | 2,8 | 3,98 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 1,4 | 0,7 | 1,3 | 0,4 | 1,5 | 1,1 | |
– Tarifftillegg | 1,0 | 2,0 | 0,1 | 1,7 | 1,6 | ||
– Lønnsglidning | 0,6 | 1,0 | 0,5 | 0,8 | 0,8 | 0,7 | |
Spekter, helseforetakene: | |||||||
Årslønnsvekst | 3,4 | 3,4 | 1,8 | 3,6 | 4,5 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 0,9 | 1,9 | 1,0 | 0,8 | 2,0 | 2,2 | |
– Tarifftillegg | 2,1 | 1,2 | 0,7 | 2,0 | 1,8 | ||
– Lønnsglidning | 0,4 | 0,3 | 0,1 | 0,8 | 0,7 | 0,5 | |
Spekter, øvrige virksomheter: | |||||||
Årslønnsvekst | 2,9 | 3,3 | 1,9 | 2,9 | 4,0 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 0,6 | 0,8 | 0,9 | 0,5 | 0,9 | 1,0 | |
– Tarifftillegg | 2,1 | 2,3 | 0,8 | 2,2 | 2,9 | ||
– Lønnsglidning | 0,2 | 0,1 | 0,2 | 0,2 | 0,2 | 0,2 |
1 Pga. avrunding vil ikke alltid tarifftillegg, overheng og glidning summere seg til det tallet som er oppgitt som samlet årslønnsvekst.
2 Beregnet ut fra korrigert lønnsnivå for 2019 på grunn av endringer i innrapportering av yrkeskoder fra noen medlemmer av Finans Norge.
3 Vekst i faste og variable tillegg bidro til økt årslønnsvekst med 0,4 prosentpoeng i 2019. Årslønnsveksten i det statlige tariffområde ekskl. forsvaret er 1,5 prosent i 2020. Vekst i faste og variable tillegg bidrar til økt årslønnsvekst med 0,3 prosentpoeng i 2020.
4 Bonusutbetalinger trakk årslønnsveksten i varehandel opp med 0,9 prosentpoeng.
5 Økt antall årsverk i stillingskode «7960 – lærer uten godkjent utdanning», trakk lønnsveksten for undervisningspersonell ned med om lag 0,3 prosentpoeng. Overføring av ansatte fra Statens vegvesen til fylkeskommunene trakk lønnsveksten for øvrige opp med om lag 0,1 prosentpoeng.
6 For ansatte i konflikt i 2021 ble virkningstidspunktene forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2021 ned med 0,1 prosentpoeng i hele kommunesektoren og med 0,2 prosentpoeng for undervisningsansatte.
7 Bonus bidro til å trekke opp veksten i årslønnen i Finanstjenester med om lag 1 prosent i 2022, veksten i avtalt månedslønn og uregelmessige tillegg var samlet på om lag 4 prosent.
8 Lønnsdata for 2022 for arbeidstakere i konflikt er korrigert med kjennelsen i Rikslønnsnemnda. For ansatte i konflikt i 2022 ble virkningstidspunktet forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2022 ned med 0,2 prosentpoeng for kommunesektoren samlet, ned med i underkant av 0,8 prosentpoeng for undervisningsansatte, og ned med i underkant av 0,1 prosentpoeng for øvrige ansatte. Konflikten i 2021 har trukket opp årslønnsveksten i 2022 med 0,1 prosentpoeng for kommunesektoren samlet, og opp med 0,2 prosentpoeng for undervisningsansatte.
Kilder: Statistisk sentralbyrå, KS, Spekter, NHO og Kommunal- og distriktsdepartementet
Boks 1.1 Sammensetningseffekter og andre forhold som påvirker årslønnsveksten i forhandlingsområder
Utvalget omtaler i denne boksen det som i hovedsak er sammensetningseffekter i årslønnsveksten i store forhandlingsområder de seneste ti årene, med særlig vekt på forholdet mellom frontfag og følgefag. Utvalget understreker samtidig at det er slike effekter i alle områder i alle år, i større eller mindre omfang.
For industrifunksjonærer i NHO-bedrifter har endringer i sammensetningen av næringsgruppene påvirket årslønnsveksten både opp og ned i størrelsesorden 0,1–0,3 prosentpoeng årlig i det siste tiåret. Industrifunksjonærene har en vekst på 4,9 prosent i 2022. Bonuser trakk veksten opp med 1,5 prosentpoeng. I 2022 trakk endringer i næringsgrupper for industrifunksjonærer opp årslønnsveksten med 0,1 prosentpoeng.
For industriarbeidere i NHO-bedrifter har endret sammensetning av tariffavtaleområdene det siste tiåret påvirket årslønnsveksten både opp og ned i størrelsesorden 0,1–0,2 prosentpoeng per år. I 2022 har industriarbeidere en vekst på 3,5 prosent. Uregelmessige tillegg trakk veksten opp med 0,2 prosentpoeng. I 2022 viser beregninger at andelen nyansatte trekker ned lønnsveksten med 0,2 prosentpoeng. Det er ca. 3500 flere årsverk i 2022 sammenlignet med 2021. I beregningene for 2022 bidro ikke endringer i sammensetning av tariffavtaleområder til å påvirke veksten.
