Prop. 85 L (2012–2013)

Endringer i barnelova (barneperspektivet i foreldretvister).

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn

2.1 Høringen

2.1.1 Bedre beskyttelse av barn i foreldretvister

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sendte 12. oktober 2012 på høring forslag til endringer i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) mv. for å gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep.

Departementet mottok 115 høringsuttalelser, hvorav 99 har gitt realitetsuttalelse og 14 har uttalt at de ikke har merknader. Høringslisten er inntatt i vedlegg 1. Følgende høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelse:

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Agder lagmannsrett

  • Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)

  • Barneombudet

  • Borgarting lagmannsrett

  • Datatilsynet

  • Diakonhjemmet høgskole

  • Domstoladministrasjonen

  • Drammen tingrett

  • Frostating lagmannsrett

  • Fylkesmannen i Nordland

  • Fylkesmannen i Oslo og Akershus

  • Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

  • Fylkesnemda for barnevern og sosiale saker i Troms og Finnmark

  • Gulating lagmannsrett

  • Halden tingrett

  • Helsedirektoratet

  • Helsetilsynet

  • Hordaland statsadvokatembeter

  • Høgskolen i Oslo og Akershus

  • Kirken – Kirkerådet, mellomkirkelig råd og samisk kirkeråd

  • Kirken ved Tunsberg biskop

  • Kirken ved Tønsberg bispedømmeråd

  • Kristiansand tingrett

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Nasjonalt folkehelseinstitutt

  • Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS

  • Nordre Vestfold tingrett

  • Oslo tingrett

  • Regionsenter for barn og unges psykiske helse – RBUP Øst og Sør

  • Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging – RVTS Region Midt

  • Riksadvokaten

  • Sekretariatet for konfliktrådene

  • Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO

  • Statistisk sentralbyrå

  • Sør-Trøndelag tingrett

  • Universitetet i Tromsø

  • Utlendingsdirektoratet

  • Øvre Romerike tingrett

  • Asker kommune

  • Askøy kommune

  • Bergen kommune ved overformynderiet

  • Drammen kommune

  • Enebakk kommune

  • Froland overformynderi

  • Haugesund kommune

  • Horten kommune

  • Kristiansand kommune

  • Moss kommune

  • Røyken kommune

  • Sarpsborg kommune

  • Sola kommune

  • Stavanger kommune

  • Trondheim kommune

  • Tvedestrand kommune

  • Tønsberg kommune

  • Vågan kommune

  • Advokatfirmaet Salomon Johansen AS

  • Advokatforeningen

  • Advokatoriet

  • Alternativ til vold

  • Alternativ til vold – Drammen

  • ATR Senteret – Senter for selvhjelp og ettervern

  • Den norske dommerforening

  • Fagforbundet

  • Fellesorganisasjonen (FO)

  • Forandringsfabrikken & Ungproffene

  • Foreningen 2 Foreldre

  • Forum for menn og omsorg

  • Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

  • Jussformidlingen i Bergen

  • Kirkens Bymisjon

  • Kontrollkommisjonen for Gjøvik, Toten, Hadeland og Valdres

  • Krisesentersekretariatet

  • KUN senter for kunnskap og likestilling

  • Landsforeningen for barnevernsbarn

  • Landsforeningen av helsesøstre (LaH, NSF)

  • LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

  • Mannsforum

  • Nordisk nettverk for ekteskapet

  • Norges Røde Kors

  • Norsk barnevernlederorganisasjon )

  • Norsk barnevernsamband

  • Norsk fosterhjemsforening

  • Norsk krisesenterforbund

  • Norsk Psykologforening

  • Politiets fellesforbund

  • Politiets kriminalitetsforebyggende forum

  • Redd Barna

  • Reform – ressurssenter for menn

  • Samisk kvinneforum

  • Soroptimist International Union of Norway

  • Stiftelsen Felleskap mot seksuelle overgrep

  • Stiftelsen Kirkens familievern

  • Stiftelsen Rettferd for taperne

  • Stines Sofies Stiftelse

  • Støttesenter mot Incest – Oslo

  • UNICEF Norge

  • Voksne for barn

Høringsinstansene er gjennomgående positive til intensjonene med forslaget om bedre beskyttelse av barn mot vold og/eller seksuelle overgrep, og forslaget om å styrke barneperspektivet. En overvekt av høringsinstansene er positive til de fleste eller alle forslagene.

