Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 100 S (2010–2011)

Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge

Til innholdsfortegnelse

3 Bakgrunn

3.1 Sentrale begreper

Nødnett er betegnelsen på et nytt digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene i Norge basert på TETRA-standarden. Nødnett er primært et talesamband, men gir også mulighet til begrenset overføring av data. Nødnett gir mulighet til å kommunisere sømløst på tvers av organisatoriske og geografiske grenser, samtidig som det er mulig for en gruppe å snakke uforstyrret på nettet uten at andre nødnettbrukere har adgang til informasjonen. Sentrale egenskaper ved Nødnett er beskrevet i vedlegg 1.

TETRA (TErrestrial Trunked RAdio) er en radiostandard spesifisert av ETSI (European Telecommunications Standards Institute) laget spesielt for lukket, gruppeorientert radiokommunikasjon, særskilt utviklet for offentlige nød- og beredskapstjenester.

Figur 3.1 Nødnett

Figur 3.1 Nødnett

Nødnettprosjektet, det vil si etableringen av Nødnett i Norge, omfatter utbygging av selve radionettet, leveranse av brukerutstyr (radioterminaler og utstyr til kommunikasjonssentraler) til politiet, kommunale brannvesen og helsetjenesten, samt etablering av drift og vedlikehold.

Et stort antall basestasjoner skal utplasseres under utbyggingen av Nødnett. En basestasjon består av radiosender/mottaker tilkoblet en antenne. Radiosender og mottager plasseres normalt i et skap eller en liten bod, mens antenne monteres på hustak, vegger og i noen tilfeller på frittstående master. Det er via basestasjoner at en radioterminal kommer i kontakt med andre radioterminaler i Nødnett. Alle basestasjoner er igjen koblet sammen ved hjelp av datalinjer og sentraler. Basestasjonene blir ofte plassert på vegger og hustak, eller på fjell- eller åstopper for å gi dekning i et område.

Radioterminaler er betegnelsen på håndholdte og kjøretøymonterte radioer som benyttes til å kommunisere over Nødnett.

Kommunikasjonssentraler er betegnelsen på nødetatenes sentraler som får levert utstyr gjennom nødnettprosjektet, og omfatter politiets operasjonssentraler, branns fagsentraler (110-sentraler), AMK-sentraler, akuttmottak på sykehus og de kommunale legevaktene. Sentrale egenskaper ved leveransen til kommunikasjonssentralene er listet i vedlegg 2.

Trinn 1 av nødnettprosjektet omfatter 541 kommuner på Østlandet. Dette området utgjøres av politidistriktene Østfold, Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum samt Søndre Buskerud.

Trinn 2 av nødnettprosjektet omfatter resten av Fastlands-Norge2.

Figur 3.2 Trinn 1 og trinn 2

Figur 3.2 Trinn 1 og trinn 2

3.2 Behov for Nødnett

Nødetatene trenger et robust og moderne sambandssystem med nødvendig funksjonalitet for å møte utfordringer både i sitt daglige arbeid og ved særskilte hendelser. Innføring av Nødnett er et teknologiskifte og representerer en vesentlig modernisering av kritisk sambandsinfrastruktur i Norge. Etableringen innebærer en overgang fra gammel, analog radioteknologi til en digital løsning med utvidet funksjonalitet, bedre talelyd og avlytningssikret kommunikasjon. Nødnett bidrar til at etatenes radiosamband tilfredsstiller operative og sikkerhetsmessige krav.

Nødetatene har i dag separate sambandssystemer med begrensede muligheter til å kommunisere seg imellom. Innføring av Nødnett innebærer en overgang til ett felles system hvor brukerne vil dele en felles infrastruktur med mulighet til å kommunisere på tvers av etatsgrensene. Et felles system gir økt mulighet til samarbeid på vei til, under og etter hendelser som involverer alle tre nødetatene. Bedre kommunikasjon vil bidra til hurtigere og riktigere bistand til den nødstilte, bedre ressursutnyttelse og til syvende og sist vil det kunne spares liv.

Figur 3.3 Overgang fra mange separate radionett til ett felles Nødnett

Figur 3.3 Overgang fra mange separate radionett til ett felles Nødnett

Samfunnsutviklingen de seneste årene tilsier at behovet for et robust og avlyttingssikret radiosamband for nød- og beredskapsetatene har økt, ikke bare i det daglige operative arbeidet. Utskifting av gammelt utstyr og innføring av et felles radiosamband er også nødvendig for å styrke samfunnets evne til å møte organisert kriminalitet og for å håndtere ulykker, naturkatastrofer og mulige terrortrusler. Nødnett er robust og fungerer uavhengig av kommersielle mobilnett.

