10 Terapi, læring og aktiviteter med hest
10.1 Hesteassisterte intervensjoner
Dyreassisterte intervensjoner kan kort beskrives som systematiske tiltak der bruk av dyr anvendes for å bedre enkeltmenneskers livsforhold til det bedre. Det er foreløpig ingen globale standarder for å beskrive slike aktiviteter. En global/internasjonal standard som definerer hva som ligger i de ulike typer av tiltak er ønskelig både for å kunne standardisere forskning som dokumenterer effekt av slike tiltak, og for å kunne definere den tjenesten man leverer til potensielle kjøpere. En standard vil også være nyttig ved evaluering av effekten av det enkelte tiltak. Mange har derfor ønsket å utarbeide slike. En overordnet beskrivelse som mange har sluttet seg til, er å dele Dyreassisterte Intervensjoner (DAI) i følgende typer aktiviteter; Dyreassisterte aktiviteter (DAA), Dyreassistert Pedagogikk (DAP) og Dyreassistert Terapi (DAT). De ulike typene av intervensjoner kan utøves i profesjonell sammenheng på en gård eller i en institusjon, men også som aktiviteter utført av frivillige. Bruk av servicedyr, som oftest servicehunder i private hjem kan også favnes.
10.2 Hesteassistert terapi
Hesteassistert terapi er en form for behandling med hest der en terapeut er tilstede. Den vanligste formen for hesteassistert terapi er ridefysioterapi. Det unike med hesten er at ridning gir de samme bevegelsene på bekken og hofteparti som ved normal gange. Dermed kan pasienter som har bevegelseshemning få den samme påvirkning på ryggraden og muskulatur ved å sitte på hesten. Dette kan igjen bedre bevegelse og gi pasienten økt fysisk funksjon (Trætteberg 2006)
Rett til støtte til ridefysioterapi fremgår av folketrygdloven §5-22 og rundskriv. Tilskuddsordningen forvaltes av HELFO. Brukerrettet informasjon finnes på helsenorge.no.
Informasjon rettet mot fysioterapeuter som ønsker å starte med ridefysioterapi finnes på Norsk fysioterapeutforbund sin nettside.
Kommunen kan inngå avtale for fastlønnet ridefysioterapeut. En avtale om direkte oppgjør er en gjensidig forpliktende avtale mellom kommunen og HELFO. Når avtalen med HELFO er inngått, overtar kommunen pasientens krav. Da får kommunen økonomisk oppgjør direkte fra HELFO. Avtalen skal sørge for at økonomisk oppgjør er oversiktlig og forutsigbart. Den forenkler prosessen for både kommunen og pasientene. Informasjon om hvordan slik avtale inngås finnes på HELFO sine nettsider.
Den andre formen for hesteassistert terapi er hesteassistert psykoterapi. Her behandles atferdsmønstre og relasjonelle problemer ved hjelp av hesten. Psykoterapi med hest brukes for utagerende barn, i rusbehandling og som del av psykologisk behandling for spiseforstyrrelser (Lysell 2011, Forsling 2001, Godal et al. 2015, Godal et al. 2016). Ansvar og arbeidsoppgaver med hesten fører til en aktiv deltakelse kontra en tilbaketrukken, passiv form i behandling. Dette kan gjøre det lettere for pasientene å tenke fremover og se muligheter (Sudmann & Agdal 2015).
10.3 Hesteassistert læring (pedagogikk)
Hesteassistert læring er en form for aktiviteter med hesten i en pedagogisk setting der målet er å legge til rette for læring og utvikling (Burgon 2011). Hesten blir brukt som en motivator for å nå et bestemt mål, for eksempel utfordringer med skolefag eller i en sosial sammenheng i skole eller jobb.
Flere gårder og staller jobber i dag med ulike former for hesteassisterte intervensjoner. Her følger noen eksempler fra medlemsgårdene i Hest og Helse.
Jeanette Lysell på Bilitt gård tilbyr psykoterapi med hest, mens Britt Marthinussen på Olaåsen 4H Mestringsgård AS har fokus på pedagogikk og læring. De jobber begge med relasjoner og kommunikasjon med hesten for å gi mennesker en bedre hverdag. Camilla Husemoen på Nedre Bakstevold gård har avtale med den lokale ungdomsskolen, og tar imot elever flere dager i uken der hun relaterer aktivitetene på gården til læreplanen. Olaåsen og Nedre Bakstevold er også Inn på tunet gårder.
