Konsultasjonsmøte 16.08.2002 - Referat

KONSULTASJONER MELLOM STATEN OG KOMMUNESEKTOREN

3. KONSULTASJONSMØTE 16.08.02 - REFERAT

Saksnr.:

02/1007

Tilstede:

Fra staten:
Kommunal- og regionalminister Erna Solberg, statssekretærene Kristin Ravnanger (HD), Lars Arne Ryssdal (AAD), Øystein Børmer (FIN), Odd Anders With (BFD),Helge Ole Bergesen (UFD), Osmund Kaldheim (SOS), Yngve Slettholm (KKD), politisk rådgiver Alfred Bjørlo (SD).

Fra Kommunenes Sentralforbund:
Leder Halvdan Skard, Grethe Bjørlo, Odd Arild Kvaløy, Harald Rød, Oddleif Olavsen, Åge Rosnes, Thorleif Vikre.

Dato:

16.08.02, kl. 1300-1500 i R5

Møteleder:

Kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Referent:

Fredrik Rivenes, KRD

mp__R]

Se også eget dokument ” Materiale fra 3. konsultasjonsmøte”.

Innledning

Kommunalminister Erna Solberg ønsket velkommen til møtet. Formålet med møtet er drøfting av sammensetning av kommunesektorenes inntekter samt sammenhengen mellom disse, fordelingen av frie inntekter, effektivisering og utvikling i tjenestetilbud innenfor den inntektsramme som er varslet i kommuneproposisjonen og behovet for å styrke kommunesektorens finansielle situasjon. Hun minnet om at materialet til møtet var bearbeidet av administrasjonene og derfor ikke politisk behandlet før møtet. KS leder Halvdan Skard forutsatte at materialet fra møtet kan bearbeides ytterligere. Han etterlyste den foreløpige oversikten over kommuneopplegget som forelå til fjorårets møte og beklaget at staten ikke har kunnet være mer konkret på komponentene i opplegget.

Inntektsvekst og sammensetningen av kommunesektorens inntekter 2003

Skard pekte på at rammen som ble varslet i Kommuneproposisjonen er for lav. KS er bekymret for den vanskelige økonomiske situasjonen i sektoren. Han pekte på at det blir vanskelig for mange kommuner å lage forsvarlige budsjetter. Mange kommuner vurderer reduksjoner i dagens tjenestetilbud, jfr. vedlegg 1. i materialet. Han pekte på at den demografiske utviklingen alene utgjør mer i økte utgifter for sektoren enn økningen i de frie inntektene. Han konkluderte med at rammen måtte utvides. Han pekte også på at KS flere ganger har reist forslag om et felles nasjonalt program for styrking av kommuneøkonomien. KS er ikke fornøyd med kommunalministerens svarbrev om forslaget i og med at man ikke vil forplikte seg over flere år.

Solberg svarte at regjeringen har et overordnet mål om bedre balanse i kommuneøkonomien. Samtidig viste hun til at kommunesektoren utgjør en så stor del av totaløkonomien at en fastsatt plan som innebærer at staten skal øke overføringene til kommunene vil legge store bindinger på statsbudsjettet fremover. Hun pekte også på at kommuneopplegget avspeiler at handlingsrommet for hele den offentlige økonomien er mindre som følge av internasjonale forhold. Hun mente at man ikke kan regne med at 2003 vil være det året hvor det kan skapes bedre balanse i kommuneøkonomien.

Rød viste til at det er mulig å realisere KS’ forslag om styrking av kommuneøkonomien innenfor de realvekstrammer som har vært vanlige de siste årene. Solberg svarte at dette likevel ikke vil være forenlig med andre forhold regjeringen må ta hensyn til. Solberg pekte på at endringene i regelverket for føring av pensjonsutgiftene vil gjøre det lettere å balansere budsjettene for inneværende år. De nye reglene vil bli sendt på høring senere i høst.

