Faktainformasjon om F-35

Les vår punkt-for-punkt gjennomgang av påstandene Aftenposten kom med 18. mars 2013.

Mandag 18. mars publiserte Aftenposten en kommentar under tittelen "En varslet flykatastrofe." I denne artikkelen gir vi et detaljert svar på de påstandene som kommer frem om Kampflyprogrammet og F-35, og prøver å gi en grundig gjennomgang av alle de viktigere områdene i programmet i dag. Vi foreslår også en rekke linker hvor det er mulig å finne mer informasjon. Les også vårt tilsvar til kommentaren som ble trykket i Aftenposten 19. mars 2013 her.

SITAT: "Syv år forsinket. Dyrere. Svakere. Tregere. F-35 kommer aldri til å bli det brosjyren fra produsenten Lockheed Martin lovet, og som Norge brukte som grunnlag for å velge kampflyet i 2008."

FAKTA: Norge skal ha valgt kampfly på grunnlag av en "brosjyre." Det som da underslås er at prosessen som ledet frem til valget av F35 var støttet av nesten 100 personer som sammen med rundt 30 ulike uavhengige ekspertgrupper nedla tusenvis av arbeidstimer og gikk gjennom kandidatene i detalj - dette for å kunne presentere et best mulig grunnlag til regjering og Storting. Når det gjelder påstandene om flyets ytelse anbefaler vi disse artiklene fra kampfly.no:

- Situasjonsforståelse vinner fighten
- F-35 har ikke bare ytelse i lufta som er i verdensklasse, men det kommer også til å gi oss en situasjonsforståelse som ingen andre kampfly kan konkurrere med. "Top Gun" prinsippet er ikke enerådende lenger, og det er det lenge siden det har vært, sier oberstløytnant Frode Dahl i Kampflyprogrammet.

- Vi får det vi har bestilt, og mer til
- Skulle man til slutt justere det internasjonale dokumentet, som på dette området har mye høyere krav enn det vi har her i Norge er dette fortsatt godt nok i forhold til de norske kravene.

SITAT: "De siste rapportene fra USA, både fra Pentagons kontor for testing og evaluering (DOT&E) og Riksrevisjonen (GAO), sier det tydelig og klart. F-35 kommer til å bli det samme i kampflyhistorien som Ford Edsel ble i bilhistorien mellom 1958 og 1960: En kjempefiasko. Ford investerte 400 millioner dollar (i 1958) i en bil som ble oppreklamert som en fullstendig nyskapning. Den amerikanske regjering investerer over 300 milliarder dollar i utviklingen av F-35, også fremhevet som et krigsredskap ingen har sett maken til. Men det er bare reklamen."


FAKTA:
Flere nylige rapporter er mer positive enn noen gang til programmet - den siste GAO-rapporten foreslår ingen nye tiltak i programmet, da de mener at de som er truffet frem til nå er tilstrekkelige. Det er vanskelig å se hvordan dette gir dekning for å hevde at F-35 blir en "kjempefiasko." For ordens skyld vil vi presisere at utviklingskostnadene nå er på 55,2 milliarder dollar, mens hele prosjektet, inkludert anskaffelse av 2443 fly for de ulike amerikanske tjenestegrenene, er beregnet til 395,7 milliarder dollar. Alt dette står nærmere beskrevet i GAO-rapporten Aftenposten refererer til. Les mer om hvordan vi vurderer GAO-rapporten her:

GAO: Betydelig fremgang i F-35-programmet
Mandag 11. mars publiserte den amerikanske riksrevisjonen GAO sin årlige rapport om F-35 programmet, og kan melde om betydelig fremgang på nesten alle områder i programmet.

SITAT: "Til tross for omfattende restrukturering av programmet, og en meget frittalende leder for Pentagons programkontor, generalløytnant Christopher Bogdan, vil sluttresultatet bli det samme. USA, med Norge hakk i hæl, investerer enorme summer og nesten like mye prestisje i et prosjekt som aldri kommer til å bli vellykket. Midt på 90-tallet, det er nå 20 år siden, utformet man tanken om et enhetsfly for det amerikanske flyvåpen, den amerikanske marine (verdens nest største flyvåpen) og Marinekorpset (også med et eget flyvåpen). I 2001, da Lockheed Martin vant kontrakten, lovet selskapet å ha et fullt operativt fly i 2008. Nå skriver vi 2013."

