Handel og konkurranseevne

Norge er et lite land, med en åpen økonomi. Handel med utlandet gir oss mulighet til å selge varer og tjenester til et større marked enn Norge og gir oss tilgang til å importere fra et større og rimeligere utvalg av varer og tjenester fra utlandet. Tilgang til markeder i utlandet er avgjørende for mange norske næringer og selskaper. Å konkurrere i internasjonale markeder tvinger også norske bedrifter til å produsere mer effektivt. Det bidrar til økt samlet verdiskaping i Norge.

Skjermet sektor (S-sektor markedsrettet) har hatt den sterkeste veksten i verdiskaping i perioden. Innfasingen av petroleumsinntekter i økonomien kan påvirke næringsstrukturen og bidra til at skjermet sektor kan vokse på bekostning av konkurranseutsatte næringer. At vi blir flere eldre vil isolert sett bidra til økt vekst i skjermet og offentlig sektor, grunnet økt behov for helse og omsorg. Dersom bruken av petroleumsinntekter øker til et nivå som ikke er bærekraftig, kan økonomien utsettes for kostbare strukturendringer når skjermet sektor på et senere tidspunkt må skaleres ned igjen.

Verdiskapingen i konkurranseutsatt sektor (K-sektor) utenom petroleum og rørtransport har siden år 2010 vokst raskere enn samlet konkurranseutsatt sektor.

Konkurranseutsatt sektor bidrar til å øke Norges valutainntekter både gjennom eksport av varer og tjenester. Konkurranseutsatt sektor utenom olje og gass er derfor, og vil i økende grad bli, en viktig kilde til finansiering av norsk import på lengre sikt, når Norge skal omstille seg til en situasjon uten olje- og gassproduksjon.

Om indikatoren

Konkurranseutsatt sektor omfatter norske virksomheter som konkurrerer med utenlandske virksomheter. Konkurransen kan både foregå i Norge og internasjonalt. Konkurranseutsatt sektor utenom petroleum og rørtransport omfatter den delen av norsk økonomi som er utsatt for utenlandsk konkurranse, ekskludert petroleumsnæringen og tilknyttet verdiskaping som stammer fra rørtransport. Skjermet sektor er definert som næringer som ikke, eller i liten grad, er utsatt for utenlandsk konkurranse.

Både mengden varer og tjenester vi eksporterer, og prisen på disse varierer fra år til år. Eksporten kan ses som produktet av volum og pris. Verdien av eksporten kan måles i faste eller løpende priser, hvor målingen i faste priser innebærer at man holder fast i prisnivået basert på et gitt referanseår. 

Ved å måle utviklingen i mengden av varer og tjenester vi eksporterer i faste priser unngår man blant annet at prissvingninger og generell prisstigning «forstyrrer» bildet, når man er interessert i eksportutviklingen over tid. Selve mengden avhenger blant annet av den samlede etterspørselen fra våre handelspartnere og hvor konkurransedyktige norske eksportnæringer er. Faktorer som påvirker konkurranseevnen, er både forhold som vi kan påvirke selv, f.eks. skatter og avgifter i Norge, og forhold som er mer utenfor vår kontroll, f.eks. utenlandsk kostnadsnivå og kronekurs.

Eksporten i løpende priser måler eksportverdien i de priser som gjelder i det året eksporten registreres. Eksporten i løpende priser vil dermed variere med endringer i både volum og pris. Store prisendringer i avgrensede varegrupper kan derfor ha stor betydning for eksporten i løpende priser, og disse endringene avhenger i mindre grad av politikken. Bytteforholdsgevinster, som oppstår når eksportvarene stiger mer i pris enn importvarene, har vært betydelige i norsk økonomi de siste tiårene. Denne effekten fanges opp ved å også se på eksport i løpende priser.

Om indikatoren

Eksport utenom olje og gass, er samlet eksport fratrukket utvinning og rørtransport og utenriks sjøfart.

 

 

Verdien av norsk eksport har i mange år vært betydelig høyere enn verdien av importen, noe som har gitt vedvarende overskudd på handelsbalansen. Overskuddet skyldes særlig inntekter fra eksport av olje og gass. I perioden fra finanskrisen til 2020 falt overskuddet på handelsbalansen og i 2020 var det et underskudd for første gang siden 1988. Det skyldes først og fremst fallende priser på olje og gass. I 2021 og 2022 har utviklingen snudd, ettersom prisene på olje og gass var historisk høye, noe som førte til tilsvarende høye overskudd på betalingsbalansen.

Ser man på handelsbalansen fratrukket eksportinntekter fra olje og gass var det i 2022 et underskudd på 11,1 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Underskuddet er noe redusert sammenlignet med 2020, men generelt har det vært økende siden starten av 2000-tallet.

Handelsbalansen alene gir ikke et dekkende bilde av Norges økonomiske forhold til utlandet. Plasseringen av oljeinntektene i Statens pensjonsfond utland har siden 1990-tallet gitt rente- og utbytteinntekter fra utlandet, som etter hvert har resultert i betydelige overskudd på rente- og stønadsbalansen. Det bidro f.eks. til at det var et overskudd på driftsbalansen i 2020, til tross for underskuddet på handelsbalansen.

Om indikatoren

Alle størrelse er målt i forhold til samlet bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge.