Kunst, arkitektur og bygninger i regjeringskvartalet

Det området som i dag utgjør regjeringskvartalet har vært i statens eie mer enn 200 år. G-blokken, hvor Finansdepartementet i dag holder til, sto klar til bruk i 1906. G-blokken var det første byggetrinnet i regjeringskvartalet.

Regjeringskvartalet ligger nord i Oslo sentrum, hovedsakelig langs Akersgata og Grubbegata. Området som i dag utgjør regjeringskvartalet har vært i statens eie mer enn 200 år. Området mellom Akersgata, Grubbegata, Hospitalgata og Apotekergata, der Høyblokken, Y-blokken og G-blokken nå står, ble tidligere kalt Empirekvartalet.

G-blokken, hvor Finansdepartementet i dag holder til, sto klar til bruk i 1906. G-blokken var det første byggetrinnet i regjeringskvartalet, og var opprinnelig én fløy i et større byggekompleks. På grunn av dårlig økonomi i mellomkrigstiden måtte planene om å fullføre prosjektet skrinlegges.

Den neste regjeringsbygningen som ble oppført, var Høyblokken som stod ferdig i 1958. I forbindelse med byggingen av Høyblokken og Y-blokken ble bygningene fra 1800-tallet i Empirekvartalet revet. Y-blokken sto ferdig i 1969, mens S-blokken, Møllergata 17 og R4 ble fullført mellom 1978 og 1988. Møllergata 19 ble tatt i bruk av departementene i 1981. De to siste byggetrinnene i regjeringskvartalet på vestsiden av Akersgata ble tatt i bruk i 1996 (R5) og i 2012 (R6).

Kunsten i regjeringskvartalet

Det er ulike virksomheter som har ansvaret for kunsten i regjeringskvartalet – departementene, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) og statens fagorgan for kunst i offentlige rom KORO, avhengig av når og hvem som anskaffet kunsten.

Etter 22. juli 2011 ble det gjort et betydelig arbeid av særlig KORO og DSS for å finne og ta vare på kunsten i de skadde bygningene. Til sammen ca. 1000 kunstverk ble sikret, renset og lagret av KORO. Det vil bli laget en kunstplan for nytt regjeringskvartal. Planen vil også omfatte eventuell tilbakeføring av kunst til kvartalet. Utarbeidelsen av planene for både ny og eksisterende kunst vil foregå i et samarbeid mellom ansvarlige departementer, DSS, Statsbygg og KORO.

Den integrerte kunsten i Høyblokken og Y-blokken

Høyblokken og Y-blokken er tegnet av Erling Viksjø. I bygningenes fasader er det brukt naturbetong, en da nyvunnet teknikk som Viksjø utviklet i samarbeid med ingeniør Sverre Jystad. Y-blokken og særlig Høyblokken er preget av integrert kunst – sandblåst inn i naturbetongen.

Høyblokken var et av 1950- og 60-årenes viktigste offentlige utsmykningsoppdrag, og en stor del av oppgaven ble gitt til fire yngre kunstnere som hadde gjort seg bemerket med abstrakte uttrykksformer, et kontroversielt fenomen i samtiden: Tore Haaland (f. 1918), Carl Nesjar (f. 1920), Inger Sitter (f. 1929) og Odd Tandberg (f. 1924). I tillegg ble det oppført veggarbeider basert på tegninger av Pablo Picasso og Kai Fjell. Arkitekten Erling Viksjø var selv interessert i samtidskunst og samarbeidet ved flere anledninger med billedkunstnere. Han sto selv for flere ornamenter og tegn i bygget.

Kunsten som er integrert i Y-blokken og Høyblokken er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet som i siste instans har ansvaret for.

Kunsten i Y-blokken

I Y-blokken er det to integrerte kunstverk, begge basert på skisser av Pablo Picasso og sandblåst av Carl Nesjar. Det er verkene ”Fiskerne” på ytterveggen mot Akersgata, og ”Måken” i vestibylen.

I det nye regjeringskvartalet skal Y-blokken rives. Området der Y-blokken står nå blir delvis erstattet med et parkområde, og delvis med et nytt bygg. Verkene ”Fiskerne” og ”Måken” vil bli tatt vare på, og skal komme til sin rett i det nye regjeringskvartalet. Statsbygg vil etter dialog med KORO (Kunst i offentlige rom) komme med forslag til hvor kunsten skal plasseres.

