NOU 2013: 5

Når det virkelig gjelder…— Effektiv organisering av statlige forsterkningsressurser

Til innholdsfortegnelse

5 Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven

5.1 Sivilforsvaret

5.1.1 Dagens organisering

Nasjonalt nivå

Sivilforsvaret er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), under Justis- og beredskapsdepartementet (JBD). Direktør DSB er sjef for Sivilforsvaret. Daglig ledelse av Sivilforsvaret er delegert til avdelingsdirektør i avdeling for sivilforsvar (SIV). Avdelingsdirektør i SIV er nærmeste overordnede for distriktssjefene.

Regionalt nivå

Regionalt nivå omfatter 20 sivilforsvarsdistrikter og følger i hovedtrekk fylkesgrensene i Norge. Unntaket er i Nord-Norge, hvor distriktene følger politidistriktsgrenser. Instruks for Sivilforsvarets distriktssjefer og om inndeling av Sivilforsvarets distrikter av 21. juni 20041 gir retningslinjer om sivilforsvarsdistriktets operative ansvar og myndighet.

Distriktene forestår operativ ledelse av Sivilforsvarets ressurser.

Distriktene er bemannet med fra 5 til 12 fast ansatte tjenestemenn, med unntak av Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter/Oppland sivilforsvarsdistrikt som har 44 årsverk. De har i tillegg til ordinære distriktsoppgaver også ansvar for utdanning av Sivilforsvarets tjenestepliktige personell.

Anmodning om bistand fra Sivilforsvaret rettes til sivilforsvarsdistriktet. Alle distriktene har døgnkontinuerlig beredskapsvakt, bemannet med fast ansatte tjenestemenn. Erfaringsmessig responstid for de operative avdelingene er mellom 1 til 2 timer.

Figur 5.1 

Figur 5.1

Avdelinger i Sivilforsvaret

Fra 2010 består Sivilforsvarets operative styrke av 8000 tjenestepliktige fordelt på en førsteinnsatsstyrke på 4 000 tjenestepliktige og en forsterkning for førsteinnsatsstyrken på 4 000 tjenestepliktige. Alle 8000 tjenestepliktige skal ha opplæring og øves, men det er kun førsteinnsatsstyrken som er satt opp med eget avdelingsmateriell.

De operative styrkene er fordelt med 134 fredsinnsatsgrupper (FIG)2, 16 mobile renseenheter (MRE), 134 Radiaclag (RAD)3 og 167 fredsinnsatsgrupper personell (FIGP).

Hovedoppgaven til FIG i fredstid er å forsterke innsatsen til andre etater med primæransvar innen redning og beredskap ved større ulykker og andre uønskede hendelser. FIG er oppsatt med eget avdelingsmateriell. En FIG består av 24 tjenestepliktige mannskap og befal (leder, nestleder og to lagførere). Avdelingen er lokalt utplassert i totalt 119 kommuner.

Fredsinnsatsgrupper personell (FIGP) skal avlaste og sikre utholdenhet av førsteinnsatsstyrken. Utplassering av disse styrkene er i mindre grad avhengig av lokal tilstedeværelse. FIGP har samme kompetansenivå og personlig utrustning som FIG, men er ikke oppsatt med eget avdelingsmateriell. Avdelingen består av 24 tjenestepliktige mannskap og befal.

Avdelingene mobile renseenheter (MRE) kan bidra med rens av forurenset personell ved CBRN-hendelser, der primæretatene ikke har tilstrekkelig kapasitet til å utføre rens før de eksponerte fraktes til sykehus for videre behandling. MRE kan også benyttes til å støtte Mattilsynet med rens av personell ved utbrudd av smittsomme dyresykdommer. MRE er oppsatt med avdelingsmateriell som kan etableres i felt. MRE består av 27 tjenestepliktige mannskap og befal.

Sivilforsvaret har oppgaver i landets atomberedskap, både gjennom ordinær forsterkning med FIG-avdelinger ved eventuell iverksetting av Kriseutvalgets (KU) fullmaktstiltak, gjennom at DSB inngår i KU (representert ved avdelingsdirektør i SIV) og gjennom Sivilforsvarets radiacmåletjeneste. Denne måletjenesten utfører årlige rutinemessige målinger av bakgrunnsstråling på faste målepunkter, med et totalt antall målepunkter på ca 400. Utover rutinemessige målinger på referansepunktene vil Sivilforsvaret kunne bli bedt om å utføre målinger som følge av atomhendelser, for eksempel ved radioaktiv forurensning/nedfall eller radioaktive kilder. Resultatet av målingene rapporteres til Statens strålevern.

Sivilforsvaret skal kunne mobilisere en krigsreserve med 8 000 tjenestepliktige. Krigsreserven vil i hovedsak bli tilnærmet likt organisert som FIG-strukturen. Krigsreserven er ikke satt opp med personell i fredstid, men personellet vil bli overført fra Vernepliktsverket (VPV) når den sikkerhetspolitiske situasjon tilser en forberedelse av krigsreserven.

Logistikkorganisering og forvaltning

DSB fastsetter Sivilforsvarets materiellbeholdning ved godkjenning av de enkelte utrustningslister for distriktene. DSB forestår også anskaffelser av nytt materiell og stiller krav til vedlikehold av materiellet.

Sivilforsvaret har tre nivåer for lagring av Sivilforsvarets fredsinnsatsmateriell og krigsmateriell. Nivåene er hhv Fredsinnsatsgruppelager og mobile renseenheter ute i kommunene, distriktslager lokalisert i nærhet til distriktskontorene og Sivilforsvarets sentrallager på Starum (SFSL). Materiellet er hovedsaklig brannmateriell som brannpumper, koblinger/armatur og brannslanger, men også telt og forlegningsmateriell for å etablere kommandoplasser, aggregater og sambandsmateriell, noe transportmateriell som FIG-biler, ATV og båter, håndverktøy som spader, spett og krafser, samt øvrig materiell til bruk under innsatser.

Materiellet er av varierende standard fra nytt moderne materiell, til materiell som har oversteget forventet levetid. Det ble i forbindelse med Sivilforsvarsstudien 20074 beregnet et etterslep i forhold til modernisering av materiell på 30 mill kr, hovedsaklig innenfor kjøretøyparken og brannmateriell. Behovet for å modernisere materiellet ble bekreftet i St.meld. nr. 22 (2007-2008)5, men er ikke iverksatt grunnet manglende investeringsmidler til formålet. Samme stortingsmelding fastslo også en ambisjon om at Sivilforsvarets evne til å håndtere store hendelser bør forsterkes. Det gjelder hovedsaklig evnen til å håndtere store naturhendelser som flom og ekstremvær. I den forbindelse var det i 2007 anslått et investeringsbehov i størrelsesorden 27 mill kroner til store aggregater og pumper som kan håndtere forurenset vann. Det er så langt ikke bevilget midler til dette, noe som også bekreftes i Meld. St. 29 (2011-2012)6, slik at denne kapasitetsøkningen er ikke iverksatt.

Plassering av FIG og distriktslagrene avgjøres av Sivilforsvarets distrikter i samarbeid med DSB, basert på operative behov etter lokale og nasjonale vurderinger. Ved behov for materiellforsterkning av distriktene under innsats, benyttes nabohjelpsprinsippet, hvor det anmodes om bistand fra nærmeste nabodistrikt. Ved større hendelser skal Sivilforsvarets sentrallageret kunne forsterke alle distriktene med ytterligere materiell. Normalt gjøres dette ved utkjøring med egne kjøretøy eller ved å benytte gjeldende transportavtaler. Sentrallageret har foruten beholdningen av nasjonalt forsterkningsmateriell også lagret krigsreservemateriell, uniformer og forbruksmateriell, materiell til DSBs internasjonale innsatsenheter og materiell for Nærings- og handelsdepartementets skipsevakueringskonsept.

Lagring og vedlikehold av Sivilforsvaret materiell er et kommunalt ansvar, regulert etter sivilbeskyttelseslovens § 12 og § 13. Kommunene ivaretar dette ansvaret i varierende grad og på ulikt vis, vanligvis ved å ansette kommunale materiellforvaltere i deltidsstillinger, eller ved å bruke brannmannskaper på frivakt til dette arbeidet. Enkelte kommuner med sivilforsvarslager utfører ikke vedlikehold av materiellet slik de er pålagt etter loven. DSB gjennomførte høsten 2012 en spørreundersøkelse rettet mot alle landets kommuner for å avklare hva kommunene bruker av årsverk og kostnader på forvaltning og vedlikehold av sivilforsvarets materiell.

Nye forskrifter til sivilbeskyttelsesloven, herunder forskrifter for å regulere materiellforvaltningen, er under utarbeidelse og forventes ferdigstillet 2013/2014.

5.1.2 Lovmessig forankring

Det er lov 25. juni 2010 nr 45. om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven – sbl) §§ 1 og 4 som hjemler Sivilforsvarets forpliktelser knyttet til beskyttelse av sivilbefolkningen ved bruk av ikke-militær makt når riket er i krig, når krig truer, når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, og ved uønskede hendelser i fredstid.

Sivilforsvarets hovedoppgaver fremgår av sbl § 4. Ansvarsområdet spenner vidt og i den nye sivilbeskyttelsesloven ble det også åpnet for bruk av tjenestepliktig personell utenfor landegrensene (sbl § 10).
Hovedbegrunnelsen for opprettelsen av Sivilforsvaret ligger i folkerettens fundamentale krav om at sivilbefolkningen har krav på beskyttelse i krig. Dette innebærer at Sivilforsvaret har egne oppgaver i krig, herunder varsling, evakuering og tilfluktsromtjeneste. I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår de sivile nød- og beredskapsetatene med sikte på å øke deres yteevne ved redningsaksjoner og annen innsats ved uønskede hendelser. Dette er også tydelig uttrykt i Prop. 91 L (2009-2010)7, hvor det påpekes at det fra et faglig og samfunnsøkonomisk perspektiv synes fornuftig å benytte Sivilforsvarets ressurser også ved hendelser i fredstid. Videre at erfaringer fra slike hendelser tilsier at det bør finnes særlige forsterkningsressurser som kan bistå nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats ved uønskede hendelser.
Sivilforsvarets oppgaver og rettigheter i krigstid er folkerettslig regulert gjennom de fire Genève-konvensjonene av 12.08.1949, med to tilleggsprotokoller av 1977. Både konvensjonene og protokollene er ratifisert av Norge. Fremfor alt er det 4. konvensjon om beskyttelse av sivile i krigstid som er av betydning for Sivilforsvaret. Protokoll I om beskyttelse av ofre for internasjonale væpnede konflikter er også av stor betydning, da blant annet beskyttelsen av Sivilforsvaret ble vesentlig styrket gjennom denne protokollens bestemmelser.

5.1.3 Oppgaver

Sivilforsvarets oppgaver og ansvar i dag fremgår i sivilbeskyttelsesloven kapittel II § 4:

«Sivilforsvarets oppgave er å planlegge og iverksette tiltak for beskyttelse av sivilbefolkningen, miljø og materielle verdier. Sivilforsvaret skal blant annet:
  1. etablere og drifte system for varsling av befolkningen, jf. § 16,

  2. forestå oppgaver i forbindelse med evakuering av befolkningen, jf. § 17,

  3. ha ansvar for tilfluktsromtjeneste for offentlige tilfluktsrom, jf. § 22 første ledd,

  4. bistå nød- og beredskapsetatene med personell og materiell i forbindelse med skadeforebyggende og skadebegrensende tiltak,

  5. lede redningsinnsats på skadestedet og ha ordensmyndighet når nødetater tillagt slik myndighet ikke er tilstede. Myndighet etter denne bestemmelse skal så vidt mulig utøves i samråd med politiet,

  6. etter godkjennelse fra departementet bistå ved internasjonale oppdrag i forbindelse med uønskede hendelser, jf. § 10,

  7. utføre tilsynsoppgaver der Sivilforsvaret er utpekt som tilsynsmyndighet, jf. § 29.

Departementet kan gi forskrifter om Sivilforsvarets organisering, oppgaver og ansvar».

