Referat fra første konsultasjonsmøte med ny regjering 7. april 2000

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Deltakerne i konsultasjonsmøtet

Deres ref

Vår ref

Dato

00/14

28.04.2000

Referat fra første konsultasjonsmøte med ny regjering 7. april 2000

Til stede:

Fra staten: Kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad, Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Kirke-utdannings- og forskningsminister Trond Giske, statssekretærene , Vidar Ovesen (FIN), Solveig Solbakken (BFD), Berith Bergersen (KUF), Tore Hagebakken (SHD), Lars Erik Flatø (SHD), Stein Lier-Hansen (MD) og representanter fra administrasjonen.

Fra Kommunenes Sentralforbund: Leder Halvdan Skard, Odd Arild Kvaløy, Grethe Bjørlo, Åge Rosnes, Harald Røed, Morten Høglund, Oddleif Olavsen og representanter fra administrasjonen.

Referatet legger hovedvekt på de synspunkter som ble fremmet av KS, samt konklusjoner om oppfølging av enkelte punkter. Det vises til dagsorden for møtet, jf. kommunalministerens brev av 4. april.

Pkt.1: Den finansielle situasjonen i sektoren

KS pekte på at den økonomiske situasjonen for fylkeskommunene og kommunene har blitt betydelig forverret i 1998 og 1999, og at en stor del av økningen i underskuddene før lån skyldes drift. Det er lite sannsynlig at underskuddssituasjonen blir annerledes i 2000 og 2001 om ikke noe gjøres. KS viste også til at den demografiske utviklingen øker utgiftsbehovet og at det er betydelige utfordringer i forbindelse med lønnsoppgjøret. Innenfor nåværende inntektsramme tilsier den finansielle situasjonen at tjenestetilbudet må reduseres. Fylkeskommunene har det særlig vanskelig, og KS har forventninger om at Stortinget gjør noe for fylkeskommunene i år, jf. egen proposisjon knyttet især til sykehusøkonomien. KS er opptatt av at fylkeskommuner og kommuner får mer frie midler til disposisjon uten statlige bindinger om aktivitetsvekst, og pekte på at kommunesektorens hovedproblem er manglende samsvar mellom ressurser og oppgaver pålagt av staten. Det ble også reist spørsmål om det er behov for en reformpause. KS reiste også spørsmål om det virkelig skaper press i økonomien om kommunene får mer penger når disse brukes til å gjenopprette den økonomiske balansen i sektoren.

KS har store forventninger til konsultasjonsordningen. Partene må kunne bli enige om nåsituasjonen. Ordningen bør også bidra til at den statlige styringen av kommunesektoren dreies over til mer bruk av frie inntekter kombinert med at kommunesektoren ”forplikter” seg til å følge opp styringssignaler.

I debatten ble det fokusert på hva KS legger i reformpause og hvordan en økning i frie inntekter kan sammenholdes med allerede vedtatte handlingsplaner. KS har forståelse for at handlingsplanområdene må følges opp, men konsekvensene av virkemiddelbruken er at det flyttes penger fra oppvekst til omsorg. Det ble pekt på at tilskuddssatsene for investeringer i forbindelse med handlingsplanen for eldreomsorg er lavere enn realkostnadene, og at det er påkrevd med egne midler til drift. KS understreket at regjering og storting må klargjøre at virkemiddelbruk og økonomiske rammer for enkelte områder har konsekvenser for aktiviteten på andre områder dersom reformene i praksis ikke er fullfinansiert. Det må ikke være slik at ”alt” prioriteres på statlig hold, mens det lokale selvstyre må kutte på tjenestetilbudet på grunn av manglende mulighet til egenfinansiering.

Fra statens side ble det påpekt at Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) er en viktig arena for å fremskaffe omforent faktagrunnlag om den økonomiske situasjonen. Det ble også påpekt at en del av underskuddet i kommunesektoren skyldes investeringer som forutsettes finansiert av staten over 20-30 år. Videre ble det orientert kort om den nasjonaløkonomiske situasjonen for Norge.

På direkte spørsmål om hvilken nivåøkning KS anså som nødvendig for frie inntekter, ble det antydet at et netto driftsresultat på 3% krever 5 mrd. kroner i forhold til resultatet i 1999. I tillegg kommer finansieringen av handlingsplanene m.v., der KS anslår at det er snakk om minst 2 mrd. kroner.

Kommunalministeren konkluderte diskusjonen på punkt nr. 1 med at det er enighet om at kommunesektoren befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon. Hun viste også til at regjeringen har sagt at den vil redusere andelen øremerkede tilskudd. Vedtatte handlingsplaner binder opp de første år, men retningen er altså markert.

Pkt 2 Effektiviseringsmuligheter og pkt 3 Sammensetning av inntektene

KS var i brev fra kommunalministeren av 4. april anmodet om å komme med konkrete og begrunnede forslag til innlemming av øremerkede tilskudd i inntektssystemet. KS viste til at det på så kort varsel var vanskelig å presentere en konkret liste over tilskudd som bør innlemmes. KS ønsker nærmere dialog om dette, med utgangspunkt i at desto mindre øremerking desto bedre. Innlemming må imidlertid ikke brukes for å redusere inntektsrammene, dvs. også innlemmede tilskudd bør prisjusteres.

Også når det gjelder effektiviseringskrav mener KS det er behov for en nærmere dialog. Effektivitetskravene må være godt fundert mht. hva som er mulig å få til, og det må ikke være skjulte effektivitetskrav for eksempel gjennom å ikke prisjustere øremerkede tilskudd. Effekten av demografiske endringer bør komme tydeligere frem i stortingsdokumenter. Kommunesektoren må også få beholde gevinst ved effektivisering.

Kommunalministeren konkluderte med at partene jobber videre med disse temaene, og at KS trekkes med. Hun viste til at kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 skal inneholde forslag for reduksjoner i øremerkede tilskudd. Regjeringen vil også videreføre arbeidet med å gå igjennom regelverket overfor kommunesektoren. Modernisering av offentlig sektor er et prioritert område for regjeringen.

Pkt 4 Andre forhold

  • Økonomisk sosialhjelp: Hvis staten gir normer som binder, slik at det ikke kan utøves lokalt skjønn, bør staten ta over ansvaret.
  • Barnehager: KS mener at staten bør ta et større finansieringsansvar.
  • Lønn: KS utdelte et skjema om lønnsvekst 1990-98, og uttalte at det i nasjonalbudsjettet var stipulert 3,25% vekst i lønnsvekst, mens det nå innenfor NHO- området ligger an til å havne på minst 3,88%. Kommunesektoren får problemer hvis lønnsoppgjøret går utover rammene for kommuneøkonomien. Hvis staten gir lønn utover rammen for kommunesektoren til for eksempel lærerne og sykepleierne, vil KS komme til å kreve kompensasjon fra staten.

Med hilsen


Knut Bakkevig
ekspedisjonssjef

Odd Vegsund
rådgiver