Departementet vil avklare videre bruk av den integrerte kunsten i Y-blokken med rettighetshaverne. Under alle omstendigheter vil spørsmål knyttet til den kunstneriske utsmykkingen i de skadde regjeringsbygningene bli håndtert etter norsk lovgivning (Lov om opphavsrett til åndsverk).

Endelig beslutning om plassering av de to kunstverkene ”Fiskerne” og ”Måken” vil bli tatt i forprosjektet, dvs. senest i 2019.

Kunsten i Høyblokken

Den integrerte kunsten fins i vestibylen og i trappeløpene, og på fasaden mot sør og nord. Bilder av noe av kunsten kan du se i Nasjonalmuseets brosjyre "Picasso-Oslo" (2 Mb, pdf) og på Nasjonalmuseets nettsider

Pablo Picasso (1881-1973)
8. etasje sørvegg – Stranden  
8. etasje nordvegg – Fiskerne  
11. etasje sørvegg – Satyr og Faun

Kai Fjell (1907-1989)
Vestibylen

Tore Haaland (1918-2006)
12. etasje nord- og sørvegg
14. etasje nordvegg

Carl Nesjar (f.1920)
Vestibylen, sammen med Inger Sitter. Skjult etter om­bygging
2. etasje nordvegg (sammen med Inger Sitter)
4. etasje nord- og sørvegg
10. etasje nord- og sørvegg
13. etasje nord- og sørvegg

Inger Sitter (f.1929)
Vestibylen, sammen med Nesjar. Skjult etter ombygging
2. etasje nordvegg (sammen med Carl Nesjar)
3. etasje nord- og sørvegg
6. etasje nord- og sørvegg
7. etasje nord- og sørvegg

Odd Tandberg (f.1924)
5. etasje nord- og sørvegg
9. etasje nord- og sørvegg

Erling Viksjø (1910-1971)
14. etasje sørvegg
Alle utsmykninger på søyler og mindre veggflater
Piktogrammene på fasaden

Kilde: Nasjonalmuseet og Riksantikvaren 2013

Regjeringskvartalet består av følgende bygg:

  • G-blokken – byggeår 1906. Akersgata 40. Arkitekt Henrik Bull.
  • H-blokken – byggeår 1958. Akersgata 42. Arkitekt Erling Viksjø.
  • Y-blokken – byggeår 1969. Akersgata 44. Arkitekt Erling Viksjø.
  • S-blokken – byggeår 1978. Einar Gerhardsens plass 3. Viksjø arkitektkontor (revet i 2015).
  • Møllergata 17 – byggeår 1988. Einar Gerhardsens plass 1. Viksjø arkitektkontor.
  • Møllergata 19 – byggeår 1866, ble en del av regjeringskvartalet i 1981.
  • Grubbegata 1 – byggeår 1939, tatt i bruk av departementene i 1999.
  • R4 – byggeår 1988. Einar Gerhardsens plass 1. Viksjø arkitektkontor.
  • R5 – byggeår 1996. Akersgata 57-63, Teatergata 2-4. Arkitekt Torstein Ramberg AS. 
  • R6 – byggeår 2012. Teatergata 9, Keysersgate 6-8. BA Arkitekter AS.

Regjeringskvartalet representerer en betydelig symbolverdi knyttet til fremveksten og utviklingen av statsmakten i det moderne Norge. Bygningene viser ulike epokers samfunnsmessige og arkitektoniske idealer, og skiftende planer og rammebetingelser.

Departementsbygningene ble vernevurdert i 2010 og behandlet som del av landsverneplanprosessen for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets eiendommer. Statsbygg har gjort en sammenstilling og oppsummering av verneforslagene i et eget dokument. Dokumentet inneholder detaljert informasjon om bygningene i regjeringskvartalet:

Det videre arbeidet med verneplan for departementsbygningene ble stillet i bero etter terrorangrepet 22. juli 2011. I 2014 besluttet regjeringen Solberg at Statsministerens kontor og alle departementene (unntatt Forsvarsdepartementet) skal samles i regjeringskvartalet, og at R4, S-blokka og Y-blokka rives for å gi plass til nye bygninger.

Les mer:

Til toppen