Med utgangspunkt i sivilbeskyttelsesloven, herunder også Prop. 91 L (2009-2010)8 og oppdrag gitt gjennom stortingsmeldinger og tildelingsbrev fra departementet, har DSB tredelt Sivilforsvarets samfunnsoppdrag:

  • være en uniformert og folkerettslig beskyttet statlig forsterkningsressurs (forsterkning)

  • beskytte sivilbefolkningen (beskyttelse)

  • bidra til samvirke og samfunnssikkerhetsarbeid (samvirke)

Forsterkning

Sivilforsvarets rolle som statlig forsterkningsressurs er behandlet av Stortinget gjennom St.meld. nr. 22 (2007-2008)9, jf Innstill.S .nr. 85 (2008-2009), der det bl.a. fremgår følgende:

«Erfaringer har vist at det bør finnes en statlig forsterkningsressurs som kan bistå ved redningsaksjoner og annen katastrofeinnsats. Det er ikke samfunnsøkonomisk fornuftig at det bygges opp ressurser i hver enkelt etat for å ivareta alle oppgaver ved store og komplekse hendelser som oppstår sjelden. Regjeringen ønsker å sikre Sivilforsvarets evne til å være en statlig forsterkningsressurs ved større og komplekse hendelser».

I Meld. St 29 (2011-2012)10 uttrykker regjeringen at Sivilforsvaret er deres viktigste statlige forsterkningsressurs og understreker at Sivilforsvarets rolle som forsterkningsressurs er tydeliggjort i § 4 i sivilbeskyttelsesloven.

I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved uønskede hendelser. Med nød- og beredskapsetatene menes først og fremst politi, helse- og brann- og redningsvesen, men det kan også eksempelvis være Kystverket, Strålevernet, Mattilsynet og andre beredskapsetater. I Prop. 91 L (2009–2010) avgrenses det mot støtte til Forsvaret. Sivilforsvaret kan gi støtte til Forsvaret i fredstid, men kan ikke støtte Forsvaret i krig (jf. bestemmelsene i Genèvekonvensjonen, om Sivilforsvarets krav på beskyttelse).

Sivilforsvaret skal dimensjoneres i forhold til å forsterke primæransvarlige etater. Sivilforsvaret skal ikke erstatte primæransvarlige etater, men utgjøre et supplement ved hendelser som krever stor ressursinnsats.

Sivilforsvarets forsterkningsrolle kan arte seg på ulike måter:

  • hendelser som krever betydelig ressursinnsats på én gang – volum, det vil si store mengder materiell og/eller mye personell på et stort skadested eller flere skadested samtidig, f.eks. ved store ras, store flom-situasjoner og parallelle hendelser som f.eks. følger av ekstremværhendelser

  • hendelser som krever betydelig ressursinnsats over tid – utholdenhet, det vil si materiell og personell som kan utgjøre en kontinuerlig innsats over dager og uker, f.eks. ved skogbranner og langvarig flom

  • hendelser som innebærer et bredt spekter av oppdrag, f.eks. en kompleks ulykke

Selv om forsterkningsrollen i utgangspunktet er rettet mot de store, komplekse hendelsene, kan Sivilforsvarets ressurser også settes til mindre oppdrag, f.eks. leteaksjoner og bygningsbranner. Her vil ofte lokale forhold, som andre tilgjengelige ressurser og responstid hos nødetatene, komme inn. Deltagelse i slike innsatser gir også et viktig bidrag for å vedlikeholde avdelingenes beredskap og varslingsrutiner.

Sivilforsvarets forsterkningsressurser anvendes også i hendelser som kan være av mindre akutt karakter. For eksempel ble det gitt bistand til helsemyndighetene under massevaksinering i forbindelse med svineinfluensaen i 2009. I forbindelse med mulig utbrudd av aviær influensa i 2006 ba Mattilsynet om bistand fra Sivilforsvaret til sanering, og det ble også forberedt for mulig bistand til vakt og sperretjeneste. Høsten 2007 ble det funnet parasitter i drikkevannet noen steder i Oslo. Dette førte til at Oslo kommune ba om bistand fra Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt. Under en periode med ekstrem kulde i januar 2010 ble Sivilforsvaret oppfordret til å være i beredskap for å kunne bistå kommunene i forhold til de utfordringer dette kunne medføre for enkelte personer/grupper.

Beskyttelse

Sivilforsvaret har egne oppgaver i tilknytning til vern av sivilbefolkningen i krig, herunder varsling, evakuering og tilfluktsromtjeneste knyttet til offentlige tilfluktsrom. Nedenfor er gitt en kort redegjørelse for disse tre oppgavene.

Varsling

Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 17 (2001-2002)11, ble det slått fast at Sivilforsvaret også i fremtiden skulle kunne varsle sivilbefolkningen i tilfelle fare for kriser i fred og ved krigshandlinger. Det har i ettertid ikke kommet til momenter som tilser endrede oppfatninger på dette området, men JD har fått utarbeidet en rapport 12 i den hensikt å skulle gjennomgå eksisterende system for varsling av befolkningen og vurdere å fremme forslag til tiltak knyttet til system for fremtidig befolkningsvarsling.

I henhold til sivilbeskyttelseslovens §§ 4 og 16 skal Sivilforsvaret etablere og drifte system for varsling av sivilbefolkningen. Pr. d.d. har Sivilforsvaret 1244 operative varslingsanlegg fordelt utover landet.

De daglige/rutinemessige oppgavene knyttet til varsling ivaretas av DSB og sivilforsvarsdistriktene.

Sivilforsvarsdistriktene i Vestfold og Troms har ansvar for å bemanne og drifte luftvarslingsgrupper med tjenestepliktig personell. Luftvarslingsgruppene er lokalisert sammen med Luftforsvarets varslingssentra. Disse gruppene er delegert ansvar og varsler «Flyalarm» når denne skal utløses og gir råd til sivilforsvarsdistriktene når «Faren Over» kan varsles. DSB og Luftforsvaret har inngått egen avtale om utføring av luftvarslingstjenesten13.

Sivilforsvarsdistriktet i Vest-Agder har ansvaret for å drifte og vedlikeholde varslingsanlegg i tilfelle dambrudd i Sirdalsvassdraget.

Sivilforsvarsdistriktene har plassert utløser-PC’ er på alle landets politidistrikter med egne linjer dedikert til varsling.

Distriktene skal ha dialog med kommunene, fylkesmennene og politiet når et anlegg skal relokaliseres eller nyetableres. Dette for å ta mest mulig hensyn til eventuelle endringer i infrastrukturen etter forrige plassering som beskrevet i kommunenes ROS-analyse eller innspill fra politiet.

Tilfluktsrom

Norge har i dag 20 000 tilfluktsrom med ca 2 600 000 tilfluktsromplasser, hvorav ca 320 000 er offentlige. Private tilfluktsrom er bygget for byggherrens regning for dem som oppholder seg på den enkelte eiendom. Offentlige tilfluktsrom er bygget av kommunen for å beskytte befolkningen i et område. Utgiftene er dekket av stat og kommune.

Justis- og beredskapsdepartementet14 har lagt til grunn at det skal føres tilsyn med alle tilfluktsrom, og at eksisterende tilfluktsrom skal vedlikeholdes. Sistnevnte påhviler eiere av tilfluktsrom. Tilfluktsrom skal fortsatt være en del av den beskyttelse samfunnet skal kunne gi borgerne. Eier og bruker av offentlig eller privat tilfluktsrom plikter å holde tilfluktsrommet i forsvarlig stand. Tilfluktsrom kan i fredstid utnyttes til andre formål hvis rommets verneevne ikke reduseres og rommet raskt kan klargjøres som tilfluktsrom ved behov.

På bakgrunn av endringer i den sikkerhetspolitiske situasjon med et mer differensiert trusselbilde og en redusert krigstrussel besluttet regjeringen i 1994 at det skulle innføres tiltak for å redusere kravene til nybygging av tilfluktsrom. Til grunn for endringen lå også et generelt ønske om å redusere den enkelte tiltakshavers kostnader i forbindelse med nybygging og vedlikehold. Dette ledet frem til gjeldende forskrift for tilfluktsrom fra 1995, som begrenser flere av kravene i tidligere forskrift. I 1998 ble det ble besluttet midlertidig stans i bygging av tilfluktsrom. Midlertidig stans innebærer at alle som setter opp bygg hvor det er krav om tilfluktsrom i henhold til forskriften, må søke Sivilforsvaret om fritak fra plikten. Slike fritak innvilges og det er ikke bygget nye tilfluktsrom siden 1998.

Bestemmelser om tilfluktsrom er regulert i sivilbeskyttelsesloven, hvor det fremgår at Sivilforsvaret har flere oppgaver og omfattende ansvar i forbindelse med tilfluktsrom, herunder bl.a. tilsyn og ansvar for tilfluktsromstjeneste og drift av offentlige tilfluktsrom.

Det er i det alt vesentligste sivilforsvarsdistriktene som foretar tilstandskontroll/tilsyn av private tilfluktsrom. Hva angår tilfluktsromstjeneste og drift av offentlige tilfluktsrom, så er dette oppgaver som er ment ivaretatt gjennom anvendelse av tjenestepliktig personell. Personell til denne tjenesten må settes opp etter samme plan som for krigsreserven. For private tilfluktsrom er dette en oppgave som påhviler eier/bruker av rommet.

Evakuering

I fredstid er det politiet som er evakueringsmyndighet, og Sivilforsvaret vil gi bistand til politiet og kommunene med forsterkningsressurser når evakuering iverksettes.

Når riket er i krig, når krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan Kongen beslutte evakuering av befolkningen. I medhold av sivilbeskyttelseslovens § 17 skal enhver, etter pålegg fra Sivilforsvarets myndigheter, flytte til den tid og på den måte som fastsettes. Evakuering i krig eller når krig truer er en betydelig oppgave som er tillagt Sivilforsvaret og som vil kreve ressurser både fra Sivilforsvaret og andre myndigheter som må bidra i gjennomføringen av et så omfattende tiltak overfor befolkningen. Denne oppgaven og myndigheten som er tillagt Sivilforsvaret, er også grundig drøftet i Prop. 91 L (2009-2010)15.

Samvirke

I Prop. 91 L (2009-2010) side 27 fremgår det at Sivilforsvaret skal være en sentral samvirkeaktør i det norske redningskonseptet. Dette innebærer at Sivilforsvaret skal ta initiativ og følge opp samarbeid med nødetater, kommunene, Fylkesmannen, militære myndigheter, frivillige organisasjoner og andre.

Etatens rolle som en sentral samvirkeaktør i den norske redningstjenesten er også tydeliggjort i distriktssjefsinstruksen § 816. Distriktssjefen inngår i den kollektive redningsledelsen i lokal redningssentral (LRS) i henhold til instruks. For øvrig møter sivilforsvarsdistriktet etter anmodning og i tråd med lokale/regionale planer, i fylkesberedskapsråd, atomberedskapsutvalg og kommunale beredskapsråd/kriseledelser.

Sivilforsvaret er, som en statlig etat, tillagt en viktig rolle i å bidra til å styrke samvirket mellom nødetatene, kommunene og andre aktører i beredskapsarbeidet. Etaten skal ha kompetanse innenfor beredskapsplanlegging, øvingsplanlegging og stabsledelse, og har gjennom sin desentraliserte administrative organisering et godt grunnlag for å kunne gjøre dette. Flere steder i landet er det etablert regionale øvingsutvalg, som samordner planlegging og gjennomføring av samvirkeaktiviteter. En typisk samvirkeaktivitet er felles øvelser, men det gjennomføres også lokale kurs, seminarer og fagdager for rednings- og beredskapsetatene. Slike seminarer og fagdager gir muligheter for å gå nærmere inn i aktuelle problemstillinger og utfordringer, som gjerne avdekkes ved samvirkeøvelser og innsatser. Hensikten med dette er å bidra til en kvalitativ utvikling av samvirket og forsterke relasjonen mellom de ulike aktørene. Sivilforsvarsdistriktene er viktige aktører i dette samvirket og flere steder har distriktene en fremtredende rolle i arbeidet.