Som illustrasjon siteres Røde Kors’ høringsuttalelse:

«Røde Kors erfarer fra sitt arbeid på oppvekstfeltet at det er behov for et regelverk som på en bedre måte ivaretar barnets beste i saker med volds- og overgrepsproblematikk. Røde Kors vil derfor understreke at det er positivt at regjeringen iverksetter tiltak for å styrke barns beskyttelse og rettstilling i slike saker.»

Enkelte høringsinstanser drøfter imidlertid om det er nødvendig med lovendringer eller om intensjonene i forslaget allerede ivaretas gjennom dagens regler, herunder flere domstoler som Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett. Andre etterlyser først og fremst en justering av praksis. Felleskap mot seksuelle overgrep uttaler for eksempel:

«Vi registrerer at forarbeidene til dagens eksisterende lovverk på området rommer de intensjoner som dette lovforslaget omfatter, og stiller oss undrende til at det er behov for nye regler for å få praksis til å bli mer i samsvar med de allerede gitte intensjoner, men konstaterer at så er tilfelle.»

Høringsinstansenes syn på forslagene er gjengitt under behandlingen av hvert forslag.

Noen høringsinstanser uttaler seg om tilgrensende spørsmål som:

  • Kompetanseheving for dommere.

  • Hvilken instans som skal fatte avgjørelser i foreldretvister etter barneloven i saker for domstolen, som familiedomstol.

  • Etablering av en kommisjon for vurdering av sakkyndige rapporter.

  • Krav til sakkyndiges kompetanse, godkjenning av sakkyndige.

  • Behov for gjennomgang av forholdet mellom barneloven og barnevernloven.

Det fremmes ingen forslag på disse punkter i de to høringsnotatene som ligger til grunn for dette lovforslaget. Disse spørsmål er adressert til andre løp, herunder til oppfølging av NOU 2012: 5 Bedre beskyttelse av barns utvikling, se kapittel 2.3 om avgrensninger.

2.1.2 Særlig om samvær med tilsyn

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sendte 21. juni 2012 på høring forslag til endringer i reglene om tilsyn under samvær i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven). Departementet så under høringen at det ville være hensiktsmessig å høre kommunene direkte i denne saken, og sendte derfor høringsbrevet til alle kommunene.

Departementet mottok 63 høringsuttalelser, hvorav 51 har gitt realitetsuttalelse og 12 har uttalt at de ikke har merknader. Av disse er det 34 høringsinstanser som gir forslaget bred støtte, herunder forslaget om innføring av to former for tilsyn gjennom beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Høringslisten er inntatt i vedlegg 2. Følgende høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelse:

  • Barneombudet

  • Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat)

  • Den norske kirke, Borg biskop og bispedømmeråd

  • Den norske kirke, Hamar biskop

  • Den norske kirke, Kirkerådet, Mellomkirkelig Råd, Samisk kirkeråd

  • Domstoladministrasjonen

  • Fylkesmannen i Hordaland

  • Fylkesmannen i Nordland

  • Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

  • Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

  • Politidirektoratet

  • Politiet (Kripos)

  • Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – RKBU Vest

  • Regionsenter for barn- og unges psykiske helse – RBUP Øst og Sør

  • Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging RVTS – Region Sør

  • Sivilombudsmannen

  • Skattedirektoratet

  • Statistisk sentralbyrå

  • Frogn kommune

  • Gloppen kommune

  • Nord-Odal kommune

  • Radøy kommune

  • Sarpsborg kommune

  • Stavanger kommune

  • Trondheim kommune

  • Advokatforeningen

  • Alternativ til vold (ATV)

  • ATR Senteret – Senter for selvhjelp og ettervern

  • Juridisk Rådgivning for kvinner (JURK)

  • Fellesorganisasjonen (FO)

  • Frelsesarmeens barne- og familievern

  • Foreningen 2 Foreldre

  • Forum for menn og omsorg

  • Kirkens Bymisjon (Myrsnipa)

  • Krisesentersekretariatet

  • KUN senter for kunnskap og likestilling

  • Landsgruppen for helsesøstre (LaH, NSF)

  • MiRA – Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn

  • Norsk barnevernlederorganisasjon

  • Norsk Krisesenterforbund

  • Norsk Kvinnesaksforening

  • Norsk Psykologforening

  • Redd Barna

  • Reform – ressurssenter for menn

  • Stiftelsen Kirkens Familievern

  • Stiftelsen Rettferd for taperne

  • Stine Sofies Stiftelse

  • Støttesenter mot Incest – Oslo

  • UNICEF Norge

  • Voksne for Barn

Høringsinstansene vier mest oppmerksomhet til spørsmålet om hvilken etat som bør ha ansvar for de to tilsynsformene som foreslås; den kommunale barneverntjenesten eller den statlige Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Mange høringsinstanser kommenterer også forslaget om å innføre et nytt materielt vilkår i bestemmelsen om barnets behov, og også dette forslaget får bred støtte.

