Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Hesten som ressurs - Lokal næringsutvikling

Til innholdsfortegnelse

2 Dagens hestehold

2.1 Om hesten

Hester kalles føll når de blir født og frem til de er ca 1 år gamle. En hest av hunkjønn kalles hoppe. En hest av hankjønn kalles hingst. En hingst som er kastrert, kalles vallak. Hester kan leve i 25-30 år.

Hesten er et flokkdyr og et sosialt individ som kommuniserer via kroppsspråk. Hester har et bredt repertoar av signaler og kroppsholdninger som danner grunnlaget for deres kommunikasjon. For å sikre en trygg relasjon i omgang med hesten er det viktig å kunne lese disse signalene og ta hensyn til dem. Mer nyttig informasjon om hestens adferd finnes på nettsiden Hest i trafikken .

Hestens øre og hodeposisjon gir tydelig informasjon om dens emosjoner (Houpt 2011; McGreevy 2006).

Kilde: Når hesten er våken og oppmerksom løfter den hodet og spisser ørene. (Foto: Ingrid Lampe)

Kilde: En avslappet hest har ørene hengende ut til siden og en avslappet kroppsholdning. (Foto: Ingrid Lampe)

Aggresjon vises gjennom en lav hodeposisjon og ører strukket rett bakover.

Kilde: Gjespende hest, våken hest og avslappet hest. (Foto: Ingrid Lampe)

Hesten reagerer direkte på kroppsspråk hos mennesket. Derfor er hesten en god læremester når det kommer til endring av atferdsmønster og god kommunikasjon (Bachi et al . 2012; Burgon 2011). Denne non-verbale kommunikasjonen er en av styrkene til hesten som gjør den egnet til å være en god samfunnsaktør i relasjonsbygging mellom mennesker.

Måten vi håndterer hesten på har betydning for hvordan hesten lærer å reagere på mennesker. Holdningen til mennesket som håndterer hesten påvirker om hesten opplever det som en negativ, positiv eller nøytral interaksjon (Fureix et al . 2009). Dette er viktig å tenke på i all håndtering av hest.

Kilde: (Foto: Birgitte Hellstrøm)

Hester er følsomme dyr som lett påvirkes av våre holdninger og atferd i håndteringen av dem.

Hesten har også evnen til å lese menneskelige signaler. Et eksempel på dette kan være kroppsposisjon og peking som viser hvilken bøtte som inneholder mat (Krueger et al. 2011). Det er også vist at hesten favoriserer det mennesket som gir det mest oppmerksomhet gjennom kroppsposisjon og øyekontakt (Proops et al. 2010). Gjennom avl og bruk er det sannsynlig at mennesket har favorisert de hestene som reagerer mest på menneskelige signaler.

Miljøet hesten lever i har påvirkning på atferden hesten viser overfor mennesket (Visser et al. 2008). Det er vist at unge hester som blir holdt i flokk på store områder lettere forstår menneskelige signaler i grunntrening enn oppstallede unghester (Rivera et al. 2002). Hold av hest i flokk er også vist å gi bedre velferd og roligere hester som er enklere å håndtere (Hartmann et al. 2012; Lesimple et al. 2011).

Kilde: (Foto: Ingrid Lampe)

2.2 Om hestehold

Antall hester i Norge har økt fra om lag 42 000 i år 2000 til om lag 125 000 i 2012 (Norsk Hestesenter 2009; Vik & Farstad 2012 ), og 72 % av hestene benyttes i dag til hobby og rekreasjon (Vik & Farstad 2012). Den største endringen som norsk hestehold har gjennomgått de siste 50 årene, er overgangen fra å være et arbeidsdyr til å bli et dyr knyttet til folks fritid. I denne overgangen har båndene til landbruket og forsvaret blitt kraftig svekket. Samtidig har det kommet nye grupper hesteeiere til. På 1960-tallet var tallet på hest nede i 20 000 på sitt laveste. Forskningsrapporten til Vik & Farstad, som nevnt i foregående avsnitt, anslo tallet til ca 125 000, men opprettelsen av det nasjonale hesteregisteret i 2017 tyder på at tallet nå er noe lavere.

Dagens hestehold innebærer at hesten i vår tid holder til inne i eller like i nærheten av de store byene i mye større grad nå enn før. Sakte men sikkert er hesten i ferd med å innta nye roller i takt med at samfunnet endrer seg. På tross av at hesten representerer historie og tradisjon, er hesteæringen slik den framstår i dag en ung næring.

