Kommunale insentivordninger for å rekruttere arbeidskraft, tiltrekke seg innflyttere og beholde unge i kommunen

Til innholdsfortegnelse

10 Hvordan påvirker ordningene andre kommuner?

Alle respondentene som besvarte undersøkelsen fikk spørsmål om hvordan det slår ut for kommunen at andre kommuner har insentivordninger for å tiltrekke seg arbeidskraft, tiltrekke seg tilflyttere eller beholde unge i kommunen. 241 av 248 kommuner har svart på spørsmålet.9

Hvordan slår det ut for deres kommune hvis andre kommuner har insentivordninger for å tiltrekke seg arbeidskraft, tiltrekke seg tilflyttere eller beholde unge i kommunen?

Figur 10.1 Hvordan slår det ut for deres kommune hvis andre kommuner har insentivordninger for å tiltrekke seg arbeidskraft, tiltrekke seg tilflyttere eller beholde unge i kommunen?

Den store majoriteten svarer at det slår negativt eller litt negativt ut for deres kommune hvis andre kommuner har insentivordninger. 8 prosent av kommunene svarer at det er positivt eller litt positivt, og 25 prosent av kommunene svarer at det ikke har betydning. Vi ser ingen store forskjeller mellom svarene fra kommuner med ulik sentralitet.

Mange kommuner peker på at det er konkurranse mellom kommunene, spesielt om arbeidskraften. Flere trekker frem at konkurransen har blitt skjerpet, og at man har kommet i en negativ lønnspiral, der alle kjemper om den samme arbeidskraften. Begreper som «kommunal kannibalisme» og «allmenningens tragedie» blir brukt av kommunene i de åpne svarene.

«Om ein kommune innfører noko så vil nok nabokommunane i mange tilfelle berre gjera det same. Då står ein likt igjen, men har brukt ressursar på det»
«Hvis andre kommuner har insentivordninger bedre enn oss vil de ofte velge oss bort»
«Vi sloss gjerne om de samme hodene, og alle insentiver på lønn vil føre til lønnskarusell for alle kommunene i området»

Noen kommuner ser også positivt eller litt positivt på at nabokommunene har insentivordninger. Eksempelvis vises det til at slike ordninger kan styrke bo- og arbeidsregionen totalt sett. Det trekkes også frem at ulike kommuner har ulike tiltak, og at suksesskommuner gir inspirasjon til andre.

I gruppen av kommuner som har svart at andres tiltak ikke har betydning, peker flere på at det er både ulemper og fordeler med at andre kommuner har slike ordninger, og at summen av dette er usikker. Flere kommuner oppgir at de samarbeider og samordner seg med sine nabokommuner fordi de har de samme utfordringene. Noen mener at de ikke blir påvirket på grunn av store avstander til nabokommunene, mens andre mener at det er totaliteten av tjenestene som er avgjørende for å være attraktive som bosted og arbeidsgiver. Til slutt er det de som mener at det er andre forhold som er avgjørende for tilflytting til kommunen, som type jobb, familie, slektninger og livsstil.

Fotnoter

9.

Det er noen få avvik i svarene fra de 21 kommunene som har svart to ganger. Vi har ikke hatt grunnlag for å vurdere om det ene svaret er mer riktig enn det andre, slik at de to svarene er satt til å telle 50 prosent hver av kommunens vurdering.