Spørsmål og svar om Langskip-prosjektet

Her finner du svar på de vanligste spørsmålene om  fullskala CO2-håndteringsprosjektet Langskip, som ble lagt frem i Meld. St. 33 (2019–2020).

Q and A

Den norske regjeringen lanserte Langskip 21. september 2020. Langskip er et fullskala CO₂-håndteringsprosjekt som skal demonstrere fangst av CO₂ fra industrielle kilder, transport og sikker lagring av CO₂. CO₂-en skal fanges på Norcems sementfabrikk og Oslo Fortum Varmes avfallsforbrenningsanlegg, gjøres flytende og hentes av skip. Deretter skal den fraktes til et mellomlager i Øygarden nordvest for Bergen for så å pumpes gjennom rør ut på sokkelen hvor den skal lagres trygt 2600 meter under havbunnen. I første omgang er det kapasitet til 1,5 mill. tonn CO₂ per år i lageret, mens røret fra landanlegget ut til reservoaret er dimensjonert for 5 mill. tonn. Northern Lights, som har ansvar for transport og lagring i Langskip, har planer om å øke kapasiteten til 5 millioner tonn per år gjennom flere utbyggingsfaser og økende kundegrunnlag.

Norge har gjennom flere tiår og med ulike regjeringer støttet opp under teknologiutvikling, test- og pilotprosjekt og fremhevet CO2-fangst og -lagring som et viktig virkemiddel internasjonalt. Regjeringen Solberg satte i 2013 en ambisjon om et fullskala CCS-prosjekt som kan stimulere utviklingen av CCS internasjonalt og la frem en strategi for CO2-håndtering i Statsbudsjettet for 2015. Industriaktørene har gjennom flere år systematisk modnet fram prosjektet. Det har blitt gjennomført en idestudie, mulighetsstudie, konseptstudier, ekstern kvalitetssikring og forprosjektering av et fullskala CO2-håndteringsprosjekt som har fått navnet Langskip.

Langskip skal demonstrerer fangst, transport og lagring av CO₂. Norcem skal fange CO₂ på sin sementfabrikk i Breivik i Porsgrunn og Fortum Oslo Varme skal fange CO₂ på sitt avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo. Staten støtter realisering av Norcem som første CO₂-fangstprosjekt. Fortum Oslo Varmes CO₂-fangstprosjekt støttes under forutsetning om at Fortum Oslo Varme oppnår tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder. Northern Lights JV DA, et samarbeid mellom de kommersielle partnerne Equinor, Shell og Total, skal med støtte fra staten realisere CO₂-transport og -lagring i Langskip. Industriaktørene skal eie, bygge og drive sine anlegg. Staten bidrar med finansiering, tilrettelegging og risikoavlastning.

Fangstprosjektet ved Norcems anlegg i Brevik har betydelig lavere estimerte kostnader enn prosjektet ved Fortum Oslo Varmes anlegg i Oslo. Blant annet vil fangstanlegget i Brevik kunne få tilgang til billig restvarme fra sementfabrikken. Norcem har også høyere CO2-konsentrasjon i avgassen, og anlegget ligger nærmere kai.

Fortum Oslo Varmes prosjekt har også noen fortrinn, bl.a. at det vil demonstrere CO2-fangst i avfallsforbrenningssektoren.  Staten støtter derfor prosjektet med inntil tre milliarder kroner, forutsatt tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder. Langskip legger til rette for betydelige utslippskutt også i andre land. Dermed er det rimelig at andre land og EU bidrar til å til å finansiere utviklingen av CO₂-håndteringen. Når Norge gjennom samarbeidet med EU har mulighet for å søke støtte til klimaprosjekter gjennom EUs innovasjonsfond er det viktig at vi benytter denne muligheten.

Både det internasjonale energibyrået og FNs klimapanel peker på at fangst og lagring av CO2 vil være viktig for å møte klimautfordringene verden står overfor. Fangst og lagring av CO2 har vært en sentral del av regjeringens klima- og energipolitikk siden 2014, da regjeringen Solberg utformet en strategi for CO2-håndtering som ble lagt fram i  Statsbudsjettet for 2015.

Strategien ble tatt videre i en  idéstudie fra Gassnova i 2015, som ga grunnlag for å videreføre planleggingen med en mulighetsstudie av aktuelle demonstrasjonsprosjekter i Norge i 2016. Deretter ble prosjektene modnet videre i konseptstudier. Gjennom forprosjektfasen har industriaktørene modnet videre sine respektive prosjekt fra konseptfasen.

Atkins og Oslo Economics vurderte i en kvalitetssikringsrapport prosjektet som modent for investeringsbeslutning. Resultatet fra forprosjektene viste også at alle delene av prosjektet er gjennomførbare.

Sammen med industripartnerne ble det framforhandlet støtteavtaler som er utformet for å gi vellykket prosjektgjennomføring. Avtalene stimulerer til kostnadsdisiplin og effektiv utnyttelse og videreutvikling av infrastrukturen. Gjennom behandlingen av Statsbudsjettet for 2021 og Langskip-meldingen Meld. St. 33 (2019–2020) sluttet Stortinget seg til støttemodell og forutsetningene for videre arbeid.

Langskip skal først og fremst vise at det er mulig og trygt å gjennomføre fullskala CO2-håndtering for klimaformål. Langskip skal gi kunnskap, læring og kostnadsreduksjoner til etterfølgende prosjekter, slik at CO2-håndtering som klimatiltak etter hvert blir lønnsomt.