Hestenæringen har betydning for forholdet mellom dyr og mennesker, og for menneskenes forvaltning av naturen. Hester er venner, sportsutøvere, landskapspleiere og mye annet, og det foregår mye økonomisk aktivitet knyttet til hold og bruk av hest. Ridetilbud kan tilpasses folk i alle aldre, også folk med mange ulike typer funksjonsutfordringer. For personer som ikke kan gå, kan hesten bl.a. gi en mulighet til å komme ut i naturen. Ridning som konkurranse og sport generelt kan drives av folk med mange ulike typer funksjonshemminger.

Landet rundt kan man treffe på hester. De ferdes sammen med rytter eller kusk på stier og veier, til fjells og i skogen. Hestetransporter er stadig på veiene, og stevner, løp, konkurranser, kurs, utstillinger og treff pågår året rundt. Hesten krever utearealer i form av luftegårder/paddocker, utegang og beiter.

Vi vet ikke nøyaktig hvor mange mennesker som er knyttet til hesten i Norge. Men i stifterorganisasjonene til Norsk Hestesenter er det registrert til sammen i underkant av 100 000 medlemskap. Rundt hvert medlem finnes det gjerne andre familiemedlemmer og venner som bidrar. I tillegg holder mange på med hest uten å være med i noen hesteorganisasjon.

For mange representerer hesten livskvalitet. Omgang med hesten gir ro og styrke, og er med på å bedre folkehelsen. Hesten har egenskaper som kan gi nærhet og en opplevelse av å bli tatt vare på gjennom å gi omsorg (Burgon 2011). For å oppnå en god og trygg relasjon til hesten er egenskapene hos hesten vesentlige. En rolig hest vil gi en følelse av beskyttelse og trygghet mer enn en reaktiv hest (Brown 2007). Egenskapene hos hesten kan derfor ha betydning for opplevelsen i interaksjonen.

Kilde: (Foto: Birgitta Margareta Lindén)

Hesten er en viktig kulturbærer som kan bygge bro mellom by og land, og den er med på å holde kulturlandskapet åpent. Stallen har etter hvert blitt en velkjent ungdomsarena for læring, egenutvikling, lederskap og sunne aktiviteter. Å omgås hest kan komme til nytte på helt andre områder i livet. Hesten dømmer ikke folk ut fra verken alder, kjønn, utseende eller bakgrunn. Den reagerer utfra egne instinkter og menneskets atferd der og da. Dette åpner for muligheter som bare i liten grad er tatt i bruk i Norge i dag, men ulike aktiviteter og terapiformer der hesten blir brukt som virkemiddel øker både i omfang og etterspørsel. Stadig flere erfarer også at stallen kan brukes forebyggende, spesielt innen barne- og ungdomsarbeid. Hesten brukes blant annet ved rusinstitusjoner, psykiatriske sykehus, sykehjem og i skolefritidsordninger. Forskning bekrefter hestens positive effekter (Bachi et al . 2012; Burgon 2011).

Mange har en drøm om å bo på et småbruk. I denne drømmen ligger ofte et ønske om å ha hest. I tillegg til at livet med hester gir økt trivsel og livskvalitet for mange, er det viktig at hesteholdet foregår på en måte som ikke er til ulempe for andre. Hesteeiere må kjenne til hvilke lover og regler som gjelder, og hvilke behov deres konkrete hestehold medfører. Det er viktig at kommunene er oppmerksomme på at hesteholdet er ganske omfattende mange steder i landet og at det har sin rettmessige plass i samfunnet.

Dagens hestenæring består av mange kvinner. Forskningsrapporten til Vik & Farstad (2012) slår fast at kvinner er i flertall blant dagens hesteeiere. I Norges største hesteorganisasjon, Norges Rytterforbund, var i 2016 68,7 % av medlemsmassen jenter i alderen 13 til 19 eller over 26 år. Den totale kvinnelige medlemsmasse utgjorde 82,7 %. Blant de mannlige medlemmene var hovedandelen over 26 år. Hesterelaterte yrker som hovslager, travtrener og veterinær har tradisjonelt vært mannsdominerte, men de siste åra har stadig flere kvinner kommet til. Heste- og hovslagerfaget som tilbys ved mange av landets naturbruksskoler består nesten kun av unge jenter. Mange av dem fullfører med hestefagbrev på linje med annen yrkesrettet opplæring.