Samarbeid med Fylkesmannen

Sivilforsvarsdistriktene deltar i fylkesberedskapsrådet og Fylkesmannens atomberedskapsutvalg. De fleste distrikter deltar også i kommuneøvelser i regi av FM og mange deltar på ulike arenaer som etatsjefsmøter, årlige konferanser av ulikt slag og sivil – militære møter i regionen. Enkelte distrikter deltar også sammen med Fylkesmannen på beredskapsdager i kommunene (i regi av Fylkesmannen), deltar på andre beredskapsdager, under tilsyn med kommunene, de gir innspill til kommunale ROS-analyser og/ellers særskilte beredskapsprosjekter (for eksempel Nordnes-prosjektet i Troms), deltar i regionale beredskapsseminarer og samarbeider med landsbruks- og miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i forbindelse med skogbrannberedskap og skogbrannøvelser.

Samarbeid med kommunene

Alle sivilforsvarsdistriktene forventes å etablere et godt samarbeid med de kommunale brannvesen, og enkelte distrikter gir bistand til kommunene i forbindelse med beredskapsplanlegging og ROS-analyser. Slik støtte gis i samarbeid med Fylkesmannen. Det er også samarbeid med kommunene i forbindelse med lagring og forvaltning av Sivilforsvarets materiell.

Samarbeidsavtaler

DSB har etablert avtaler om hvordan Sivilforsvares bistand til enkelte aktører skal gis. Avtalene ivaretar behovet for presisering av hvordan Sivilforsvaret kan støtte med materiell og retningslinjer for bruk av tjenestepliktige.

  • Helsedirektoratet og DSB har inngått rammeavtale vedrørende Sivilforsvarets forsterkningsrolle til helsevesenet. Avtalen omtaler bl.a. Sivilforsvarets forsterkning til helsevesenet med tanke på kompetansenivå og materiellressurser

  • Kystverket og DSB har undertegnet en rammeavtale vedrørende Sivilforsvarets bistand under akutte forurensningsinnsatser. Rammeavtalen fastslår blant annet at det kan inngås avtaler mellom sivilforsvarsdistrikter og interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA) for støtte under akutte forurensningsinnsatser.

  • Politiet og DSB har etablert en rammeavtale vedrørende Sivilforsvarets støtte til politiet ved søk etter antatt omkomne.

I tillegg har Sivilforsvaret og DSB inngått samarbeidsavtaler med ulike aktører, som for eksempel Statens havarikommisjon for transport, Røde kors, Norsk folkehjelp m.fl.

I samarbeid mellom Kystverket, DSB og Klima- og forurensningsdirektoratet er det utarbeidet en veiledning i enhetlig ledelsessystem (ELS). En skriftlig veileder om ELS ved håndtering av hendelser innen brann, redning og akutt forurensning er utviklet til bruk i kommunenes brann- og redningstjeneste, Sivilforsvaret, de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning (IUA) og i Kystverket ved statlige aksjoner mot akutt forurensning.

Andre oppgaver i DSB som ivaretas av Sivilforsvaret

DSB/Sivilforsvarets internasjonale, operative, humanitære konsepter

DSB/Sivilforsvaret har utviklet konsepter for internasjonal, operativ humanitær bistand, som skal gi praktisk støtte til internasjonale hjelpeorganisasjoner slik at disse kan utføre sitt arbeid på en mer effektiv måte (med mottoet Help the helpers). Konseptene, hovedsakelig komplette teltleire og mobile IKT ressurser, er utviklet i nært samarbeid med våre søsterorganisasjoner gjennom International Humanitarian Partnership (IHP), et nettverk av beredskapsorganisasjoner i Nord-Europa, og med Sivilforsvaret som tilrettelegger og bidragsyter i Norge. Konseptene er likevel ikke en del av Sivilforsvaret (finansieringen kommer fra UD og deltakelsen innbefattes ikke av tjenesteplikt), men ledes fra DSB.

DSB gir støtte til FNs internasjonale krisevurderingsteam (UNDAC) både i form av regulært personell til teamene, og i form av IKT-ekspertise som støtter teamene i deres feltarbeid. Sistnevnte kalles Norwegian UNDAC Support (NUS). Skreddersydd IKT-materiell og en mannskapspool på rundt 10 IKT-eksperter med kort deployeringstid danner kjernen i dette konseptet.

DSB har i flere år forvaltet et tyngre, logistisk støttekonsept, Norwegian Support Team (NST), som på kort tid kan reise til et katastrofeområde og etablere støtte til internasjonalt hjelpearbeid i form av forpleining, forlegning, samband og kontor- og helsetjenester. Konseptet er basert på utsendelse av komplette teltleire som kan huse 50-100 personer. Utstyr for to komplette teltleire er lagret og klar til bruk ved Sivilforsvarets sentrallager. Til å bemanne konseptet hentes personell fra en mannskapspool på rundt 100 personer. Disse kommer fra Sivilforsvaret og andre offentlige og private aktører, men deltakelsen er frivillig og omfattes som nevnt ikke av tjenesteplikt.

Det er grunn til å anta at behovet for denne typen støtte vil fortsette i årene fremover, også for innsatser av mindre omfang og kortere varighet. Et eksempel er en avtale som DSB og Nærings- og handelsdepartementet (NHD) inngikk i 2010 om utvikling av et nytt konsept for evakuering av norske borgere med skip i utlandet, basert på erfaringer fra Libanon-hendelsene i 2006 («skipsevakueringskonseptet«). Med hjelp av øremerket utstyr og personell fra DSBs støtteteam kan inntil 500 personer tas hånd om i tre dager på et skip under evakuering. NHD ønsker nå å doble kapasiteten i dette konseptet i samarbeid med DSB.

Gjennom sine utenlandsinnsatser siden slutten av 1990-tallet har DSB høstet nyttige erfaringer når det gjelder materiell, personell, ledelse og koordinering. DSBs utenlandskonsepter kan være med å danne erfaringsgrunnlag for nye operative nasjonale konsepter innen feltet nasjonale støtteressurser ved store katastrofer. Felles anskaffelser og opplæring kan gi mer effektiv katastrofebistand både ute og hjemme.

Bygg og anlegg i Sivilforsvaret

Sivilforsvaret er forvalter av en betydelig bygnings og anleggsmasse. Det er i hovedsak gamle fjellanlegg, men også enkelte leire og andre bygninger. Bygg og anlegg uten operativ verdi skal avhendes etter føringer i St.meld. nr. 22 (2007-2008).17 Så langt har Sivilforsvaret oversendt ca 100 eiendommer og anlegg til DSBs avhendingsprosjekt. Anleggene er hovedsakelig av dårlig kvalitet, og bygget under andre miljøkrav, så det er knyttet betydelige kostnader til avhending av enkelte anlegg. Overskudd av eiendomsavhendingen skal tilbakeføres til Sivilforsvaret.

Sivilforsvaret har som målsetning å avhende alle eiendommer utover beredskaps- og kompetansesenteret på Starum og vil basere seg på å leie den nødvendige bygningsmasse.

Oppgaver/funksjoner under utvikling

Vertsnasjonsstøtte – Host Nation Support (HNS)

JD har bedt DSB om å bistå departementene i å utarbeide planverk for mottak av utenlandsk bistand, herunder hvordan ivareta vertnasjonsstøtten/HNS ved en større hendelse i Norge. Planverket skal også beskrive Sivilforsvarets rolle i forbindelse med dette. DSB vil nedsette en arbeidsgruppe som skal anbefale hvilken rolle Sivilforsvaret kan ha i et nasjonalt planverk for HNS. I en slik funksjon vil både Sivilforsvarets ansatte tjenestemenn og tjenestepliktig personell kunne ha en rolle.

Anvendelse av tjenestepliktig personell i utenlandstjeneste

I sivilbeskyttelseslovens § 4 annet ledd, bokstav f, er det gitt adgang til at Sivilforsvaret etter godkjennelse fra departementet kan bistå ved internasjonale oppdrag i forbindelse med uønskede hendelser. Imidlertid krever disponering av tjenestepliktig personell i Sivilforsvaret til utenlandstjeneste avtale mellom den enkelte og Sivilforsvarets myndigheter, jf sivilbeskyttelseslovens § 10.

DSB har ulike samarbeids- og bistandsavtaler gjennom EU, FN og de nordiske landene og disse avtalene kan innebære bruk av Sivilforsvarets kapasiteter utenfor Norges grenser. DSB opplever en økende interesse for Sivilforsvarets ressurser til utenlandsinnsats. Dette gjelder både i tilknytning til humanitære operasjoner i regi av FN og gjennom bistandsanmodninger fra EU og NATO.

5.1.4 Tjenesteplikt

Hjemmelsgrunnlag og tjenesteplikt generelt

Hjemmelsgrunnlag for tjenesteplikt i Sivilforsvaret er lov 25. juni 2010 nr.45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven).

Tjenesteplikt i Sivilforsvaret omfatter alle kvinner og menn mellom 18 og 55 år som oppholder seg i Norge. Plikten til å la seg innrullere omfatter også fremmede statsborgere bosatt i Norge, jf sivilbeskyttelsesloven § 7.

Enhver som kan pålegges tjenesteplikt etter sivilbeskyttelsesloven § 7, plikter også å tjenestegjøre som befal eller instruktør i Sivilforsvaret. Tjenestepliktig befal eller instruktør plikter også å gjennomgå den nødvendige opplæring for stillingen. Disponering av tjenestepliktig personell i Sivilforsvaret til tjenestegjøring utenfor landets grenser krever avtale mellom den enkelte og Sivilforsvarets myndigheter.

Personer som er mobiliseringsdisponert i annen sivil eller militær beredskapsfunksjon, er fritatt fra tjenesteplikt i Sivilforsvaret. Vernepliktig personell kan ikke kalles inn til eller beholdes i tjeneste i Sivilforsvaret når vedkommende derved hindres i å utføre sin militære verneplikt.

Tjenestepliktige i Sivilforsvaret kan ikke sies opp fra sitt arbeidsforhold på grunn av tjenesten.

Bestemmelser om tjenestetid

Stortinget fastsetter tjenestetidens varighet for tjenestepliktige i Sivilforsvaret. Tjenestetiden i Sivilforsvaret skal årlig bekreftes gjennom St.prp. nr 1, jf. sivilbeskyttelsesloven § 7 fjerde ledd.

Justis- og beredskapsdepartementet viderefører i 2013 dagens nivå med en samlet maksimal tjenestetid på totalt 19 måneder. Avtjent militær førstegangstjeneste, samt ordinær heimevernstjeneste eller siviltjeneste, kommer til fradrag dag for dag med inntil det antall dager som svarer til førstegangstjeneste i hæren. Årlig utdanning kan maksimalt utgjøre 5 uker, hvorav maksimalt 3 uker sammenhengende. Årlig øvingstid er maksimalt 5 dager.

Rekruttering

Rekruttering av tjenestepliktige til Sivilforsvaret skjer i hovedsak via fordeling av personell fra Vernepliktsverket (VPV). I tillegg benyttes lister fra Folkeregistret, primært for å rekruttere kvinner.

Ved endring i Vernepliktsloven i 2010 ble det innført sesjonsplikt18 også for kvinner og det antas at Sivilforsvaret på sikt vil kunne få alt sitt personell fordelt fra VPV. Sivilforsvaret har en målsetting om minimum 30 % kvinner i de operative avdelingene. På landsbasis var kvinneandelen ved utgangen av andre kvartal 2012, 17 %. Enkelte av sivilforsvarsdistriktene har allerede oppnådd målsettingen om 30 % kvinner i avdelingene.

Sivilforsvarsdistriktene har ansvaret for rekruttering og forvaltning av tjenestepliktige. Det er et mål at tjenestepliktige representerer ulike samfunnslag, utdanningsretninger og har ulik arbeidserfaring. De som nyrekrutteres er normalt mellom 20 og 30 år, og hovedtyngden av personellet i de operative styrkene er mellom 26 og 44 år. Som eksempel er gjennomsnittsalderen for tjenestepliktig personell i Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt 34 år, mens den ved Oppland sivilforsvarsdistrikt er 39 år.

