11 Konsekvenser for likestilling

Formålet med lovendringene er å styrke barneperspektivet i foreldretvister om foreldreansvar, fast bosted og samvær etter barneloven, samt andre presiseringer om prosess og saksbehandling i foreldretvister for å gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep. Endringsforslagene om samvær med tilsyn har også til formål å ivareta barnets behov og barnets beste.

Det er en målsetning å styrke fedres omsorgsrolle og sikre barn best mulig kontakt med begge foreldre etter samlivsbrudd. Statistikk over barns bosted viser at det er flere barn som har fast bosted hos mor enn hos far. Det foreligger ikke kjønnsdelt statistikk over foreldretvister etter barneloven, og heller ikke for iverksatte domstolspålegg om samvær med tilsyn. Men siden det er flere barn som har fast bosted hos mor, vil menn og kvinner kunne bli berørt ulikt av forslagene om endringer i reglene om samvær med tilsyn og forslaget om at det ikke skal fastsettes tvangsbot overfor bostedsforelder ved risiko for vold og overgrep. Disse endringene kan medføre at en samværsforelder kan miste eller få begrensninger i samværet med sitt barn. Siktemålet med lovforslagene er imidlertid å beskytte barn mot vold og overgrep.

Ved beslutninger om hvor barn skal bo fast, og hvordan samværsordningen skal være, skal det legges avgjørende vekt på hva som er best for barnet. I enkelte tilfeller har barnet behov for å skjermes helt fra samvær, eventuelt at det gis pålegg om tilsyn. Forslaget om en utvidelse av ordningen med samvær med tilsyn er for øvrig en oppfølging av et forslag som ble fremmet i St.meld. nr. 8 (2008-2009) Om menn, mannsroller og likestilling og Innst. S nr. 208 (2008-2009). Pålegg om tilsyn kan være et gode for samværsforelder dersom alternativet er at det ikke gis rett samvær i det hele tatt.

I høringen om bedre beskyttelse av barn i foreldretvister uttaler KUN senter for kunnskap og likestilling følgende:

«Spørsmålet er av særlig interesse for KUN siden spørsmålet om «likestilling» ofte blir brukt som brekkstang og maktmiddel i samværs- og barnefordelingssaker, uheldigvis av begge sider. Vi ønsker med dette å understreke at spørsmålet om «likestilt foreldreskap», er og må være underordnet barnets beste.»

Dersom det er en motsetning mellom hensynet til barnet og likestillingsprinsipper knyttet til menns og kvinners foreldreskap, skal barnets behov gå foran. Dette er i tråd med barnelovens overordnede prinsipp og barnekonvensjonen artikkel 3, som sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser i sin høringsuttalelse også til FNs kvinnediskrimineringskonvensjon. Konvensjonen forplikter staten til å sikre at menn og kvinner har et felles ansvar for oppfostring og utvikling av sine barn, men at hensynet til barna alltid kommer i første rekke.1

Forslaget om å gi domstolen en plikt til å treffe foreløpig avgjørelse der det er risiko for vold eller overgrep, gjelder både bosteds- og samværsforelder. Forslaget vil derfor ikke ha konsekvenser for likestilling. Endringer i saksbehandlingsreglene og opphevelse av taushetsplikt for ansatte i barneverntjenesten antas heller ikke å ha likestillingsmessige konsekvenser.

I høringen om samvær under tilsyn uttaler Reform– ressurssenter for menn at høringsnotatet etter Reforms syn bygger opp under en fordom om at det bare er menn som er voldelige, og som barn trenger beskyttelse mot, og at høringsnotatet kan bidra til at annen vold mot barn «går under radaren». Reform viser til NOVAs undersøkelse (Mossige, Stefansen, 2007).2Foreningen 2 Foreldre og Forum for menn og omsorg fremmer lignende synspunkter. Departementet erkjenner at det er en risiko for at vold, seksuelle overgrep og andre forhold som kan utsette barnets fysiske eller psykiske helse for skade eller fare, kan forbli uoppdaget. I den forbindelse er det uten betydning for barnet hvorvidt det er mor eller far som utsetter barnet for skade eller fare. Når det gjelder undersøkelser om hvem som utøver vold vises det i boken Barn som lever med vold i familien (2011) til at det har pågått en debatt om dette siden 1970-tallet, og videre at det finnes begrenset norsk litteratur om temaet. Det blir også vist til at det «er metodiske problemer med de erfaringer som hittil har blitt gjort, og ofte er det en forenklet analyse av tallene som foreligger.» Departementet ser det ikke som formålstjenlig å gå nærmere inn i dette ved oppfølging av forslagene fra høringsnotatene, idet departementet ikke anser at lovforslagene som sådan er ubalanserte i et kjønnsperspektiv.

Forslaget om høring av barn gjelder alle barn, uavhengig av etnisitet og funksjonsevne. En konsekvens av dette er at domstolene og apparatet rundt må legge til rette for at behovene til barn med minoritetsbakgrunn og nedsatt funksjonsevne blir ivaretatt.

Behovet for tolk er tatt opp av enkelte høringsinstanser når det gjelder tilsyn med samvær. Personer med innvandrerbakgrunn skal ikke diskrimineres. God kommunikasjon mellom tjenesteyter og -bruker er vesentlig for all tjenesteyting. Bruk av tolk kan også være avgjørende for at den oppnevnte tilsynspersonen skal kunne føre et forsvarlig tilsyn der barnets behov for beskyttelse og støtte ivaretas. Bruk av tolk er også viktig i sammenheng med høring av barn.

Departementet er kjent med at det i enkelte tilfeller i forbindelse med iverksetting av pålegg om samvær med tilsyn, har vært vanskelig å finne en tolk på et tilfredsstillende kvalifikasjonsnivå. Det har videre vært utfordringer knyttet til inngåelse av avtaler og fastsetting av vilkår for tolketjenester. Slike utfordringer kan lede til problemer ved iverksetting av tilsyn med samvær. Dette er ikke en spesifikk utfordring på dette felt, og departementet kan ikke se at det er behov for særlige tiltak på dette tilsynsområdet. Imidlertid er det viktig at samvær ikke iverksettes før kvalifisert tolk er på plass, slik at barnets behov kan ivaretas under samværet og rapportering muliggjøres. Det vises for øvrig til omtale av tolk i kapittel 10.4.4.1. Departementet mener for øvrig at forslagene om endringer i saksbehandlingsreglene og reglene om høring av barn som skal bidra til at sakene blir godt opplyst og grundig behandlet vil være godt egnet til å ivareta barn med innvandrerbakgrunn og nedsatt funksjonsevne.

Forslagene har ingen særlige konsekvenser for samer (urfolk) og nasjonale minoriteter.