Industrifunksjonærene har et høyere lønnsnivå enn industriarbeiderne, og hvis det blir relativt flere funksjonærer trekker det samlet lønnsnivå i industrien opp, og motsatt. Slike sammensetningseffekter kan medføre at lønnsveksten for industrien samlet i NHO blir lavere eller høyere enn lønnsveksten for industriarbeidere og industrifunksjonærer hver for seg, som omtalt i avsnitt 1.2. Både i 2016, 2017 og 2018 førte endret sammensetning til at lønnsveksten for gruppene under ett var lavere enn lønnsveksten for hver av gruppene. I 2020 førte endret sammensetning av gruppene til at veksten ble høyere enn for gruppene hver for seg. I 2021 ble veksten for industrien totalt lik veksten for industrifunksjonærene.
I 2022 trekker høyere lønnsvekst for funksjonærer og et høyere gjennomsnittlig årslønnsnivå, sammenlignet med industri arbeidere, veksten opp. Veksten for arbeidere og funksjonærer vektet sammen er beregnet til 4,0 prosent.
For Industrioverenskomsten – Verksted, som er frontfag i forbundsvise oppgjør, er årslønnsveksten for 2022 beregnet til 3,8 prosent. Bonus trakk veksten opp med 0,1 prosentpoeng og økte utbetalinger av uregelmessige tillegg trakk veksten ytterligere opp med 0,9 prosentpoeng.
Årslønnsveksten for arbeidere innen oljevirksomheten (offshore) i NHO-området har variert noe fra år til år, blant annet som følge av endringer i sammensetningen av lønnstakerne og variasjoner i bonusutbetalinger. Bonus og uregelmessige tillegg trakk årslønnsveksten opp med 1,9 prosentpoeng i 2019, men i 2020 var det motsatt, slik at bonus og uregelmessige tillegg trakk veksten ned med 1,9 prosentpoeng. I 2021 var veksten 1,9 prosent, og bonus trakk veksten opp med 0,2 prosentpoeng og uregelmessige tillegg trakk veksten opp med 1,0 prosentpoeng. Flere nyansatte med lavere lønn trakk lønnsveksten ned i andre halvdel av 2021. I 2022 er årslønnsveksten beregnet til 6,1 prosent, bonus trekker veksten opp med 2,7 prosentpoeng og uregelmessige tillegg ytterligere opp med 0,3 prosentpoeng.
Riksavtalen – Hotell og restaurant, som har en vekst på 3,2 prosent, har økt antall årsverk med 7000 fra 2021 til 2022. Det er mange unge nyansatte med lav ansiennitet, som trekker lønnsveksten ned med 0,6 prosentpoeng.
I Virke-bedrifter i varehandelen bidro endret alderssammensetning med flere unge arbeidstakere til å trekke lønnsveksten ned i perioden fra 2010 til 2013, mens en motsatt bevegelse har trukket lønnsveksten opp fra og med 2014. Sammensetningseffekter, herunder nye medlemsforetak, trakk lønnsveksten klart opp i 2017. I 2021 trakk økte bonusutbetalinger opp årslønnsveksten med 1,4 prosentpoeng, mens økte utbetalinger av uregelmessige tillegg bidro med ¼ prosentpoeng. Lavere andel unge lønnstakere i 2021 bidro også til å heve gjennomsnittslønnen med ¼ prosentpoeng. I 2022 trakk bonusutbetalinger ned årslønnsveksten med 0,5 prosentpoeng, mens økte utbetalinger av uregelmessige tillegg trakk opp med 0,2 prosentpoeng. Lavere andel unge lønnstakere i 2022 bidro til å trekke lønnsveksten noe opp, slik at disse tre effektene om lag utlignet hverandre.
Årslønnsveksten i det statlige tariffområdet var 4,3 prosent fra 2021 til 2022. Om lag 0,5 prosentpoeng av veksten kan tilskrives vekst i faste og variable tillegg, hvorav om lag 60 prosent av oppgangen var i forsvaret og 20 prosent i politiet.
Endret kompetansesammensetning trakk opp lønnsveksten i 2022 med om lag 0,2 prosentpoeng for både kommunesektoren samlet, og for undervisning og øvrige.
Lønnsveksten i helseforetakene påvirkes av endringer i kompetansesammensetningen i sykehusene. Andelen ansatte med universitets- og høgskoleutdanning høyere grad (hovedsakelig leger) er økt samtidig som andelen ansatte med grunnskoleutdanning og fagutdanning er redusert (hovedsakelig helsefagarbeidere). Endringer i kompetansesammensetningen trakk opp lønnsveksten fra 2021 til 2022 med om lag 0,3 prosentpoeng. Endringer i kompetansesammensetning trakk også opp lønnsveksten tidligere år. Fra 2016 til 2022 trakk det opp lønnsveksten med om lag 2,4 prosentpoeng.
1.3 Lønnsutviklingen i enkelte tariffområder
I dette avsnittet beskrives lønnsutviklingen i tariffområder fra 2021 til 2022. Vedlegg 1 gir en mer detaljert beskrivelse av hovedoppgjøret i 2022, av partenes posisjoner før forhandlingene og konflikter.
1.3.1 Lønnsutviklingen for industriarbeidere i NHO-området
For industriarbeidere i NHO-bedrifter er årslønnsveksten (både heltid og deltid) beregnet til 3,5 prosent fra 2021 til 2022, mot 2,8 prosent året før. Tarifftilleggene bidro med 1,3 prosentpoeng i årslønnsveksten, mens overhenget inn i 2022 var 0,9 prosent. Lønnsglidningen bidro med 1,3 prosentpoeng. Historiske bidrag fra lønnsglidningen når lønnsvekst dekomponeres kun i glidning og overheng vises i tabell 1.3.