Gjennom rekrutteringsmøter avklares hvorvidt aktuelle kandidater tilfredsstiller de krav som stilles til tjeneste i Sivilforsvaret. Personell som pålegges tjenesteplikt skal gjennomføre grunnopplæring før de innplasseres i operative avdelinger. Rutiner vedrørende forvaltning av tjenestepliktige og oversikt over lønn og godtgjørelser er beskrevet i Personellbestemmelser for Sivilforsvaret (PSF).

5.1.5 Utdanning og tjenestemønster

Kort om kurstilbudet

Grunnopplæring av tjenestepliktige mannskap og befal i Sivilforsvaret gjennomføres ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter/Oppland sivilforsvarsdistrikt på Starum. Opplæringen gjennomføres med kurs av ulik varighet, som er kort beskrevet i det følgende.

Grunnopplæring på tre uker

Grunnopplæring omfatter i hovedsak fagområdene fellesoperative fag, brann, førstehjelp og øvelser. Innenfor fellesoperative fag gis opplæring innen blant annet sikkerhetsbestemmelser, skadestedstaktikk, ordenstjeneste, kartlære/kompass/GPS, samband, ettersøkning, stress- og krisereaksjoner og CBRN (masseødeleggelsesmidler). Førstehjelpsopplæringen tilfredsstiller kvalifisert nivå i henhold til Norsk Førstehjelpsråds standard.

Påbyggende lederkurs på ulike nivå.

Opplæring av befal gjøres gjennom ulike nivåer, lagførerkurs og FIG-leder kurs. Kursene er av to ukers varighet. Opplæringen består av fagområdene fellesoperative fag og ledelse, med hovedvekt på utøvelse av ledelse på hhv lagførernivå og FIG-ledernivå.

Grunn- og lederopplæring for mobil renseenehet og radiacmålepatruljer

Personell som blir tatt ut til tjeneste i mobil renseenhet eller radiacmålepatruljer, gjennomgår en kortere og mer fagspesifikk grunnopplæring på 8 dager. Lederkursene er av to ukers varighet.

Opplæringsstatistikk

Figuren viser opplæring av tjenestepliktige i perioden 2005-2012. I 2013 er det planlagt opplæring av 800 tjenestepliktige.

Figur 5.2 

Figur 5.2

Øvingsvirksomheten i Sivilforsvaret

Generelt

DSB fastsetter øvingsbestemmelser19 for Sivilforsvaret, og gjeldende bestemmelser trådte i kraft 1. juli 2011. Øvingsbestemmelsene har til hensikt å sikre at øving og lokal opplæring utøves slik at etatens avdelinger er operative, samt bidra til å sikre effektiv og målrettet øving og opplæring. Avdelinger i Sivilforsvaret skal iht gjeldende øvingsbestemmelser øve to dager og to kvelder i året, sivilforsvarsdistriktets stab en dag og en kveld. Øvingsstatistikken viser at den fastsatte øvingsmengde ikke har vært oppnådd siden omorganiseringen i 2004.

Samvirkeøvelser

Sivilforsvaret skal initiere øvelser med nød- og beredskapsetatene og være i stand til å bistå under planlegging, gjennomføring og evaluering. Regionale samvirkeøvelser varierer i omfang og deltakelse, fra små øvelser på lokalt nivå til øvelser som involverer alle beslutningsnivåer i nød- og beredskapsetater, Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF), kommuner og fylker.

Sivilforsvarsdistriktene deltar i flere beredskapsfora, som for eksempel fylkesberedskapsråd, atomberedskapsutvalg, kommunale beredskapsråd og i diverse øvingsutvalg. Utvalgene/rådene planlegger og gjennomfører øvelser av forskjellig karakter, og Sivilforsvarets representant forventes å kunne bidra med relevant øvingskompetanse. Sivilforsvarets rolle i slike prosesser er varierende mellom de ulike distriktene.

Nasjonale øvelser

Det gjennomføres flere nasjonale øvelser der beredskapsressurser fra store deler av landet blir involvert, og hvor Sivilforsvaret er engasjert. Distriktenes årlige planer, økonomiske rammer, kapasitet og øvingens innhold avgjør i hvor stor grad Sivilforsvaret involverer seg i øvelsen. Noen ganger deltar distriktet i planleggingen, andre ganger i hele prosessen fra planlegging til gjennomføring med flere avdelinger.

Eksempel på nasjonale øvelser der Sivilforsvaret har deltatt, er Øvelse Oslo, SkagEx11og Barents Rescue 2011. I år er Sivillforsvaret involvert i planleggingen av Øvelse Barents Rescue 2013, som gjennomføres i Troms, og hvor distriktene i Nord-Norge forventes å delta.

Figur 5.3 

Figur 5.3

Internasjonal øvingsvirksomhet

Ansatte og tjenestepliktige i Sivilforsvaret har deltatt i redningsøvelser i andre land – for eksempel Russland, Romania, Finland, Sverige og Danmark. Slike øvelser vurderes å gi viktige erfaringer innenfor kommunikasjon, taktikk og samvirke med andre lands kapasiteter. DSB avgjør i hvert enkelt tilfelle omfanget av Sivilforsvarets deltakelse.

Antall øvede mannskap og befal i Sivilforsvaret

Årlig øving for Sivilforsvarets mannskaper er avgjørende for at avdelingene skal løse sine oppdrag. Jevnlig øving er viktig for Sivilforsvarets rolle som initiativtaker til øvingsutvalg, ved deltagelse i samvirkeøvelser, evne til å løse innsatsoppdrag, samt være en godt integrert og naturlig deltager i den lokale redningstjenesten.

Sivilforsvarets mål er årlig øving av 8000 tjenestepliktige, 2 dager og 2 kvelder i henhold til Øvingsbestemmelsene. Dette målet har ikke DSB vært i stand til å nå, til tross for tiltak innenfor egen budsjettramme for å styrke øvingsaktiviteten, og som statistikken nedenfor viser er øvingsnivået blitt redusert som følge av omstillingskostnadene. Etter planen vil øvingsnivået i 2013 være på tilnærmet samme nivå som i 2010, og fra 2015 er intensjonen at øvingsaktiviteten gjennomføres for hele den operative styrken.

Figur 5.3 viser statistikk over antall øvede tjenestepliktige i perioden 2004 til 2012.

5.1.6 Kompensasjon og incentiver 20

Generelt

Reglement for lønn og godtgjørelser for tjenestepliktig personell i Sivilforsvaret bygger på samme grunnlag som reglement for lønn og godtgjørelser for vernepliktig personell (Fredsregulativet).

Andel av sivil lønn for tjenestepliktige som beholdes under tjenesten reguleres av ulike tariffavtaler. For tjenestepliktige i staten henvises til Hovedtariffavtalen for staten § 2. Hovedregel er at det utbetales full lønn fra sivil arbeidsgiver til både de med og uten forsørgelsesbyrde under sivilforsvarstjeneste. Når tjenesten varer mer enn en uke (7 dager), gjøres det fradrag i den sivile lønnen for tjenestetillegg. Det gjøres da også fradrag for forsørgertillegg og botillegg når arbeidstakeren har full lønn. Rettigheter forutsetter minst 6 måneders forutgående sammenhengende tjeneste i staten.

For kommunalt ansatte henvises til Hovedtariffavtale i KS sentralt § 9. Som hovedregel utbetales arbeidstakere med forsørgeransvar full lønn med fradrag av godtgjørelser fra sivilforsvarets myndigheter. Deltidstilsatte utbetales forholdsmessig. Arbeidstakere uten forsørgeransvar utbetales 1/3 av full lønn med fradrag av godtgjørelser fra sivilforsvarets myndigheter. Deltidstilsatte utbetales forholdsmessig. Rettigheter forutsetter minst 6 måneders forutgående sammenhengende tjeneste i kommunen.

Dagens ordning sikrer ikke kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste, ordningen er komplisert og sammensatt og gir utslag i store ulikheter mellom de tjenestepliktige.

Forslag til ny forskrift om godtgjørelser under sivilforsvarstjeneste

Sivilbeskyttelsesloven § 7 gir hjemmel for å gi forskrifter om gjennomføring av sivilforsvarstjenesten, herunder bestemmelser om godtgjøring. Et slikt forskriftsarbeid er igangsatt og DSB er i ferd med å fremme forslag til nytt godtgjøringssystem for departementet.

Det viktigste elementet i forslag til nytt avlønningssystem er innføring av lønnskompensasjon, som skal sikre at den enkelte tjenestepliktige opprettholder sitt eget ordinære/normale inntektsnivå under pålagt tjeneste. Andre godtgjørelsesstørrelser knyttes opp mot eksisterende ordninger (forsvarets tjenestetillegg, statens lønnsregulativ, Folketrygdens grunnbeløp osv). Da vil satsene justeres automatisk uten at forskriftsbestemmelsene må endres.

Forslaget innebærer en betydelig forenkling av dagens regulativ, med langt færre variabler/typer godtgjørelse.

5.1.7 Innsatser og uttalelser fra bistandsanmodere

Antallet fredsinnsatsoppdrag for Sivilforsvaret i perioden 2008-2012 fordeler seg som vist i fig 5.4.

Figur 5.4 

Figur 5.4

Merk at metodikken for rapportering og registrering av innsatser ble lagt om i 2010, noe som vanskeliggjør en direkte sammenligning med årene før.

Oppdragstypene som gjennomgående opptrer hyppigst er søk etter savnet, branner (lyng, -skog, storbranner) og hendelser relatert til ekstremvær.

Den støtten som er gitt, er i hovedsak infrastruktur på skadested, kommadoplasstjenester med samband, logistikkstøtte, vakthold , vannforsyning og aktiv brannslokking.

Uttalelser fra bistandsanmodere.

Som nevnt under kapittel 2.4 har utvalget gjennomført en enkel undersøkelse blant en del etater som har bedt om bistand fra de statlige forsterkningsressursene. Alle fem brannvesen og alle fem politidistrikter som har besvart henvendelsen, har benyttet Sivilforsvaret som forsterkningsressurs. Ingen i Helsevesenet som har besvart henvendelsen, bortsett fra én respondent, har direkte benyttet bistand fra Sivilforsvaret som forsterkningsressurs. To av fire fylkesmannembeter som har besvart henvendelsen, har noe erfaring med bruk av Sivilforsvaret. Dette gjelder hjelp til kommunene med reservevannforsyning og bistand i forbindelse med uvær. Kommunene som har besvart henvendelsen har noe erfaring med Sivilforsvaret som forsterkningsressurs.

Sivilforsvaret har bistått ved langvarige branner i hus og hytter, skog-, lyng- og gressbranner, ved redningsoppdrag og som personellressurs i stabsorganisasjon i IUA-aksjon. Politiet har benyttet Sivilforsvaret ved redningstjenesteoppdrag (logistikk, forpleining, søkemannskap), drift av innsatsleders KO, søk etter antatt omkomne og vakthold. Helsevesenet har blitt støttet med utbæring av forulykket person og bistand med satellitttelefon ved problemer med telenettet.

Kriteriene oppgitt av brannvesenet for å benytte Sivilforsvaret som forsterkningsressurs er at egne ressurser ikke strekker til. Politiet oppgir følgende kriterier for bruk av Sivilforsvaret: behov for utstyr Politiet ikke selv har, lav terskel for utkalling, rask responstid, og frivillige klarer ikke stille nok ressurser. Helsevesenets behov for bruk av Sivilforsvaret er knyttet opp til langvarig innsats utenfor sykehus eller omfattende svikt i kritisk infrastruktur i sykehuset. Bistandsbehovene vil være rask mobilisering og utrykning, hensiktsmessig beredskapsutstyr og god opplæring i forhold til oppgavene. Oppgaver kan være: Trafikkdirigering, transport og forflytning av pasienter/utstyr, samband og kommunikasjon, varmetelt, sanitetsmateriell, medisinsk utstyr, førstehjelp og omsorg.

Fylkesmennene mener at Sivilforsvaret er en viktig forsterkningsressurs for redningstjenesten og i forbindelse med kriser som må håndteres av kommuner og regionale fagetater. Selv om kommunene kan oppleve Sivilforsvaret forskjellig som følge av hvor Sivilforsvarsressursene er lokalisert, er inntrykket at Sivilforsvaret har lav terskel for å si ja til støtte, og at de er godt trent for oppgavene de påtar seg. Kompetanse og oppgaver innenfor atomberedskapen påpekes som en viktig Sivilforsvarsoppgave. Kommunene har en positiv erfaring med Sivilforsvaret som forsterkningsressurs, men peker på forbedringspotensiale uten å spesifisere nærmere på hvilke områder.