All hesteaktivitet innebærer en viss risiko, og det er mye man kan gjøre for å forebygge ulykker med hest. I prosjektet Hest som næring i regi av Rådet for Drammensregionen, ble det laget en veileder om ulykker med hest , med oversikt over typer ulykker og mulige begrensende tiltak.

Kilde: Hesten beiter gresset langt ned. (Foto: Ingrid Lampe)

Hesten kan bidra til å holde kulturlandskapet i hevd. I prosjektet Hest som næring, ble det også laget en rapport om dette. Hester bidrar til å pleie kulturlandskapet når de slippes på beite. Hesten beiter gresset langt ned og gnager også bark av trær. Sau beiter noen av de plantene hesten setter igjen, og sammen vil de klare å holde mye av vegetasjonen nede. Hester er også effektive for å beite ned sølvbunke, som andre beitedyr lar stå. Landøyda, en livsfarlig plante for storfe og hest, har økende utbredelse langs kysten, spesielt i Vest-Agder. Det er utarbeidet en handlingsplan for å bekjempe planten.

Gamle fjøs/driftsbygninger kan brukes til oppstalling av hest dersom bygningene tilfredsstiller kravene til rom og bygning, eller kan bygges om. Se særlig avsnittet om brannsikkerhet.

Hestemøkk er verdifull gjødsel når den blir håndtert riktig. Se regelverkskapittelet.

I Sverige er hesten høyt verdsatt, og ansett som viktig for samfunnet. Som følge av det, har Sverige laget en nasjonal veileder for sine kommuner. Den svenske veilederen finnes bare i trykket versjon, men Nordanstigs kommun har gjort den tilgjengelig på sine nettsider . Kommunen har også en egen kontaktperson for hestespørsmål. Nyttig informasjon og inspirasjon kan også hentes på nettsiden HãstSverige .

Rådet for Drammensregionen har, gjennom prosjektet Hest som næring gjort et viktig arbeid for å synliggjøre og tilrettelegge for hesten som aktør i samfunnet. Prosjektets hovedmål var å styrke Drammensregionens aktivitetstilbud innen hest og bidra til næringsutvikling i regionens hestenæring. I dette prosjektet ble det bl.a. foretatt en hestetelling og kartlegging av hesteholdet i regionen . Slik har regionen fått et grunnlag for bl.a. planlegging og spredning av informasjon. Lier kommune har også laget en egen veileder for hestehold i kommunen, Formålet med veilederen er å legge bedre til rette for hestehold i kommunen og regulere aktiviteten på en god måte, slik at konflikter kan forebygges.

Høgskolen for landbruk og bygdeutvikling har utført et prosjekt for Sandnes kommune og gitt ut rapporten Hest som næring i Sandnes, Kunnskapsgrunnlag for planlegging og strategiutvikling . Rapporten undersøker situasjonen for hestehold i Sandnes kommune.

Referanser :

Bachi, K., Terkel, J., & Teichman, M. (2012). Equine-facilitated psychotherapy for at-risk adolescents: the influence on self-image, self-control and trust. Clin Child Psychol Psychiatry, 17(2), 298-312. doi: 10.1177/1359104511404177

Burgon, H. L. (2011). 'Queen of the world': experiences of 'at-risk' young people participating in equine-assisted learning/therapy. Journal of Social Work Practice, 25(2), 165-183. doi: 10.1080/02650533.2011.561304

Fureix, C., Jego, P., Sankey, C., & Hausberger, M. (2009). How horses (Equus caballus) see the world: humans as significant "objects". Animal Cognition, 12(4), 643-654. doi: 10.1007/s10071-009-0223-2

Hartmann, E., Søndergaard, E., & Keeling, L. J. (2012). Keeping horses in groups: A review. Applied Animal Behaviour Science, 136, 77-87. doi:10.1016/j.applanim.2011.10.004

Krueger, K., Flauger, B., Farmer, K., & Maros, K. (2011). Horses (Equus caballus) use human local enhancement cues and adjust to human attention. Animal Cognition, 14(2), 187-201. doi: 10.1007/s10071-010-0352-7

Lesimple, C., Fureix, C., LeScolan, N., Richard-Yris, M. A., & Hausberger, M. (2011). Housing conditions and breed are associated with emotionality and cognitive abilities in riding school horses. Applied Animal Behaviour Science, 129, 92-99. doi:10.1016/j.applanim.2010.11.005

McGreevy, P. (2012) Equine Behavior. A Guide for Veterinarians and Equine Scientists. Second Edition. Philadelphia, PA: Saunders, Elsevier Ltd.

