§ 29-4 og SAK § 4-1 - Departementet svarer på spørsmål om måling av avstand mellom frittliggende bygninger på en eiendom

Vi viser til din e-post av 20. september 2022, der du spør om hvordan avstanden mellom bygninger inne på samme eiendom skal måles, jf. byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1, plan- og bygningsloven (pbl.) § 29-4 og byggteknisk forskrift (TEK17) § 6-5. Departementet tar ikke stilling til konkrete enkeltsaker, og vår uttalelse gis derfor på generelt grunnlag.

Departementets svar

Det følger av SAK10 § 4-1 første ledd bokstav a, jf. plan- og bygningsloven § 20-5 første ledd bokstav a, at «frittliggende» bygning som oppfyller nærmere vilkår for å unntas fra søknadsplikt må plasseres «minst 1,0 m fra nabogrense og annen bygning på eiendommen». Vilkåret «frittliggende» gjelder også for tiltak som er omfattet av pbl. § 29-4 tredje ledd bokstav b.

Videre er det i TEK17 § 6-5 presisert at «frittliggende» bygning etter pbl. § 29-4 tredje ledd bokstav b skal plasseres «minst 1,0 m fra andre bygninger på eiendommen» og «avstanden måles fra bygningens fasadeliv». Reglene for måling og beregning av avstand følger av TEK17 § 6-3:

«Avstanden måles som korteste avstand horisontalt mellom byggverkets fasadeliv og nabobyggverkets fasadeliv eller nabogrense. Dersom byggverket har utstikkende bygningsdeler økes avstanden tilsvarende det bygningsdelen stikker mer enn 1,0 m ut fra fasadelivet.»

Departementet har tidligere lagt til grunn at måleregelen i TEK17 § 6-3 også gjelder for tiltak etter SAK10 § 4-1 første ledd bokstav a), se blant annet uttalelse i sak 19/5689-3, vedlagt. Begrepet «fasadeliv» er i veiledningsteksten til bestemmelsen beskrevet som «ytterflaten av ytterveggen» til bygningen. Begrepet «utstikkende bygningsdeler» er nærmere eksemplifisert på Direktoratet for byggkvalitet sin veiledningsside for regelverket om grad av utnytting. Der fremgår det at «utstikkende bygningsdel kan være takutspring, balkong, trapp og lignende».

I henvendelsen din har du vist til et typetilfelle der tiltakshaver ønsker å plassere en garasje som er omfattet av unntaket i SAK10 § 4-1 inntil en trapp som ligger inntil et bolighus.

En trapp med rekkverk kan som nevnt være en «utstikkende bygningsdel». Slik regelen i TEK17 § 6-3 er formulert, må avstanden mellom garasjens og boligens fasadeliv i slike tilfeller økes med 0,7 meter, dersom trappen er 1,7 meter bred. Den totale avstanden mellom bygningenes fasadeliv må da være 1,7 meter. Det vil si at garasjen i utgangspunktet lovlig kan plasseres inntil trappen, siden det vil være tilstrekkelig avstand mellom fasadelivene.

Departementet ser at målereglene i TEK17 §§ 6-3 og 6-5 slår uheldig ut i et typetilfelle som dette. Vi vil anbefale tiltakshavere å plassere en garasje med større avstand til trapp enn det minstekravet i målereglene tillater, for å ivareta viktige hensyn som brannsikkerhet, vedlikehold og luft mellom bygningene. For tiltak som er omfattet av pbl. § 29-4 minner vi for øvrig om at det er opp til kommunens skjønn å vurdere om nærmere plassering kan godkjennes.

Vi vil også minne om at tiltak som i utgangspunktet er unntatt fra søknadsplikt likevel kan bli søknadspliktige dersom de inngår i en større enhet, se blant annet veiledningsteksten til SAK10 § 4-1. Det er uten betydning om tiltakene er oppført samtidig eller suksessivt. Det er opp til kommunen å vurdere om flere tiltak i kombinasjon får et slikt omfang at de må søknadsbehandles. Selv om målereglene isolert sett åpner for en plassering som i dette typetilfellet, kan det derfor tenkes situasjoner der garasjen i kombinasjon med trappen likevel blir søknadspliktig og må vurderes av kommunen.

For ordens skyld understreker vi avslutningsvis at andre avstandskrav kan følge av reguleringsplan. I så fall går plankravet foran kravene i lov og forskrift, og tiltakshaver må søke om dispensasjon fra plankravet.

 

 

Kopi: Direktoratet for byggkvalitet                

Vedlegg: Uttalelse i sak 19/5689-3