Brannvesenet opplever at Sivilforsvaret har forutsigbare og pålitelige personell- og materiellressurser, med god kompetanse innenfor avgrensede oppgaveområder. De fem politidistriktene mener Sivilforsvarets sterke sider er hensiktsmessig utstyr, godt motivert personell med bred og fleksibel kompetanse og lokal forankring. Videre er enkel utkalling, god samarbeidsevne og at bruken ikke medfører økonomiske utlegg en styrke. Helsevesenet mener Sivilforsvarets sterke sider som forsterkningsressurs er utstyr, kapasitet og kompetanse helsevesenet ikke selv har, og at Sivilforsvaret har et sivilt fokus, er opptatt av å være tilgjengelig, og er desentralisert både med hensyn til personell, utstyr og kompetanse. Fylkesmennene mener at Sivilforsvarets sterke sider er god spredning på avdelinger, lokalt nærvær og forankring, lav terskel for bistand og relevant kompetanse og utstyr, eksempelvis telt og lysutstyr. Kommunene mener Sivilforsvarets sterke sider som forsterkningsressurs er lokal tilhørighet, rask responstid, lett å få tak i, at de disponerer materiell som varme og lys. Videre lav kostnad for kommunen. Sivilforsvaret har også etablert CIM som verktøy (elektronisk krisestøtte og loggføringssystem), og kan lett samhandle/dele informasjon med en kommune.

Brannvesenet mener at Sivilforsvarets svakhet er mangel på tyngre materiell som strømforsyning, lensepumper og personlig utrustning. Det fremheves også varierende oppmøteprosent og for få samvirkeøvelser. Politiet mener Sivilforsvaret ikke har vesentlige svakheter, men peker på at utstyret både på personell-, materiell- og kjøretøysiden kunne vært bedre eller burde oppdateres. Et politidistrikt påpeker responstid som en svakhet. Helsevesenet mener Sivilforsvarets svake sider som forsterkningsressurs er at den direkte helserelaterte innsatsen er avviklet. Sivilforsvaret kan ikke delta i pasientbehandling og har lang responstid. Fylkesmennene mener at Sivilforsvarets svake sider er manglende oppfyllingsgrad som følge av svakt rekrutteringsgrunnlag enkelte steder, mangelfullt og foreldet utstyr, samt manglende opplæring og godkjenning innenfor enkelte oppgaveområder. Det påpekes at Sivilforsvaret har en utfordring med utholdenhet i svært store aksjoner som krever rullering av et stort antall fredsinnsatsgrupper. Omfattende rullering kan skape utfordringer ved komplekse hendelser. Kommunene påpeker at Sivilforsvarets svake sider er begrenset mannskapsstyrke over tid. En kommune påpeker at sentralisert lokalisering er en utfordring med redusert fremkommelighet.

Brannvesenet oppgir at de har godt samarbeid med Sivilforsvaret. Sivilforsvarets kursvirksomhet, planlegging og gjennomføring av øvelser og samarbeid om skogbrannberedskap oppgis som nyttig. De fem politidistriktene har stor nytte av samarbeid med Sivilforsvaret på områder som beredskapsplanlegging, øvelsesplanlegging og forebyggende virksomhet. Sivilforsvaret er initiativtaker og bidragsyter til gjennomføring av samvirkeøvelser. Helsevesenet har godt samarbeid med Sivilforsvaret om beredskapsplanlegging, samvirke og øvelser. Fylkesmennene svarer at Sivilforsvaret er en god støttespiller, særlig med hensyn til gjennomføring av øvelser med den kommunale kriseledelsen og andre beredskapsaktører. Det påpekes også at Sivilforsvaret binder sammen den regionale og lokale beredskapsfamilien og er med på evalueringer av øvelser og bidrar med erfaringsutveksling. Kommunene har nytte av Sivilforsvaret i forbindelse med ROS-analyser, samt øvelser og samvirke på tvers av etater.

5.2 Heimevernet

5.2.1 Dagens organisering

Heimevernet er organisert innenfor en ramme på totalt 45 000 mannskaper i Land-, Sjø- og Luftheimevernet, hvorav 5 000 mannskaper i innsatsstyrkene og 40 000 i områdestrukturen (fra 2014 reduseres innsatsstyrkene til 3000 og områdestrukturen økes til 42000). Reduksjonen i innsatsstyrken er tilpasset et nivå som samsvarer med det Heimevernet oppgir er realistisk å rekruttere.

Operativ ledelse, styrkeproduksjon og sivil- militært samarbeid skal fortsatt gjennomføres innenfor dagens 11 distrikter og en tilpasset områdestruktur. Dette vil ivareta ledelses- og koordineringsbehov for Heimevernets oppdragsløsning samt ledelse og gjennomføring av styrkeproduksjon.

Distriktsstabene skal styrkeprodusere og sette opp avdelinger under generalinspektøren for Heimevernet. Distriktsstabene inngår samtidig i den nasjonale kommandostrukturen og ivaretar i denne rollen et territorielt ansvar på vegne av sjef Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOH). Det siste innebærer ansvar for planlegging og ledelse av militær innsats i fred, krise, og krig samt planlegging, koordinering og gjennomføring av sivil-militært samarbeid.

Sjøheimevernets (SHV) kommandostruktur vil avvikles. Taktisk ledelse og styrkeproduksjon av SHV styrker vil ivaretas av de territorielle distriktsstabene, slik de gjør for Land- og Luftheimevernets styrker. Dette forenkler kommandolinjene, styrker Heimevernets interne operative samhandlingsevne og operative fleksibilitet. Konsept for SHV vil tilpasses HVs operative konsept.

Heimevernet består i dag av elleve distrikter fordelt over hele Norge. Distriktene disponerer 15 innsatsstyrker og totalt 242 områder.

Heimvernsstaben

Generalinspektør og øverste sjef for Heimevernet (GIHV) med egen stab er lokalisert på Terningmoen i Elverum .GIHV er en del av Forsvarssjefens ledergruppe. Staben ledes av nestkommanderende/ stabssjef i Heimevernsstaben. Nestkommanderende/Stabssjef er generalinspektøren for Heimevernet sin stedfortreder.

HV har et eget landsråd, Landsrådet for Heimevernet. Det er satt sammen av 13 sivile organisasjoner, og skal spesielt arbeide for å fremme samarbeidet mellom Heimevernet og det sivile samfunn.

Heimevernsstaben har sitt sete på Terningmoen leir i Elverum.

Kapasiteter i Heimevernet

Styrken på 45 000 mannskaper og befal fordelt på elleve distrikter. Hvert distrikt ledes av en egen distriktsstab.

  • 11 territorielle distriktsstaber med stabsområde

  • 15 deployerbare innsatsstyrker med land og sjøkapasiteter

  • 242 områder

Figur 5.5 

Figur 5.5

Personelloppsett;

Fredsstruktur:

  • Fast tilsatte: ca 520

  • Befalskurselever: ca. 100

Operativ struktur: 21

  • Innsatsstyrker: Inntil 5000 som skal reduseres til 3000 ila 2014

  • Områdestruktur: 40 000 som skal økes til 42 000 innen 2016

  • HV-01 Oslofjord

    Distriktet omfatter Østfold og Vestfold.

    Lokalisering; Rygge

  • HV-02 Oslo og Akershus

    Distriktet omfatter Oslo og Akershus

    Lokalisering; Lutvann leir

  • HV-03 Telemark og Buskerud

    Distriktet omfatter Telemark og Buskerud

    Lokalisering; Heistadmoen leir, Kongsberg

  • HV-05 Opplandske

    Distriktet omfatter Hedemark og Oppland

    Lokalisering; Terningmoen leir, Elverum

  • HV-08 Agder og Rogaland

    Distriktet omfatter Agder og Rogaland

    Lokalisering; Vatneleiren, Sandnes

  • HV-09 Bergenhus

    Distriktet omfatter Hordaland og Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden

    Lokalisering; Bergenhus festning, Bergen

  • HV-11 Møre og Fjordane

    Distriktet omfatter Møre og Fjordane og Sogn og Fjordane nord for Sognefjorden

    Lokalisering; Setnesmoen Leir, Åndalsnes

  • HV-12 Trøndelag

    Distriktet omfatter Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag

    Lokalisering; Værnes leir

  • HV-14 Sør-Hålogaland

    Distriktet omfatter Nordland Fylke SØR for Tysfjorden.

    Lokalisering; Drevjamoen leir, Mosjøen

  • HV-16 Nord-Hålogaland

    Distriktet omfatter Nordland fylke NORD for Tysfjorden og Troms fylke

    Lokalisering; Elvegårdsmoen, Bjerkvik

  • HV-17 Finnmark

    Distriktet omfatter Finmark fylke

    Lokalisering; Porsangmoen

Innsatsstyrker

Innsatsstyrkene er Heimevernets spydspiss, sammensatt av mobile og fleksible enheter. De skal være klare til å løse oppdrag på kort varsel.

Stabstropp

Hver innsatsstyrke har en stabstropp. Troppen skal ha kapasitet til å støtte innsatsstaben med samband-, etterretning-, og ops-kapasitet, samt kunne støtte egen organisasjon med sanitet og annen stabs- og logistikk-støtte.

Innsatstropp

Disse troppene vil ha som hovedoppgave å sikre objekter, utøve styrkebeskyttelse, veikontrollpost, isolere og anholde og bekjempe en eventuell fiendtlig styrke. Innsatstroppene er satt opp med både en fleksibel håndvåpenløsning samt tyngre avdelingsvåpen.

Jegertropp

Jegertjenesten består blant annet av patruljetjeneste til fots og med kjøretøy, overvåkning, oppklaringsoppdrag og sikring av kritiske punkt. I tillegg trenes det på strid i bebygd område (SIBO). Tjenesten som jeger er tidvis fysisk krevende, da lagene skal kunne løse oppdrag til fots med relativt tung pakning.

Hundelag

Heimevernet har hundelag med kapasitet på patrulje, varsling, redning og søk. Søkshunder skal være i hundetropper fordelt ut på alle fire regionene til Heimevernet.

CBRN-tropper (Chemical, biological, radiological and nuclear)

Skal ha evne til å detektere atom/kjernefysiske, biologiske og kjemiste stridsmidler, samt utslipp fra kjemisk industri. Troppen skal også utføre rens av personell og materiell.

Utbredelse: HV-02, HV-09, HV-14, HV-16.

Militærpolititropp (MP)

MP skal etterforske straffe- og disiplinærsaker, drive trafikktjeneste, ordenstjeneste, redningstjeneste, krigsfangetjeneste og vakt-/sikringstjeneste. Alt MP-personell skal ha politi- eller MP-utdanning.

Utberedelse: HV 02, HV 08, HV 12 og HV 16.

Sanitetstropp

Sanitetstropp består av utrykningslag og hjelpeplasslag, og vil unntaksvis operere i troppsforband. Sanitetstropp har som hovedoppgave å være i stand til å støtte distriktenes operasjoner gjennom forebyggende tiltak og hygiene for å forhindre skade/sykdom, førstehjelp på skadested, stabiliserende og livreddende behandling og evakuering fra skadested til første medisinske behandlingssted. I tillegg skal de etablere og drifte en hjelpeplass, og vil være oppsatt med ambulanse, hjertestarter, oksygenutstyr osv.

Utberedelse: HV 02, HV 08, HV 12 og HV 16.

Innsatsstyrkene skal ha sanitetselementer i sine stabsstropper i form av utrykkingslag.

Skarpskyttertropp

Heimevernet har fire skarpskyttertropper. De skal fokusere på styrkebeskyttelse og bekjempelse av fiendtlige styrker, samt observasjon og informasjonsinnhenting. Troppen er oppsatt med finkalibret skarpskytterrifle og 12,7 mm materiellødeleggelsesrifle (MØR).

Utberedelse: HV 02, HV 08, HV 12 og HV 16.

