Aspiranter til utenrikstjenesten
Artikkel | Sist oppdatert: 21.02.2023 | Utenriksdepartementet
UDs aspirantkurs er et treårig trainee-program med sikte på fast jobb i utenrikstjenesten. Programmet er en kombinasjon av opplæring og praksis – i Norge og i utlandet.
Til årets aspirantopptak var det 379 søkere, hvorav 197 menn (52 %) og 182 kvinner (48 %). Rekrutteringsprosessen pågår nå og planlegges sluttført innen utløpet av april. Neste aspirantopptak forventes publisert medio desember med søknadsfrist medio januar 2024.
- Forord
- Utenrikstjenesten
- Aspirantopplæringen
- Tjenestegjøring og karriere
- Slik søker du
- Hvem aspirantene er
1. Forord
Utenrikstjenestens hovedoppgave er å ivareta norske interesser i utlandet. Norge er et land med en betydelig internasjonal rolle, langt større enn vårt innbyggertall tilsier. Skal vi opprettholde denne rollen, trenger vi de dyktigste medarbeiderne og den beste kompetansen.
Norsk utenrikspolitikk favner vidt. Vi har interesser i de fleste deler av verden og de spenner over et bredt økonomisk og politisk spekter. Utenrikstjenesten skal arbeide for å fremme norske interesser og finne felles interesser med andre land. Vi skal også jobbe mot felles løsninger på internasjonale spørsmål. Arbeidet for fred, stabilitet, sikkerhet og økonomisk trygghet i verden er derfor viktig for Norge.
Utenriksdepartementet har ansvaret for å tilrettelegge, samordne og iverksette norsk utenrikspolitikk, herunder bistandspolitiske og multilaterale handelspolitiske spørsmål.
Utenrikstjenesten har om lag 2500 ansatte, hvorav drøyt 800 arbeider i Utenriksdepartementet, som er det største av samtlige departementer. Mer enn 600 er utsendte tjenestekvinner og -menn ved utenriksstasjonene, hvor vi i tillegg har over 1000 lokalt ansatte. Stasjonene er vårt viktigste redskap i arbeidet med å fremme norske interesser i utlandet. De er vårt bindeledd til myndighetene, institusjoner, det sivile samfunnet og media i vedkommende land og en viktig del av Norges ansikt utad.
Hvert år rekrutterer vi om lag 15 aspiranter til utenrikstjenesten. Utenriksdepartementet søker personer med utdanning på masternivå, meget gode språkkunnskaper og gjerne et par års arbeidserfaring. Vi vektlegger interesse for og kunnskap om norsk og internasjonal politikk og evne til å kunne representere Norge både hjemme og i utlandet.
Blir du tatt opp som aspirant til utenrikstjenesten, vil du få en spennende og krevende jobb. Det stilles høye krav både faglig og personlig - med stadig nye utfordringer. Du vil være flyttepliktig, som betyr at du må veksle mellom stillinger i departementet og ved utenriksstasjonene. Dette medfører store faglige og familiemessige utfordringer, men samtidig unike muligheter og verdifulle erfaringer.
Velger du å søke Utenriksdepartementets aspirantkurs, ønskes du lykke til.
2. Utenrikstjenesten
Den norske utenrikstjeneste består av Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene, dvs. ambassader, delegasjoner og konsulater.
Utenrikstjenesten skal ivareta og fremme Norges interesser overfor utlandet. Tjenesten byr på interessante, varierte og krevende arbeidsoppgaver innen felter som politikk, økonomi, utenrikshandel, utviklingspolitikk, bistandsforvaltning, menneskerettigheter, miljøspørsmål, folkerett, skipsfart og luftfart, informasjonsvirksomhet, kulturelt samkvem med utlandet, bistand til norske borgere m.m. Utenrikstjenesten arbeider i nær kontakt med norske fagmyndigheter og norsk næringsliv.