FAKTA: Her konkluderer man på sviktende grunnlag. Det blir galt å sammenligne programmet i dag med de opprinnelige målsetningene fra 2001 som man har gått bort fra for lenge siden. Målene fra 2001 lå heller ikke til grunn for den norske vurderingen i 2008. I forhold til gjeldende plan dag er programmet i rute, og utviklingen ligger faktisk noe foran planen. Dette bekreftes også av årets rapport fra den amerikanske riksrevisjonen.

SITAT: "Status: F-35 er ikke kampklart. Det er ikke engang klart for kamptrening. Det oppfyller ikke de opprinnelige spesifikasjoner, og Pentagon har følgelig senket kravene til å svinge og akselerere. Flyet er blitt tyngre, langsommere og tregere. Og da har man ennå ikke tatt med at det må gjeninnføres et sikkerhetssystem som ble fjernet for å minske vekten. Det førte til at flyet nå er blitt en brannfelle: 25 prosent mer utsatt for å brenne ved et treff enn de såkalte tidligere generasjoners kampfly."

FAKTA: Det er ikke et krav at F-35 i dag skal være klart for verken kamp eller kamptrening. Dette skal etter gjeldende plan starte i 2015. Pentagon har IKKE redusert kravene til å manøvrere, noe vi har omtalt flere ganger. F-35 ligger i dag der det skal være i form av vekt og hastighet, og det såkalte "sikkerhetssystemet" har man ikke endelig besluttet om man skal gjenintrodusere. Betegnelsen "brannfelle" blir dypt misvisende - den generelle sårbarheten for flyet har bare blitt marginalt påvirket av denne ene faktoren.

SITAT:"Aftenposten har forsøkt å få vite fra Forsvarsdepartementet om de senkede kravene får betydning for departementets utredning før 2008. Departementet vil ikke svare på hvilke områder Norge har spesifikke krav."

FAKTA: Aftenposten har ikke spurt Forsvarsdepartementet om dette i forkant av denne artikkelen, og det svaret som det refereres til ble gitt til Aftenpostens journalist som svar på et helt annet spørsmål. Dette kom opp i forbindelse med Klassekampens påstander 1. mars. Aftenposten har bad da ikke om å få vite om de mulige endringene i kravene vil få betydning for den konklusjonen som ble nådd i 2008, slik kommentaren her hevder. Selv om vi ikke har svart Aftenposten på det spørsmålet som omtales i kronikken har Kampflyprogrammet derimot kommentert rundt dette til andre medier og skrevet inngående om det på våre egne nettsider. Blant annet publiserte vi denne artikkelen så tidlig som 13. februar.

SITAT: "Da må vi holde oss til DOT&E. Rapporten forteller at F-35 A, den modellen Norge skal kjøpe, «har så store feil at det aldri kan reddes», mener Winslow Wheeler, sikkerhetsekspert med over 30 års erfaring. I 2012-2013 er bare 25 prosent av datasystemene er testet. Den vanskeligste programutviklingen og testingen gjenstår. I F-35 skal all datainformasjon samles sømløst i en hjelm og gi piloten en uovertruffen oversikt. Men testene sier noe annet. Hjelmen har store svakheter, og selv konstruksjonen av flyet gjør at «sikten bakover gjør at flyet blir skutt ned hver gang», sier en av testpilotene."

FAKTA: DOT&E rapporten er heller ikke en god kilde for informasjon om hvilke kapasiteter Norge får. Den gir et bilde av hva som ikke gikk etter plan i testingen i 2012, samt i evalueringen av oppstarten av tidlig trening for F-35. I tillegg gir Dragnes her et utdatert bilde av status i testingen, hvor man blant annet har gjort store fremskritt i testingen av hjelmsystemet og har funnet løsninger på de ulike utfordringene med denne. Den påståtte svakheten i forbindelse med sikt bakover i luftkamp er heller ikke en reell utfordring, men heller et sitat fra en testsituasjon hvor ikke alle systemene er fullt ut integrert og testet som siden er tatt ut av sammenheng.

For mer informasjon om fremgang i testingen anbefaler vi disse artiklene på Kampflyprogrammets hjemmesider.

- Det går sakte men sikkert fremover
Lavere kostnader enn forventet og mye lavere anslag for fremtidige utbetalinger var blant de gode nyhetene den nye programdirektøren i det internasjonal F-35-programmet hadde i sekken når han torsdag 21. februar holdt en orientering for partnerlandene under et toppmøte i USA. Generalløytnant Christopher Bogdan kunne blant annet fortelle at kostnadsestimatene relatert til såkalt concurrency-endringer har blitt redusert med 30%, og at de reelle kostnadene så langt har ligget langt under også dette nivået. (Gir også mer informasjon om fremgang i den tekniske utviklingen.)

