Referat fra konsultasjonsmøte 18. oktober 2002

Konsultasjoner mellom staten og kommunesektoren.

KONSULTASJONER MELLOM STATEN OG KOMMUNESEKTOREN

4. KONSULTASJONSMØTE 18.10.02 - REFERAT

Saksnr.:

02/5646

Tilstede:

Fra staten:
Kommunal- og regionalminister Erna Solberg, Barne- og familieminister Laila Dåvøy, politisk rådgiver Bjørn Skaar (MD), politisk rådgiver Line Henriette Holten Hjemdal (HD), statssekretær Arnfinn Ellingsen (SD), statssekretær Berit Øksnes Gjerløw (KKD), statssekretær Osmund Kaldheim (SOS), departementsråd Trond Fevolden (UFD).

Fra Kommunenes Sentralforbund:
Leder Halvdan Skard, Odd Arild Kvaløy, Oddleiv Olafsen, Åge R. Rosnes, Harald Rød.

Dato:

18.10.02, kl. 1300-1500 i R5

Møteleder:

Kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Referent:

Fredrik Rivenes, KRD

Innledning

Kommunal- og regionalminister Erna Solberg ønsket velkommen til møtet, og sa at formålet med møtet er å diskutere Fellesdokumentet, som inneholder resultatutvikling og måloppnåelse foregående år, rammer og forutsetninger for kommuneopplegget kommende år, behovet for styrking av kommunesektorens finansielle situasjon, samt en gjennomgang av kommunesektorens oppgaver og tjenesteproduksjon. Hun minnet om at materialet til møtet var bearbeidet av administrasjonen og derfor ikke politisk behandlet før møtet.

Konsultasjonsordningen og Fellesdokumentet

Utviklingen av konsultasjonsordningen

Halvdan Skard etterlyste tekst om ambisjonene når det gjelder utviklingen av konsultasjonsordningen og mulighetene for mer ansvar og forpliktelse.

Erna Solberg sa at hun ikke var uvillig til å se på videreutvikling av ordningen, men pekte på at rolledelingen mellom storting og regjering setter grenser for hvor langt man kan gå. Hun minnet om diskusjonen om prosess på tidligere møter, og pekte på at man på administrativt nivå har startet en diskusjon om hva som er gjennomførbart på dette området, med sikte på et møte mellom KRD, FIN og KS på politisk nivå før konsultasjonene starter i 2003.

Oddleiv Olafsen pekte på at det finnes flere muligheter for utviklingen av ordningen, og sa at det kan være en styrke for regjeringen å ha en avtale med kommunesektoren. Skard understreket at en utvikling av ordningen ikke skal rokke ved forholdet mellom storting og regjering, men at det kanskje er mulig å se på enkeltområder hvor partene kan inngå avtaler.

Rammer og forutsetninger for kommuneopplegget 2003

Det var enighet om en del redaksjonelle justeringer av fellesdokumentet.

Finansiell situasjon i kommunesektoren

Solberg pekte på at man er enige om at det er en svak finansiell situasjon i kommunesektoren. De siste årene har utgiftene økt mer enn inntektene. Dette har bl.a sammenheng med økte pensjonskostnader og dyre lønnsoppgjør. Skard pekte i tillegg på problemene knyttet til underfinansierte reformer. Partene diskuterte presentasjonen i Fellesdokumentet av anvendelse av inntektsveksten, herunder økningen i pensjonskostnadene.

Det var enighet om at konsultasjonsordningen kan være et hjelpmiddel til å redusere statlig detaljstyring av kommunesektoren.

Kommunesektorens oppgaver og tjenesteproduksjon

Utdannings- og forskningsdepartementet

Leirskoler

KS sa at full kommunal dekning av leirskoleutgiftene uten anledning til å kreve egenbetaling kan medføre en omlegging av tilbudet. Fevolden pekte på at kommunene har fått økt rammetilskudd som skal gå til å dekke utgifter til leirskoleopphold. Han så likevel at bortfall av foreldrebetaling kan få konsekvenser for leirskoletilbudet.

Solberg pekte også på at det var leirskolene som har fått tilskuddet, ikke skolene (som benytter seg av tilbudet), og at en omlegging av ordningen kan medføre nye eller andre typer tilbud.

Korreksjonsordningen for statlige og private skoler

Harald Rød ga et eksempel fra Osterøy kommune, hvor den offentlige skolen var blitt nedlagt, og gjenåpnet som privat skole. Kommunen oppnådde dermed ikke effektiviseringsgevinsten av å legge ned den offentlige skolen.

Solberg viste til at det i lovforslaget om frittstående skoler er lagt opp til at det skal tas hensyn til konsekvenser for kommunene før godkjenning innvilges. Det var enighet om videre kontakt mellom KS og UFD vedrørende finansieringssystemet for offentlige og private skoler.