Behovet for sikring av sensitiv informasjon er stort. Datatilsynet har gjentatte ganger påpekt behovet for et samband som ikke kan avlyttes. I 2004 iverksatte tilsynet en prosess overfor nødetatene for å sikre at personopplysninger som formidles via de respektive etatenes samband, ikke skulle komme på avveie. Datatilsynet krevde at sambandene skulle sikres ved kryptering. Datatilsynet har imidlertid akseptert, som en midlertidig løsning, at nødetatene instruerte sine ansatte om å bruke mobiltelefon i de tilfeller personopplysninger må formidles, inntil Nødnett er etablert.

De kvalitative nytteeffektene ved Nødnett er mange og tydelige. Nettet har høyere kapasitet, bedre dekning og bedre talekvalitet enn analoge systemer, samt døgnkontinuerlig drift og overvåkning. Nødnett vil gjennom økt funksjonalitet og høy tilgjengelighet, gi økt sikkerhet for beredskaps- og innsatspersonell, og bidra til et tryggere og mer robust samfunn. Dersom det ikke investeres i et nytt sambandssystem nå, vil nødetatene kunne få problemer med nåværende sambandssystemer og kommunikasjon, noe som kan medføre økt risiko for liv og helse.

Etableringen i trinn 1 og erfaringene så langt samt tilbakemeldinger fra brukerne, viser at Nødnett i overveiende grad virker som planlagt både i det daglige, ved samvirke og ved spesielle hendelser. Ved større hendelser som togulykken ved Sjursøya i mars 2010, ved Godafoss’ grunnstøting utenfor Hvaler i februar 2011, og ved brannen i Oslofjordtunnelen i mars 2011 (se også omtale i boks 6.2) har Nødnett fungert godt både internt i den enkelte etat og for samvirke mellom nødetatene. Også ved store planlagte hendelser som fredsprisutdelingen og Ski-VM i Oslo har Nødnett blitt brukt. Under Ski-VM kom fordelene ved samvirke over Nødnett klart frem da frivillige hjelpeorganisasjoner brukte Nødnett blant annet for å samhandle med nødetatene. Behovet for Nødnett er tidligere synliggjort gjennom hendelser som Sleipner-ulykken, Rocknes-ulykken, NOKAS-ranet og ved flere øvelser.

Det legges vekt på å oppnå størst mulig samfunnsmessig gevinst gjennom en bred utnyttelse av Nødnett. Et landsdekkende Nødnett vil kunne gi en klar styrking av beredskapen og krisehåndteringen gjennom muligheten til å operere på samme kommunikasjonsplattform. Nødnett muliggjør en trygg og sikker kommunikasjon mellom ulike aktører involvert i en hendelse, fra den strategiske sentrale ledelsen, ned gjennom den regionale ledelsen på fylkesnivå, kommuner og etater og ut til de operative enhetene som håndterer krisen. Det legges derfor opp til at alle organisasjoner med et nød- og beredskapsansvar skal få mulighet til å knytte seg til nettet på sikt.

Boks 3.1 Mål for innføring av Nødnett

Hovedmålet for innføring av et felles, landsdekkende Nødnett er at det skal gi et tryggere og mindre sårbart samfunn gjennom sikrere og bedre kommunikasjon for nød- og beredskapsetater. Nødetatene skal, i forhold til dagens situasjon, få:

  • Høyere effektivitet og bedre kvalitet på etatenes tjenester, både i det daglige og ved større kriser. For eksempel kan kriminalitet i større grad forebygges og bekjempes fordi operasjoner ikke kan avlyttes.

  • Bedre koordinering og ressursutnyttelse både innen og på tvers av etatene og på tvers av geografiske grenser. Bedre muligheter for koordinert innsats på vei til- og på skadested.

  • Økt sikkerhet for beredskaps- og innsatspersonell.

  • Økt tjenestespekter i etatene.

3.3 Behandling av saken i 2004 og 2006

Regjeringen Bondevik II fremmet i 2004 forslag om realisering av et første utbyggingsområde av et felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005). Stortinget samtykket 02.12.2004, jf. B.innst. S. nr. 4 (2004-2005), i at Justis- og politidepartementet i 2005 kunne:

  1. innhente tilbud på etablering av et felles digitalt radiosamband (nødnett) for nød- og beredskapsetatene og inngå kontrakt om første utbyggingsområde. Dette området utgjøres av politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold.

  2. innhente tilbud fra leverandør på utbygging i resten av landet.