10.4 Hesteassistert aktiviteter
Hesteassisterte aktiviteter kan gi mulighet for utvikling, læring, rekreasjon, rehabilitering og forebygging av atferdsproblemer (Kreuger & Serpell 2010). Fokuset i hesteassisterte aktiviteter er ikke på behandling, men på aktiviteter som kan ha en positiv påvirkning på deltakerens helse og personlige utvikling (Smith-Osborne & Selby 2010). Hesteassisterte aktiviteter har vist å påvirke livskvalitet, selvtillit, prestasjon i skolefag og sosial atferd positivt (Ewing et al. 2007; Kaiser et al. 2006; Trotter et al. 2008).
10.5 Hestens påvirkning på menneskets helse
Samarbeid med hesten i helsefremmende arbeid har eksistert lenge. Den første aksepterte behandlingen var av Cerebral parese, der hestens bevegelser har vist seg å ha en positiv effekt på motorikk (Bertoti 1988). Etter dette har det kommet flere studier som viser at hesten kan bidra til behandling og rehabilitering av fysiske lidelser gjennom ridning (Herrero 2010, Hakanson et al. 2009).
Hesten har senere også blitt en viktig samarbeidspartner i arbeid med bedring av psykisk helse, tilrettelegging av mestringsopplevelser og endring av atferdsmønstre. Her foregår mye av arbeidet med hesten fra bakken eller i observasjon av flokkatferd.
Flere studier har vist at hesten kan ha en positiv innvirkning på barn og unge med læringsvansker og emosjonelle problemer (Braat 2008; Burgon 2011; Trotter et al. 2008). Kontakt med hesten kan også gi en beroligende effekt som er viktig for interaksjonen. Barn som fikk stelle hest fikk en nedgang i stresshormonet kortisol (Pendry et al. 2014).
Også i Sverige vokser interessen for hest som ressurs for folkehelsen. Hästnäringens Nationella Stiftelse (HNS) lanserte i mars 2018 rapporten Hästen och Folkhälsan: forskning - fakta - goda exempel Rapporten sammenstiller hvordan hesten på ulike måter kan fungere som medhjelper for virksomheter i helsearbeid.
10.6 Mestring og sosiale ferdigheter
Hesteassisterte aktiviteter kan være fordelaktig for ungdom med hensyn på å gi opplevelse av sosial støtte og tro på egen mestringsevne, viktige faktorer i en ungdoms utvikling. En opplevelse av en trygg arena er viktig for å tørre å prøve nye ting.
Aktiviteter med hest gir mestringsopplevelser med hesten gjennom utvikling av kommunikasjon, tillit og samarbeid. Hesten fungerer som en brobygger for kommunikasjon (Keino et al. 2009; Lentini & Knox 2008; Trotter et al. 2008). I behandling av rusproblemer der hesten ble brukt som del av behandlingen, viste de som fikk denne type intervensjon i tillegg til vanlig samtaleterapi, en høyere grad av fullførelse i behandlingen (Goodal 2016). Å lære kommunikasjon med hesten er også vist å bedre selvtillit hos ungdom (Burgon 2011).
Å holde på med hest på fritiden kan påvirke ungdoms utvikling positivt (Forsberg 2007; Forsberg & Tebelius 2011; Traeen & Wang 2006). Forsberg (2007) studerte ungdoms identitetsutvikling gjennom aktivitet med hest på en rideskole. Det sosiale miljøet var viktig for ungdommenes opplevelse av mestring under aktiviteter med hesten. Forsberg (2012) fulgte de samme ungdommene over tid, og fant ut at det de hadde lært i stallmiljøet påvirket valg de tok senere i livet og gjorde dem til gode ledere.
Hvorfor har hesten en så betydningsfull rolle i mange unge jenters liv? Denne artikkelen bygger på dybdeintervjuer med jenter som driver med hest, og observasjoner av livet på Tromsø Rideskole. Jentene framhevet mestring som et sentralt tema i intervjuene. Gjennom å kontrollere og samhandle med hesten lærer jentene noe om å påvirke sine sosiale omgivelser. De lærer om sine egne muligheter snarere enn begrensninger knyttet til det å være jente. Derfor er hest som hobby også viktig i utvikling av identitet.