Blant de syv kommuner som har avgitt realitetsuttalelse, gir nærmest alle prinsipiell støtte til forslaget om at kommunal barneverntjeneste får ansvar for oppnevning av tilsynsperson og oppfølging av saker om beskyttet tilsyn. Både kommunene og andre høringsinstanser kommenterer imidlertid de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene, slik det ble spesielt oppfordret til i høringsnotatet.

Noen få høringsinstanser går imot forslaget. Blant disse er Bufetat som slutter seg til målsettingen om å styrke barns rettigheter og barnets beste, men «er ikke enig i at de foreslåtte endringene fremmer og ivaretar disse hensynene». Subsidiært mener Bufetat at ansvaret for å oppnevne tilsynsperson i sin helhet bør overføres til den kommunale barneverntjenesten.

Flere organisasjoner formidler medlemmers og andres personlige erfaringer. Departementet har tatt i betraktning alle erfaringer som er formidlet i forkant og under høringen, og viser til at dette er viktige bidrag til arbeidet med lovutviklingen på dette området. Foreningen 2 Foreldre uttaler:

«Ut fra F2Fs kollektive erfaring nekter retten samvær i en god del saker på grunnlag av framsatte anklager fra en av foreldrene, selv uten bevismessig vurdering av riktigheten av forholdene det fremmes anklager om. Dvs. at det er en praksis i norske rettssaler for at anklager som ikke er vurdert bevismessig likevel ligger som et bakteppe som fører til at retten agerer som om forhold som ikke er bevismessig vurdering, skulle ha skjedd.»

Stine Sofies Stiftelse, Støttesenter mot Incest – Oslo, MiRA – Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner, Voksne for Barn og ATR Senteret – Senter for selvhjelp og ettervern formidler derimot andre erfaringer og støtter forslag om endring i lov og praksis.

Advokatforeningen støtter behovet for lovendringer og uttaler:

«Det er beklagelig at det går fram av departementets evaluering at domstolen i en del saker i svært liten grad viser evne til interessert og innsiktsfull vurdering av hensynet til barnet, og til nyere kunnskap og forskning om hvor skadelig vedvarende utrygghet er for barn. Dette er kjent for mange av våre medlemmer fra deres praksis i domstolene.»

Redd Barna uttaler blant annet:

«Vi mener departementet med dette høringsnotatet peker på et klart behov for lovendringer for å styrke barnets rettssikkerhet ved tilsyn under samvær, og mener at departementet på en god og grundig måte har dokumentert og problematisert temaet. Redd Barna støtter derfor intensjonen og vurderingen som ligger til grunn for de konkrete lovforslagene.»

Domstoladministrasjonen mener at de foreslåtte lovendringene «i hovedsak vil medføre en positiv videreutvikling og klargjøring på et materielt viktig område for de alminnelige domstoler. Barnelovssakene utgjør en betydelig andel av de sivile tvister som hvert år kommer til behandling for domstolene.»

Høringsinstansenes spesielle merknader er omtalt i tilknytning til de enkelte forslagene nedenfor.

Noen høringsinstanser uttaler seg om tilgrensende spørsmål. Se om dette i kapittel 2.1.1.

2.2 Behovet for lovendringer

Innledning

Departementet mener at det foreligger tilstrekkelig kunnskap, forskning og erfaring som tilsier at det er behov for lovendringer og andre tiltak for å styrke barneperspektivet i foreldretvister etter barneloven. Noen høringsinstanser etterlyser mer forskning på dette området. Departementet viser til pågående forskningsprosjekter som er omtalt i kapittel 5.5. Departementet understreker at nødvendige lovendringer ikke bør utsettes i påvente av ytterligere forskning.

Departementet viser til at enkelte høringsinstanser mener at lovendringer om samvær må ses i sammenheng med forslag i NOU 2012: 5 Bedre beskyttelse av barns utvikling. Norsk Psykologforening mener at «det synes prematurt av departementet å foreta endringer i barneloven i forhold til samværsspørsmål før man vet om de overordnede prinsippene foreslått i NOU 2012: 5 blir vedtatt.» Departementet viser til at utvalget som avga NOU 2012: 5 i tråd med mandatet ikke har utredet det biologiske prinsipps anvendelse i barneloven.1 Det vises for øvrig til proposisjonen kapittel 7.2.4.1 hvor det biologiske prinsipp er omtalt.

