Samfunnsansvar: Forventninger og retningslinjer

For næringslivet er internasjonale retningslinjer for samfunnsansvar frivillige å følge. Regjeringen har likevel klare forventninger til at norsk næringsliv legger slike retningslinjer til grunn for sin virksomhet.

Bruk av anerkjente internasjonale retningslinjer bidrar til å harmonisere respekt for menneskerettigheter og miljø på tvers av landegrenser. Listen under er ikke uttømmende, men illustrerer mangfoldet av initiativer som kan hjelpe næringslivsaktører med å systematisere sitt arbeid med samfunnsansvar.

Overordnede retningslinjer

OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper

OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper er anbefalinger til næringsliv som opererer i eller fra OECD land. Retningslinjene er frivillige og myndighetene kan derfor ikke ilegge sanksjoner dersom retningslinjene ikke blir fulgt. Derimot er alle land i OECD og øvrige land som har sluttet seg til OECDs Erklæring om internasjonale investeringer og flernasjonale selskaper forpliktet til å opprette nasjonale kontaktpunkt og til å gjøre retningslinjene kjent. Det norske nasjonale kontaktpunktet arbeider for at retningslinjene følges i Norge. Gjennom kontaktpunktene kan selskaper som opererer i eller fra tilsluttende land, klages inn for manglende etterlevelse avretningslinjene. Kontaktpunktet er ingen juridisk instans, men tilbyr dialog og mekling.

Siden våren 2013 har det pågått en prosess i OECD om forståelsen av OECDs retningslinjer innenfor finanssektoren. Det må ses i sammenheng med at det ble avdekket enkelte uklarheter knyttet til hvordan retningslinjene kommer til anvendelse for finansielle institusjoner. Dette kom blant annet frem i en rapport om miljømessig og sosial risikohåndtering i sektoren finansiert av Nederland for OECD.  På bakgrunn av nevnte rapport, ble det innledet en prosess i OECDs arbeidsgruppe for ansvarlig næringsliv for å tydeliggjøre god praksis i finanssektoren i tråd med retningslinjene. Norske myndigheter ba deretter OECD om en klargjøring på bakgrunn av en enkeltsak knyttet til investeringene i Statens pensjonsfond utland.  Denne saken var den første som omhandlet en finansiell investor. Arbeidsgruppen i OECD oppnådde konsensus om den prinsipielle forståelsen av retningslinjene i møte 20. mars 2014, basert på et notat fra sekretariatet om sentrale begreper i retningslinjene. Norske myndigheters syn ble videre formidlet i møte i OECDs Investeringskomite i juni, i det norske innlegget og i et eget brev til formannen for Investeringskomiteen. Norge støtter et prosjekt i OECD for å utarbeide hvilke konkrete forventninger det i praksis er rimelig å stille til ulike aktører i finanssektoren.      

Det pågår også en prosess i OECD for å utarbeide veiledning til selskaper i gruve- og olje- og gassindustri om interessentdialog. Norge støtter denne prosessen.

FNs Global Compact

FNs Global Compact baserer seg på ti prinsipper på områdene menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og anti-korrupsjon. Gjennom deltakelse i Global Compact får bedrifter tilgang til kunnskap og hjelpemidler som er nyttige i arbeidet med samfunnsansvar. Det forventes at tilsluttede selskaper gjennomfører prinsippene i sin virksomhet, deler sine erfaringer og rapporterer om fremgang i arbeidet med å sette dem ut i live.

FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UNPRI)

FNs PRI er et verktøy rettet mot investorer. I samråd med representanter fra finansnæringen, myndigheter, det sivile samfunn og kunnskapsmiljøet har representanter for verdens ledende investorer utarbeidet seks prinsipper for ansvarlige investeringer. Prinsippene danner et rammeverk som reflekterer kjerneverdien til store investorer, basert på langsiktig investeringshorisont og ofte betydelig diversifiserte porteføljer.

The Equator Principles (EP)

Equator Principles er et sett av frivillige retningslinjer for prosjektfinansiering. Institusjoner som anvender prinsippene erklærer at de kun finansierer prosjekter som skal gjennomføres på en sosial og miljømessig ansvarlig måte. I henhold til rammeverket forplikter bankene seg til å kreve miljøkonsekvensanalyser, offentlige høringer, og generell prosjektledelse som er i tråd med ulike minstestandarder innenfor miljø, menneskerettigheter og arbeidsvilkår.