Utenrikstjenesten er en flyttepliktig fagetat. De som blir tatt opp som aspiranter vil måtte regne med veksling mellom ute- og hjemmetjeneste. Dette medfører store faglige og familiemessige utfordringer. Tjenestegjøring ute kan være ved ambassade, generalkonsulat eller Norges faste delegasjoner til internasjonale organisasjoner.
Mer informasjon om norsk utenrikstjeneste
3. Aspirantopplæringen
Aspirantopplæringen foregår over tre år, hvorav to år i departementet og ett år ved første utenriksstasjon.
Dagens ordning er som følger:
- Tre ukers introduksjonskurs
- Ti måneder praksisperiode ved fagavdeling
- Seks måneder kurs
- Fem måneder praksisperiode i fagavdeling
- Tolv måneder praksis ved utenriksstasjon
Det tas forbehold om eventuelle endringer i nåværende opplæringsmodell.
Introduksjonskurset tar sikte på å gi de nye aspirantene en kort innføring i tjenestens forskjellige arbeidsoppgaver i tillegg til en grunnleggende forståelse av hvordan man arbeider i departementet. Kurset inneholder også en lederutviklingsdel.
Praksisperiodene er delt opp i to bolker, slik at aspiranten skal få erfaring fra ulike saksfelt i departementet. Aspirantene tas ut av arbeidet ved fagkontoret for språkundervisning og andre samlinger. Tjenestegjøringen skjer hovedsakelig i Utenriksdepartementet, men aspiranter kan også tjenestegjøre ved enkelte ambassader, i Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), Innovasjon Norge, i Stortingets internasjonale sekretariat og ved Statsministerens kontor (SMK).
Aspirantkurset gir en innføring i norsk utenrikspolitikk, næringsliv, kulturliv og samfunnsliv. Det undervises også i praktiske ferdigheter knyttet til virksomheten ved en utenriksstasjon. Kurset er lokalisert i Utenriksdepartementet, men det må påregnes en del reisevirksomhet under kurshalvåret. Aspirantene er i stor grad selv med på å utforme kursets innhold, og en rekke toppledere i statsforvaltningen og næringslivet gir forelesninger. Språkundervisning blir tillagt stor vekt under kurshalvåret, så vel som i praksisperiodene.
Etter to år i Oslo innplasseres aspirantene det tredje året ved en av Norges 99 utenriksstasjoner. Man kan i utgangspunktet ikke regne med innplassering på sentrale/større vestlige stasjoner på første stasjon, men Utenriksdepartementet forsøker å ta hensyn til den enkeltes preferanser samt familiesituasjon. Aspirantene meddeles hvilken stasjon de vil bli innplassert ved i oppstarten av tredje semester (august), dvs. om lag ett år før første utestasjonering. Etter ett års tjeneste ved utenriksstasjon blir aspirantene faste ansatte tjenestemenn forutsatt at Utenriksdepartementet vurderer arbeidsutførelse og personlig egnethet som tilfredsstillende. Man fortsetter normalt ved samme utenriksstasjon i ytterligere to år.
Deretter forventes det at man søker seg direkte videre til en annen utenriksstasjon for en ny treårsperiode før man returnerer til Utenriksdepartementet i Oslo. De som blir tatt opp som aspirant må derfor påregne totalt seks år i utlandet i løpet av de første åtte årene. Etter dette veksler man mellom hjemme- og utetjeneste, og kan i større grad selv påvirke når man ønsker å arbeide i departementet/ved en utenriksstasjon. Det understrekes likevel at man er ansatt i en flyttepliktig etat. Dette betyr at departementet har en lovfestet rett til å beordre tjenestemannen til tjenestegjøring når og hvor departementet måtte ønske.
Se videopresentasjon om aspirantprogrammet og opptaksprosessen.
