Konsultasjonsmøte 22.02.02 - Referat

KONSULTASJONER MELLOM STATEN OG KOMMUNESEKTOREN

1. KONSULTASJONSMØTE 22.02.02 - REFERAT

Saksnr.:

02/1007

Tilstede:

Fra staten:
Kommunal- og regionalminister Erna Solberg, statsråd Laila Dåvøy (BFD), statssekretærene Helge Ole Bergesen (UFD), Morten A. Meyer (KRD), André Støylen (MD), Osmund Kaldheim (SOS), Kari Olrud Moen (FIN), Kristin Ravnanger (HD), Arnfinn Ellingsen (SD), politisk rådgiver Gjermund Løyning (KKD), og representanter fra administrasjonen.

Fra Kommunenes Sentralforbund:
Leder Halvdan Skard, Odd Arild Kvaløy, Elly Wolden, Harald Rød, Oddleif Olavsen, Kjell Pettersen, Åge R. Rosnes og representanter fra administrasjonen.

Dato:

22.02.2002, kl.1300 – 1500 i R5

Møteleder:

Statsråd Erna Solberg

Referent:

mp__R]Fredrik Rivenes, KRD

1. Konsultasjonsmøtet

Kommunalminister Erna Solberg ønsket velkommen til møtet. Hun viste til innkalling og det utsendte materialet som var forberedt av administrasjonen. Hun pekte på at hovedhensikten med møtet er drøfting av økonomisk situasjon i sektoren, samt forhold av betydning for inntektsrammen 2003 og prioriteringene innenfor denne. Med hensyn til diskusjonen om konsultasjonsordningen som sådan og videreutviklingen av denne foreslo hun p.g.a. tidspresset på møtene at det holdes et eget møte mellom Kommunaldepartementet, Finansdepartementet og KS, og at dette forberedes administrativt mellom departementene og KS.

KS leder Halvdan Skard sa at KS er glad for å kunne møte regjeringen i konsultasjonssammenheng og pekte på betydningen av å være mest mulig enige om situasjonsbeskrivelsen. Han var enig i forslaget til videre drøfting av konsultasjonsordningen, og pekte på den grundige behandlingen av dette i KS, med bl.a. behandling av debattheftet i KS i fylkene. Han pekte også på spørreundersøkelsen som KS har foretatt blant medlemmene om den økonomiske situasjonen (vedlegg til materialet).

2. Demografisk utvikling og arbeidskraftsbehov

Partene tok rapporten fra TBU til etterretning.
Skard viste til KS kommentarer under punkt 3. om den økonomiske situasjonen i kommunesektoren og kommentarer til eldreplanen m.v.

3. Den økonomiske situasjonen i kommune­sektoren

Solberg viste til TBU-notatet om forventet 2001-resultat med stabilitet i underskudd og netto driftsresultat for kommunene og forverring av netto driftsresultat for fylkes­kommunene sammenliknet med 2000.

Med hensyn til langsiktig plan for kommuneøkonomien mente hun at det er vanskelig å binde opp nasjonaløkonomien for flere år på et så stort område, og at man isteden må bruke konsultasjonsordningen til årlig drøfting av behovet for å styrke den finansielle situasjonen og tilstrebe samsvar oppgaver-ressurser. Hun pekte på at pensjonsutgiftene fortsatt utgjør et stort problem, og at arbeidsgruppen der KS også deltar ikke har avsluttet sitt arbeid ennå.

