Klima og miljø

Det grønne skiftet handler om hvordan Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050. For å få til dette må vi omstille oss til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser. Det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Det vil være krevende, men er fullt mulig. Oppnåelsen av klimamålene vil kreve gjennomgripende omstilling i norsk næringsliv.

 

Samlede norske utslipp har gått ned 5,2 prosent fra 1990 til 2022. Det er en beskjeden reduksjon, og den samlede utviklingen er i alt nokså flat over perioden.

I november 2022 meldte Norge inn et forsterket klimamål under Parisavtalen. Det innebærer at vi vil redusere utslippene av klimagasser med minst 55 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Utslippsreduksjoner vil skje i samarbeid med EU. I kvotepliktig sektor, som står for om lag halvparten av norske utslipp, vil Norge godskrives en andel av de samlede utslippsreduksjonene i EUs kvotesystem. Forpliktelsen i ikke-kvotepliktig sektor kan oppfylles enten gjennom utslippskutt innenlands eller gjennom kvotekjøp. Som et delmål på veien mot netto-null-utslipp og lavutslippssamfunnet, har regjeringen i tillegg et omstillingsmål for hele økonomien i 2030.

I klimaloven slås det fast at målet er at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050, der klimagassutslippene reduseres i størrelsesorden 90 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990. Ved vurdering av måloppnåelse skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter.

Om indikatoren

Samlet utslipp målt i millioner tonn CO2-ekvivalenter. CO2-ekvivalenter gir uttrykk for forskjellige utslipp av klimagasser, veid sammen i forhold til deres påvirkning på drivhuseffekten med en såkalt GWP-verdi (Global Warming Potential).

 

De siste 30 årene er utslippsintensiteten i Norge redusert med 50 prosent. Reduksjonen er hovedsakelig skjedd i løpet av de første 20 årene (1990-2010), mens utviklingen siden har stagnert. Det er imidlertid stor forskjell på utviklingen i de enkelte næringene. I industrien er utslippsintensiteten halvert siden 1990, mens den har økt i transportsektoren.

Norges samlede utslipp kan ses på som en funksjon av hvor mange produkter som produseres, og hvor effektivt det enkelte produktet produseres. Utslippsintensiteten måler Norges utslipp i forhold til verdiskapingen og er dermed et mål for effektiviteten. Hvis fortsatt velstandsfremgang skal være forenlig med oppnåelse av klimamålene, krever det at utslippsintensiteten faller, ettersom man ellers ville være nødt til å redusere produksjonen/forbruket.

En høy grad av offshoring/outsourcing i utslippsintensive sektorer kan gi et misvisende positivt bilde av utviklingen både innenfor næringer og på nasjonalt plan.

Om indikatoren

Utslippsintensitet er et uttrykk for forholdet mellom utslipp (målt ved CO2-ekvivalenter) og økonomisk aktivitet (her målt ved bruttoproduktet i faste 2015-priser). En næring med høy utslippsintensitet forurenser mye i forhold til verdiskapingen næringen står for. Dette betyr at en forbedring i utslippsintensitet vises ved lavere verdier og/eller nedadgående graf.

Transport omfatter i denne sammenheng bedrifter som har transport som hovedaktivitet. Utslipp fra husholdninger er således ikke medregnet. Utslipp fra utenriks sjøfart er derimot regnet med.

 

Prisen på utslipp av klimagasser har økt i løpet av de siste årene. I 2023 står mer enn 80 prosent av utslippene overfor en avgift på minimum om lag 900 kroner. I 2020 var det ca. 20 prosent. Denne utviklingen er dels drevet av at økt kvotepris i perioden, dels av at CO2-avgiften i Norge har blitt satt opp. Et flertall på Stortinget har sluttet seg til et forslag om å heve CO2-avgiften til 2 000 kroner per tonn frem mot 2030 (målt i 2020-priser).  

Lik beskatning av CO2-utslipp er det samfunnsøkonomisk mest effektive og treffsikre virkemiddelet, dersom det kan utformes slik at det legges på utslippene av klimagasser. En CO2-avgift gir virksomheter og husholdninger direkte insentiv til å redusere utslippene sine gjennom for eksempel energieffektivisering, omlegging til fornybare energikilder og utvikling av nye og mer klimavennlige teknologier. At avgiften er lik, sikrer at utslippsreduksjonene skjer i de delene av økonomien hvor det er billigst.

En fordel ved avgifter er at man utnytter virksomhetenes og husholdningenes egen kunnskap om hvordan utslippene kan reduseres best og billigst. Det er en kunnskap som myndighetene ikke nødvendigvis har. Riktig prising av miljøressursene er derfor sentralt for å oppnå en samfunnsøkonomisk lønnsom omstilling.

Det kan være nødvendig å supplere avgifter med andre typer virkemidler, blant annet på grunn av risikoen for karbonlekkasje, at noen utslipp kan være vanskelige å skattlegge, fordelingsmessige hensyn og ønsker om raskere teknologisk omstilling. 

Om indikatoren

Indikatoren viser eksplisitte marginale CO2-skattesatser for ulike deler av Norges utslipp. Det omfatter avgifter eller kvotesystemer som har til formål å prise CO2-utslipp. Eksplisitte priser tar ikke høyde for at enkelte sektorer også er ilagt grunnavgift eller veibruksavgift. Det er avgifter som er innført med andre formål, men i praksis øker den effektive karbonprisen. At de marginale prisene ikke er like de gjennomsnittlige prisene skyldes blant annet at det utdeles gratiskvoter i kvotesektoren. CO2-prisen kan leses av på Y-aksen. X-aksen viser andelen av samlet CO2-utslipp.

 

Andelen nyregistrerte elektriske personbiler har økt markant i løpet av de siste 10 årene. I 2009 var 0,1 prosent av alle nyregistrerte personbiler elbiler, mens andelen i 2022 var 79 prosent. I 2022 var dermed nærmere 21 prosent av alle personbiler i Norge elbiler. Indikatoren er et eksempel på introduksjon av ny teknologi i en sektor som står for en relativt stor andel av Norges samlede utslipp.

Utviklingen er i høy grad drevet av at man i Norge har prioritert å legge til rette for økt bruk av elbiler, blant annet gjennom avgiftsfritak. Slik sett er utviklingen i elbilandelen et eksempel på en styrt omstilling.

Økt innslag av nullutslippsbiler i persontrafikken bidrar til å redusere Norges samlede utslipp. I sum er utviklingen i indikatoren positiv for Norges totale utslippsreduksjon, men det kreves allikevel betydelig omstilling av annen veitrafikk og i andre deler av transportsektoren for at vi skal nå utslippsmålene våre i 2030. Samlet sto veitrafikk i 2021 for nesten 18 prosent av Norges samlede utslipp.[1] Om lag halvparten av dette skyldes personbiler.

[1] SSB - utslipp til luft

Om indikatoren

Elektriske personbiler som andel av alle personbiler, samt antall nyregistrerte elektriske personbiler som andel av alle nyregistrerte personbiler.

[1] SSB - utslipp til luft

 

[1] SSB - utslipp til luft