Årslønn for NHO-bedrifter beregnes på bakgrunn av utbetalte, månedlige lønnssummer gjennom hele 2021 og 2022. Lønnsveksten er bygd opp av en rekke lønnselementer med ulik periodisering som kan bevege seg ulikt mellom måneder og år. For industriarbeidere i NHO-bedrifter blir hvert tariffavtaleområde (ca. 40) vektet sammen til et gjennomsnittstall.
I beregning av overheng inn i 2021 og 2022 er det justert for etterbetalinger. Overhenget er beregnet med lønnsnivå for 4. kvartal i forhold til årslønnsnivå. Overhenget inn i 2023 er beregnet til 1,4 prosent for industriarbeidere. I 2021 var det 0,9 prosent.
Hovedoppgjøret i 2022 mellom LO og NHO resulterte i frontfaget etter mekling mellom Fellesforbundet og Norsk Industri i et generelt lønnstillegg til alle på 4,00 kroner per time fra 1. april 2022 og ytterligere et tillegg på 2,00 kroner per time til arbeidstakere på Industrioverenskomsten – Teko.
Figur 1.3 Lønnsglidningen som andel av total lønnsvekst for industriarbeidere i NHO-bedrifter1
1 Se noter til tabell 1.4.
Gjennomsnittlig årslønnsvekst for Industrioverenskomsten -Verksted, som er frontfag i forbundsvise oppgjør, er beregnet til 3,8 prosent fra 2021 til 2022, mot 3,0 prosent fra 2020 til 2021. Industrioverenskomsten – Verksted utgjør over 90 prosent av hele Industrioverenskomsten, der også Teko og Teknologi og data inngår. Til sammen utgjør Industrioverenskomsten 40 prosent av alle industriarbeiderne og litt over 50 prosent av industrifunksjonærene.
Industri dekkes av nesten 40 tariffområder innen næringsmiddelindustri, kjemisk industri, verksted, treindustri og noen mindre områder i annen type industri.
Tabell 1.4 Tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning for industriarbeidere basert på timefortjeneste1, omregnet til 37,5 t/uke. Endring i prosent fra tilsvarende periode året før
Lønnsøkning pr. time | Herav: | Lønnsglidning i prosent av total lønnsvekst | |||
|---|---|---|---|---|---|
Tarifftillegg | Lønnsglidning2 | ||||
2012 | 4,1 | 1,3 | 2,8 | 68 | |
01.okt | 4,1 | 1,4 | 2,7 | 66 | |
2013 | 3,5 | 0,8 | 2,7 | 77 | |
01.okt | 3,3 | 0,5 | 2,8 | 85 | |
2014 | 3,0 | 0,7 | 2,3 | 77 | |
01.okt | 2,8 | 1,0 | 1,8 | 64 | |
2015 | 2,5 | 0,2 | 2,3 | 92 | |
20163 | 2,0 | 0,4 | 1,6 | 80 | |
2017 | 2,6 | 0,4 | 2,2 | 85 | |
2018 | 2,8 | 0,5 | 2,3 | 82 | |
2019 | 3,1 | 0,8 | 2,3 | 74 | |
2020 | 2,0 | 0,2 | 1,8 | 90 | |
2021 | 2,8 | 0,7 | 2,1 | 75 | |
2022 | 3,5 | 1,3 | 2,2 | 63 | |
1 Beregningsgrunnlaget: Gjennomsnittlig timefortjeneste ekskl. overtidstillegg, betaling for helligdager, feriepenger o.l. Omregning av timefortjenestene til felles ukebasis har betydning bare når det er vesentlige endringer i arbeidstiden.
2 Lønnsglidningen er basert på at hele lønnsveksten mellom tilsvarende registreringsperioder i to påfølgende år er dekomponert i tarifftillegg og lønnsglidning. Dette avviker fra dekomponeringen i tabell 1.2 hvor årslønnsveksten er dekomponert i lønnsoverheng (som består både av tarifftillegg og lønnsglidning), samt bidrag til årslønnsveksten fra henholdsvis tarifftillegg og lønnsglidning.
3 Brudd i materialet fra 2016 (se boks 2.1 i vedlegg 2 i NOU 2017: 10).
Kilder: Statistisk sentralbyrå og NHO
1.3.2 Lønnsutviklingen for andre arbeidergrupper i NHO-området
For arbeidere i byggevirksomhet er årslønnsveksten beregnet til 3,6 prosent fra 2021 til 2022, mot 2,5 prosent fra 2020 til 2021
Byggevirksomhet består av to hovedgrupper, arbeidere innen elektrofag (1/3) og andre byggfag (2/3) som tømrere, murere, grunnarbeid innen stein-, jord- og sementarbeid, bygge- og tømmermestere, malermestere, rørleggerbedrifter, kobber- og blikkenslagermestere etc. En mindre gruppe innenfor byggevirksomhet er heisfirmaer og deler av verkstedoverenskomsten, offshore.
For Riksavtalen – Hotell og restaurant er årslønnsveksten beregnet til 3,2 prosent fra 2021 til 2022, mot 3,4 prosent året før. Det ble gitt et generelt tillegg på 4,00 kroner per time. Minstelønnssatsen ble økt med 4,00 kroner, og med ytterligere 4,50 kroner for arbeidstakere med fire års ansiennitet. Det er også gitt et garantitillegg på 0,75 kroner per time på 37,5 t/uke, fra 1. april 2022. Overhenget inn i 2022 var 1,0 prosent. I årslønnsveksten på 3,2 prosent, bidro tariff-, garanti- og ansiennitetstillegg med 2,3 prosentpoeng. Riksavtalen har økt årsverkene med 7000 fra 2021 til 2022. Det er beregnet en vekst for ansatte som er med i alle måneder i både 2021 og 2022 (identiske) på 5,9 prosent fra 2021 til 2022, og andelen identiske var omtrent 40 prosent av totalt ansatte.