- F-35 vil bli svært effektivt i luftkamp!
Igjen fremmes det påstander om F-35 som har liten rot i virkeligheten. Som så ofte tidligere tas dokumenter ut av sammenheng og noen få sitater skape store oppslag i flere medier, denne gang om F-35s sårbarhet i luftkamp. Også denne gang er konklusjonene som dras fra denne rapporten feil, og medieoppslagene blir derfor også feilaktige.

SITAT: "For Norge er kanskje dette spesielt interessant: Ved 15 plussgrader fikk flyets indre batterilader så store problemer at det måtte varmes inne i en hangar over natten. Mon tro hvordan det vil bli på Ørland, eller Evenes eller andre steder en norsk F-35 skal operere? Sommer som vinter?"

FAKTA: Det som det her refereres til er en utfordring man fikk med noen av de tidligere testflyene hvor såkalt "firmware," dvs programvare i batterikontrollen ikke fungerte som den skulle med tanke på å korrigere for temperaturforhold. Dette er en enkel sak å fikse og oppgraderinger til denne programvaren er på vei. Å påstå at dette skulle være en utfordring i forhold til fremtidige operasjoner i Norge blir derfor helt feil.

SITAT: "Vi hører allerede innvendingene. Dette er tekniske ting som vil bli løst innen Norge får sine fly. Alle store flyprosjekter har problemer ved utviklingen, osv., osv. Men det er faktisk ikke dette som er problemet. Hovedproblemet er at enhetstanken bak F-35 har ført til altfor mange avveininger mellom ulike egenskaper. Et annet problemet er at flyet bygges samtidig som det testes, noe Lockheed Martin hevdet var en unik nyvinning. Datasimuleringer skulle gjøre dette mulig. Men testingen avslører stadig store mangler, som må utbedres på fly som allerede er produsert, og gjør det enda dyrere."

FAKTA: Utfordringen i forhold til enhetstanken er en gammel påstand, men den har liten rot i virkeligheten. Om alle bygget sitt eget fly ville de ulike modellene kanskje ha sett mer forskjellige ut, men det er ikke dermed sagt at man ville ha truffet bedre med balansen mellom kapasitet og kostnad. Det har også vært et generelt press for å finne felles løsninger på flere områder, og ikke lete etter spesifikke løsninger for hver enkelt organisjon og tjeneste. For Norges del er dette ikke en utfordring, da F-35 i vår versjon oppfyller alle norske krav til ytelse og kapasitet. Samtidig utvikling og produksjon har vist seg å være en utfordring, spesielt med tanke på usikkerheten dette skapte for USA som skulle kjøpe et stort antall fly før utviklingen var ferdig. Nå viser nye tall fra det flernasjonale programmet at man kan ha overvurdert denne usikkerheten, og man har derfor også justert ned kostnadsestimatene for senere endringer grunnet feil som oppdages i testfasen med 30%.

SITAT: "Testperioden vil først være avsluttet i 2017. Da vil - hvis storting og regjering fortsetter sin hasardiøse ferd og gjennomfører F-35-vedtaket - de første norske flyene allerede være produsert. Med hvilke mangler? Også uten av det anslåtte norske hovedvåpenet, Kongsbergs JSM-missil, er integrert og kan brukes i flyet."

FAKTA: Det er selvfølgelig ikke slik at usikkerheten i F-35 programmet vil være vedvarende høy frem til 2017, slik det her blir gitt inntrykk av. Denne vil gradvis reduseres etter som testingen gjennomføres. Allerede nå har strukturtestingen for F-35A gjennomført en full levetidssyklus på 8000 timer. Korreksjoner av de få svakheter som ble avdekket her er allerede i ferd med å bli tatt inn i produksjonslinjen - før de første norske flyene settes i produksjon. Antallet feil som må korrigeres etter ferdigstillelse i produksjonen er på vei ned, derfor også programmets 30%-reduksjon i beregnede "concurrency"-kostnader (se over). I tillegg går man nå over på fastpriskontrakter med produsenten hvor produsenten er ansvarlig for evt. kostnadsoverskridelser, inkludert et ansvar for deler av kostnadene for evt. oppdukkende mangler som må rettes opp etter produksjon. Dette gjør at usikkerheten vil reduseres ytterligere. Når det gjelder integreringen av JSM har dette aldri vært forutsatt å være ferdig i 2017 - målsettingen er å sikre integrasjon i god tid før Norge når såkalt "Full Operational Capability", planlagt i 2025.