10.7 Helsefremming
Helsefremmende tiltak kan være hesteassisterte aktiviteter der en opplevelse av tilhørighet og mestring blir kombinert med fysisk aktivitet ute i naturomgivelser. Mennesket har en tiltrekning mot naturen, som gjør den til et sted for rekreasjon og økt livskvalitet. Hesten er en aktør inn mot folkehelsen, der den er en viktig faktor i totalopplevelsen av en helsefremmende aktivitet. I et samfunnsperspektiv vil hesteassisterte aktiviteter og terapi kunne gi tilbud i kommunen som er viktig for folkehelsen, herunder også rehabilitering og behandling.
For den som søker mer litteratur om effekten av hesteassisterte tiltak, kan det være nyttig å se på hjemmesiden til Hest og helse. Her ligger det en oversikt over noe av dette arbeidet.
Ettersom bruken øker, er det viktig å sørge for at aktivitetene er kvalitetssikret. De som utøver slike tjenester med hest må ha den nødvendige kompetansen. Effekten av de ulike bruksområdene må kunne dokumenteres, og hver tjenestetilbyder må etablere rutiner for å evaluere fremgang for den enkelte bruker. Se mer om kvalitetskrav i kapittel 11.
En norsk doktorgrad fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i 2013 av Hilde Hauge Langeland, handler om ungdoms opplevelse av hesteassisterte aktiviteter på gård.
Ungdom som deltok i aktiviteter med hest opplevde en økt sosial støtte, som ga de trygghet til å prøve nye utfordringer (Hauge, 2013, Hauge et.al., 2014, Hauge et.al. 2015). Hesteassisterte aktiviteter kan være fordelaktig for ungdom med hensyn til å gi opplevelse av sosial støtte og tro på egen mestringsevne, som er viktige faktorer i en ungdoms utvikling.
Erfaringer med mestring og et støttende nettverk kan ha betydning for å hindre utvikling av problemer senere i livet. Hesteassisterte aktiviteter har her et potensial i forebyggende ungdomsarbeid.
Referanser:
Bertoti, D. B. (1988). Effect of therapeutic horseback riding on posture in children with cerebral - palsy. Physical Therapy, 68(10), 1505-1512.
Braat, O. J. M. (2008). The effectiveness of equine assisted activities on positive and negative behaviours of children with learning disabilities. Paper presented at the,ISES Dublin 2008, International Society for Equitation Science 4th International conference, Royal Dublin Society, Ballsbridge Dublin 4. .
Burgon, H. L. (2011). 'Queen of the world': experiences of 'at-risk' young people participating in equine-assisted learning/therapy. Journal of Social Work Practice, 25(2), 165-183. doi: 10.1080/02650533.2011.561304
Ewing, C.A. , MacDonald, P.M., Taylor, M. , & Bowers, M.J. (2007). Equine-facilitated learning for youths with severe emotional disorders: a quantitativ and qualitative study. Child Youth Care Forum, 36, 59-72. doi: 10.1007/s10566-006-9031-x
Forsberg, L. (2007). Att utveckla handlingskraft Om flickors identitetsskapande processer i stallet. (Licentiat Thesis), Luleå tekniska universitet, Luleå. Retrieved from http://www.ltu.se/staff/l/lenaf-1.12247?l=en
Forsberg, L. (2012). Manegen är krattad. Om flickors och kvinnors företagsamhet i hästrelaterade verksamheter. (Doctoral Thesis), Luleå tekniska universitet, Luleå. Retrieved from http://www.ltu.se/staff/l/lenaf-1.12247?l=en
Forsling, S. (2001). Flickan och hästen. Bilder från ett hem for särskild tilsyn (Vol. Rapport 2/01). Sverige: Statens Institutionsstyrelse.
Godal, A.K., Arnevik, E.A., Walderhaug, E., Ravndal, E. (2015) Substance use disorder treatment retention and completion: a prospective study of horse-assisted therapy (HAT) for young adults. Addiction Science & Clinical Practice 10:21 doi: 10.1186/s13722-015-0043-4
Godal, A.K., Brenna, I.H. , Kogstad, N. , Arnevik, E.A., Ravndal, E. (2016) Empirical study Contribution of the patient-horse relationship to sunstance use disorder treatment: Patients`experiences. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being 11: 31636 – http://dx.doi.org/10.3402/qhw.v11.3163
Hakanson, M., Moller, M., Lindstrom, I., & Mattsson, B. (2009). The horse as the healer - a study of riding in patients with back pain. Journal of bodywork and movement therapies, 13(1), 43-52. doi: 10.1016/j.jbmt.2007.06.002
Hauge, H., Kvalem, I.L., Pedersen, I. and Braastad, B.O. 2013. Equine-Assisted Activities for Adolescents: ethogram-based behavioral analysis of persistence during horse-related tasks and communication patterns with the horse. Human-Animal Interaction Bulletin, 1: 57-81.