For arbeidere i transportsektoren i NHO er årslønnsvekst beregnet til 4,2 prosent fra 2021 til 2022, mot 2,5 prosent fra 2020 til 2021.
Transportbedrifter (arbeidere) i NHO omfatter blant annet rutebilsektoren, spedisjonsfirmaer, innenriks sjøfart, godstransport, avisbudavtalen og i noe mindre grad grossistbedrifter og oljeselskaper mv.
Noen områder i bransjen, for eksempel innenriks sjøfart og spedisjonsfirmaer, har lokal forhandlingsrett. Bussbransjen utgjør i underkant av 50 prosent av transportbedriftene og har ikke lokal forhandlingsrett. Årslønnsveksten for bussbransjen er beregnet til 3,6 prosent fra 2021 til 2022, mot 3,0 prosent fra 2020 til 2021. I tillegg til det generelle tillegget på 4,00 kroner per time fra 1. april 2022 er det også gitt et tillegg på 4,50 kroner fra 1. juli 2022. For rutebussjåfører er det gitt et tillegg på 4,50 kroner fra 1. april 2023, som kommer i tillegg til resultatet av mellomoppgjøret.
For arbeidere i oljevirksomhet er årslønnsveksten beregnet til 6,1 prosent fra 2021 til 2022, mot 1,9 prosent året før. I 2022 bidro bonus til å trekke veksten opp med 2,7 prosentpoeng og økte utbetalinger i uregelmessige tillegg bidro til å trekke veksten opp med 0,3 prosentpoeng.
1.3.3 Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter
Industrifunksjonærene i NHO-bedrifter utgjør om lag 25 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter. Årslønnsvekst for industrifunksjonærer er beregnet til 4,9 prosent fra 2021 til 2022, mot 3,1 prosent året før. Økte utbetalinger av bonus trekker lønnsveksten opp med 1,5 prosentpoeng.
Gruppen industrifunksjonærer totalt består av fem ulike bransjeområder (næringsmiddel, treindustri, kjemisk, verksted- og metallindustri og annen industri) som er vektet sammen.
Klassifiseringen av NHO-bedrifter i tariffsammenheng og i utvalgets rapportering, vil avvike noe fra SSBs offisielle klassifisering, som omtalt i vedlegg 2. Virkningene blir også omtalt i fotnoter i tabellene.
Overhenget for industrifunksjonærer inn i 2023 er beregnet til 2,0 prosent.
Funksjonærer ellers i NHO er ansatte innen bergverk, jordbruk, skogbruk, fiskeoppdrett, kraftforsyning, oljevirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel, forskning og undervisning, personlig og forretningsmessig tjenesteyting, hotell og restaurant, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, handel, informasjonssektoren etc. Samlet utgjør funksjonærene utenfor industri 70 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter.
Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle funksjonærgrupper i NHO er beregnet til 4,4 prosent fra 2021 til 2022, mot 2,8 prosent året før. Tallene ovenfor inkluderer både faglige, vitenskapelige, tekniske og andre funksjonærstillinger inklusive lederstillinger. Lønn for administrerende direktører er også med, og en stor andel kontorstillinger på alle nivå.
I tillegg er det grupper innen håndverk, organisasjoner og bemanningsbedrifter som ikke tas med i lønnsstatistikken hverken for funksjonærer eller arbeidere. Samlet utgjør disse 8 prosent av alle årsverk i NHO-bedrifter.
1.3.4 Lønnsutviklingen for industriarbeidere og industrifunksjonærer i NHO-bedrifter under ett
Lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i NHOs industribedrifter i alt er beregnet til 4,0 prosent fra 2021 til 2022, mot 3,1 prosent året før. Overhenget for industrien i alt inn i 2023 er beregnet til 1,7 prosent. Årslønnsveksten i industrien samlet i NHO ble anslått til 3,7 prosent ved hovedoppgjøret i 2022.
Tabell 1.5 Fordeling av årsverk i NHOs statistikkregister og lønnssum basert på årslønnsnivå for henholdsvis industriarbeidere og industrifunksjonærer
Arbeidere | Funksjonærer | ||
|---|---|---|---|
Årsverk | 2018 | 55,5 | 44,5 |
2019 | 55,2 | 44,8 | |
2020 | 54,8 | 45,2 | |
2021 | 54,9 | 45,1 | |
2022 | 55,6 | 44,4 | |
Lønnssum | 2018 | 43,9 | 56,1 |
2019 | 43,8 | 56,2 | |
2020 | 43,3 | 56,7 | |
2021 | 43,2 | 56,8 | |
2022 | 43,6 | 56,4 |
Note: I 2022 er 41 prosent av årsverkene for arbeidere i tabellen knyttet til overenskomster som er dekket av frontfaget i forbundsvise oppgjør. For funksjonærer er andelen i frontfaget 53 prosent av industrien i NHO.
Kilder: NHO og Statistisk sentralbyrå
1.3.5 Lønnsutviklingen i andre områder i privat næringsvirksomhet
I oppgjøret mellom Handel og Kontor i Norge og Virke for Landsoverenskomsten ble det gitt et generelt tillegg på 1,50 kroner per time fra 1. april 2022. I overensstemmelse med garantiordningen ble minstelønnssatsene i trinn 5 og 6 økt med 5,00 kroner per time fra 1. februar. Det ble gitt et generelt tillegg på 1,50 kroner per time på Avtale for reiselivsbransjen. Garantiordningen hevet trinn 4 med 5,00 kroner per time på samme avtale.
