1 Sammendrag

Regionalpolitisk avdeling i Kommunal- og distriktsdepartementet har kartlagt personrettede insentivordninger, som kommunene bruker for å rekruttere, tiltrekke seg innflyttere og/eller beholde unge. Dette er en oppfølging av Hurdalsplattformens punkt om å øke kunnskapen om personrettede tiltak i distriktspolitikken.

Kartleggingen er gjort på basis av en spørreundersøkelse rettet mot alle kommuner i landet, og departementet fikk svar fra 248 av totalt 356 kommuner. Svarprosenten var høyest i de minst sentrale kommunene.

75 prosent av kommunene oppgir at de i de siste 10 årene har hatt egne insentivordninger for å tiltrekke seg arbeidskraft, tilflyttere eller beholde unge innbyggere. Andelen er høyest blant distriktskommuner, og blant fylkene er andelen høyest i Nordland og Troms og Finnmark.

I alle deler av landet er rekruttering av spesielt etterspurt arbeidskraft den vanligste begrunnelsen for å ha egne insentivordninger, uavhengig av sentralitetsnivå. 95 prosent av kommuner som oppgir rekruttering som begrunnelse for ordningene, svarer at disse er rettet mot rekruttering av helsepersonell. Høyere lønn er det klart vanligste tiltaket.

Det er stor spredning i kommunenes vurderinger av effekt for alle ordninger. Dermed er det lite som skiller ordningene fra hverandre samlet sett. Tilskudd til sletting av studielån (gjeldsslette), som er en lite brukt ordning, er ordningen som relativt flest kommuner oppgir å ha god effekt.

2 av 3 kommuner oppgir at nyrekrutterte i størst grad kommer fra nabokommunene, og over halvparten oppgir at tilflytterne i størst grad kommer fra nabokommunene.

67 prosent av kommunene mener at det slår negativt eller litt negativt ut for dem at andre kommuner har slike ordninger, mens kun 8 prosent er litt positive eller positive.