Norsk Hestesenter, 2012. Handlingsplan for nasjonale hesteraser 2011-2020.

Olsen, H.F. og Klemetsdal, 2010. Management to ensure effective population size in a breeding programme for the small Norwegian horse breeds – a simulation study. Acta Agric. Scand. Sect. A 60:60-63.

Olsen, H.F., Bösch, W., Klemetsdal, G., 2015. Association study of the Norwegian horse breeds. Submitted.

Olsen, H.F. og Klemetsdal, G., 2015. Temperament of the Norwegian horse breeds – a questionnaire based study. Submitted.

Proops, L., Walton, M., & McComb, K. (2010). The use of human-given cues by domestic horses, Equus caballus, during an object choice task. Animal Behaviour, 79(6), 1205-1209. doi: 10.1016/j.anbehav.2010.02.015

Rivera, E., Benjamin, S., Nielsen, B., Shelle, J., & Zanella, A. J. (2002). Behavioral and physiological responses of horses to initial training: the comparison between pastured versus stalled horses. Applied Animal Behaviour Science, 78(2-4), 235-252. doi: 10.1016/s0168-1591(02)00091-6

Visser, E. Kathalijne, Ellis, Andrea D., & Van Reenen, Cornelis G. (2008). The effect of two different housing conditions on the welfare of young horses stabled for the first time. Applied Animal Behaviour Science, 114(3–4), 521-533. doi: 10.1016/j.applanim.2008.03.003

2.3 Råd til deg som vurderer å kjøpe hest

  • Det er viktig å tenk nøye gjennom hva det innebærer å ha hest, og vite at man har tilstrekkelig kompetanse for å holde den.
  • Det koster mye å ha hest, og det tar mye tid. Hester er ulike og passer ulike behov. Hva slags hest trenger du?
  • Det er viktig å sjekke at hesten har pass:
  • http://www.nhest.no/Nyheter/2018/April/Ikke-kjop-hest-som-ikke-har-pass/
  • Sørg for å bruke en god kontrakt mellom deg og selger. Bruk gjerne en fagperson til å vurdere hesten før du kjøper den.
  • Den norske Veterinærforening har laget standardkontrakt for kjøp/salg av hest, og veterinærattester til bruk for kjøp/salg og forsikring av hest: https://www.vetnett.no/skjemaer-og-nyttig-informasjon
  • Rytterforbundet har laget egne etiske retningslinjer for omsetning av hest, og en standard kjøpekontrakt .
  • Det er viktig å vurdere behov for forsikring i forhold til ansvar som kan oppstå.

2.4 Driftsformer

Stall og utegang er de to driftsformene som er vanlige for hold av hest i Norge. I tillegg til den alminnelige driftsformen er det vanlig at hester flyttes til beite i inn- eller utmark i deler av sommerhalvåret. Uavhengig av driftsform, er det viktig å påse at hester er tilstrekkelig gjerdet inn, slik at de ikke kan komme løs og skade seg selv, eller påføre andre eller andres eiendom skade. Dette er spesielt viktig når man holder hingst.

2.4.1 Stall

Den mest tradisjonelle måte å holde hest på i Norge er i stall. En stall kan være et frittstående bygg, eller en del av en større bygningsmasse. Det stilles en rekke krav til både utforming av selve stallen og til måten hesten holdes på, dette for å sikre best mulig dyrevelferd. Disse kravene finner du i Lov om dyrevelferd , Forskrift om velferd for hest og Retningslinjer til forskrift om velferd for hest .

En stall kan bestå av bokser og/eller spiltau. Bokser skal være så store og utformet slik at hestene kan ligge flatsides og snu seg uten problemer, og utformingen skal være slik at hesten ikke kan komme seg ut. Et spiltau skal være langt og bredt nok til at hesten kan ligge flatsides uten å måtte bruke stallgangen. Hesten skal stå oppbundet på spiltet, men skal lett kunne løses. Hoppe med føll skal ikke stå på spiltau.

Kilde: (Foto: Norsk hestesenter)

Alle hester skal sikres mulighet for daglig mosjon og uteliv. Hester som står på spilt skal slippes løs minst to timer hver dag, i tillegg til trening. Hester som står i boks skal ha daglig trening og ellers sikres mulighet for fri bevegelse i minst to timer hver dag. Kravet om daglig uteliv innebærer at anlegget må ha tilstrekkelig antall egnede luftegårder. Det er helt klart en fordel om hestene, med tanke på deres naturlige behov, har mer uteliv enn det omtalte minimumskravet. Det er lov å bare ha én hest, men det bør legges til rette for at hesten kan være sammen med andre hester og komme på beite.