Funksjonæravtalene mellom Virke og YS-forbundene Negotia, Parat og Finansforbundet fikk samme resultat som Landsoverenskomsten mellom HK og Virke. Reiselivsavtalen mellom Virke og YS/Parat fikk et sentralt tillegg på 1,50 kroner per time og garantiordningen hevet trinn 3 med 5,00 kroner per time.
I 2022 ble hovedoppgjøret på HUK-området gjennomført i to deler. Det ble enighet mellom Virke og arbeidstakerorganisasjonene på del 1 den 15. september og del 2 den 15. november. Forhandlingsresultatet ble senere godkjent av partene. Oppgjøret omfattet forhandlinger om sju tariffavtaler innen helse, utdanning og kultur med over 30 arbeidstakerorganisasjoner. Forhandlingsresultatet på de ulike overenskomstene fulgte resultatene i de korresponderende offentlige tariffområdene.
Årslønnsveksten fra 2021 til 2022 for heltidsansatte i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,7 prosent. Bonusutbetalinger trakk ned årslønnsveksten med 0,5 prosentpoeng, mens økte utbetalinger av uregelmessige tillegg trakk opp med 0,2 prosentpoeng. Lavere andel unge lønnstakere i 2022 bidro til å trekke lønnsveksten noe opp, slik at disse tre effektene om lag utlignet hverandre.
I hovedoppgjøret for 2022 mellom Finansforbundet og Finans Norge og mellom LO ved Handel og Kontor i Norge og Fagforbundet og Finans Norge, ble det fra 1. mai gitt et generelt tillegg på 13 000 kroner i lønnsregulativet, som også ble utvidet i topp. Årslønnsveksten i finanstjenester fra 2021 til 2022 er beregnet til 5,0 prosent.
1.3.6 Lønnsutviklingen i offentlig sektor
Staten
For avtalen mellom staten og LO Stat og YS Stat ble det gitt et generelt tillegg på 10 000 kroner på lønnstrinn 19–64 på hovedlønnstabellen, og et tillegg på 1,7 prosent på lønnstrinn 65–101. Det ble avsatt 0,85 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger. Alle tillegg ble gitt med virkning fra og med 1. mai 2022. For avtalen mellom staten og Akademikerne og Unio ble det avsatt 2,46 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger, med virkning fra 1. mai 2022. Årslønnsveksten fra 2021 til 2022 i det statlige tariffområdet er beregnet til 4,3 prosent.
Kommunesektoren/KS-området
I tariffoppgjøret i KS-området ble det for stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse gitt lønnstillegg med virkning fra 1. mai 2022 på mellom 12 000 og 36 000 kroner per år, som vist i tabell 1.1 i vedlegg 1. Ledere i HTA kapittel 4 fikk et generelt tillegg på 2,6 prosent fra 1. mai 2022. Det ble også avtalt lønnstillegg for utvalgte stillingsgrupper, og økte satser for lørdags- og søndagstillegg og kvelds- og nattillegg med virkning fra 1.1.2023, se vedlegg 1, avsnitt 1.3.2. Den 30. april ble det brudd i forhandlingene og oppgjøret gikk til mekling. Den 24. mai la Riksmekler fram et forslag til løsning som hovedsammenslutningene aksepterte. Innad i hovedsammenslutningene valgte Utdanningsforbundet (Unio), Skolenes landsforbund (LO) og Norsk lektorlag (Akademikerne) i ettertid å avslå meklerens forslag. Skolenes landsforbund og Norsk lektorlag gikk i streik fra 8. juni 2022, mens Utdanningsforbundet gikk i streik fra 20. juni. Streikene ble stoppet med tvungen lønnsnemnd den 27. september 2022. Rikslønnsnemnda slo fast at medlemmer av de tre streikende forbundene, skulle gis de samme tarifftilleggene som øvrige ansatte, men med virkning fra 27. september 2022.
I mellomoppgjøret i Oslo kommune ble det gitt et prosentvis tillegg på lønnstabellen på 3,71 prosent, minimum kr 18 800 kroner, med virkning fra 1. mai 2022.
For en del grupper i KS-området (kapittel 3 og 5) fastsettes lønnen gjennom lokale lønnsforhandlinger i den enkelte kommune og fylkeskommune uten noen sentral ramme. Virkningsdato for lønnstillegg er 1. mai med mindre annen dato er avtalt.
Kommuneansatte i alt
På grunnlag av lønnsstatistikk for 2022 og tarifftilleggene i 2022, er årslønnsveksten fra 2021 til 2022 for hele kommunesektoren, inkl. undervisningssektoren, Oslo kommune og diverse bedriftsmedlemme1r beregnet til 3,7 prosent. Lønnsdata for 2022 for kommunesektoren er korrigert med utfallet av Rikslønnsnemndas kjennelse i arbeidstvistene mellom KS og Utdanningsforbundet, Norsk lektorlag og Skolenes landsforbund. Streikene i 2022 trakk ned årslønnsvekstanslaget for kommunesektoren med 0,2 prosentpoeng.
