UNESCO

Norge har ratifisert flere UNESCO-konvensjoner som omhandler kultur.

UNESCO (United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization) er FNs særorgan for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. UNESCO har en viktig rolle når det gjelder utvikling og oppfølging av normative instrumenter. På kulturområdet er det flere sentrale konvensjoner som har global relevans og er viktige både for industriland og utviklingsland.

Norge har ratifisert flere UNESCO-konvensjoner som omhandler kultur. De viktigste konvensjonene som ligger under Kulturdepartementets ansvarsområder omtales kort nedenfor.

Konvensjonen om vern og fremme av et mangfold av kulturuttrykk (2005)

Norge ratifiserte 2005-konvensjonen i 2006. Konvensjonen forplikter statspartene å legge til rette for et mangfold av kulturuttrykk. Den understreker at et kulturelt mangfold som får utfolde seg i et klima med demokrati, toleranse, sosial rettferdighet og gjensidig respekt mellom folk og kulturer, er en absolutt nødvendighet for fred og sikkerhet på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Konvensjonen fastslår også at fastslår videre at kulturaktiviteter, varer og -tjenester, som er bærere av både identiteter, verdier og betydning, har to sider, en økonomisk og en kulturell, og derfor ikke må behandles som om de utelukkende har kommersiell verdi.

Norge har forpliktet seg til å rapportere om status for arbeidet med nasjonal oppfølging av konvensjonens bestemmelser hvert fjerde år. 

Konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven (2003)

Norge ratifiserte 2003-konvensjonen i 2006. Konvensjonen ble utarbeidet for å sikre respekt for og øke bevisstheten om den immaterielle kulturarvens betydning, og er ment å fungere som et supplement til UNESCOs 1972-konvensjon om vern av verdens kultur- og naturarv (Verdensarvkonvensjonen). Konvensjonen definerer immateriell kulturarv som muntlige tradisjoner og uttrykk, herunder språk som et uttrykksmiddel for immateriell kultur; utøvende kunst; sosiale skikker, ritualer og høytidsfester; kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet; og tradisjonelt håndverk. Respekt for og anerkjennelse av utøveren og tradisjonsbæreren er et sentralt prinsipp i konvensjonen.

Stortinget har bestemt at Norge skal fokusere spesielt på urfolks og nasjonale minoriteters immaterielle kulturarv i implementeringen. Norsk kulturråd er fagorgan for implementering av konvensjonen i Norge.

I 2021 sendte Kulturdepartementet inn Norges andre rapport om implementeringen av konvensjonen.

Konvensjonen om ulovlig import, eksport og overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander (1970-konvensjonen)

Norge ratifiserte 1970-konvensjonen i 2007. Konvensjonen verner fysiske kulturgjenstander mot ulovlig handel. Norge har med dette forpliktet seg til å følge kulturlovgivningen i andre land som har ratifisert konvensjonen. Dette innebærer at personer som bringer en kulturgjenstand hit til landet, har plikt til å legge fram gyldig eksportsertifikat fra utførselslandet, dersom det er påkrevd. 1970-konvensjonen må sees i sammenheng med UNIDROIT-konvensjonen av 1995 om tilbakeføring av stjålne eller ulovlig utførte kulturgjenstander, som Norge ratifiserte i 2001. Flere norske myndighetsaktører samarbeider om implementeringen av 1970-konvensjonen, bl.a. Norsk kulturråd, Riksantikvaren, Økokrim og Tollvesenet.

Norge har forpliktet seg til å rapportere om status for arbeidet med nasjonal oppfølging av konvensjonens bestemmelser hvert fjerde år. 

Memory of the World-programmet

Memory of the World er et eget UNESCO-program som har til formål å synliggjøre kulturarv i form av bl.a. dokumenter, arkiv, manuskripter og audiovisuelt materiale. Særlig betydningsfull dokumentarv inngår i registre på internasjonalt, regionalt og nasjonalt nivå. Norge har seks innførsler på det internasjonale Memory of the World-registret, i tillegg til et nasjonalt register som heter Norges dokumentarv. Norsk kulturråd er sekretariat for Den norske komitéen for verdens dokumentarv.

Memory of the World er ikke en konvensjon, men kan relateres til flere konvensjoner, som f. eks. UNESCOs verdensarvkonvensjon (1972) og konvensjonen om vern av immateriell kulturarv (2003).