4. Tjenestegjøring og karriere
Flyttepliktige tjenestemenn tjenestegjør vekselvis i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene. Opprykk innen saksbehandlergruppen skjer i hovedsak på grunnlag av ansiennitet og kvalifikasjoner etter hvert som ledighet inntrer.
Videre opprykk til embetsmannsgruppen skjer på grunnlag av kvalifikasjoner. Ikke alle kan regne med å nå opp i embetsmannsgruppen.
Utestasjoneringen byr generelt på utfordrende og interessante faglige oppgaver. Også for eventuelt medfølgende familie vil perioden under utestasjoneringen normalt være en interessant og givende tid. På den annen side er det viktig at aspirantene også har klart for seg de familiemessige utfordringer en utestasjonering kan medføre, det være seg ektefelles/samboers/partners egen karriereutvikling, deres livssituasjon og opplevelse av flytting og barns situasjon m.v.
5. Slik søker du
Når nytt opptak er utlyst, søker du gjennom vårt elektroniske system – Jobbnorge.no. Der vil du først bli bedt om å krysse av svar på en rekke spørsmål knyttet til din bakgrunn og kompetanse. Videre må du registrere opplysninger som utgjør din CV og skrive en søknadstekst etter UDs mal. Dersom du går videre i prosessen, må du kunne dokumentere alle opplysninger du har gitt, gjennom vitnemål, attester, språktester mv. samt oppgi referanser. Følgende må du ha satt deg inn i før du starter søknadsprosessen:
Norsk statsborgerskap
Søkere til aspirantopptaket må være norske statsborgere. Dersom du er i en prosess for å få dette i søknadsperioden, må nærmere informasjon om dette fremgå av selve søknadsteksten.
Sikkerhetsklarering
Ansettelse i utenrikstjenesten forutsetter sikkerhetsklarering på det nivå som kreves for stillingen. Gyldig sikkerhetsklarering må foreligge på tiltredelsestidspunktet. Sikkerhetsklareringsprosessen starter først i forbindelse med tilbud om stilling. Les mer om sikkerhetsklarering her.
Utdanning og praksis
Søkere må ha fullført universitets- og/eller høgskoleeksamen, fortrinnsvis av høyere grad, med meget gode resultater (hovedsakelig A og B). De fleste aktuelle søkere har fullført utdanning på masternivå. Du kan søke i det vårsemesteret du forventer å avslutte studiene. Noe relevant praksis/arbeidserfaring samt faglig relevant utenlandserfaring vektlegges.
Språkkunnskaper
Det stilles krav om meget gode kunnskaper i norsk og engelsk, både muntlig og skriftlig. Kunnskaper i andre språk på operativt nivå (tilsvarende B2 eller høyere) vil bli vektlagt. Dette gjelder særlig russisk, kinesisk og arabisk. Fransk, spansk, portugisisk og tysk er også viktige arbeidsspråk i utenrikstjenesten. Når du registrerer CV som del av den elektroniske søknaden, skal du oppgi de språk du behersker på et visst nivå (muntlig og/eller skriftlig): Grunnleggende (A1, A2), gode kunnskaper (B1, B2) eller flytende/morsmål (C1, C2). Nivåbeskrivelsen skal være i samsvar med Council of Europe, Language Skills: Self Assessment Grid (Europarådets skala fra A1 til C2). For nivåbeskrivelse se også Wikipedia: Det felles europeiske rammeverket for språk.
Gjennomfør en nøktern egenvurdering av alle språk du behersker før du fyller ut søknaden. Her kan du få nærmere informasjon for å kartlegge ditt språknivå: European Language Portefolio (ELP) - European language levels, Self Assessment Grid - The European Centre for Modern Languages, Self-evaluate your language skills.
Referanser
Som hovedregel vil referanser først bli kontaktet etter intervju, og de behøver følgelig ikke å oppgis i forbindelse med innsendelse av søknad. Mot slutten av rekrutteringsprosessen vil det via jobbportalen bli gitt anledning til å oppdatere informasjon om referansepersoner.