Undervisningsansatte
På grunnlag av lønnsstatistikk for 2022 og tarifftilleggene i 2022 er årslønnsveksten fra 2021 til 2022 for undervisningsansatte beregnet til 3,3 prosent. Lønnsdata for undervisningsansatte er korrigert med utfallet av Rikslønnsnemndas kjennelse i arbeidstvistene mellom KS og Utdanningsforbundet, Norsk lektorlag og Skolenes landsforbund. Streikene i 2022 trakk ned årslønnsvekstanslaget for undervisningsansatte med i underkant av 0,8 prosentpoeng.
Kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte
På grunnlag av lønnsstatistikk for 2022 og tarifftilleggene i 2022, er årslønnsveksten fra 2021 til 2022 for kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte beregnet til 3,9 prosent. Lønnsdata for kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte er korrigert med utfallet av Rikslønnsnemndas kjennelse i arbeidstvistene mellom KS og Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og Skolenes Landsforbund. Streikene i 2022 trakk ned årslønnsvekstanslaget for øvrige ansatte med i underkant av 0,1 prosentpoeng.
1.3.7 Lønnsutviklingen i Spekter-området
Spekter-området ekskl. helseforetakene
I hovedoppgjøret i 2022 ble det på A-nivå mellom Spekter og LO Stat og YS Spekter avtalt et generelt tillegg på 7 800 kroner per år. Tillegget har virkning fra 1. april 2022. Det ble ført forhandlinger i de enkelte virksomheter (B-nivå) om eventuelle ytterligere lønnstillegg. For medlemmer i Unio og SAN forhandles alle lønnstillegg lokalt i virksomhetene. Årslønnsveksten fra 2021 til 2022 i Spekter-området ekskl. helseforetakene er beregnet til 4,0 prosent.
Helseforetakene
I de sentrale forhandlingene (A2) mellom Spekter og Den norske legeforeningen ble det avtalt generelle tillegg for medisinstudenter med lisens, leger i spesialisering og legespesialister med virkning fra 1. januar 2022. Tilleggene varierte fra 18 000 til 31 000 kroner per år. De sentralt avtalte minimumssatsene ble økt med tilsvarende beløp. Det ble videre avtalt at det skulle forhandles lokalt i det enkelte helseforetak for blant andre overleger, forskere og stipendiater. For øvrige foreninger i Akademikerne helse, ble det det gjennomført lokale forhandlinger i helseforetakene.
Spekter og Norsk Sykepleierforbund kom til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene. Det ble gitt et generelt tillegg til alle medlemmer av Norsk Sykepleierforbund på 3,0 prosent. For medlemmer i sykepleierstilling ble de generelle tilleggene gitt med virkning fra 1. juli 2022. Øvrige medlemmer fikk tillegg med virkning fra 1. august 2022. Sykepleiere og spesialsykepleiere med ansiennitet over 10 år og ledere fikk et ytterligere tillegg på 1,1 prosent.
Spekter og Fysioterapeutforbundet, Ergoterapeutforbundet og Utdanningsforbundet kom til enighet i forbundsvise sentrale forhandlinger. Alle medlemmer fikk et generelt tillegg på 3,0 prosent for Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund, og 3,2 prosent for Utdanningsforbundet. Alle medlemmer i lederstilling og i stilling som fysioterapeut/spesialfysioterapeut, ergoterapeutstilling og spesialergoterapeut, samt alle medlemmer i Utdanningsforbundet med ansiennitet på 10 år eller mer fikk et ytterligere tillegg på 1,1 prosent.
Minstelønnssatsene for Norsk Sykepleierforbund, Fysioterapeutforbundet, Ergoterapeutforbundet og Utdanningsforbundet ble hevet slik det framgår av tabell 1.6. Det ble også avtalt endringer i ubekvemstillegg.
Tabell 1.6 Minstelønnssatser for stillingsgrupper i Spekter-området for medlemmer i UNIO-forbundene med A2-forhandlinger. Ingen ansiennitet (0 år) og maksimal ansiennitet (10 år)
Ansiennitet 0 år | Ansiennitet 10 år | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
1. jun./jul./aug. | 1. jul./aug. | Endring | 1. jun./jul./aug. | 1. jul./aug. | Endring | ||
2021 | 2022 | 2021 | 2022 | ||||
Grunnstillinger | 423 000 | 437 000 | 14 000 | 517 000 | 538 000 | 21 000 | |
Stillinger med spesialkompetanse | 470 000 | 490 000 | 20 000 | 570 000 | 602 000 | 32 000 | |
Kilde: Spekter
Spekter og forbundene i LO og YS kom til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2) 21. juni. Det ble gitt et generelt tillegg til alle medlemmer i stillingsgruppe 1 på 12 000 kroner og ytterligere 1 000 kroner til de med 10 års ansiennitet eller mer. Arbeidstakere i stillingsgruppe 2 og 3 fikk et generelt tillegg på 12 000 kroner og ytterligere 5 000 kroner til de med 10 års ansiennitet eller mer. Arbeidstakere i stillingsgruppe 4 og 5 ble gitt et generelt tillegg på 3 prosent, og de med ansiennitet på 10 år eller mer fikk ytterligere et generelt tillegg på 1,1 prosent. Arbeidstakere som ikke er innplassert i stillingsgruppe 1–5 ble gitt et generelt tillegg på 4,1 prosent. Tilleggene ble gitt med virkning fra 1. august 2022. Videre ble det avtalt endringer i ubekvemstillegg. Minstelønnssatsene ble hevet slik de fremgår av tabell 1.7.