Sjøheimevernet (SHV) 22

Sjøheimevernet (SHV) er en selvstendig operativ enhet. Fra 2014 vil den operative delen av SHV , 4 innsatsstyrker og 17 SHV områder, underlegges Heimevernsdistriktene. SHV har som hovedoppgaver både i fredstid og ved krise eller krig å utføre objektsikring med sjøside og maritim overvåkning og kontroll.

Sjøheimevernet er til stede langs kysten med kystmeldeposter, bordings- og visitasjonslag, dykkere, hurtigbåter og andre større fartøyer.

Sjøheimevernet har forhåndsrekvirert ca 120 sivile fartøyer. Dette er fartøyer som kan mobiliseres på regjeringens ordre. Fartøyene utgjør ca 40 større fartøyer og 80 mindre hurtiggående båter. Dette forhåndsrekvirete planverket er i ferd med å bli revidert og ajourført. Sjøheimevernet er organisert som en del av Heimevernet

I tillegg kan skal SHV kunne utføre:

  • Maritim eskorte og beskyttelse

  • Eksaminasjon og kontroll ved visitasjon

  • Undervannssøk

  • Bekjempe mindre fiendtlige styrker

Spesielle kapasiteter

Dykk

Dykkertroppenes oppgave er å søke etter eksplosiver på ved kaier, på skipsskrog og i ankringsposisjoner, og eventuelt destruere dette. I tillegg har de kapasitet til å bistå politiet i søk er omkomne undervann etc, og tollvesenet ifm skrogsøk.

Dykkerlag opererer i all hovedsak fra land, og transporteres enten vha hurtigående småbåter og biler. Lokalt benyttes primært gummibåter ifm selve dykkeroperasjonene.

Dykkerne kan dokumentere funn vha foto- og video.

Bordingslag

Bordingslagene transporteres på hurtiggående småbåter. Bordingslagene skal kunne beherske hele bordingspekteret fra «cooperative bording» til non-cooperative» bording. Bordingsteamene er istand til å visitere, kontrollere og eventuelt ta fartøyer i arrest for seilas til kai og overlevering til politiet.

Visitasjonslag

Kun Sjøheimevernsområdene er satt opp med visitasjonslag. Dette er en kapasitet som baseres på at fartøyet som skal inspiseres er villig til dette og inspeksjonen består først og fremst av kontroll av skips/lastepapirer og eventuelt last.*

Visitasjonslagene transporteres på hurtiggående rekvirerte småbåter.

Kystmeldepost (KYP)

Kystmeldepostene er deployerbare over større avstander vha hurtiggående småbåter eller biler. KYP-lagene transporteres ut på småbåter som har evne til landsetting. KYP bidrar til maritim billedoppbygging vha mobil radar, nattforsterknings- og infrarød utrustning. KYP skal overvåke, identifisere, sambandsinvestigere og rapportere all maritim trafikk/aktivitet innenfor deres sensorrekkevidder

Fartøyspark

Sjøheimevernets fartøyspark består av flg fartøyer:

  • Flerbruksfartøyer, militære RIHB'er, gummibåter

  • Rekvirerte fartøyer:

  • Større fartøyer som trålere og mindre lastefartøyer

  • Hurtigående småbåter som RIHB, passasjerbåter etc.

Landsrådet for Heimevernet

Noe som skiller Heimevernet fra resten av Forsvaret er Landsrådet for Heimevernet. Landsrådet for Heimevernet er etablert for å sikre Heimevernets forankring i det sivile samfunn og for å skape troverdighet og nærhet til sivilbefolkningen.

Landsrådet i dag består av representanter fra 13 sivile organisasjoner og en tillitsvalgt Heimevernsrepresentant fra hvert Heimvernsdistrikt/Sjøheimevernskommando, i alt 27 medlemmer.

De sivile organisasjonene er valgt ut på bakgrunn sin store samfunns-, nærings eller beredskapsmessige betydning.

Landsrådets visjon er «å øke Heimevernets anseelse i samfunnet gjennom informasjon og profilering.» Landsrådet samles normalt to ganger hvert år, og skal bistå med uttalelser, forslag og råd i alle viktige spørsmål som angår Heimvernet.

Oppgaver:

Rådet skal bistå med uttalelser, forslag og råd i alle viktige spørsmål som ​angår Heimevernet.

Rådet skal spesielt arbeide for å fremme samarbeidet mellom Heimevernet og det sivile samfunn.

Rådet skal uttale seg ved tilsetting eller beordring av ny generalinspektør for Heimevernet.

Rådet velger selv et medlem som sammen med leder og nestleder danner arbeidsutvalg. Rådet velger også varamedlem for dette medlem som møter fast ved arbeidsutvalgets møter.

Arbeidsutvalget skal uttale seg ved tilsetting av generalsekretær

5.2.2 Lovmessig forankring

Det er lov om Heimevernet23 med forskrift til lov24 som gir utfyllende regler blant annet til tjenesteplikten og hvilke tjeneste heimevernsoldaten kan pålegges. Ut over den pliktige tjeneste kan heimevernssoldater pålegges tjeneste som tar sikte på å avverge eller begrense naturkatastrofer eller andre alvorlige ulykker. Det samme gjelder tjeneste, herunder vakthold og sikring av objekter og infrastruktur, som tar sikte på å avverge eller begrense anslag av omfattende eller av annen årsak særlig skadevoldende karakter, rettet mot vesentlige samfunnsinteresser.25

5.2.3 Oppgaver 26

Heimevernets oppgaver er beskrevet i IVB/LTP.

Heimevernsdistriktene inngår i den nasjonale kommandostruktur og skal ivareta lokalt territorielt ansvar, herunder:

  • Samarbeid med sivile myndigheter (blant annet politi, fylker, kommuner og beredskapsetater)

  • Sikring av viktige sivile og militære objekter

  • Bidrag til nasjonal krisehåndtering

  • Forsterke grensevakt

  • Styrkebeskyttelse

  • Sikring av nasjonale styrker

  • Mottak av allierte

Heimevernet har et landsdekkende ansvar med hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av viktige militær og sivile objekter. Heimevernet skal være tilgjengelig på kort varsel, slik at enheter med god lokalkjennskap kan ta del i alt fra å løse rene militære oppdrag, til å støtte det sivile samfunn ved ulykker og større hendelser. Heimevernet vil utvikles med et sterkere fokus på oppdragsløsning innen vakthold og sikring. Dette krever evne til samvirke med sivile instanser og øvrige samfunnsressurser for å kunne støtte og beskytte. Regjeringen legger derfor opp til en fortsatt gradvis økning av årlig treningsnivå i perioden.

Den betydelige kvalitetsforbedringen som har funnet sted i Heimevernet legger grunnlaget for den videre utvikling og tilpasning av strukturen. Heimevernet skal gjennom sin regionale forankring og lokale kjennskap videreutvikle evnen til nasjonal krisehåndtering og oppdragene innenfor sivilt-militært samarbeid.

Det er behov for en tydeligere vektlegging av en lokal og regional samfunnskontrakt innen det moderniserte totalforsvarskonseptet. Dette har vært og er heimevernskonseptets tradisjonelle styrke – den nære evne til militær oppdragsløsning for sikring, beskyttelse, støtte til samfunnet, synlighet og trygghet.

Heimevernet skal videreutvikle sine funksjoner gjennom å tydeliggjøre oppdragene knyttet til vakthold og sikring, både av situasjonsbestemte og forhåndsdefinerte viktige objekter og infrastruktur i samfunnet. Sammen med en styrking av Heimevernets utdanning og trening skal dette fremheve Heimevernets rolle i et bredt samfunns- perspektiv. Heimevernets territorielle rolle i det sivil-militære samarbeidet skal også videreutvikles gjennom konkretisering av det operative planarbeidet. Samvirke og interaksjon med øvrige instanser med samfunnssikkerhetsansvar skal videreutvikles.

Heimevernets struktur og operative konsepter skal tydeliggjøre heimevernområdenes sentrale rolle i løsning av oppdrag. Områdene skal være organisert, utrustet og trent for de hovedoppdrag de er tildelt. Heimevernets innsatsstyrker videre- føres som mobil kapasitet på distriktsnivå. De skal kunne forsterke områdestrukturen i utsatte områder.27

5.2.4 Tjenesteplikt

Heimevernet består hovedsakelig av personell som er overført etter førstegangstjeneste i de tre forsvarsgrenene; det er også frivillig personell i alderen 16–21 år og over 44 år.

Tjenesteplikten i HV. Innsatsstyrkene, som består av frivillige på kontrakt, gis fra 6 til 20 dagers årlig trening. Områdestrukturen gis 4 dagers trening annenhvert år. HV-befalet har en tjenesteplikt på inntil 6 dager hvert år. HV-befalet er mobiliseringsdisponert i Heimevernet til de er 55 år, men kan fortsette på frivillig basis til de er 60 år.

5.2.5 Utdanning og tjenestemønster

Heimevernets skole og kompetansesenter

Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) skal til tilføre Heimevernet kunnskaper, ferdigheter, adferd og holdninger slik at Heimevernet framstår troverdig. HVSKS primære oppgaver ligger innenfor utdanning, utviklingsarbeid samt kvalitetssikring/veiledning. HVSKS utdanner årlig ca 1400 befal, dette sammen med andre arrangementer utgjør ca 24000 gjestedøgn på år ved skolen.

Heimevernets befalsskole (HVBS)

HVBS ble etablert på Værnes i 2006 og flyttet til Garnisonen i Porsanger i 2009. Skolen utdanner to 6 mnd befalskull årlig, til sammen 100 elever. Den er underlagt HVSKS.Sjøheimevernets Utdannings- og Kompetansesenter (SHVUKS)

SHVUKS skal videreføres på Haakonsvern. SHVUKS primære oppgaver ligger innenfor helhetlig ansvar for utvikling av det sjømilitære/maritime fagfeltet i HV. Kompetansesenteret skal støtte styrkeproduksjon i distriktene.

Heimevernsungdommen

Ungdomsarbeidet i Heimevernet er et viktig ledd i rekrutteringen til tjeneste, utdanning og lederutdanning i Forsvaret.

Heimevernsungdommen driver med aktiviteter som er både sportslige og friluftsmessige. Militære disipliner er med i den grad de er nødvendige for å kunne delta i militær feltidrett, kunne korrekt militær opptreden og for å kunne drive friluftmessige aktiviteter med militært utstyr. HV ungdommen blir ikke trent for strid og er ikke en del av mobiliseringsforsvaret.

I Heimevernsungdommen får de som vil, i alderen 16–21 år, kunnskap om Forsvaret generelt og Heimevernet spesielt. Forutsetningen er at ungdommen har god vandel og helse. En overordnet målsetting er at den enkelte skal tilføres gode holdninger til fordel for seg selv og samfunnet for øvrig.

Aktivitetsprogrammene for heimevernsungdommene inneholder ikke noen form for stridsrelaterte aktiviteter, men derimot annen trening og utdanning som kan være nyttig både i militær og sivil sammenheng.

Årlig gjennomføres en landskonkurranse for ungdommene hvor de prøves i noen av de disiplinene som er nevnt over.

Forsvaret er også med på å støtte opp om det lokale ungdomsarbeidet i de ulike heimevernsområdene. Det er rundt 700 heimevernsungdommer rundt om i Norge hvorav ca 20 prosent er jenter.

Treningsnivå

Treningsnivå Innsatsstyrker og Forsterkningsstyrker 2008-2012

Innsatsstyrkene har i perioden trent bra. Dette innebærer 15 dager og opptil 20 dager for mannskap. Fra 20 til 25 dager for befal.

Forsterkningsområdene har i perioden trent i økende grad med unntak av 2009 hvor et minimalt antall områder trente.

  • 2008; 52 % av områdene trent

  • 2009; Ingen områder trent

  • 2010; 20 % av områdene trent

  • 2011; 50 % av områdene trent

  • 2012; 50 % av områdene trent

5.2.6 Kompensasjon og incentiver

Bestemmelser for lønn og godtgjørelser for vernepliktig personell (FR del I gjelder mannskaper/menige) er gitt i Fredsregulativet. Befal tilstås HV-lønn etter Forsvarets lønnsplanhefte (LPH).