Bedre beskyttelse av barn i foreldretvister

Bakgrunnen for høringsnotat 12. oktober 2012 var Stortingets vedtak 23. mars 2010 om å oversende regjeringen uten realitetsvotering en henstilling fra Fremskrittspartiet om «å utarbeide forslag til nødvendig lovendring som gir bedre beskyttelse for barn som blir utsatt for overgrep av sine foreldre.» Daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister sa seg enig i at det kan være viktig å endre loven slik at den gir bedre beskyttelse for barna, og ønsket å sette i verk en noe bredere utredning med sikte på dette.

Departementet mener det er behov for å endre reglene i barneloven om prosess og saksbehandling for å sikre at domstolene ivaretar de særlige behovene i foreldretvister med vold- og overgrepsproblematikk. Det synes i praksis å være utfordringer knyttet til å få disse sakene godt nok belyst, videre utfordringer knyttet til valg av virkemidler under saksbehandlingen. Dette gjelder blant annet spørsmålet om saken er egnet for mekling, om det bør oppnevnes tradisjonell sakkyndig til å utrede saken og om det bør oppnevnes en representant for barnet. I saker med vold- og overgrepsproblematikk er det viktig å sikre at barnet ikke blir utsatt for skade eller fare, og bruken av foreløpig avgjørelse er ofte et egnet virkemiddel. Saker der et barn risikerer å bli utsatt for vold, seksuelle overgrep eller bli behandlet på andre måter som utsetter den fysiske eller psykiske helsen for skade eller fare byr på faglige utfordringer, og forholdet mellom de ulike regelverkene på området og til dels overlappende ansvarsområder for offentlige instanser, oppleves av mange som vanskelig. Se kapittel 2.3 om behovet for en nærmere gjennomgang av forholdet mellom barneloven og barnevernloven.

Departementet viser til at noen høringsinstanser tar til orde for at det ikke er behov for de foreslåtte lovendringer, se blant annet kapittel 2.1.1. Oslo tingrett har foretatt en gjennomgang av egne avgjørelser, se kapittel 5.2.3, og mener gjennomgangen blant annet illustrerer «den grundige og formålsorienterte behandlingsmåten disse sakene jevnt over gis i domstolene, også med dagens regelverk.» Selv om enkelte høringsinstanser mener at det ikke er behov for lovendringer, er det bred støtte for forslagene.

I kapittel 5 redegjøres det for kunnskap, forskning og erfaring som ligger til grunn for lovforslagene. Departementet viser blant annet til psykolog Katrin Kochs evaluering av saksbehandlingsreglene for domstolene (Koch, 2008) og professor Kristin Skjørtens (Universitetet i Oslo) studier av foreldretvister etter barneloven i saker for domstolen.

Endelig vises også til kapittel 3.1 om menneskerettighetene og kapittel 6.2.4 om FNs barnekomités merknader om barns deltakelse. Forslagene om å styrke barns muligheter for deltakelse i foreldretvister etter barneloven innebærer at Norge bedre oppfyller forpliktelser etter barnekonvensjonen.

Særlig om samvær og samvær med tilsyn

Bakgrunnen for departementets høringsnotat 21. juni 2012 var forutsetninger i stortingsdokumenter om at ordningen med offentlig oppnevnt tilsynsperson skal utvides når det gjelder formål og antall timer.2 Ordningen med offentlig oppnevnt tilsynsperson var ved etableringen ment å være snever.3 Bruken har imidlertid økt år for år etter at den ble innført i 2007, og mye tyder på at tilsyn nå brukes i større omfang enn det som var forutsatt ved etableringen. Departementet har de siste årene gjennom forvaltningskontrollen på dette området fått innsikt i praksis og avdekket behov for endringer. Det ble på denne bakgrunn foretatt en bred gjennomgang i departementet av ordningens ulike sider.

Det er i utredningsprosessen innhentet innspill fra Bufetat og avholdt møter med etaten. Departementet har også gjennomgått samtlige pålegg om tilsynssamvær oversendt Bufetat i 2009. Hovedfunn i departementets gjennomgang av tilsynsordningen er at:

  • Barneperspektivet står for svakt.

  • Tilsynsordningen er lite målrettet og effektiv – det er behov for formkrav til pålegg og krav om begrunnelse.