Prosjektet får betydelig støtte fra staten, og kan etter hvert bli lønnsomt for industriaktørene i Langskip. Dersom dette skjer, er støtteavtalene utformet slik at aktørene må dele overskuddet med staten hvis prosjektet oppnår høy avkastning. For Northern Lights er det helt nødvendig å lagre CO2 fra flere kilder enn Norcem og FOV for å tjene penger. Norcem og Fortum Oslo Varme får reduserte kostnader gjennom redusert behov for å kjøpe utslippskvoter og reduserte avgifter. De kan også få tilleggstilskudd per tonn fanget CO2. Norcem vil gå i pluss på karbonfangsten når CO2 -prisen er tilstrekkelig høy. Også for Norcem og FOV skal overskuddet deles med staten ved avkastning over et visst nivå.

For at Norge skal nå målene vi har forpliktet oss til i Parisavtalen, må vi bl.a.  fange og lagre CO2 i stort omfang. I flere industriprosesser, som for eksempel sementproduksjon, er CO2-fangst og -lagring nødvendig for å kutte utslippene vesentlig. Dermed bidrar Langskip til å skape klimaløsninger for framtiden. Langskip er et viktig bidrag til at norsk industri kan møte framtidige klimakrav. Prosjektet er dermed et viktig bidrag til grønn vekst i Norge og vil sikre og skape nye jobber i industrien. I tillegg legger Langskip til rette for produksjon av blå hydrogen fra naturgass med CO2-fangst og -lagring. Hydrogen har en viktig rolle i EUs grønne giv og produksjon av blå hydrogen har et stort potensial for verdiskaping i Norge og for kutt i klimagassutslipp i Europa.

Det samlede kostnadsestimatet for Langskip er 25,1 mrd. kroner og statens andel av kostnadene er anslått til 16,8 mrd. kroner. Norske myndigheter og norsk industri har aldri før investert så store summer sammen i ett enkelt klimaprosjekt.

 

Norge og EU har ambisiøse klimamål. Innen 2050 skal det knapt være klimagassutslipp, og det som er igjen skal motsvares med opptak i for eksempel skog. For noen næringer, særlig sementproduksjon og avfallsforbrenning, er fangst og lagring av CO2 den eneste mulighet til å bli kvitt klimagassutslippene. Den femte hovedrapporten til FNs klimapanel viser til at de globale kostnadene ved å holde den økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen under 2 grader kan være mer enn dobbelt så høye uten CCS. FNs klimapanel og IEA har i andre rapporter vist at det er svært krevende å nå de globale temperaturmålene i Parisavtalen uten CO2-håndtering. Alternativet innebærer en større omlegging av industri, energisystem og forbruksmønster. Dermed kan CCS spille en viktig rolle for at Norge, Europa og verden klarer å kutte utslipp i næringer som ikke har andre alternativer.

Langskip har allerede hatt en positiv effekt på utviklingen av CO₂-håndtering, og europeisk næringsliv er aktive i utviklingen av teknologien. Kort tid etter lanseringen av Langskip, signerte Equinor en intensjonsavtale med Microsoft om blant annet lagring av CO₂ i det norske lageret. Northern Lights JV DA, som er transport- og lageraktøren i Langskip og et samarbeid mellom Equinor, Shell og Total, har i juni 2021 signert intensjonsavtaler med 11 selskaper. I tillegg er Northern Lights i dialog med mer enn 60 europeiske selskaper som ser på mulighetene for å bruke CO₂-lageret i Norge. Disse selskapene representerer mulighet for fangst av 50 millioner tonn CO₂ i året. HeidelbergCement, som eier Norcem, har tatt beslutning om å starte planleggingen av et fullskala fangstprosjekt på fabrikken sin på Gotland i Sverige, hvor fangstpotensialet er 1,8 millioner tonn CO₂ i året. Dette er mer enn fire ganger Norcems planlagte fangstmengde. HeidelbergCement har sagt at de ønsker å bygge videre på og dra nytte av erfaringene fra Norcem og Langskip-prosjektet i sitt fangstprosjekt på Gotland.

For at Langskip skal bli en klimasuksess for framtiden, må andre land ta teknologien i bruk og lære av prosjektet. Norge er i dialog med flere land om læringsmulighetene knyttet til fangstteknologien samt diskusjoner rundt bilaterale forhold for CO2-lagring i Norge. Flere land har vist stor interesse for å lære mer om Langskip-prosjektet og Norges arbeid med fullskala CO2-håndtering.

Industriaktørene er også i dialog med flere europeiske land om CO2-håndtering og CCS-utviklingen. Northern Lights har signert intensjonsavtaler med 11 selskaper om bruk av det norske CO2-lageret.

Se også spørsmål 11 om sikker lagring.  

Utbyggingen og driften av CO2-håndteringsprosjektene på Sleipner og Snøhvit har i flere tiår demonstrert sikker lagring av CO2 i geologiske formasjoner under havbunnen på norsk kontinentalsokkel. At lagringen er sikker er understøttet av overvåkingsprogrammer og reservoarsimuleringer som nye prosjekter kan dra nytte av.

Lagringsdirektivet (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/31/EF om geologisk lagring av CO2) er det juridiske rammeverket for miljømessig sikker lagring av CO2 innenfor EØS-området. Direktivet har som mål å sikre at det ikke er vesentlig risiko for lekkasje av CO2 eller skade på helse eller miljø, samt å hindre negative effekter på tryggheten til transportnettverket eller CO2-lageret.

Enhanced oil recovery (EOR), eller avanserte utvinningsmetoder, er ikke en del av Langskip-prosjektet. Langskip omhandler en sikker og permanent lagring av CO2 under havbunnen på norsk sokkel for klimaformål, og ikke injeksjon av CO2 for økt oljeutvinning. For informasjon om økt utvinning og EOR på norsk sokkel se her.