Hestene skal alltid ha tilgang på rent vann, og boksen/spiltet skal ha et egnet tørt og mykt underlag, møkk skal fjernes daglig.

I en isolert/oppvarmet stall er det viktig med god ventilasjon, og unngå trekk på vinterstid. Et alternativ kan være kaldstall, altså en uisolert stall hvor for eksempel deler av boksdørene er åpnet ut i frisk luft. I kaldstallen er temperaturen den samme inne og ute, og her er det gjerne en naturlig, god ventilasjon. Utfordringen med en kaldstall er å holde drikkevannet frostfritt når det er kuldegrader, en løsning på dette er å ha drikkekar med varmetråder.

Å holde hest i stall gir god oversikt over hestene, og kan være det mest praktiske for mange i det daglige liv.

2.4.2 Utegang

Mange velger å holde hest på utegang istedenfor tradisjonell oppstalling. De samme reglene gjelder i forhold til generelle bestemmelser, tilsyn og stell som for oppstalling på stall. Det stilles krav til utforming av leskur og tilgjengelighet til liggeplass og foringsplass for alle hester. Leskuret skal ha minst tre tette vegger og tak. Det skal være tørr liggeplass der alle hestene kan ligge samtidig. Det er også krav om at man har egnet plass for hester som trenger særlig tilsyn pga. sykdom eller skade, etc. Om vinteren må slik plass være innendørs. I tillegg skal foringsplass dreneres og helst være under tak. Disse kravene finner du i Lov om dyrevelferd , Forskrift om velferd for hest og Retningslinjer til forskrift om velferd for hest .

For å holde hest på utegang på en god måte, er det viktig å ha kunnskap om hestens behov, flokkstruktur og hestens sosiale interaksjoner og kommunikasjon. For å legge til rette for en harmonisk flokk er det viktig å plassere ressurser (mat, vann, ly) slik at det er god plass rundt hver enkelt ressurs så alle har tilgang. En velfungerende utegang har ressursene plassert med god avstand og gjerne ulike steder på utegangen. Det ideelle er å ha flere foringsplasser for å minske presset rundt ett sted og motivere til bevegelse.

Underlag er viktig å tenke på når en ønsker å holde hest på utegang. Det blir stort press på områdene og det er derfor behov for god drenering. Gjørme er ikke et egnet underlag for hestehøver. Grus, pukk, bark etc. fungerer fint avhengig av jordsmonn. Som oftest er det nødvendig med duk under for å minimere fuktighet. Hvis det er mulig er ulike underlag bra for en hestehov for å skape variasjon.

Mange velger å ha hesten barfot, dvs. uten sko, på utegang. Dette stimulerer hestens høver godt og er bra så lenge en tar hensyn til vær og føreforhold. I Norge er det flere kuldeperioder med fare for glatt is, noe som kan være risikabelt for en hest uten broddesko. Det finnes nå ulike alternativer på markedet av boots, limsko etc., men ofte kan det være nødvendig å sko. Det er viktig å ikke ha en bestemt mening om hvordan ting absolutt må være når en holder hest på utegang. Forholdene bør stadig vurderes og hensyn til hestens velferd må komme først.

Bruk av dekken er et tema som blir diskutert i forhold til utegang. Hesten har fra naturens side evne til å sette pels som regulerer kulde og varmetap. Det fine med hestepelsen er at den er selvregulerende. Det vil si at hesten selv kan løfte pelsen ved nedbør og kulde for å holde kroppen varm og tørr. Snø og regn legger seg som et lag på utsiden, mens hestens hud er uberørt av nedbøren. Hvis en derimot legger på dekken på en velfungerende pels vil hesten miste sin evne til å selv regulere sin temperatur.

Hvis en skal holde hest uten dekken er det viktig at hesten får mulighet til å følge årstiden og starte med forberedelsene til vinterpelsen allerede på sommerbeite. Bruker en dekken på høsten vil en ødelegge hestens naturlige utvikling av vinterpelsen. Dekken på våte dager ødelegger ikke pelsen, men det er viktig å ta det av igjen når været bedrer seg. Et dekkenforsøk gjort på NMBU viste at hestene helst ville ha på seg dekken ved værforhold rundt 0 grader med nedbør og/eller vind. Ellers ville de fleste hestene ikke ha på seg dekken uavhengig av rase (NMBU, dekkenforsøk ).