Oversikt over hvilke godtgjørelser personell innkalt på HV-tjeneste tilkommer, fremgår også av Veiledning for avlønning av Heimevernets personell i styrkestrukturen (VAHA).

Heimevernet betaler tjenestetillegg til heimevernsoldater og lønn i henhold til grad og stilling for befal. Tjenestetillegg er ment som en kompensasjon for utgifter til forbruksartikler du ikke får fra Forsvaret. For befal og vervede vil en Heimevernsøvelse i tillegg få et øvingstillegg pr dag. Når befal og mannskap løser operative oppdrag tilkommer det et operativt tillegg. Ved §13 oppdrag som beskrevet i kapitel 5.2.2 utbetales ikke omforent tillegg til befal.

Befal og mannskap i innsatsstyrken får utbetalt innsatsstyrke-tillegg henholdsvis fom dag 7 for menige og fom dag 10 for befal. Her kommer også signeringsbonus og sluttbonus i tillegg ved fullført kontrakt. Ved kurs får befal lønn etter grad, mens menige får et kurstillegg.

Ovennevnte bestemmelser forvaltes i Heimevernet for sivilt tilsatt personell som har stat eller fylke som sin hovedarbeidsgiver og er innkalt i styrkestrukturen på tjeneste-/øvelse.

Tjenestetillegg for mannskapet «Når tjenesten varer mer enn 1 uke (7 dager), gjøres det fradrag i den sivile lønnen for tjenestetillegg. Det gjøres da også fradrag for forsørgertillegg og botillegg når arbeidstakeren har full lønn». HV-lønn: «For vernepliktig og utskrevet befal skal det når tjenesten varer mer enn 1 uke (7 dager) i den sivile lønn trekkes et beløp som svarer til den militære grads/stillings hoved-regulativlønn. Er sistnevnte lønn høyere enn den sivile stillings lønn, faller den sivile lønnen helt bort». 28

5.2.7 Innsatser og uttalelser fra bistandsanmodere

Antallet såkalte §13 oppdrag i Heimevernet perioden 2008-2012 fordeler seg som følger:

  • 2008: 16, herunder 9 søk etter savnet

  • 2009: 15, herunder 11 søk etter savnet

  • 2010: 8, herunder 6 søk etter savnet

  • 2011: 11, herunder 4 søk etter savnet og 7 ekstremvær

  • 2012: 13,herunder 4 søk etter savnet på land, 9 søk og redning på sjø.

Innsatsene er med få unntak gjennomført i distrikter med begrensede primærressurser.

Uttalelser fra bistandsanmodere

Utvalget har gjennomført en enkel undersøkelse blant noen av dem som har bedt om bistand. Undersøkelsen er beskrevet i kapittel 4.2. En av fire brannvesen har benyttet bistand fra Heimevernet. Alle fem politidistrikter har benyttet Heimevernet som forsterkningsressurs. Ingen av helsevesenets respondenter har benyttet bistand fra Heimevernet som forsterkningsressurs. To av fire fylkesmenn som har god erfaring med bruk av Heimevernet til støtte av kommuner og kraftselskap, og en gang ved lyngbrann i Selje i 2006. Under Orkanen Dagmar i romjula 2011 fremheves Heimevernet som en viktig ressurs for å gjenopprette kraftforsyningen. Kommunene som har besvart henvendelsen har noe erfaring med Heimevernet som forsterkningsressurs. Bistand fra Heimevernet ble gitt i forbindelse med håndtering av flom. Politiet har benyttet Heimevernet til styrkebeskyttelse, søk etter saknet person, hundeekvipasjer ved søk etter saknede personer, vakthold og sikring ved jordskred, og søk etter antatt omkomne.

Kriteriene for å benytte Heimevernet som forsterkningsressurs er når brannvesenets egne, samt Sivilforsvarets ressurser ikke strekker til, eller at det er behov for ordens-, sikrings- eller vaktoppgaver. Politiet benytter Heimevernet når de øvrige redningsressursene er uttømt eller ikke strekker til, eller ved stort mannskaps- og utstyrsbehov. Videre nevner politiet tilgjengelighet, økonomi og objektvakthold som kriterier for bruk, men mener også at Heimevernet har vært mer offensive på tilbydersiden enn politiet har behov for. Helsevesenets kriterier for bruk av Heimevernet er knyttet opp til langvarig innsats utenfor sykehus eller ved omfattende svikt i kritisk infrastruktur i sykehuset. Kriteriene vil være: Rask mobilisering, lett tilgang, tilgang til utstyr som terrengkjøretøy, båt, militært sambandsutstyr, tilgang større personellstyrker for transport, vakthold, skallsikring og lignende.

Fylkesmennene opplever Heimevernet som en viktig forsterkningsressurs med mye personell med god lokalkunnskap, og materiell som kjøretøy, forlegning, radiosamband og sanitet. Heimevernet oppfattes som en sisteskanse under svært omfattende hendelser som under nyttårsorkanen i 1992 og Dagmar i 2011. Kommunene har en positiv erfaring av Heimevernet som forsterkningsressurs.

Alle respondenter mener at Heimevernets sterke sider er store, selvgående personellressurser. I tillegg mener brannvesenet at Heimevernets er gode på oppgaver innenfor vakthold, sikring og evakuering, samt klar kommando og kontroll. De fem politidistriktene mener Heimevernets sterke sider er hensiktsmessig utstyr, god lokalkunnskap, god samarbeidsevne, god og tydelig ledelse, samt at de er motiverte. Helsevesenet mener Heimevernets sterke sider som forsterkningsressurs er kompetanse og kapasitet knyttet til vakthold og selvstendig oppdragsløsning. Fylkesmennene mener Heimevernets sterke sider er relevante materiell- og personellressurser, lokalt nærvær og forankring i enda større grad enn Sivilforsvaret, tillit blant aktørene, og god vilje til å støtte det sivile samfunnet. Kommunene mener Heimevernets sterke sider som forsterkningsressurs er løsningsorientering, og god kommando og kontroll.

Brannvesenet har for dårlig kunnskap om Heimevernet til å kunne vurdere svake sider, men det nevnes at Heimevernet ikke oppleves som en naturlig del av det å håndtere ulykker. De fem politidistriktene mener Heimevernets svake sider er knyttet til at det ikke er stående beredskap, at det tar ang tid å sette opp avdelinger, og noe høyere terskel for utkalling/bistandsanmodning. Videre at Heimevernet ikke øver på redningsaksjoner/søk etter savnede, og at det er usikkerhet omkring kostnadsdekningen. Helsevesenet mener Heimevernets svake sider som forsterkningsressurs er høy terskel for bistand, og at Heimevernet ikke er rettet inn mot den sivile beredskapen. Det nevnes også at bevæpning og uniformering harmonerer lite med helsetjenestens øvrige innhold og uttrykk, og at det er liten trening av personellet på oppgaver og disipliner det sivile samfunnet har behov for, eksempelvis søk etter saknede og slukking av skog og lyngbranner. Heimevernet driver ikke spesifikk trening, planlegging og materiellinnkjøp knyttet til sivile krisescenario. Det er også en høyere terskel for innkalling av Heimevernet enn for Sivilforsvaret. Lang mobiliseringstid, lite utstyr lokalt som er øremerket for bistand til kommuner nevnes også som en svakhet. Forslag om å se på om det er mulig å definere noen sivile hendelser som kan utløse støtte fra Heimevernet uten at vegen som er beskrevet i bistandsinstruksen må følges. Kommunene påpeker at Heimevernets svake sider er lite kontakt i fredstid, høy terskel for utkalling, og en kommune påpeker at sentralisert lokalisering er en utfordring med redusert fremkommelighet.

Brannvesenet har ikke nytte av Heimevernet i andre samfunnssikkerhetsoppgaver enn forsterkningsrollen. Enkelte politidistrikt har stor nytte av samarbeid med Heimevernet om beredskapsplanlegging og øvelser. Det påpekes at Heimevernet har en sentral rolle i forhold til objektsikring og beredskapsplanlegging rundt ulike objekter. Helsevesenet har godt samarbeid med Heimevernet om øvelser, og som samarbeidspartner i kommunale og fylkeskommunale samarbeidsorganer. Fylkesmennene mener at Heimevernet er nyttig på flere områder: Som observatører på øvelser med den kommunale kriseledelsen, som lokalt bindeledd mellom Forsvaret og det sivile samfunnet, og ved sitt nærvær i Fylkesberedskapsrådet. Heimevernet har vist seg nyttig ved gjennomføring av store sivil-militære øvelser med ikke militære scenario, og er en kompetanseressurs og pådriver innenfor sivile disipliner som øvelser og objektsikring. Flertallet av kommunene har liten nytte av Heimevernet i andre samfunnssikkerhets oppgaver enn operativ forsterkningsrolle. En kommune påpeker nytten av HV som deltaker og samfunnsaktør i kommunens beredskapsråd, og som bidragsyter med foredrag, samlinger og konferanser innen samfunnssikkerhet og beredskap.

5.3 Politireserven

5.3.1 Dagens organisering

Politireserven er politiets nasjonale forsterkningsressurs, og skal bestå av minimum 800 operative mannskaper. Det var ca 820 ved utløpet av 2012.

Justisdepartementet besluttet i 2005 å overføre det administrative ansvaret for Politireserven fra Oslo Politidistrikt til Utrykningspolitiet med virkning fra 1.1.2006.29 Utrykningspolitiet er også en forsterkningsressurs for politiet. Det overordnede ansvaret for Politireserven ligger hos Politidirektoratet.

Begrunnelsen for etablering av Politireserven var at et høyt antall politimannskaper var mobiliseringspliktige i Forsvaret. Politireserven skulle erstatte mobilisert mannskap. Begrunnelsen er ikke lenger relevant da dagens ordning begrenser antall mobiliseringspliktige politimannskaper.

Etter endt opplæring plasseres mannskapene i ulike kompanier. Dagens styrkeoppsett består av 8 kompanier etter geografisk tilhørighet (fylker). Hvert kompani er delt inn i 3 tropper med tilhørende lag. Politireservister innehar rollene som lagfører, troppssjef og kompanisjef. Lederne plukkes ut blant mannskaper som viser ekstra innsats på kurs. Alle har samme grad «PR». Det gis ingen tilleggsutdanning for lederne. Styrken rekrutteres fra det sentrale østlandsområdet og utstyres som det ordinære politi for tilsvarende oppgaver.

Omkring 60 mannskaper hadde forhåndslagret utstyr i Oslo på lager tilhørende Oslo politidistrikt. Dette var ledere som tilhørte de 5 kompaniene i Oslo og Akershus, og som hadde bosted i fylket. På møte mellom Utrykningspolitiet og Politidirektoratet medio juni 2011 besluttet Politidirektoratet at organiseringen med «Oslotroppene» skulle avvikles. De skulle innlemmes i den resterende styrken, uten definert responstid eller personlig utstyr lagret i Oslo.30 Øvrig personell har bosted i Østfold, Oppland, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder.

Dersom mannskaper etter gjennomført grunnkurs flytter vekk fra Østlandet, blir de tilbakeført Vernepliktsverket.

Mannskaper med forhåndslagret utstyr i Oslo kunne varsles fra operasjonssentralen til Oslo politidistrikt. De kan også varsles via Utrykningspolitiet. Varsling fra Utrykningspolitiet skjer via SMS eller e-post. Utrykningspolitiet har ingen operasjonssentral eller vaktordning, men varsling kan skje fra den enkelte tjenestemanns bærbare pc (mobiliti) utenom ordinær arbeidstid. Utrykningspolitiet vil vurdere bruk av CIM i styringen av Politireserven. CIM er et krisestøtteverktøy, varslings- og loggføringssystem som brukes av flere offentlige etater som Sivilforsvaret, Fylkesmenn, Politi og kommuner.

Det er ingen formelt fastsatt minstetid for respons for Politireserven. Mannskaper med personlig utstyr lagret på lager tilhørende Oslo politidistrikt kunne være klare i uniform innen 4 timer. Dette ble aldri testet, og mannskapene hadde ikke skrevet under på kontrakt. Resterende mannskaper har oppmøte i Stavern, med uttak av utstyr fra felleslager. Utrykningspolitiet anslår at 50 reservister kan være klare i løpet av 4 timer, og 400 i løpet av 24 timer. Dette er ikke testet. Transport skjer med innleid kjøretøy.