Kvaløy pekte på at også den langsiktige premien for årene fremover vil komme til å ligge betydelig over tidligere normalnivå, uten at det er lagt inn tilstrekkelige midler til dette. Dessuten vil endringen i regelverket ha likviditetsmessige konsekvenser som kan gi kommunesektoren netto rente- og avdragsutgifter i størrelsesorden 4-500 mill kroner neste år.

Skard stilte spørsmål om hvilke tanker staten gjør seg når det er gap mellom rammer og forventninger. Er det for eksempel områder hvor staten mener at kommuner/f.kommuner ikke skal redusere tjenestetilbudet?

Solberg svarte at det ikke vil være riktig av staten å gi generelle råd om kutt fordi situasjonen er så forskjellig fra kommune til kommune. Hun var enig i at forventningene må være tilpasset rammene.

Skard stilte spørsmål om en eventuell merskattevekst i 2002 vil bli videreført i budsjettet for neste år.

Solberg svarte at regjeringen ikke har behandlet dette, men at en eventuell merskattevekst i år ikke må brukes til å øke de løpende utgiftene, men benyttes til dekning av utgifter knyttet til pensjon og lønnsoppgjør. Det realistiske for en kommune er å forholde seg til de rammene som nå er gitt, og ikke regne med merinntekter.

Skard støttet regjeringens ønske om å komme lenger i arbeidet med innlemming av øremerkede tilskudd og forenkling av regelverk og rapportering.

Solberg svarte at det er viktig med fokus på handlefrihet, bl.a. på grunn av lav vekst i frie inntekter fremover.

Skard viste til at kommunalministeren i et foredrag for landsstyret i KS om kommuneproposisjonen hadde nevnt en effektiviseringsgevinst i sektoren på 1-11/2 pst. Han var overrasket over at dette ikke var drøftet i konsultasjonssammenheng.

Solberg svarte at det ikke var satt et konkret effektiviseringskrav fra regjeringens side, og at tallene som var nevnt var en illustrasjon på hva som kan være nødvendig for å komme i balanse. Hun ga uttrykk for at noe av grunnlaget for aktivitetsveksten i kommunesektoren fremover må skapes gjennom effektivisering.

Partene var enige om å fortsette arbeidet med produktivitets- og effektiviseringstemaet.

Kommunesektorens oppgaver og tjenesteproduksjon

Kommunal- og regionaldepartementet

Husbankens rammer til flyktningeboliger
Solberg presisererte at det ble bevilget 75 mill.kr i revidert budsjett.(ikke 70). Hun sa videre at det ikke er slik at kommunene er forespeilet tilskudd på rundt 50 %. Tilskuddsutmålingen til flyktningeboliger er i gjennomsnitt økt for å stimulere kommunene til raskere bosetting. Det generelle tilskuddet for flytkningeboliger i pressområder er fortsatt på 30 %, men med fleksibel utmåling opp til 40-50%. I særskilte tilfeller kan tilskuddsandelen økes til 60 %. Hun viste til at det er avtalt eget møte med KS 27.august.

Skard pekte på at evt. endringer i Husbankens rammer til ett formål ikke må gå på bekostning av andre formål.

Barne- og familiedepartementet

Barnehagesaken
Det ble vist til at det skal holdes eget møte om saken 19.08.02. With sa at en del avklaringer først vil komme i budsjettet. Han pekte på at det er en del uklare punkter i stortingets vedtak, og var glad for at KS hadde vært så konkrete i sine merknader i materialet til møtet.

Skard understreket at satsningen må fullfinansieres fra statens side uten at det går på bekostning av de frie inntektene.

Barnevernet
Skard uttrykte bekymring over kostnadsveksten i barnevernet, og mente at det er behov for egen prosess på dette.

With var positiv til dette og viste dessuten til at det var kommet en stortingsmelding med forslag til tiltak som kan redusere kostnadene.