Hold av hest på utegang krever kompetanse og kontinuerlige vurderinger fra hesteholder. Det er ingen fasitsvar på hvordan en god utegang skal utformes eller hvilke forhold en må ta hensyn til for den enkelte hest. Det avhenger av terreng, hestene, klima, underlag etc. Det er derfor viktig å ha tilstrekkelig kunnskap om hestens naturlige behov og atferd for å kunne vurdere om hesten har god velferd. Utegang er ikke en enklere måte å holde hest på. Det krever like mye arbeid i form av tilsyn og stell, men det er en friere form for hestehold. Hvis hesteholder klarer å se hestens behov og legge til rette for dette på en god måte, er utegang en form for hestehold som skaper rolige og harmoniske hester som får utfolde seg i forhold sine naturlige behov.

Kilde: Utegangshester med sommerpels. Varmblodstraver hoppe og føll, og Kaldblodstraver vallak. (Foto: Ingrid Lampe)

2.5 Brannsikkerhet

Gitt hestens størrelse og natur er det store utfordringer knyttet til å evakuere hester ved en brann. Utforming av stall og hyppige øvelser er viktige elementer for å bedre sannsynligheten for at slik evakuering skal nytte.

Det er imidlertid minst like viktig at bygninger er utformet og utstyrt slik at brann ikke oppstår og at den ikke sprer seg hvis det likevel oppstår brann. Det er også viktig at lokaler og områder vedlikeholdes og ryddes jevnlig for å redusere brannfaren. Mange staller er lokalisert i hele eller deler av eldre driftsbygninger. Det er viktig å tenke på at aktiviteter i øvrige deler av bygningen ikke medfører høy brannfare eller bidrar til økte spredningsfare ved en brann for eksempel ved at det lagres store mengder brennbart materiale vegg i vegg med eller utenfor stallen. Ryddige stallganger er også en forutsetning for vellykket evakuering. Det skal også gjennomføres kontroll av det elektriske anlegget i stallen minimum hvert tredje år. Slik kontroll skal gjennomføres av en faglig kompetent person. For staller med mer enn ti hester gjelder noen ekstra krav knyttet til brannsikring. Se mer om brannsikkerhet i kapittelet om regelverk.

2.6 Slakt og avliving av hest

Hesten er i henhold til offentlig regelverk et matproduserende dyr. Mange hesteeiere misliker den tanken, men det er likevel viktig å kjenne til slik at man unngår problemer den dagen man må avlive hesten sin.

At hesten er et matproduserende dyr innebærer at det er detaljerte regler som skal sikre sporbarhet i forhold til det enkelte individ. Både helseforhold og behandling med legemidler skal registreres i hele hestens levetid. Dette gjøres ved at alle hester må ID merkes, registreres i et nasjonalt hesteregister og få utstedt et pass. Enkelte legemidler som kan brukes til hest gjør at hesten ikke kan benyttes som mat, da må dette føres inn i hestens pass, slik at dette fremgår der. Hesteeier kan selv påføre passet at hesten ikke skal gå til slakt. Det kan være lurt at den som kjøper en hest, sjekker dette, siden det vil få konsekvenser den dagen hesten må avlives. Det er også viktig å sette seg inn i regelverket med en gang man skaffer seg hest, så man slipper problemer senere.

Ved slakting av hest er det lurt å kontakte det slakteriet man vil bruke for å få avklart de praktiske detaljene. Det er også viktig å være klar over at det stilles krav om at hesten er i stand til å tåle transporten til slakteriet.

Dersom hesten får en akutt skade som gjør det nødvendig å avlive hesten umiddelbart og den ikke tåler transport til slakteriet, finnes det nødslakteordninger knyttet til enkelte slakterier. Men også ved nødslakt av hest må kravene til mattrygghet være oppfylt. Det kan være lurt å gjøre seg kjent med om et slikt tilbud finnes der du holder til før ulykken er ute.

Dersom hesten ikke kan gå til slakt på grunn av tidligere behandling med legemidler, må hesten avlives og sendes til destruksjon. Det gjelder egne regler for dette. Det krever kompetanse å avlive dyr. Praktiserende veterinær kan gjøre dette. Du må også ha veterinær på plassen som undersøker hesten før avliving dersom den skal nødslaktes som følge av skade eller ulykke. Norsk protein kan kontaktes for informasjon om henting/håndtering av kadaver etter avliving.

Henvisning til offentlige regler om slakt og avlivning av hest finner du i kapittelet om regelverk.

Til dokumentets forside