Spørsmål og svar om Langskip-prosjektet

Langskip ble lansert 21. september 2020 og er omtalt i Stortingsmelding 33 (2019 - 2020) Langskip - fangst, transport og lagring av CO₂. 

Langskip er regjeringens satsing på CO₂-håndtering og er et fullskala CO₂-håndteringsprosjekt som skal demonstrere fangst av CO₂ fra industrielle kilder, transport og sikker lagring av CO₂. CO₂ skal fanges på Norcems sementfabrikk og Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg, gjøres flytende og hentes av skip. Deretter skal den fraktes til et mellomlager i Øygarden nordvest for Bergen for så å pumpes gjennom rør ut på sokkelen hvor den skal lagres trygt 2600 meter under havbunnen. I første omgang er det kapasitet til 1,5 mill. tonn CO₂ per år i lageret, mens røret fra landanlegget ut til reservoaret er dimensjonert for 5 millioner tonn. Northern Lights, som har ansvar for transport og lagring i Langskip, har planer om å øke kapasiteten til 5 millioner tonn per år gjennom flere utbyggingsfaser og økende kundegrunnlag.

Norge har gjennom flere tiår og med ulike regjeringer støttet opp under teknologiutvikling, test- og pilotprosjekt og fremhevet CO₂-fangst og -lagring som et viktig virkemiddel internasjonalt. Industriaktørene har gjennom flere år systematisk modnet fram prosjektet. Det har blitt gjennomført en idestudie, mulighetsstudie, konseptstudier, ekstern kvalitetssikring og forprosjektering av et fullskala CO₂-håndteringsprosjekt.

Norcem skal fange CO₂ på sin sementfabrikk i Breivik i Porsgrunn og Hafslund Oslo Celsioskal fange CO₂ på sitt avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo. Staten støtter realisering av CO₂-fangstprosjektet på Norcem, og inngikk 29. juni 2022 en revidert tilskuddsavtale med Hafslund Oslo Celsio om finansiering av CO

Northern Lights JV DA, et samarbeid mellom de kommersielle partnerne Equinor, Shell og TotalEnergies, skal med støtte fra staten realisere CO₂-transport og -lagring i Langskip. Industriaktørene skal eie, bygge og drive sine anlegg. Staten bidrar med finansiering, tilrettelegging og risikoavlastning.

For at Norge skal nå målene vi har forpliktet oss til i Parisavtalen, må vi bl.a. fange og lagre CO₂ i stort omfang. I flere industriprosesser, som for eksempel sementproduksjon, er CO₂-fangst og -lagring nødvendig for å kutte utslippene vesentlig. Dermed bidrar Langskip til å skape klimaløsninger for framtiden. Langskip er et viktig bidrag til at norsk industri kan møte framtidige klimakrav. Prosjektet er dermed et viktig bidrag til grønn vekst i Norge og vil sikre og skape nye jobber i industrien. I tillegg legger Langskip til rette for produksjon av blå hydrogen fra naturgass med CO₂-fangst og -lagring. Hydrogen har en viktig rolle i EUs grønne giv og produksjon av blå hydrogen har et stort potensial for verdiskaping i Norge og for kutt i klimagassutslipp i Europa.

Det samlede kostnadsestimatet for Langskip er om lag 27 mrd. kroner og statens andel av kostnadene er anslått til om lag 18 mrd. kroner. Norske myndigheter og norsk industri har aldri før investert så store summer sammen i ett enkelt klimaprosjekt.

Norge og EU har ambisiøse klimamål. Innen 2050 skal det knapt være klimagassutslipp, og det som er igjen skal motsvares med opptak i for eksempel skog. For noen næringer, særlig sementproduksjon og avfallsforbrenning, er fangst og lagring av CO₂ den eneste mulighet til å bli kvitt klimagassutslippene. Den femte hovedrapporten til FNs klimapanel viser til at de globale kostnadene ved å holde den økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen under 2 grader kan være mer enn dobbelt så høye uten CCS. FNs klimapanel og IEA har i andre rapporter vist at det er svært krevende å nå de globale temperaturmålene i Parisavtalen uten CO₂-håndtering. Alternativet innebærer en større omlegging av industri, energisystem og forbruksmønster. Dermed kan CCS spille en viktig rolle for at Norge, Europa og verden klarer å kutte utslipp i næringer som ikke har andre alternativer.