Helsedepartementet

Ravnanger viste til KS sin merknad om transaksjonskostnader i forbindelse med sykehusreformen. Helsedepartementet er ikke innstilt på å gå inn på transaksjonskostnadene. Både staten og fylkeskommunene må dekke kostnader ved reformen

Skard påpekte at når staten vedtar en reform, forutsetter KS at staten dekker kostnadene, ellers vil det gå på bekostning av andre områder, f.eks videregående skole.

Skard etterlyste opplysninger om eventuelt pålegg til kommunene om skolehelsetjenesten. Han pekte på at dette vil påføre kommunene økte utgifter og derfor hører hjemme i konsultasjonssammenheng. Han pekte også på at kostnadene knyttet til forskriftsendring om hjelpemiddelformidling heller ikke er avklart.

Ravnanger opplyste at forskriften vedrørende skolehelsetjenesten er på høring. Personellbehovet vil dekkes innunder de 800 stillingene innenfor opptrappingsplanen for psykisk helse, der 20 pst er rettet mot barn og unge.

Sosialdepartementet

Kaldheim gikk gjennom punktene i materialet. Han påpekte at det er viktig at det inngås IA-avtaler. Det vil komme en Ot.prp. tidlig i høst som vil ta for seg endringen i ansvaret for rusmiddelbrukere.

Skard sa at KS deler oppfatningen om at det er viktig at det inngås IA-avtaler og viste til at kommunesektoren nå er oppe i en andel på 25 pst. av arbeidstakerne.

Kvaløy viste til at det er viktig å følge opp eldreomsorgen. Selv om rammene er økt dekker de fortsatt ikke det innmeldte behovet på om lag 10000 plasser. Han var også bekymret for resultatene av økt detaljstyring fra stortingets side.

Kaldheim viste til at regjeringen har tilslutning til å gjennomgå lov- og regelverket med sikte på forenkling og harmonisering, og vil gjerne ha en dialog med KS om dette.

Utdannings- og forskningsdepartementet

Bergesen pekte på at det er nødvendig med godt samarbeid med kommunesektoren som skoleeier, og var derfor innstilt på å føre en bilateral dialog med KS om en rekke skolespørsmål. Med hensyn til KS merknader sa han at departementet vil følge utviklingen i antallet voksne som benytter seg av rett til videregående opplæring i samarbeid med KS. Han sa videre at departementet ikke er innstilt på å legge inn økte midler til voksnes rett til grunnskole før en har sett omfanget dette skoleåret. I forhold til skoleskyss sa han at saken vil bli sendt på høring når Nordlandsforsknings utredning foreligger. I forhold til rente­kompensasjonsspørsmålet sa Bergesen at han hadde merket seg KS’ syn om prisjustering. Med hensyn til fagopplæring sa han at det ikke var noe nytt i saken.

Skard pekte på fylkeskommunenes vanskelige økonomi som bl.a gjør at de må vurdere å redusere sitt undervisningstilbud. Skard stilte spørsmål om departementet forbereder en skolepakke III.

Bergersen sa at departementet er innstilt på å diskutere utviklingstiltakene i skolen med KS.

Samferdselsdepartementet

Bjørlo understreket at departementet er innstilt på dialog med KS. I forhold til todelt vegnett viste han til punktet i materialet. Med hensyn til skole- og studentrabatten sa han at ordningen var i ferd med å bli gjennomført i alle fylker med unntak av Akershus. Han forutsatte at man snart ville komme til enighet også m.h.t. Akershus sin spesielle situasjon. Når det gjelder kostnadsberegninger er man avhengig av mer dokumentasjon fra KS før man kan følge opp saken.

Skard mente at det ville være nødvendig å samarbeide mer om tallene. Han pekte videre på at det er positivt drøfting, men ønsket generelt at KS trekkes inn på et tidligere tidspunkt i meldingsarbeidene.

Eventuelt

Solberg opplyste at departementet er kontaktet vedrørende problemene for vertskommunene for HVPU i forhold til økningen i pensjonsutgifter.

Neste møte: 18. oktober

Til toppen