Skoleanlegg

Skard pekte på at rentekompensasjonen til kommunene ikke er prisjustert, og viste til at man hadde tatt opp dette spørsmålet tidligere i konsultasjonssammenheng. Fevolden svarte at det å ikke prisjustere var et incitament for kommunene til raskest mulig å ta i bruk ordningen. Skard repliserte at kommunene ikke kan ta ordningen i bruk raskere enn rammene tilsier.

Solberg sa at regjeringen skal ta stilling til dette spørsmålet ved hvert budsjett, og at man må se dette over en periode på 8 år.

Barne- og familiedepartementet

Barnehager

Skard viste til at KS Landsstyret er enig i målene om å skaffe barnehageplass til alle og redusere foreldrebetalingen, men at man ikke ønsker uttrekk av kommunerammen. KS er likevel forberedt på å diskutere hvilken uttrekksmåte som vil være minst uheldig for kommunene.

Dåvøy sa at Regjeringen avventer forhandlingene på Stortinget.

Solberg sa at det uansett ikke er ønskelig med uttrekk fra 01.08.03. Hun pekte også på det spesielle med et eventuelt uttrekk i denne saken, da pengene skal tilbakeføres til kommunene.

Barnevern- og familievern

Dåvøy informerte om at odelstingsproposisjon med forslag om statlig overtakelse av fylkeskommunens oppgaver på barne- og familievernområdet nettopp var lagt frem for Stortinget. Hun sa videre at Regjeringen har tatt stilling til beliggenheten til de 5 regionale kontorene, og at ordningen var tenkt gjennomført fra 01.01.04.

Solberg sa at det var ønskelig og ryddig å gjennomføre ulike oppgaveendringer fra samme dato.

KS sa at det kunne bli en tung økonomisk belasting for fylkeskommunene å måtte leve med denne situasjonen i ett år til.

Sosialdepartementet

Handlingsplanen for eldreomsorgen

Skard sa at KS mener totalrammen for handlingsplanen er for liten. Osmund Kaldheim pekte på at ordningen er en tilskuddsordning, og ikke en fullfinansieringsordning.

Skard sa at etter KS` syn tilsier eldresatsingen at driftsutgiftene vil kunne øke mer enn det som isolert sett fremgår av den demografiske utviklingen. Kaldheim var uenig i dette, og foreslo at KS og departementet setter seg sammen for å se nærmere på kostnadsutviklingen i eldreomsorgen.

Tiltaksplan mot fattigdom

Solberg og Kaldheim understreket at tiltaksplanen, redusert dagpengeperiode og forenklet tiltaksstruktur for sysselsetting hadde som intensjon å få langtidsledige, herunder sosialhjelpsmottakere, raskere i lønnet arbeid. Intensjonen var ikke overveltning av kostnader på den kommunale sosialhjelpsordningen, men å styrke incitamentene for arbeidslinja.

Annet

Kaldheim viste til at veiledning for kvalitetskrav til midlertidig husvære etter lov om sosiale tjenester er sendt ut på høring. Videre viste Kaldheim til at odelstingsproposisjon nr. 3 (2002-2003), Rus I, er lagt frem for Stortinget, og at det tas sikte på å sende ut odelstingsproposisjon om Rus II på høring i løpet av høsten. Det er lagt opp til at ikrafttredelsestidspunktet for begge reformene skal være 01.01.04.

Samferdselsdepartementet

Klassifisering av vegnettet

Ellingsen sa at en ville komme tilbake til en eventuell ny klassifisering av vegnettet mot slutten av denne stortingsvalgperioden.

Skole- og studentrabatt

Ellingsen sa at alle fylkeskommuner nå er i gang med ordningen, og at det pågår en diskusjon mellom staten og fylkeskommunene når det gjelder kompensasjonsbeløpet. Når det gjelder ungdomskort, sa Ellingsen at støtten ikke er ment som full kompensasjon.

Modernisering og effektivisering

Partene var enige i å komme tilbake til dette punktet i konsultasjonene i 2003.

Øvrige innspill fra KS

Momskompensasjon

KS tok opp spørsmålet om heleide kommunale aksjeselskapers mulighet til å få momskompensasjon for innkjøp av tjenester. KS ba samtidig om at denne saken knyttes opp mot det arbeidet som foregår i det såkalte ”Rattsø-utvalget”.

Solberg sa at denne saken ligger inne i bestillingen til ”Rattsø-utvalget”.

Endringer i valgloven

KS vil komme tilbake til hva endringer i valgloven vil medføre av merutgifter for kommunesektoren.

Eventuelt

Skard tok opp spørsmålet om virkninger av EØS-avtalen for kommunesektoren, og etterlyste god informasjon på dette området fra staten. Det ble uttrykt ønske om en mulighet til å se på helhetsvirkningene for kommunesektoren av EØS-avtalen, for eksempel gjennom konsultasjonsordningen.

Solberg svarte at man kunne arbeide med saken på et administrativt nivå, med tanke på å ta opp hvordan dette bør håndteres i konsultasjonssammenheng på ett av konsultasjonsmøtene i 2003.

Til toppen