  • Barna i tilsynssakene må trolig beskyttes bedre, og barna og familiene støttes mer slik at foreldrekonflikter kan forebygges og løses.

  • Barna og familiene bør følges opp tettere underveis.

  • Mange saker må utredes bedre og barna må høres i større grad, særlig med tanke på å avdekke barnets beskyttelsesbehov og hvilke tiltak som må settes inn overfor familien.

Departementet har i gjennomgangen av tilsynsordningen også sett hen til Kathrin Kochs evaluering av Myrsnipa.4 Kochs hovedfunn er at barnelovssakene har en «svært begrenset forankring i det offentlige hjelpeapparatet, slik at ingen instans i realiteten har ansvar for å følge opp saken, vurdere og evaluere ut over å oppnevne tilsynsfører og å betale.» Departementet har også sett hen til sammenstilling av forskning og anbefalinger fra prosjektet Barn som lever med vold i familien.5

Det er tatt hensyn til at noen endringer vil kunne bringe norsk rett enda bedre i samsvar med menneskerettighetene, særlig FNs barnekonvensjon, se kapittel 3.1 og departementets vurderinger under de enkelte forslag. Se også kapittel 5 om kunnskap, forskning og erfaring som ligger til grunn for forslagene. Det er også sett hen til dansk og svensk rett ved utforming av forslagene i denne proposisjonen, jf. kapittel 4.

Som vist i kapittel 2.1.2 er det bred støtte til departementets forslag til endringer i barnelovens bestemmelser om samvær med tilsyn.

2.3 Avgrensninger

Forholdet mellom barneloven og barnevernloven

Departementet ser at det er behov for å se nærmere på forholdet mellom barneloven og barnevernloven. Mange høringsinstanser ønsker dette.

Det offentliges inngrep overfor foreldre og barn er i hovedsak regulert i barnevernloven. Barneloven er i hovedsak en privatrettslig lov og regulerer forholdet mellom private. Etter barneloven har barnet og den forelder som ikke bor sammen med barnet rett til samvær. Dersom samvær ikke er til barnets beste, skal domstolen fastsette at det ikke skal være samvær. Samværsretten kan videre innskrenkes ved at det avtales eller fastsettes vilkår, herunder samvær med tilsyn. Det er ulike spor etter lovverket, og det kan derfor pågå samtidige løp overfor en og samme familie:

  • Privatrettslig foreldretvist etter barneloven.

  • Hjelpetiltak/offentligrettslig inngrep etter barnevernloven.

Dette vil ofte kunne være tilfelle i saker der en eller begge foreldre har problematikk knyttet til vold, rus eller psykiske lidelser som kan påvirke foreldrefunksjonene (herunder personlighetsforstyrrelser).

En del foreldretvister er saker der flere offentlige instanser er involvert. Barn med foreldre som er uenige om bosted og samvær, er like utsatt for «tradisjonelle» former for omsorgssvikt som andre barn. I en foreldretvist etter barneloven kan videre selve konflikten knyttet til bruddet og uenighet om barna være så omfattende at foreldrene samlet sett ikke klarer å ivareta barnets behov for omsorg og støtte.

Barneverntjenesten har et overordnet ansvar for utsatte barn/barn som utsettes for omsorgssvikt, jf. formålet med barnevernloven i § 1-1. Barneverntjenesten har ulike muligheter for bistand og inngrep overfor henholdsvis bostedsforelder og samværsforelder.6 Barneverntjenestens undersøkelsesplikt innebærer at en undersøkelse må omfatte barnets totale omsorgssituasjon, jf. barnevernloven § 4-3. Dette innebærer at barneverntjenesten skal undersøke forholdene både hos bostedsforelder og samværsforelder dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven. Undersøkelsen kan munne ut i en anbefaling om at samvær stanses. Endringer i det privatrettslige forholdet mellom barn og foreldre, det vil si foreldreansvar, fast bosted og samvær, må imidlertid avgjøres etter barnelovens regler.

Barneverntjenesten kan bistå med tilsyn som et hjelpetiltak etter barnevernloven, og samvær med tilsyn kan videre fastsettes ved omsorgsovertakelse etter barnevernloven.

Forslag fra høringen som bør sees i en større sammenheng

Høringsnotat 12. oktober 2012 omfattet noen forslag som departementet mener det er hensiktsmessig å vurdere i en bredere sammenheng, og som vurderes fulgt opp i andre løp. Det vises til redegjørelsen ovenfor om forholdet mellom barneloven og barnevernloven, og til departementets pågående behandling av NOU 2012: 5 Bedre beskyttelse av barns utvikling som nylig har vært på høring.