Langskip har allerede hatt en positiv effekt på utviklingen av CO₂-håndtering, og europeisk næringsliv er aktive i utviklingen av teknologien. Europa og europeisk industri ser mot Norge og bruker Langskip, som den modneste karbon næringskjeden i verden, som referanse for både teknologi, forretningsmodell og reguleringer. Northern Lights JV DA, som er transport- og lageraktøren i Langskip og et samarbeid mellom Equinor, Shell og TotalEnergies, har i oktober 2022 signert intensjonsavtaler med 15 selskaper.

I tillegg er Northern Lights i dialog med mer enn 100 europeiske selskaper som ser på mulighetene for å bruke CO₂-lageret i Norge. Disse selskapene representerer mulighet for fangst og lagring av over 70 millioner tonn CO₂ i året. I oktober 2022 rundet også Northern Lights mer enn 1500 gjester ved sitt anlegg som er under konstruksjon i Øygarden utenfor Bergen. Gjestene har inkludert industri, akademia, politikere med mer fra store deler av verden, inklusiv Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika og Asia.

HeidelbergCement, som eier Norcem, har tatt beslutning om å starte planleggingen av et fullskala fangstprosjekt på fabrikken sin på Gotland i Sverige, hvor fangstpotensialet er 1,8 millioner tonn CO₂ i året. Dette er mer enn fire ganger Norcems planlagte fangstmengde. HeidelbergCement har sagt at de ønsker å bygge videre på og dra nytte av erfaringene fra Norcem og Langskip-prosjektet i sitt fangstprosjekt på Gotland.

For at Langskip skal bli en klimasuksess for framtiden, må andre land ta teknologien i bruk og lære av prosjektet. Norge er i dialog med flere land om læringsmulighetene knyttet til fangstteknologien samt diskusjoner rundt bilaterale forhold for CO2-lagring i Norge. Flere land har vist stor interesse for å lære mer om Langskip-prosjektet og Norges arbeid med fullskala CO2-håndtering.

Industriaktørene er også i dialog med flere europeiske land om CO2-håndtering og CCS-utviklingen. EU har gjennom ulike finansieringsfond nå tilbudt støtte til en rekke CO2-fangstprosjekter i Europa. Flere andre land har fulgt opp i ettertid med lignende nasjonale støtteordninger, som for eksempel Danmark og Nederland. Noen av disse tilskuddene er dels med basis i at Northern Lights, som en del av Langskip-prosjektet, utgjør

Utbyggingen og driften av CO2-håndteringsprosjektene på Sleipner og Snøhvit har i flere tiår demonstrert sikker lagring av CO2 i geologiske formasjoner under havbunnen på norsk kontinentalsokkel. At lagringen er sikker er understøttet av overvåkingsprogrammer og reservoarsimuleringer som nye prosjekter kan dra nytte av.

Lagringsdirektivet (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/31/EF om geologisk lagring av CO2) er det juridiske rammeverket for miljømessig sikker lagring av CO2 innenfor EØS-området. Direktivet har som mål å sikre at det ikke er vesentlig risiko for lekkasje av CO2 eller skade på helse eller miljø, samt å hindre negative effekter på tryggheten til transportnettverket eller CO2-lageret.

Enhanced oil recovery (EOR), eller avanserte utvinningsmetoder, er ikke en del av Langskip-prosjektet. Langskip omhandler en sikker og permanent lagring av CO₂ under havbunnen på norsk sokkel for klimaformål, og ikke injeksjon av CO₂ for økt oljeutvinning. For informasjon om økt utvinning og EOR på norsk sokkel se her.