Skard håpet at det kunne være enighet om at kommuneøkonomien er i ubalanse. Resultatet for 2001 ser ut til å bli verre enn ventet. Han betegnet situasjon som vanskelig, og antydet at netto driftsresultat kan komme til å bli så lavt som 1,0 pst. for kommunesektoren samlet for 2001. Han presiserte at KS er klar over problemene knyttet til en eventuell langsiktig plan, men viste til at staten legger langsiktige handlingsplaner på en rekke områder. Han viste til utdelt materiale på møtet og behandlingen på sentralstyremøte i KS 21.02. Han inviterte regjeringen til samarbeid for å rette opp ubalansen. På bakgrunn av innspill fra KS` strategikonferanser viste han til at kommunesektoren heller vil nytte midler til styrking av den finansielle situasjonen fremfor ny aktivitet. Han ga uttrykk for at det burde legges en treårsplan for å få styrket kommuneøkonomien og presenterte en skisse for dette.Skissen tok utgangspunkt i et mål for økonomiske balanse som tilsier at netto driftsresultat for kommunesektoren samlet sett bør komme opp i 4 prosent. Målet på 4 prosent må sees i sammenheng med behovet for å rette opp tidligere års underskudd og at tallet for netto driftsresultat på landsbasis dekker over store forskjeller kommunene imellom. Avviket mellom samlet netto driftsresultat i 2000 på 1,7 prosent og målet på 4 prosent utgjør om lag 4 ^2 mrd.kr. Denne ubalansen kan dekkes opp i løpet av tre år gjennom en årlig vekst i frie inntekter uten bindinger/føringer på 1 ^2 mrd.kr. etter at den demografiske utviklingen er dekket inn.

Rød påpekte at ubalansen betyr at sektoren produserer mer velferdstjenester enn det det er økonomisk dekning for. Dette er muliggjort gjennom manglende vedlikehold og salg av eiendeler. Han mente at det kun foreligger to muligheter: øke rammen eller redusere produksjonen. Han pekte på at overraskende mange kommuner hadde svart at de regnet med å redusere tjenestetilbudet i 2002 i spørreundersøkelsen til KS.

Solberg var enig i at det er ubalanse i kommuneøkonomien, men pekte på at KS sine anslag for ubalanse omfattet hele kommunesektoren og var regnet i forhold til et netto driftsresultat på 4 pst. Hun mente at den framtidige ubalansen i fylkeskommunene vil bli vesentlig lavere etter statlig overtakelse av sykehusene. Videre pekte hun på at gjennomsnittlig driftsresultat tidligere har ligget på om lag 3 pst. Ubalansen for kommunene alene, regnet i forhold til 3 pst. netto driftsresultat blir betydelig lavere enn KS sine anslag (om lag 1,3 mrd. kr. lavere).

Meyer pekte på at det også må ligge et bidrag fra sektoren på gevinst ved omstilling/effektivisering. Skard var enig i at oppretting av ubalansen i kommuneøkonomien forutsetter at kommunene og fylkeskommunene selv holder utgiftsveksten nede, og at dette setter krav til kommunesektoren om å få mest mulig ut av ressursene. Han viste også til samarbeidet mellom staten og KS om å utvikle rammevilkår for en effektiv kommunesektor og med å stimulere lokalt utviklingsarbeid.

4. Kommunesektorens oppgaver og tjenesteproduksjon

Materialet til møtet ble gjennomgått. Det ble foretatt en del endringer og tilføyelser.

Eldreomsorg
KS vedtak ”Bedre eldreomsorg”, behandlet i sentralstyrets møte 22.02.02 ble utdelt på møtet. Statssekretær Kaldheim kommenterte punktene og påpekte at sosialdepartementet arbeider med de fleste av spørsmålene som KS sentralstyret hadde tatt opp. Han forutsatte et videre samarbeid for å få til gode løsninger.

Barnehager
KS og BFD skal drøfte finansieringsmodell mer konkret i eget møte. KS gjorde det klart at de prioriterer full barnehagedekning fremfor lavere foreldrebetaling.

Lønnsoppgjøret
KS tok opp utfordringene knyttet til lønnsoppgjøret til våren.

Kollektivtrafikk
KS pekte på at lufttransport også må regnes som kollektivtrafikk.

Sykehusoppgjøret
KS minnet om at fylkeskommunene tidligere er forespeilet dekning av dokumenterte transaksjonskostnader i forbindelse med reformen, uten at dette har skjedd.

Evt. omlegging av inntektssystemet
KS gjorde det klart at mange kommuner er svært opptatt av hvilke endringer som eventuelt gjøres i forhold til regionaltilskuddet.

Omforente dokumenter ligger som vedlegg til referatet:



Ref. 21.03.02 FR

Til toppen