SITAT: "Prisen er fortsatt uklar, både innkjøp og bruk. Canada har, etter en omfattende debatt der regjeringens falske regnestykke ble avslørt, foreløpig lagt sitt kjøp av 65 fly på is. Det bekymrer ikke Forsvarsdepartementet. Brigader Morten Klever, nestleder i Kampflyprogrammet, hevder at dette bare utgjør 2 prosent av totalt antall F-35, og følgelig vil få marginal effekt på de norske kostnadene. Klever gjør opp prosentregning uten vert. 65 fly og to prosent utgjør i alt 3250 fly. Men flere av partnerlandene har allerede redusert sine planlagte innkjøp, noen kommer kanskje aldri med. F-35 er en utsatt post i et amerikansk budsjett som skal reduseres. Klevers regnestykke er rett og slett feil."

FAKTA: I programmets kalkulering av "ca. 2%" har vi lagt til grunn 3164 fly. Dette tallet tar inn over seg endringene av antall fly som har blitt gjort i Danmark, Italia og Canada (reduksjon fra 80 til 65 fly). 65 fly av 3164 blir 2,05%, og vi mener derfor vi har våre ord i behold på dette. Erfaringen viser at selv om de årlige kostnadstallene blir påvirket av endringer hos partnerlandene, så er effekten på det norske kostnadsbildet totalt sett svært liten. Les mer om norske kostnadsestimater her. Det blir også galt å si at Canada har lagt sitt kjøp av fly "på is." Canada har satt i gang en såkalt alternativsvurdering hvor man skal se på hele markedet og vurdere om det er grunnlag for å gå videre med eksisterende prosee eller om man skal kjøre en full konkurranse. Behovet for nye fly for å erstatte dagens canadiske kampfly av typen F-18 er likevel fullt ut til stede. Danmark har forøvrig også nylig started opp igjen sin konkurranse, hvor F-35 er en kandidat slik den var i Norge før 2008.

SITAT: F-35 er en blindgate. Og vi har alternativer, sikkerhetspolitisk, teknologisk og kostnadsmessig. Skal vi holde oss til USA som leverandør, er Lockheed Martins nyeste versjon av F-16 et meget godt valg. Eller Boeings F-16 Super Hornet. De overreklamerte stealth-egenskapene ved F-35 får man ikke fullt ut. Til gjengjeld får vi sikkerhet for et fly som virker og som kan oppfylle alle våre krav til et effektivt luftforsvar. Til og med billigere.

FAKTA: Omtalen av F-35 som en blindgate passer dårlig med det som skjer i det generelle markedet. Singapore er det siste landet som nå har annonsert at F-35 best oppfyller dere fremtidige krav, og det er ventet at de vil gå til bestilling av flyet i nær fremtid. Det finnes helt klart andre svært kapable kampfly på markedet, men vi ser ingen grunn til å tro at disse tilbyr større fordeler i verken anskaffelseskostnad eller levetidskostnader. Det siste er et svært viktig punkt - vi skal drifte F-35 frem til minst 2054. Av de flyene som konkurrerte med F-16 da det ble valgt så er ingen i dag i utbredt tjeneste blant våre allierte. Vi trenger en løsning som gir oss den best mulige langsiktige kapasiteten. Vi har vurdert andre alternativer, og kom etter grundige vurderinger frem til at kostnadene forbundet med å eie dette gjennom hele flyets levetid ikke var like god som for F-35.

For mer informasjon eller kommentarer, kontakt pressevakten i Forsvarsdepartementet på tlf 23096011 -  fdinfo@fd.dep.no eller kommunikasjonsrådgiver i Kampflyprogrammet Endre Lunde på 90853270 -  endre.lunde@fd.dep.no.

Fakta om den norske anskaffelsen av F-35:

- Norge skal anskaffe inntil 52 kampfly av typen F-35 for å sikre at Forsvaret også i fremtiden skal kunne løse sine oppdrag på best mulig måte.

- Anskaffelsen er beregnet å koste 62,6 milliarder reelle 2013-kroner. De overordnede norske kostnadsestimatene har vært stabile siden 2008.

- De første fire F-35 som skal brukes til trening av norske mannskaper ble besluttet anskaffet i 2011. De to første av disse skal leveres i USA i 2015 og de to siste i 2016.

- Regjeringen tar sikte på å gå til Stortinget i løpet av første halvdel av 2013 for å få fullmakt til å bestille de første flyene som planlegges levert til Norge i 2017.