Ot.prp. nr. 43 (2008-2009)

Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)

Til innholdsfortegnelse

9 Utvinningsrett

9.1 Innledning

For å kunne starte utvinning og drift på en mineralsk forekomst, må rett til utvinning erverves. Utvinningsrett er en privatrettslig tillatelse fra eier av mineralet til å utvinne mineralressursen. Utvinningsrett er en nødvendig betingelse for å kunne starte drift. I tillegg må andre nødvendige offentlige tillatelser og krav være på plass før drift kan igangsettes. Mineralloven har et eget kapittel om regulering av driftsstadiet som omtales i proposisjonens kapittel 11.

Utvinningsrett til grunneiers mineraler erverves gjennom avtale med grunneier, eventuelt ved ekspropriasjon. Utvinningsrett til statens mineraler erverves ved søknad til Direktoratet for mineralforvaltning. Undersøker med best prioritet vil ha førsterett til utvinningsrett.

9.2 Statens mineraler

I høringsnotatet om forslag til ny minerallov ble spørsmålet om utvinningsområdets form og størrelse tatt opp. For øvrig ble det vist til lovforslaget med merknader. Nedenfor gis en gjennomgang av departementets forslag til regulering av utvinningsrett for statens mineraler i den nye mineralloven. Det vises også til merknadene til den enkelte lovbestemmelse i kapittel 18.

Gjeldende rett videreføres ved at utvinningsrett skal gis til undersøker med best prioritet. Undersøkerens prioritet regnes fra den dagen søknaden om undersøkelsesrett kom inn til Direktoratet for mineralforvaltning. Utvinningsrett skal gis når søker kan dokumentere og sannsynliggjøre at forekomsten er drivverdig eller vil bli drivverdig innen rimelig tid. Direktoratet for mineralforvaltning skal foreta en prøving av om lovens vilkår er oppfylt. Det er ingen skjønnsmessig prøving av om utviningsrett bør utstedes. Utvinningsretten gir ikke rett til grunnen og atkomst. For slike rettigheter må utvinner ha avtale med grunneier(e), eventuelt søke om ekspropriasjon av grunn og atkomst.

En utvinningsrett gir rett til utvinning av alle statens mineraler i utvinningsområdet. Grunneiers mineraler kan brytes ut så langt det er nødvendig for å utvinne statens mineraler. Utvinner kan nyttiggjøre seg grunneiers mineraler som blir brutt ut i forbindelse med utvinningen av statens mineraler. Dette gjelder imidlertid ikke dersom Direktoratet for mineralforvaltning finner at grunneiers mineraler åpenbart kan gjøres til gjenstand for selvstendig utnyttelse.

For øvrig må rett til utvinning sees i sammenheng med reglene om driftskonsesjon. Uttak som omfattes av kravene til driftskonsesjon, kan ikke starte drift før konsesjon er innvilget. En utvinningsrett for de som faller inn under driftskonsesjonskravet vil gi samme rett som etter gjeldende bergverkslov. Dette innebærer at utvinner kan utføre undersøkelsesarbeider, herunder prøvedrift. For utvinner som ikke trenger driftskonsesjon fordi uttaket er mindre enn 10 000 m3, vil utvinningsretten gi rett til uttak av mineralet.

Gjeldende bergverkslov gir i § 25 detaljerte regler om utvinningsområdets form og størrelse. Etter loven kan et utmålsområde ikke være større enn 300 000 kvadratmeter, (0,3 kvadratkilometer). I høringsbrevet foreslo departementet å utvide utvinningsområdet til en kvadratkilometer, men slik at utvinningsområdet ikke skulle være større enn nødvendig for å dekke forekomstens antatte utstrekning. Departementet foreslår at utvinningsområdet på tilsvarende måte som undersøkelsesområdet blir nærmere regulert i forskrift. Det er ikke behov for å fastsette detaljerte tekniske bestemmelser i loven. Dette hører naturlig hjemme i en forskrift, og det foreslås at departementet i forskrift kan gi nærmere bestemmelser om utvinningsområdet.

Utvinningsretten er tidsbegrenset etter gjeldende rett. Dette videreføres i den nye loven. For å unngå at en mineralressurs båndlegges uten hensikt å drive ut ressursen, vil en bestemmelse om opphør av retten innen en ti års frist åpne for at andre kan søke om utvinningsrett. Normalt vil en frist på ti år være tilstrekkelig for utvinner til å forberede og søke om driftskonsesjon. Loven inneholder imidlertid regler om forlengelse av utvinningsretten. Det er Direktoratet for mineralforvaltning som kan gi forlengelse med inntil ti år av gangen. Forlenget frist vil særlig være aktuelt der rettighetsområdet anses som en viktig reserve for rettighetshaverens drift i et annet område.

Utvinners rett til å overdra sin rett videreføres i den nye mineralloven. Overdragelsen krever samtykke fra Direktoratet for mineralforvaltning. Søknad om godkjennelse skal sendes uten ugrunnet opphold etter at avtale om overdragelsen er inngått. Reglene om konsolidering gjelder også ved overdragelse av utvinningsrett. Dette skal sikre at en ved selskapsoppkjøp ikke skal kunne sitte med flere rettigheter i samme område.

Utvinningsrett til statens mineraler skal tinglyses i grunnboken. Ved utstedelse av utvinningsrett skal Direktoratet for mineralforvaltning sende melding om utvinningsretten til registerføreren for tinglysning. Overdragelse og pantsettelse av utvinningsrett får rettsvern ved tinglysing etter de reglene som gjelder for fast eiendom. Erverver og pantsetter må selv sørge for tinglysing av henholdsvis overdragelsen og pantsettelsen for å få rettsvern.

Det foreslås egne regler ved søknad om utvinningsrett i Finnmark. Det vises til omtale i kapittel 14.

9.3 Grunneiers mineraler

Utvinningsrett til grunneiers mineraler erverves gjennom avtale med grunneier. Avtalefriheten som innebærer at grunneiers rådighet over mineralressursene vil bestå, videreføres slik som i dag. Utvinningsrett er en forutsetning for å søke om og å få tildelt driftskonsesjon.

Til forsiden