Hesten som ressurs - Lokal næringsutvikling

Til innholdsfortegnelse

6 Reiseliv

6.1 Hesten i norsk reiseliv

Hesten har lange tradisjoner i norsk reiseliv. Et kjent eksempel er utenlandske turister som allerede på 1800-tallet ble fraktet med hest og karjol for å oppleve vestlandsfjorder og isbreer. Internasjonalt er hesteturisme i vekst i flere land, og også Norge har gode forutsetninger for å videreføre og utvikle attraktive opplevelser bl.a. knyttet til utmark og fjellområder. I Landbruks- og matdepartementets reiselivsstrategi "Opplevingar for ein kvar smak" (2017) er hest trukket fram som en ressurs for reiselivet. De norske hesterasene kan være med å forsterke lokal og regional identitet.

Organisasjonen Hest i turistnæring (HiT) ble stiftet i 1997, og har som hovedmål å ta seg av næringsinteressene for bedrifter med turridning, ridning og kjøring. Målet er også å sikre kunden god kvalitet på de tjenester som tilbys. Godkjenning av bedrifter som har hest som næring skjer etter et strengt kvalitetssikringsprogram. Flere bedrifter er også medlem i HANEN - en landsdekkende næringsorganisasjon for virksomheter innen bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske i Norge. HANEN har i overkant av 480 medlemsbedrifter over hele landet.

I mange land verden over bidrar hesteturisme til nasjonaløkonomien. Dette er belyst i Østlandsforsknings rapport Hest i turistnæring fra 2007. Slik er det ikke i Norge, men med en økt satsing fra både det private næringslivet og offentlige myndigheter kan man gi hesteturismen et betydelig løft, og med økt verdiskapning.

Mange vil nok tenke «ridning i fjellet» når man hører begrepet hesteturisme i Norge.

Kilde: (Foto: Sissel Heigre)

Hesteturisme utøves over hele landet. En del av bedriftene er medlem i HiT. Ifølge den ovennevnte rapporten fra Østlandsforskning (2007) fantes det da i underkant av 80 bedrifter i Norge som driver med en eller annen form for hesteturisme. Østlandsforskning gjorde følgende observasjoner:

  • Hesteturistbedriftene er få og relativt små, og de har små ressurser til både markedsføring og organisasjonsarbeid
  • Turridning trekker flere turister enn andre hestetilbud
  • Det er få bedrifter som har gjennomslag på internasjonale markeder
  • Direktesalg er vanligst, men turridningsbedriftene bruker flere salgskanaler
  • Innovasjonsaktiviteter (idéutveksling og produktutvikling) drives i stor grad av bedriftene i HiT, men også der har daglige oppgaver høyest prioritet
  • Spredt lokaliseringsmønster gjør at faglig samarbeid med naboer eller områdebasert utviklingsarbeid blir krevende

HiT har utarbeidet et kvalitetssystem som tilfredsstiller alle krav fra myndighetene når det gjelder HMS. I tillegg har systemet en håndbok om markedsføring og økonomi. Alle medlemsbedrifter i HiT er med i Reisegarantifondet.

I 2011 ble et omfattende norsk-svensk prosjekt (Scandinavian Heartland) avsluttet, der et av målene var å styrke hesteturismen. Prosjektet ble støttet av InterReg, og på norsk side var Nord Østerdal og Fjellregionen i Sør-Trøndelag base. En rekke tiltak i prosjektperioden fra 2008 til 2011 var med på å styrke bedriftene som driver med hesteturisme i området. Gjennom fullbookede kurs, studieturer, aktiv coaching og annen produktutvikling ble bedriftene styrket på mange og viktige områder.

Det er utgitt en God praksis-veileder for hesteturisme basert på to beslektede forskningsprosjekter. Det ene et NORA -finansiert prosjekt kalt Riding Nordic Native Breeds (RNNB) , som fokuserer på utvikling av hesteturisme med nasjonale hesteraser på Vestlandet, Island og Færøyene. Det andre, delprosjektet Hest i opplevelsesbasert reiseliv som ble finansiert av Fylkesmennene i Nordland og Troms. Fokus for disse prosjektene var forretningsutvikling, dvs hvordan hjelpe bedrifter som driver hesteturisme med nasjonale raser å ekspandere, og hvordan få flere til å satse på dette markedet.

6.2 Hvor ligger de ubrukte mulighetene?

Den internasjonale organisasjonen Fédération Internationale de Tourisme Equestre (FITE) definerer begrepet på følgende måte : Alle hesteaktiviterer som skjer med turister og som foregår når de er borte fra sin hjemstedsadresse. Trolig ligger det muligheter her – ved å se ut over aktiviteter som «rideturer», «kanefart» og «gårdbesøk med barn og dyr».

Særlig store muligheter burde det ligge i å utvikle regionale ”spesialiteter” bygget rundt de nasjonale hesterasene, og på den måten styrke regional merkevare innen norsk reiseliv. Erfaringer fra hestebedrifter som pr i dag rendyrker sin lokale rase, viser at for gjestene, både norske og utenlandske, er det et viktig element at rasen som benyttes har en sterk lokal tilhørighet. (Se God praksis-veileder for hesteturisme ). Dessuten er de norske hesterasene lokaltilpasset klima og geografi gjennom generasjoner, og de er kjente for å ha et behagelig og rolig gemytt. De kan derfor være godt egnet til aktiviteter i både sports- og fritidssammenheng.