Tabell 1.7 Minstelønnssatser for stillingsgrupper i Spekter-området for LO- og YS-forbundene. Ingen ansiennitet (0 år) og maksimal ansiennitet (10 år/16 år)
Ansiennitet 0 år | Ansiennitet 10 år/16 år | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
1. juli/aug. 2021 | 1. aug. 2022 | Endring | 1. juli/aug. 2021 | 1. aug. 2022 | Endring | ||
Stillinger hvor det ikke kreves særskilt utdanning1 | 338 000 | 350 000 | 12 000 | 427 000 | 440 000 | 13 000 | |
Fagarbeiderstillinger/3 års videregående utdanning m.m. | 377 000 | 389 000 | 12 000 | 451 000 | 468 000 | 17 000 | |
Stillinger med krav om høyskoleutdanning | 423 000 | 437 000 | 14 000 | 517 000 | 538 000 | 21 000 | |
Stillinger med krav om høyskoleutdanning med spesialutdanning | 470 000 | 490 000 | 20 000 | 570 000 | 602 000 | 32 000 | |
1 Maksimal ansiennitet for stillinger hvor det ikke kreves særskilt utdanning er 16 år.
Kilde: Spekter
På grunnlag av lønnsstatistikk fra SSB for 2022 og avtalte tillegg i 2022, er årslønnsveksten fra 2021 til 2022 i helseforetakene beregnet til 4,5 prosent. Lønnsveksten påvirkes av at deler av lønnsoppgjøret i 2021 er registrert som lønnsvekst i 2022 som følge av sene lønnsoppgjør. Sammensetningseffekter som følge av økt andel legeårsverk bidrar også til økt lønnsvekst med 0,3 prosentpoeng.
1.3.8 Lønnsutviklingen for kvinner og menn i tariffområder
Tabell 1.8 viser lønnsutviklingen for kvinner og menn i enkelte tariffområder. I Spekter-området og innenfor finanstjenester og varehandel avtok forskjellen i gjennomsnittlig lønnsnivå mellom kvinner og menn fra 2021 til 2022, mens forskjellen økte blant arbeidere i NHO-bedrifter i industrien. Det var små endringer i andre områder i tabellen. Endringene i de enkelte områdene fra år til år påvirkes av flere forhold, herunder endringer i sysselsettingen for menn og kvinner. Sett over en lengre periode er hovedbildet at lønnsforskjellen er redusert.
Tabell 1.8 Gjennomsnittlig årslønn1 for kvinner i forhold til gjennomsnittlig årslønn for menn i noen store forhandlingsområder. Prosent
Årslønn Menn | Årslønn Kvinner | Kvinneandel2 | |||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2013 | 2014 | 2015 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2022 | 2022 | 2022 | ||
Industriarbeidere i NHO-bedrifter | 89,2 | 89,5 | 90,2 | 92,3 | 92,4 | 93,1 | 93,510 | 91,5 | 91,9 | 91,5 | 90,8 | 553 600 | 502 900 | 18 | |
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter | 81,2 | 81,6 | 81,6 | 80,9 | 82,2 | 83,2 | 83,110 | 84,3 | 85,1 | 85,7 | 85,7 | 919 900 | 788 000 | 30 | |
Virke-bedrifter i varehandel3 | 83,7 | 83,7 | 82,9 | 85,5 | 85,2 | 85,5 | 85,29 | 85,4 | 84,712 | 84,7 | 85,0 | 646 600 | 549 300 | 41 | |
Ansatte i hotell og restaurant i NHO-bedrifter8 | 95,7 | 95,7 | 96,5 | 96,4 | 96,3 | 94,4 | 96,2 | 95,9 | 95,8 | 95,2 | 95,2 | 437 900 | 416 700 | 55 | |
Finanstjenester4 | 80,2 | 80,0 | 77,9 | 79,9 | 80,2 | 79,9 | 81,74 | 81,111 | 82,3 | 82,6 | 83,1 | 850 000 | 706 500 | 50 | |
Statsansatte | 90,7 | 90,9 | 89,9 | 89,9 | 90,2 | 89,2 | 89,7 | 89,8 | 89,8 | 90,2 | 90,1 | 703 000 | 633 100 | 51 | |
Kommunene i alt7 | 92,5 | 92,5 | 92,6 | 92,6 | 93,1 | 93,6 | 93,6 | 94,1 | 94,1 | 94,3 | 94,4 | 604 000 | 570 100 | 74 | |
Undervisningsansatte7 | 97,7 | 97,8 | 97,9 | 97,9 | 97,9 | 97,9 | 98,1 | 98,3 | 98,5 | 98,7 | 98,7 | 630 500 | 622 000 | 69 | |
Øvrige ansatte7 | 91,2 | 91,2 | 91,8 | 91,8 | 92,5 | 92,8 | 92,9 | 93,4 | 93,3 | 93,5 | 93,6 | 594 500 | 556 200 | 75 | |
Statlige eide helseforetak i Spekter-området5 | 83,0 | 83,6 | 83,6 | 78,9 | 80,1 | 79,8 | 80,5 | 80,8 | 81,0 | 80,9 | 81,4 | 796 300 | 648 100 | 75 | |
Spekter-området ekskl. statlige eide helseforetak6 | 96,8 | 96,8 | 96,9 | 93,9 | 94,5 | 95,7 | 95,8 | 96,7 | 96,5 | 96,2 | 96,8 | 634 800 | 614 700 | 41 | |
1 Årslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre tillegg.
2 Andel heltidsansatte kvinner/årsverk kvinner innenfor det enkelte området. Prosent.
3 Gjelder heltidsansatte.
4 Heltidsansatte i medlemsvirksomheter (arbeidsgivermedlemmer) i Finans Norge utenom ledere. Fra 2018 benyttes datamateriale for hele året. Beregnet med ny metode var relativ lønn 81,1 prosent i 2017 og 80,8 prosent i 2016.