Departementet har i denne proposisjonen valgt å følge opp forslaget om fritak for taushetsplikt for ansatte i kommunal barneverntjeneste ved behandling av foreldretvister etter barneloven i saker for domstolen. Departementet vil imidlertid se nærmere på øvrige forslag om barneverntjenestens rolle og spørsmålet om rett/plikt for dommere til å melde fra til barneverntjenesten ved mistanke om omsorgssvikt. Dette bør skje i forbindelse med en gjennomgang av forholdet mellom barneloven og barnevernloven.

Å beskytte barnet mot skadelige forhold er nedfelt som et grunnleggende prinsipp i foreldreansvaret. Dette følger av barneloven § 30 tredje ledd som fastslår en plikt til å sikre at barnet ikke må bli «utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare». Departementet foreslo i høringsnotatet 12. oktober 2012 å tydeliggjøre i loven bostedsforelders rett til å stanse samvær ved reell frykt/risiko for vold eller overgrep hos samværsforelderen. Flertallet av høringsinstansene er positive til forslaget, men flere påpeker at det mangler en drøftelse av samværsforelders rett til å beskytte barnet mot vold og overgrep hos bostedsforelderen. Departementet ser at det blant annet er behov for å utrede «symmetrien» mellom bosteds- og samværsforelders rettigheter og plikter på dette punkt, og ønsker også å se høringsnotatets forslag i sammenheng med offentlige myndigheters plikt til å bistå/gripe inn ved risiko for vold og/eller seksuelle overgrep. Dette innebærer at departementet vil utrede dette nærmere før det eventuelt fremmes forslag om lovendringer. Det vises til den varslede gjennomgangen av forholdet mellom barneloven og barnevernloven. Forslag om endringer i barnelovens bestemmelser om foreløpig avgjørelse i kapittel 9.6 og tvangsbot i kapittel 9.7 ivaretar imidlertid mange av de samme hensynene som lå til grunn for det aktuelle forslaget. Departementet legger for øvrig til grunn at både bosteds- og samværsforelder etter gjeldende rett har en rett og plikt til å beskytte barnet mot vold og seksuelle overgrep

Fotnoter

1.

NOU 2012: 5 kapittel 1.2.1.

2.

St.meld. nr. 8 (2008-2009) Om menn, mannsroller og likestilling. Meldingen ble behandlet av Stortinget våren 2009, der et flertall sluttet seg til denne, jf. Innst. S. nr. 208 (2008-2009), vedtak 12. mai 2009. Se også NOU 2008: 9 Med barnet i fokus og Ot.prp. nr. 104 (2008-2009), jf. Prop. 14 L (2009-2010).

3.

Ot.prp. nr. 103 (2004-2005) kapittel 1.4 og 5.4.

4.

Ferdigstilt 1. februar 2010. Det var Kirkens Bymisjon, som eier den private tilsynstjenesten Myrsnipa, som benyttes både av barneverntjenesten og Bufetat, som ønsket en slik evaluering. Denne er finansiert gjennom midler fra Ekstra Stiftelsen Helse og Rehabilitering.

5.

Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom Alternativ til Vold i Oslo og Telemark og Senter for Krisepsykologi i Bergen. Kunnskapsutvikling i og -formidling til familievernet var i fokus i prosjektperioden 2004-2006. Prosjektet ble videreført for perioden 2007-2009, og hadde i denne prosjektperioden et særlig fokus på kunnskaps- og metodeutvikling i/til barnevernet. Dette ble gjort i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Det er nylig utgitt en bok på bakgrunn av prosjektet, Barn som lever med vold i familien, Universitetsforlaget, 2011, Unni Heltne og Øystein Steinsvåg (red). Denne er spesielt tilpasset barnevernfaglig ansatte, men er gjennom sin oppsummering av forskning om barn og vold relevant for alle fagpersoner som kommer i kontakt med barn som er utsatt for eller har vært utsatt for vold. Forskerne gir konkrete anbefalinger knyttet til utredning av påstander om vold/dokumentert vold ved samvær og behov for helhetlig oppfølging av slike saker, se proposisjonen kapittel 7.2.4.3.

6.

Veileder Q-1121B, juli 2006 gjelder barneverntjenestens rolle ved mistanke om overgrep under samvær. Det vil i tillegg bli laget en generell veileder for barneverntjenesten om forholdet mellom barnevernloven og barneloven.
Til dokumentets forside