Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Rapport fra CEM Benchmarking om SPN i 2017

Det kanadiske konsulentfirmaet CEM Benchmarking Inc. (CEM) utarbeider på oppdrag fra Finansdepartementet en årlig rapport som sammenligner forvaltningskostnader for SPN med andre fond internasjonalt. Rapporten for 2017 tyder på at forvaltningskostnadene for SPN er lave, målt i forhold til forvaltningskapital, sammenlignet med andre fond.

Målet for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge (SPN) er å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader innenfor de rammer som gjelder for forvaltningen. Finansdepartementet legger vekt på at Folketrygdfondet gjennomfører forvaltningsoppdraget på en mest mulig kostnadseffektiv måte.

Om CEM-rapporten
Rapporten CEM utarbeider for Finansdepartementet er basert på sammenligninger med andre fond som også kjøper tjenester fra CEM. Datagrunnlaget er årlig egenrapportering fra fondene. Analyser basert på årlige gjennomsnittstall kan i noen tilfeller medføre avvik fra rapporteringen til Folketrygdfondet og Finansdepartementet, som tar utgangspunkt i månedsdata. Den siste publiserte CEM-rapporten inneholder analyser for tiårsperioden 2008-2017.

For SPN er det satt sammen en sammenligningsgruppe som består av fond med tilsvarende størrelse på den interne aksjeforvaltningen: seks amerikanske fond, tre kanadiske fond og syv europeiske fond. Den typiske gjennomsnittlige markedsverdien blant fondene i sammenligningsgruppen (medianen) var 45 mrd. euro i 2017. SPNs gjennomsnittlige markedsverdi i 2017 var 23 mrd. euro.

I CEM-rapporten sammenlignes kostnadene for forvaltningen av SPN med kostnadene for forvaltningen av fondene i sammenligningsgruppen. Rapporten inneholder også sammenligninger av netto verdiskaping, slik CEM definerer denne. Siden SPN i hovedsak investeres i Norge, trekker ikke CEM frem sammenligninger av fondenes avkastning slik det gjøres i rapporten for SPU. Siden de andre fondene investeres globalt eller utelukkende i andre hjemmemarkeder, vil en sammenligning av avkastning være lite informativt.

Fondene i sammenligningsgruppen har generelt ulik aktivafordeling, valutafordeling, geografisk fordeling, formål og muligheter til å avvike fra sine referanseindekser. Slike forskjeller medfører at kostnader og avkastning varierer mellom fondene, noe også CEM påpeker. Forskjellene vanskeliggjør i noen grad sammenligninger av fondene. Blant annet er en stor andel av fondene som inngår i sammenligningsgruppen pensjonsfond. Mange pensjonsfond søker å tilpasse investeringene til pensjonsforpliktelsene for å redusere samlet risiko. Disse fondene har dermed andre formål med investeringene ut over å oppnå høyest mulig avkastning over tid.

I det videre gis en kort gjennomgang av hovedpunktene i CEM-rapporten for 2017. 

Forvaltningskostnader i 2017
CEM-rapporten viser at Folketrygdfondets forvaltningskostnader for SPN i 2017 var 7,3 basispunkter (0,073 pst.) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Den typiske forvaltningskostnaden (mediankostnaden) i sammenligningsgruppen var 43,7 basispunkter av kapitalen i 2017.

Forvaltningskostnadene reflekterer i stor grad fondenes aktivafordeling, som for SPN er et resultat av den valgte investeringsstrategien for fondet. Fondene som inngår i sammenligningsgruppen har i gjennomsnitt en lavere allokering til aksjer og obligasjoner enn SPN, og en betydelig allokering til unoterte aktiva. SPN er ikke investert i unoterte aktiva. Unoterte aktiva har høyere kostnader. Slike sammenligninger gir derfor ikke et fullgodt bilde av om Folketrygdfondets forvaltning er kostnadseffektiv.

CEM har derfor utarbeidet en kostnadsreferanse basert på aktivafordelingen til SPN. Kostnadsreferansen indikerer hvilke kostnader fondene i sammenligningsgruppen ville hatt med SPNs aktivafordeling. Analysen viser at de faktiske forvaltningskostnadene i SPN i 2017 var 7,6 basispunkter lavere enn kostnadsreferansen. Dette skyldes i hovedsak at Folketrygdfondet utelukkende benytter intern forvaltning, mens sammenligningsgruppen benytter en betydelig andel ekstern forvaltning. Intern forvaltning koster generelt mindre enn ekstern forvaltning. Folketrygdfondet betaler også mindre for den interne forvaltningen enn fondene i sammenligningsgruppen, målt i forhold til forvaltningskapital.

I perioden 2008-2017 utgjorde årlige forvaltningskostnader i gjennomsnitt 9 basispunkter av forvaltningskapitalen i SPN, se omtale i Meld. St. 13 (2017–2018) Statens pensjonsfond 2018.

CEM har også utarbeidet et estimat på kostnader ved passiv forvaltning av SPN på 5,0 basispunkter. Anslaget er basert på medianen av andre fonds kostnader ved passiv forvaltning. I brev til departementet 14. desember 2018 har Folketrygdfondet anslått at kostnader ved passiv forvaltning av SPN de siste fire årene ville vært 3,8 basispunkter per år.

CEMs anslag for netto verdiskaping i SPN 2008-2017
CEM anslår netto verdiskaping i forvaltningen SPN (beregnet som netto avkastning av SPN fratrukket avkastningen av referanseindeksen) til 0,8 prosentenheter i gjennomsnitt per år for tiårsperioden frem til og med 2017. Dette er 0,7 prosentenheter høyere enn medianen i sammenligningsgruppen.

Finansdepartementet rapporterer brutto meravkastning i SPN, dvs. meravkastning før kostnader. Brutto årlig meravkastning i SPN har i gjennomsnitt vært 0,91 prosentenheter i tiårsperioden frem til og med 2017. Brutto meravkastning sammenligner brutto avkastning av faktisk portefølje med referanseindeksen. Historisk har brutto meravkastning vist seg å være et forholdsvis godt mål på netto verdiskaping i forvaltningen av SPU og SPN, se omtale i Meld. St. 23 (2015–2016) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015.

CEM-rapporten for 2017

Til toppen