IFC Performance Standards on Environmental and Social Sustainability

IFC Performance Standards er et sett med retningslinjer utarbeidet av Verdensbanken til prosjekter de finansierer. De ble sist oppdatert i 2012 og er sammen med Equator Principles internasjonalt anerkjente retningslinjer for å sikre at prosjekter gjennomføres på en sosial og miljømessig ansvarlig måte. De åtte standardene dekker: Håndtering av sosial og miljømessig risiko, arbeidsforhold, ressurseffektivitet og tiltak for å redusere forurensing, helse, miljø – og sikkerhet i lokalsamfunn, beslag av land og ufrivillig flytting av folk, bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig håndtering av levende naturressurser, urfolk og kulturarv.

Særlig om konflikt- og sårbare områder

OECDs veiledning om aktsomhet for ansvarlig handel med mineraler fra konfliktrammede og høyrisikoområder

OECDs veiledning (The OECD Due Di‌ligence Guidance for Responsible Supply Chains of Minerals from Conflict-Affected and High-Risk Areas( gir detaljerte anbefalinger for å hjelpe selskaper med å respektere menneskerettighetene og unngå å medvirke til konflikt gjennom innkjøp av mineraler.

OECDs retningslinjer for Helping Prevent Violent Conflict

Retningslinjene viser blant hvordan næringslivet kan spille en viktig rolle i konfliktområder, og at det kan være i bedriftens interesse å støtte opp om tiltak som kan forbygge, løse eller unngå å forverre konflikter.

OECD - Risk awareness Tool for Multinational Enterprises in Weak Governance Zones

Risk Awareness Tool er et spørsmålsbasert verktøy som viser hvordan OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper kan anvendes i områder med svakt styresett. Vektøyet kan hjelpe bedrifter med å vurdere og håndtere risikoer og dilemmaer de møter i slike områder.

Røde flagg – risiko for strafferettslig ansvar

Forskningsstiftelsen Fafo og International Alert har utviklet verktøyet Red Flags som informerer selskaper om hvilken risiko de løper for å pådra seg strafferettslig ansvar i områder med høy risiko for krig og voldshandlinger. Red flags beskriver ni aktiviteter som bør få selskaper til å reagere. Disse ”røde flaggene” er advarsler til selskaper om at deres adferd bør endres for å unngå strafferettslig ansvar. Les mer (pdf).

Kimberly-prosessen

Kimberley-prosessen er et internasjonalt initiativ etablert i 2000 for å bryte forbindelsen mellom handel med rådiamanter og væpnede konflikter. Norge har støttet prosessen siden 2001 og har implementert en sertifiseringsordning i norsk rett ved den såkalte Kimberly-forskriften av februar 2004. Land som er tilslutter Kimberly-prosessen skal gjennomføre en intern kontroll for å sikre at prosessens krav følges.

Klima og miljø 

Næringslivets miljømessige samfunnsansvar innebærer at hensynet til miljø og ressursbruk er integrert i selskapenes økonomiske beslutninger. I tillegg til å etterleve nasjonale og internasjonale miljøkrav bør selskapene også ta offensive grep for å redusere sin negative miljøpåvirkning ut over det som følger av slike krav. Dette kan bidra til kostnadsreduksjoner, bedre strategiske utgangspunkt for virksomheten på lang sikt og nye markedsmuligheter.

Næringslivet kan bidra til å redusere miljøbelastninger gjennom mer miljøvennlig og ressurseffektiv drift i egen virksomhet. Selskaper kan også utvikle prosesser eller teknologier for å anvende knappe ressurser mer effektivt og redusere klimagassutslipp. Høye miljøstandarder hos leverandører og i verdikjeden er også sentralt i et miljømessig samfunnsansvar. Dette gjelder for alle selskaper, uavhengig av eierskap.

Behovet for effektive tiltak for å forebygge klimaendringer har økt. Det arbeides internasjonalt med å begrense klimagassutslippene for å kunne oppnå togradersmålet. Regjeringen mener derfor at det er grunn til å forvente endringer i det internasjonale klimaregimet. Disse endringene vil kunne ha stor betydning for næringslivet. Dette er noe av bakgrunnen for at markedsaktører i dag har økt oppmerksomhet på utviklingen av klimapolitikken og de forretningsmessige konsekvensene av dette.

Carbon Disclosure Project (CDP)

Carbon Disclosure Project er en uavhengig organisasjon som samler inn og publiserer informasjon om bedrifters utslipp av drivhusgasser og annen informasjon knyttet til bedrifters håndtering av klimagasser. CDP lanserte i 2007 et pilotprosjekt om leveransekjederapportering. Siktemålet er å etablere en standardisert tilnærming til leveransekjederapportering på CO2 utslipp.

Eco-Management and Audit Scheme (Emas)

EUs Eco-Management and Audit Scheme (Emas) er en frivillig ordning for miljøregistrering av virksomheter innen EU og EØS. Som ledelsesverktøy er EMAS mest relevant for virksomheter med et europeisk marked. Emas bygger på ISO 14001, men har utvidet krav på områdene: lovbestemte miljøkrav, miljøprestasjoner, kommunikasjon mot offentligheten og ansattes deltakelse.