Hauge, H., Kvalem, I.L., Berget, B., Enders-Slegers, M-J. and Braastad, B.O. 2014. Equine-assisted activities and the impact on perceived social support, self-esteem and self-efficacy among adolescents – an intervention study. International Journal of Adolescence and Youth 19: 1-21. doi:10.1080/02673843.2013.779587
Hauge, H., Kvalem, I.L., Enders-Slegers, M.-J., Berget, B. and Braastad, B.O., 2015. Persistenceduring Tasks with Horses in Relation to Social Support, General Self-efficacy and Self- esteem in Adolescents. Anthrozoös 28(2):333 - 347.
Herrero, P., et al. (2010), 'Study of the therapeutic effects of an advanced hippotherapy simulator in children with cerebral palsy: a randomised controlled trial', BMC musculoskeletal disorders, 11, 71.
Kaiser, L., Smith, K.A., Heleski, C.R., & Spence, L.J. (2006). Effects of a therapeutic riding program on at-risk and special education children. Journal of the American Veterinary Medical Association, 228(1), 46-52.
Keino, H. , Funahashi, A. , Keino, H. , Miwa, C. , Hosokawa, M. , Hayashi, Y. , & Kawakita, K. (2009). Psycho-educational Horseback Riding to Facilitate Communication Ability of Children with Pervasive Developmental Disorders. Journal of Equine Science, 20(4), 79-88. doi: 10.1294/jes.20.79
Kreuger, K., & Serpell, J. (2010). Animal assisted interventions in mental health: definitions and theoretical foundations. In A. H. Fine (Ed.), Handbook on Animal-assisted therapy Theoretical foundations and guidelines for practice (3rd ed., pp. 33-48). Oxford: Elsevier.
Lentini, J. A. , & Knox, M. S. (2008). A qualitative and quantitative review of equine facilitated psychotherapy (EFP) with children and adolescents. The International Journal of Psychosocial Rehabilitation, 13(1), 17-30. doi: 10.2174/1876391X00901010051
Lysell, J. (2011) Bruk av hest i terapi. In: Moe T, editor. Psykisk helsearbeid ‐ mer enn medisiner og samtaleterapi. Bergen: Fagbokforlaget.
Pendry, P., Smith, A.N., Roeter, S.M. (2014) Randomized Trial Examines Effects of Equine Facilitated Learning on Adolescents' Basal Cortisol Levels, Human-Animal Interaction Bulletin 2014, Vol. 2, No. 1, 80-95
Smith -Osborne, A. ; Selby, A. (2010). Implications of the Literature on Equine-Assisted Activities for Use as a Complementary Intervention in Social Work Practice with Children and Adolescents. Child and Adolescent Social Work J, 27, 291-307.
Sudmann, T.T., Agdal, R. (2014) Tenk at jeg kan få ri! Hesteassisterte aktiviteter for ungdom og voksne med rusrelaterte problemer. Psyke og Logos, 35, 69-84
Trotter, K. S. , Chandler, C.K. , Goodwin-Bond, D., & Casey, J. (2008). A Comparative Study of the Efficacy of Group Equine Assisted Counseling With At-Risk Children and Adolescents. Journal of Creativity in Mental Health, 3(3), 254-284. doi: 10.1080/15401380802356880.
Trætteberg, E., (2006) Ridning som rehabilitering, Akilles forlag.
10.8 Valg av hest
Hesten har egenskaper som kan gi nærhet og en opplevelse av å bli tatt vare på gjennom å gi omsorg (Burgon, 2011). For å oppnå en god og trygg relasjon til hesten er egenskapene hos hesten vesentlige. En rolig hest vil gi en følelse av beskyttelse og trygghet mer enn en reaktiv hest. Egenskapene hos hesten kan derfor ha betydning for opplevelsen i interaksjonen. Se også eget kapittel om de nasjonale rasene.
Kilde: (Foto: Ingrid Lampe)
Kilde: (Foto: Birgitte Hellstrøm)