Dersom du imidlertid har vært studentpraktikant og/eller hatt stilling i utenrikstjenesten kan referanser bli kontaktet tidligere i opptaksprosessen. I så fall ber vi om at du i din CV oppgir to-tre personer, fortrinnsvis ledere, som du har hatt et arbeidsmessig forhold til over en viss periode, slik at de kan beskrive dine faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper. Du bør informere dine referanser om at de er/vil bli oppført.
Søknadstekst
Ved registrering av din elektroniske søknad velger du «Søknad”. Her skriver du din søknadstekst etter UDs fastsatte mal. Malen finner du her. Den kan være på inntil 1000 ord og skal i nevnte rekkefølge inneholde informasjon om:
- Motivasjon
- Fødested og fylke
- Statsborgerskap
- Kort om oppvekst og familie
- Utdanning (utdypning av CV)
- Relevant erfaring
- Eventuell erfaring med ledelse
- Interesser (herunder medlemskap/tillitsverv i organisasjoner, foreninger m.v.)
- Språk (hvilke og nivå A1-C2)
- Personlige egenskaper
- Utenlandsopphold (land, periode, studier/jobb)
- Refleksjoner rundt utenlandstilværelsen og utfordringer
- Kort oppsummering
Opptaksprosessen
Rekrutteringsprosessen består av evne- og ferdighetstester samt skriftlige og muntlige prøver. Prøvene kartlegger blant annet kunnskaper om og interesse for norsk samfunnsliv og internasjonale spørsmål. I tillegg vektlegges gode analytiske evner og evne til å uttrykke seg godt, både muntlig og skriftlig. I opptaksprosessen legges det også stor vekt på personlige egenskaper.
(Eksempler på opptaksprøver fra tidligere år).
Kandidater som tilfredsstilte kravene ble medio januar invitert til å gjennomføre evne- og ferdighetstester (nettbaserte, varighet inntil ca. to timer). Av disse kandidatene ble 85 kandidater invitert videre til skriftlig prøve fredag 3. februar kl. 1200-1700 (nettbasert, kun denne dato, norsk tid). Etter skriftlig prøve vil om lag 30 kandidater bli invitert til sluttrunde, som består av personlighetstest, dybdeintervju, panelintervju, gruppeøvelse, språktest, retest av evnetest og kunnskapstest. Personlighetstesten (nettbasert) gjennomføres i uke 9 og 10.
De øvrige aktivitetene i sluttrunden finner sted i Oslo i uke 12 (20.-24. mars). For kandidater bosatt utenbys/utenlands tilstreber vi å legge alle aktiviteter til to-tre etterfølgende dager (mandag-onsdag) i uke 12. UD dekker nødvendige reiseutgifter. Rekrutteringsprosessen forventes avsluttet i slutten av april. Aspirantkull 2023 forventes å ha oppstart i midten av september.
6. Hvem er aspirantene?
Vil du vite mer om hva en UD-aspirant gjør? Følg UD-aspirantene på Instagram, og få et innblikk i aspiranthverdagen.