AccountAbility (AA1000-serien)

AA1000 standardene er maler for dialog med interessenter samt en standard for metode for verifikasjon av rapporter om samfunnsansvar. AA1000 er en serie verktøy som kombinerer bedrifters verdier med økonomiske, etiske, sosiale og miljømessige mål med en vurdering fra bedriftens interessenter. Resultatet blir offentliggjort i en rapport.

Det Norske Veritas tilbyr sertifisering etter SA8000 og verifikasjon basert på GRI og AA1000as. CSR Norge tilbyr GRI-sertifiserte kurs.

Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat som tar sikte på å heve miljøprestasjonene i næringslivet og i det offentlige; særlig i små og mellomstore bedrifter og virksomheter. Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn. Analysen tar utgangspunkt i HMS, innkjøp, avfall, energi, transport og miljø og klimarapportering. Hittil er mer enn 1 300 offentlige og private virksomheter sertifisert.

Les mer på Miljøfyrtårns hjemmeside

Menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter

Regjeringen viser til at offentlige myndigheter har et ansvar for å ivareta menneskerettigheter, og at staten er bundet av flere internasjonale konvensjoner som forplikter Norge til å beskytte menneskerettighetene. Næringslivet forventes å respektere menneskerettighetene. Regjeringen legger til grunn at norske selskaper er godt kjent med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

ILOs åtte kjernekonvensjoner står sentralt og regnes som grunnleggende på arbeidslivets område. Kjernekonvensjonene omfatter grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet: retten til å organisere seg og retten til kollektive forhandlinger, eliminasjon av alle former for tvangs- og slavearbeid, og diskriminering i arbeidslivet, samt avskaffelse av barnearbeid. Det er ILOs medlemsstater som er folkerettslig forpliktet til å etterleve kjernekonvensjonene og kjernekonvensjonene regnes også som en del av menneskerettighetene og er omfattet av UNGP.

Det norske arbeidsmarkedet er generelt godt regulert, og det er utstrakt samarbeid mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. I mange av de landene selskapene har virksomhet, eller har forretningspartnere og leverandører, er det ikke slik. Norske selskaper kan bidra til å utvikle arbeidstakernes rettigheter i andre land gjennom å sette standarder som er beste praksis i de enkelte land.

FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv
Prinsippene gir anbefalinger både til stater og næringslivsaktører om hvordan de skal beskytte og respektere menneskerettigheter og gi enklere tilgang til erstatning dersom urett har funnet sted. FNs veiledende prinsipper er innarbeidet i bl.a. OECDs retningslinjer for flernasjonalse selskaper og er i tråd med og utfyller forventningene til respekt for menneskerettigheter i Global Compact. Les mer om prinsippene og næringslivets forhold til menneskerettighetene på egen temaside om dette. Norge er blant landene som lager en nasjonal handlingsplan for implementering av prinsippene.

ILOs trepartserklæring om flernasjonale selskaper

ILO trepartserklæring for multinasjonale selskaper ble vedtatt i 1977 og revidert i 2000. I henhold til ILO er trepartserklæringen det eneste settet av globale retningslinjer for strategi og praksis for næringsvirksomhet som myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner er enige om.
ILOs trepartserklæring

ILO Helpdesk for næringslivet

ILO har en helpdesk næringslivsaktører og andre som har spørsmål knyttet til å opptre i tråd med ILOs kjernekonvensjoner og andre arbeidsstandarder i praksis.
ILO Help Desk

Voluntary Principles on Security and Human Rights

Overgrep begått av sikkerhetsstyrker som beskytter bedrifter har i flere tilfeller ligget til grunn for kritikk som er reist mot bedrifter som opererer i konfliktområder. Voluntary Principles on Security and Human Rights er et partnerskapsinitiativ innenfor utvinningsindustrien med prinsipper utarbeidet av myndigheter, selskaper og sivilt samfunn. Norge sluttet seg til prinsippene i 2002 etter at de først ble etablert av Storbritannia og USA i 2000.
Voluntary Principles on Security and Human Rights

SA 8000

SA 8000 er en standard utviklet av Social Accountability International (SAI) for å sertifisere utøvelsen av samfunnsansvar på ni områder: barnearbeid, tvangsarbeid, helse og sikkerhet, organisasjonsfrihet, diskriminering, disiplinær praksis, arbeidstid, lønn og ledelse. Den er blant annet basert på flere eksisterende menneskerettighetsstandarder inklusive FNs menneskerettighetserklæring, FNs barnekonvensjoner og ILO-konvensjonene.
Les mer på Social Accountability Internationals hjemmeside