I 2006 ba Regjeringen Stoltenberg II om en endret fullmakt av to årsaker, jf. St.prp. nr. 30 (2006-2007):

  1. Forhandlingene for å oppnå en fordelaktig pris for staten tok lengre tid enn forutsatt, og kontrakt kunne derfor ikke inngås i 2005.

  2. Selv om forhandlingsresultatet viste at en landsdekkende utbygging vil kunne skje innenfor angitt kostnadsramme på 3,6 mrd. kroner, lå kostnadene til anskaffelsesprosessen og utbygging av første trinn om lag 300 mill. kroner høyere enn det som ble anslått i 2004.

Stortinget samtykket 18.12.2006, jf. Innst. S. nr. 104 (2006-2007), i at Justis- og politidepartementet ble gitt fullmakt til å:

  1. inngå kontrakt om leveranse av nytt digitalt nødnett for igangsetting av utbygging av et første utbyggingsområde innenfor en kostnadsramme på 900 mill. kroner. Første utbyggingsområde omfatter politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold.

  2. inngå kontrakt om leveranse for utbygging av resten av landet med forbehold om at landsdekkende utbygging ikke kan igangsettes før evaluering av første trinn er gjennomført og Stortinget eventuelt har vedtatt videre utbygging.

En kronologisk oversikt over anskaffelsen av Nødnett i Norge finnes i vedlegg 3.

3.4 Utvikling i andre land

TETRA er overveiende valgt som standard for nødkommunikasjon i Europa, og våre naboland Danmark, Finland og Sverige baserer sin nødkommunikasjon på TETRA-samband. Sverige og Danmark har i perioden 2006 – 2010 bygget ut landsdekkende nett, og i begge landene ble nettene ferdigstilt i løpet av 2010. Det er kun noen få land som har valgt en annen standard (TETRAPOL), og det er ikke inngått noen nyere kontrakter med denne standarden. I vedlegg 4 fremgår et kart over status i Europa.

TETRA legger til rette for grensekryssende samarbeid og samhandling i forbindelse med redningsarbeid eller kriminalitetsbekjempelse i grensetrakter. Direktoratet for nødkommunikasjon har etablert en dialog med Myndigheten för samhällsskydd och beredskap, som er ansvarlig for det svenske nødnettet RAKEL, om etablering av enhetlig bruk av systemene ved slik samhandling. Direktoratet skal videreføre dialog med Norges naboland og arbeide for at TETRA-teknologien med såkalte ”Inter Systems Interface”(ISI) videreutvikles.

De fleste land har organisert ett prosjekt for utbygging av selve nettet og separate prosjekter for innføring og leveranse av brukerutstyr (radioterminaler og kommunikasjonssentraler) til ulike brukergrupper. Unikt for utbyggingen av Nødnett i Norge er at innføringen skjer parallelt i alle tre nødetatene. I mange land, blant annet i Storbritannia og i Belgia, har politiet vært initiativtager til opprettelse av et nasjonalt nødnett og hatt de første brukerne i nettet. Nødetatene politi, brann og ambulanse er i dag brukere av nødnett i de aller fleste land i Europa. Som regel vil også andre brukergrupper med nød- og beredskapsansvar være tilknyttet da dette vil gi størst mulig samfunnsnytte av investeringen. Nødnett brukes både som etatsinternt samband og til samhandling med andre nødetater Det er ulik praksis i europeiske land på om grupper som ikke har beredskapsansvar kan bli brukere.

Det finnes ulike modeller for eierskap og drift og vedlikehold av nødnett. De fleste land har valgt å sette ut hele eller deler av drift og vedlikehold til en kommersiell aktør. Flere land, blant annet Sverige, Danmark og Storbritannia, har valgt å gi ansvaret for utbygging, drift og vedlikehold til en og samme aktør.

Fotnoter

1.

Aremark, Asker, Askim, Aurskog-Høland, Bærum, Drammen, Eidsberg, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Flesberg, Fredrikstad, Frogn, Gjerdrum, Halden, Hobøl, Hof (bare brannvesen), Hurdal, Hurum, Hvaler, Kongsberg, Lardal (bare brannvesen), Lier, Lørenskog, Marker, Moss, Nannestad, Nedre Eiker, Nes, Nesodden, Nittedal, Oppegård, Oslo, Rakkestad, Rollag, Rygge, Rælingen, Rømskog, Røyken, Råde, Sande, Sarpsborg, Skedsmo, Ski, Skiptvet, Spydeberg, Svelvik, Sørum, Trøgstad, Ullensaker, Vestby, Våler, Øvre Eiker, Ås

2.

Svalbard og Jan Mayen er ikke omfattet av nødnettutbyggingen
Til toppen
Til dokumentets forside