Aspiranter tatt opp i 2022

Julianne Borgen |
Master i rettsvitenskap, Master i konfliktløsning |
Oslo |
Truls Loke Desbans |
Master i internasjonal sikkerhet |
Røyken |
Fridtjof Lyse Falk |
Master i midtøstenstudier |
Kvinnherad |
Nora Harboe |
Master i teknologi, innovasjon og kunnskap |
Bærum |
Thea Hilding |
Master i europeiske språk |
Bærum |
Lisa Marie Hillestad |
Master i juss |
Haugesund |
Maria Thummasorn Jensen |
Master i klima og utviklingspolitikk |
Ullensaker |
Marianne Rabe Knævelsrud |
Master i internasjonal politisk økonomi |
Arendal |
Karl Nakken |
Master i samfunnsøkonomi, Master i industriell økonomi |
Frogner |
Vilde Larsen Nakkim |
Master i økonomi, administrasjon og internasjonal ledelse |
Rælingen |
Martin Nygaard |
Master i rettsvitenskap |
Strand |
Maria Røysamb |
Master i statsvitenskap |
Oslo |
Helene Lindgren Skarpeid |
Master i internasjonal konflikt og kriminologi |
Ås |
Juni Nyheim Solbrække |
Master i rettsvitenskap, Master i folkerett, Master i sammenlignende politikk |
Oslo |
Helge Stokke |
Master i internasjonale relasjoner |
Oslo |
Kristoffer Tønnesen |
Bachelor i etterretning |
Stavanger |
Frida Kracht Ur |
Master i statsvitenskap |
Stavanger |
Nikolai Walderhaug |
Bachelor i internasjonale studier, Master i instrumentalmusikk |
Tønsberg |
Tor Kristian Ånestad |
Master i internasjonale relasjoner |
Tønsberg (Re) |
Aspiranter tatt opp i 2021

Navn |
Utdanning |
Kommune |
Natalie Azba |
Master i statsvitenskap |
Oslo |
Filippa Sofia Braarud |
Master i sikkerhets- og energipolitikk |
Marker |
Sondre Hansen Eriksen |
Master i samfunnsøkonomi |
Oslo |
Øystein Evenstad |
Master i samfunnsøkonomi og master i innovasjon og teknologiledelse |
Tromsø |
Andreas Lindquist Haakonsen |
Master i menneskerettigheter |
Moss |
Markus A.B. Laurantzon |
Master i rettsvitenskap og master i folkerett |
Nesodden |
Lena Ryde Nord |
Master i økonomi og administrasjon |
Stad |
Lars Røed |
Master i freds- og konfliktstudier og master i folkerett |
Horten |
Nina Selmer |
Master i internasjonale relasjoner og sikkerhetsstudier |
Oslo |
Ina Kathrin Sivertsen |
Master i Russlandsstudier |
Levanger |
Eli Marie Smedsrud |
Master i rettsvitenskap og master i havrett |
Oslo |
Torbjørn Svanevik |
Master i statsvitenskap |
Oslo |
Lea Ytrehus |
Master i sikkerhetspolitikk |
Oslo |
Aspiranter tatt opp i 2020

Navn |
Utdanning |
Kommune |
Siri Birkeland |
Master i internasjonale relasjoner |
Harstad |
Johan Thomas Bjerkem |
Master i europastudier og statsvitenskap |
Oslo |
Waithira Dingmeijok |
Master i økonomi og administrasjon |
Oslo |
Aasta Galli |
Master i krise- og sikkerhetsstyring |
Oslo |
Gaute Hellenes Grov |
Master i rettsvitenskap |
Bergen |
Solfrid Dahl Helgesen |
Master i økonomi og administrasjon |
Sandefjord |
Ellen Balke Hveem |
Master i økonomi og administrasjon |
Østre Toten |
Christoffer Kjelsberg |
Master i rettsvitenskap |
Oslo |
Rebecca Lie |
Master i internasjonal sikkerhet |
Asker |
Henrik Christoffer Wetterstad Raftsjø |
Master i internasjonal konflikt og sikkerhet |
Kongsberg |
Emma Helen Rasmussen |
Master i økonomisk utvikling |
Bergen |
Hilde Mortensen Sandvær |
Master i sammenliknende politikk |
Rana |
Andrea Silkoset |
Master i internasjonal utvikling og humanitære kriser |
Bærum |
Andreas Thomassen Slørdahl |
Master i rettsvitenskap |
Trondheim |
Simon Torp |
Master i rettsvitenskap |
Oslo |
Eline Christoffersen Våge |
Master i rettsvitenskap |
Levanger |
Silje Fines Wannebo |
Master i europeiske språk |
Steinkjer |