Økt verdiskaping kan skje gjennom å lage reiselivstilbud som kan tilbys gjennom hele året, ikke bare om sommeren.

Hesten kan tas i bruk som en del av andre opplevelser, som for eksempel matopplevelser. Enkle grep kan være å ha tilgjengelig informasjon om den lokale hesterasen bakt inn i andre tilbud.

Man kan også holde hest av de nasjonale hesterasene på gårder som tilbyr reiselivsprodukter, uten at hesten nødvendigvis må inngå i tilbudet, men bare være der. Å kunne hvile blikket på beitende hester eller å kunne klappe en myk hestemule kan være med på å forsterke en opplevelse. Dette er enkle ting som kan bidra til økt verdiskaping hos den enkelte reiselivstilbyder. Det er ulike segmenter av turister, noe som også bør avspeiles i tilbudene. For noen grupper er nærkontakt med hest mer attraktivt enn en heldags ridetur.

H:\Hest\INGRID-LAMPE-54.JPG

Kilde: (Foto: Ingrid Lampe)

En svensk rapport med tittelen ”Horse vacation in Sweden” fra 2009 ser på mulighetene for at svensk hesteturisme kan nå et internasjonalt marked. Det pekes på 10 kvalitetskriterier som er viktig for om utenlandske turister velger en reise der hesten inngår som opplevelse: boforhold, måltider, vertskap, hestehold, sikkerhet, utstyr, rideveier/områder, produkter, logistikk, markedsføring/lansering. Rapporten konkluderer blant annet med at det er to viktige momenter som må på plass: bedriftsrådgivning og analyser som fører til økt kompetanse og kvalitet. Den trekker også fram solid markedsføring som et viktig element for å lykkes.

Kilde: (Foto: Sissel Heigre)

6.3 Suksesshistorier med nasjonale og lokale raser i utlandet

Det finnes gode eksempler i utlandet der hesteraser med lokal tilknytning er brukt systematisk med svært vellykket resultat. Islandshesten er en viktig del av merkevaren og turistdestinasjonen Island. Et annet eksempel er camarguehesten som en meget viktig del av opplevelsen av kulturlandskapet og den regionale naturparken i Camargue i Sør-Frankrike. I begge eksemplene brukes hestene blant annet til å holde landskapet åpent og til å gi gjester opplevelser fra hesteryggen. Offisielle tall fra Camargue forteller om 800 000 turister som tilfører 210 millioner euro til lokaløkonomien årlig. Her er den lokale hesterasen en av attraksjonene.

6.4 Historiefortelling og markedsføring

Det som er særegent for de nasjonale hesterasene er at de bærer på så fantastisk mange historier som er relevante å fortelle til besøkende. Et eksempel på dette er historien om Vesleblakken , som mange kjenner. Den gode historien er et vesentlig kriterium for suksess i opplevelsesbasert reiseliv, og her har våre nasjonale raser et stort fortrinn.

Nibio-rapporten Hest i opplevelsesbasert reiseliv peker på at markedsføring og økonomi er noen av utfordringene for å bruke nordlandshest/lyngshest i reiselivet i Nord-Norge. Tanken om å legge til rette for klynger og lokale nettverk der også hestebedrifter blir inkludert, er noe som er sterkt etterspurt i bransjen. Felles markedsføring der gårder/bedrifter med ulike tilbud samarbeider om å tilby tjenester og opplevelser, vil kunne styrke alle.

Kilde: Norsk huskatt, fjordhest og kaldblodstraver (Foto: Ingrid Lampe)

6.5 Tilrettelegging i utmark

Mange landbrukseiendommer har tilgang til store utmarksområder. Disse skal forvaltes på en god måte. Tilrettelegging for brukt av stier og skogsveier, jakthytter, koier og gapahuker vil være viktig for å kunne tilby opplevelser med hest. Denne erfaringen er også gjort i Sverige der man i noen regioner har lagt ned et stort og krevende stykke arbeid for å lage sammenhengende stier som kan brukes av hest over et omfattende område ( se Scandinavian Heartland-rapporten, side 8 ).

Det koster å tilrettelegge for turisme i ulendt terreng. Grinder skal være i stand til å ta imot trafikk. De skal være enkle å åpne/lukke, og i enkelte områder bør kanskje veiene tilpasses ferdsel med hest og/eller rullestolbrukere. Samspill mellom grunneiere og bevisst bruk av tilskuddsordninger vil være svært viktig for å få til gode løsninger. Hesten på sin side kan bidra til at flere brukergrupper kan ta i bruk naturen.

6.6 Bruk av andres grunn

Det er viktig med klare avtaler med grunneiere om bruk av andres grunn, samt å vurdere om spesielle behov og hensyn bør innarbeides i kommunens planer. " Garden som ressurs " er en veileder til plan- og bygningsloven om bygge- og anleggstiltak i tilknytning til landbruket. Den skal gi hjelp til riktig og effektiv saksbehandling av tiltak på landbrukseiendommer. Veilederen er utarbeidet av Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i fellesskap. Målgruppa er kommunale og andre offentlige saksbehandlere og private tiltakshavere.

I Storbritannia er det utbredt med ridestier. The British Horse Society har laget kart som viser ridestier mange steder i landet.

Til dokumentets forside