5 Kilde: SSB. Fra og med 2015 gjelder tallene næringen «Sykehustjenester» under Statlig forvaltning.
6 Månedslønn per oktober*12.
7 Månedslønn per 1. desember*12.
8 Årslønnsberegning. Tallene for hotell- og restaurant gjelder for «funksjonsområder som dekkes av Riksavtalen for hotell- og restaurant». Med ny metode for årslønnsnivå for Riksavtalen var nivå i 2018 også 96,2.
9 Korrigert for populasjonsendringer er andelen den samme i 2018 som i 2017.
10 Med samme metode som anvendt for 2019 er det relative årslønnsnivået for 2018 91,9 for arbeidere og 83,2 for funksjonærer.
11 Forholdet er 81,8 prosent i 2019 dersom lønnsnivåene for 2019 korrigeres for endringer i innrapportering av yrkeskoder sammenlignet med 2018.
12 Beregnet på revidert lønnsstatistikk fra SSB per november og med samme populasjon som for 2020 var relativ lønn i 2019 84,5 prosent, som kan sammenlignes med 84,7 prosent for 2020.
Kilder: Statistisk sentralbyrå, Beregningsutvalget og KS.
I hovedgruppene i tabellen er det forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenlignbare med hensyn til sammensetning da noen områder har mer ensartete stillingsstrukturer enn andre. For eksempel er stillingsstrukturen blant industriarbeidere relativt enhetlig, mens den er mer sammensatt blant annet i finanstjenester og i helseforetakene. Tabellen egner seg dermed mest til å følge utviklingen i de enkelte områdene over tid.
1.4 Lønnsoverhenget
Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg i det andre året og det ikke er sammensetningseffekter som omtalt i avsnitt 1.2 og boks 1.1.
Lønnsoverhenget til 2023 i industrien samlet i NHO-området er beregnet til 1,7 prosent. For områdene i tabell 1.9 varierer lønnsoverhenget til 2023 fra 1,0 til 2,2 prosent.
I tillegg til lønnsoverhenget kan lønnsveksten til året etter i enkelte områder også bli påvirket, enten av allerede avtalte tarifftillegg eller av garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser.
Prinsipielt står allerede avtalte lønnstillegg for neste år i en noe annen stilling enn lønnsoverhenget. Ved å avtale lønnstillegg i et tariffoppgjør for neste år, legger en føringer for årslønnsveksten året etter. På denne bakgrunn bør beregninger av lønnsoverheng til ett år suppleres med opplysninger om eventuelle allerede avtalte tillegg for det samme året. I LO og NHO området ble det for bussbransjeavtalen i hovedoppgjøret i 2022, avtalt et tillegg på 4,50 kroner for rutebussjåfører som gjelder fra 1. april 2023.
Garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser sikrer områder en (automatisk) lønnsvekst, gjerne i forhold til en fastlagt referansegruppes lønn. Virkninger av alle avtalte tillegg inklusive slike ordninger, defineres som tarifftillegg når de er kjent. En del av disse tilleggene vil ikke være klar før endelig statistikk foreligger.
Tabell 1.9 Lønnsoverhenget fra året før i prosent. 2018–2023
Område/gruppe: | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
NHO-bedrifter i industrien i alt1 | 1,2 | 1,2 | 1,2 | 1,2 | 1,0 | 1,7 | |
Industriarbeidere | 1,1 | 1,1 | 1,2 | 1,0 | 0,9 | 1,4 | |
Industrifunksjonærer | 1,4 | 1,4 | 1,3 | 1,5 | 1,2 | 2,0 | |
Virke-bedrifter i varehandel | 0,8 | 1,1 | 1,0 | 0,8 | 1,1 | 1,5 | |
Finanstjenester2 | 1,0 | 1,5 | 1,34 | 0,9 | 1,6 | 1,8 | |
Staten | 0,6 | 1,5 | 1,2 | 0,4 | 1,6 | 1,3 | |
Kommunene i alt | 1,4 | 0,7 | 1,2 | 0,3 | 1,6 | 1,2 | |
Undervisningsansatte | 1,3 | 0,7 | 1,1 | 0,2 | 1,8 | 1,7 | |
Øvrige ansatte | 1,4 | 0,7 | 1,3 | 0,4 | 1,5 | 1,1 | |
Ansatte i Spekter-bedrifter | |||||||
Helseforetakene | 0,9 | 1,9 | 1,0 | 0,8 | 2,0 | 2,2 | |
Øvrige bedrifter | 0,6 | 0,8 | 0,9 | 0,5 | 0,9 | 1,0 | |
Veid gjennomsnitt3 | 1,1 | 1,1 | 1,2 | 0,6 | 1,5 | 1,4 | |
1 Arbeidere og funksjonærer i industrien er vektet sammen med lønnssummen i hver gruppe som vekt.
2 Heltidsansatte i medlemsvirksomheter i Finans Norge (arbeidsgivermedlemmer) utenom ledere.
3 Antall årsverk i hver gruppe fra tabell 1.1 er brukt som vekter.
4 Beregnet ut fra korrigert lønnsnivå for 2019 på grunn av endringer i innrapportering av yrkeskoder fra noen medlemmer av Finans Norge.
Kilder: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget, Beregningsutvalget og KS
Fotnoter
Dette omfatter blant annet ansatte i e-verk, revisjon, vann- og avløp etc.