Utrykningspolitiet er avhengig av Justissektorens kurs- og øvingssenter for mottak av mannskaper og utlevering av uniformer og våpen.

Uniformer og utstyr

  • Feltuniformer til ca 450

  • T2 (arbeidsuniform) til ca 400

  • Feltstøvler til ca 400, men mye er trolig råttent (gammelt og ikke brukt)

  • Mye regntøy, også ødelagt av lagring

  • Feltskjorter, t-skjorter og noen hansker

  • Varmedresser

  • Håndjern

  • vernemasker

  • Betydelig antall plastskjold (massetjeneste)

  • Noe lysutstyr, batonger, gps

  • Ikke undertøy, ikke såler til feltstøvler

  • Ikke verneutstyr (tungvest, lettvest, hjelm)

  • Politireserven besitter ca 800 MP-5.

Polititjenestepliktloven § 3 fastsetter innkallingsmyndigheten.31 Polititjenestepliktloven § 3, første ledd fastsetter at Kongen kan pålegge tjeneste når militær beredskap eller mobilisering helt eller delvis er satt i verk.

Justis- og beredskapsdepartementet har gjennom Sivilt beredskapssystem delegert innkallingsmyndigheten etter polititjenestepliktloven § 3, annet og tredje ledd til Politidirektoratet, og tilsvarende ved overraskende angrep. Dette er situasjoner knyttet til å avverge eller begrense naturkatastrofer eller andre alvorlige ulykker, eller å opprettholde samfunnsorden når viktige allmenne interesser tilsier det.

I henhold til § 3, 4 ledd er Stortinget innkallingsmyndighet ved alle andre situasjoner enn det som reguleres i § 3, 1 – 3 ledd.

I de tilfeller det foreligger en situasjon som dekkes av § 3, 2 og 3 ledd, men der sivilt beredskapssystem eventuelt ikke skulle bli ansett aktuell, ligger beslutningsmyndigheten hos Kongen.

Politidirektøren er fra mars 2010 delegert myndighet til å kalle inn PR ved gitte tilfeller. Dette står også omtalt i Prop 1 S. 32

Utrykningspolitiet tildeles årlig 3,5 mill kr øremerket politireserven. Dette skal blant annet dekke lønn til stilling, kurs, uniformer og leie av lager. Denne årlige tildelingen har vært på samme nivå siden Utrykningspolitiet overtok ansvaret for politireserven i 2006. Tildelingen har ikke gitt rom for kjøp av nytt utstyr. Døgnpris kost/losji per reservist i 2013 er 630,- (i 2006 var den 475,-). Grunnkurset er kostnadsberegnet til ca 1,15 mill kr, repetisjonskurs til ca 800.000 kr. Faste utgifter ca 700.000 kr.

5.3.2 Lovmessig forankring

Politireserveordningen er hjemlet i lov om tjenesteplikt i Politiet (polititjenestepliktloven).33 Polititjenestepliktlovens § 1 gir hjemmel for at menn og kvinner, som i henhold til sivilforsvarslovgivningen er pliktig til å gjøre tjeneste i sivilforsvaret, isteden kan pålegges å gjøre tjeneste i politiet.

Rekruttering og øving er hjemlet i polititjenestepliktlovens §§ 1 og 2.

I henhold til § 3første ledd kan det etter bestemmelse av Kongen pålegges tjenesteplikt når militær beredskap eller mobilisering helt eller delvis er satt i verk. I henhold til § 3 annet ledd kan det pålegges tjenestegjøring i samsvar med regler som Kongen fastsetter, for å avverge eller begrense naturkatastrofer eller andre alvorlige ulykker, og i henhold til § 3 tredjeledd, kan Kongen i statsråd gi forskrifter om tjenesteplikt for å opprettholde samfunnsorden når viktige allmenne interesser tilsier det. Annen tjenestegjøring kan bare pålegges med Stortingets samtykke.

Det er fastsatt noen sentrale forskrifter34. Disse er i liten grad oppdaterte og fremstår noe fragmentarisk.

I nyere tid er politireserven omtalt i to stortingsmeldinger. I St.meld. nr. 42 (2004-2005) står det at det administrative ansvaret for politireserven overføres til Utrykningspolitiet som også skal ha et nasjonalt opplæringsansvar, at det planlegges med å opprette en fremtidig godt utdannet og utrustet nasjonal politireservestyrke på 2 000 mannskaper, og at departementet vil vurdere den fremtidige bruk av politireserven.35

Vurderinger av trusselbildet i etterkant av Stortingsmelding nr. 42 tilsa ikke nødvendigvis en oppjustering av politireserven til 2000 mannskaper.

I St.meld. nr. 22 (2007-2008) opplyses det om at Justisdepartementet har foretatt en gjennomgang av hvilke situasjoner politireserven bør brukes i, samt størrelse og organisering av politireserven. Forankringen i tjenestepliktloven, og det at den henger sammen med den militære verneplikt, tilsier at politireserven ikke bør brukes for å kompensere for mangelfulle politiressurser knyttet til politiets daglige tjeneste. Det skal være en ekstraordinær situasjon som begrunner en tjenesteplikt, der man tar folk vekk fra sitt daglige arbeid. Departementet ønsket å opprettholde politireserven på datidens nivå som var mellom 800 – 900 operative mannskaper og innenfor datidens kostnadsramme på om lag 3,5 mill. kroner. For å skape en større fleksibilitet skulle det rulleføres en større styrke (1000 ekstra) som raskt kunne utdannes og utstyres dersom trusselsituasjonen endres. Det står videre at Regjeringen vil vurdere nærmere om det er behov for å organisere politireservister i tilknytning til andre større byer.36

5.3.3 Oppgaver

Politireserven er ment å kunne brukes i komplekse og ressurskrevende hendelser for å understøtte og avløse ordinære politimannskaper, slik at disse får nødvendig hvile, eller kan frigjøres til mer krevende og risikofylte oppgaver. Politireserveordningen åpner ikke for å forsterke den daglige, ordinære tjenesteutøvelsen og oppgaveløsningen i politiet. Oppgaveløsningen er etter Polititjenestepliktloven § 3 knyttet til hastesituasjoner som kan oppstå uten at politiet er forberedt, eksempelvis terror- og sabotasjehandlinger eller trusler/risiko for slike før krigsberedskap er erklært, eller for å avverge eller begrense naturkatastrofer eller andre alvorlige ulykker.

Hovedoppgavene er ordens- og trafikktjeneste knyttet til utfordringer som uforutsette hendelser bringer med seg, eksempelvis avpatruljering og vakthold av områder og objekter. Dette er sjeldne eller omfattende hendelser der politimyndighet er avgjørende for håndteringen.

Hovedoppgaver

  • Objektsikring

  • Ordenstjeneste

  • Trafikktjeneste

  • Grensekontroll

Grensekontroll vil innbefatte både ordenstjeneste og trafikktjeneste.

I NOU 2009: 20 er det nevnt at politireserven vil kunne være en viktig ressurs i en ekstraordinær immigrasjonssituasjon, og at dette vil kreve endring av lov om tjenesteplikt i politiet.37

Massetjeneste, det vil si masseopptøyer av et slikt omfang at politiet rent tallmessig ikke makter å håndtere oppgaven, var tidligere en definert arbeidsoppgave for politireserven. I dag planlegges det med at ordinære polititjenestemenn skal ta seg av denne oppgaven, og at politireserven skal utføre enklere politioppgaver.

5.3.4 Tjenesteplikt

Tjenesteplikt, rekruttering og øving er hjemlet i polititjenestepliktlovens §§ 1 og 2.38 Øvingstiden, innbefattet mulige repetisjonsøvelser, må totalt ikke overstige 72 dager utenom reisetid til og fra øvingsstedet.

Personellet til politireserven rekrutteres fra vernepliktige som har gjennomført førstegangstjenesten i Forsvaret. Aktuelle kvinner og menn blir overført fra rulleført mobiliseringspliktig personell i Forsvaret til rulleført mannskap i Politireserven. Plikttjeneste i politiet er et alternativ til plikttjeneste i Heimevernet eller Sivilforsvaret. Aktuelle søkere må ikke ha fylt 30 år ved søknadstidspunkt, og være bosatt i Østlandsregionen.

Krav for tjeneste i Politireserven

  • Gjennomført militærtjeneste (minimum 165 dager)

  • Norsk statsborger

  • Ikke fylt 30 år ved første innkalling til kurs

  • Førerkort kl B

  • Plettfri vandel

  • Svømmedyktig

  • Bosatt på Østlandet

  • Tilfredsstillende helse (helseprofil 9659999969).

Godkjent plettfri vandel krever at vedkommende ikke har noen dommer. Det tillates små forelegg for «dumt» forhold begått i ungdomsårene, eller mindre fartsovertredelse. Ikke flere forelegg. Helseprofilen er fra siste tjenestegjøring i Forsvaret. Politireserven består stort sett av godt motiverte mannskaper, som har fått valget om de vil gjennomføre tjeneste eller ikke.

Utrykningspolitiet har god dialog med Vernepliktsverket (VPV) om overføring av personell. Utrykningspolitiet ber VPV om aktuelt antall mannskaper født i et gitt tidsrom og på fastsatt bosted. VPV tilbyr mannskaper, valgt ut etter et minstekrav knyttet til helseprofil og evnenivå. Mannskapene sjekkes med tanke på vandel og skikkethet i politiet.

Det gis deretter tilbakemelding til VPV om hvilke mannskaper som ønskes overført. VPV overfører og orienterer mannskapene. Mannskapene mottar informasjonsbrev fra politireserven, og gis en frist for å gi tilbakemelding dersom de ikke er interessert i en tjeneste i politireserven. Enkelte mannskaper søker seg til tjeneste i politireserven. Det er lagt ut eget søknadsskjema på politiets nettsider.

5.3.5 Utdanning og tjenestemønster

Det gjennomføres obligatorisk grunnkurs på 10 virkedager ved Justissektorens kurs- og øvingssenter. Repetisjonskurs er på 5 dager og skal ikke gis sjeldnere enn hvert 5 år. Kursdeltakerne er i aldersgruppen 24-30 år og det er inntil 60 deltakere på hvert kurs.

Innkalling til kurs sendes ca 4 mnd før kursstart. Det er ikke egne retningslinjer for søknad om utsettelse, men man forsøker å følge de samme retningslinjene som for Sivilforsvaret. Politireserven gir ikke fritak fra verneplikt, men gir utsettelse av kurs etter samme mønster som Sivilforsvaret.

Mannskapene tilbakeføres VPV dersom de innehar en sivil beredskapsstilling eller flytter utenfor politireservens rekrutteringsområde. Politireserven har ingen egen lege. Det kan være aktuelt med samarbeid med lege tilknyttet Sivilforsvaret. Dersom mannskapets helsetilstand endres, må helseopplysninger samles og sendes til Forsvarets legenemnd for vurdering. Dette fremkommer enten ved utfylling av egenerklæring om helse i forbindelse med innkalling, eller når mannskapet søker om utsettelse/fritak grunnet helse. Mannskapet må da fremskaffe helsehistorikk (epikriser) og eventuelt svar på røntgen/MR. Politireserven opplever et problemfritt samarbeid med Forsvarets legenemnd, selv om legenemnda egentlig er overordnet og skal vurdere slike saker i andre instans.

Grunnkurs

Grunnkurset går over 2 uker, med fri i helgene. Tjeneste mellom kl 08-16. Alle kurs gjennomføres i Justissektorens kurs- og øvingssenter, på Stavern.

Innhold på kurs:

  • Administrativt (6 t)

  • Informasjon om politiet/PR (1 t)

  • Lovbestemmelser (3 t)

  • Våpentjeneste MP-5 (13 t)

  • CBRN (Chemical, Biologic, Radioactiv, Nuclear) (2 t)

  • Ordenstjeneste (12 t)

  • Førstehjelp (3 t)

  • Trafikk (8 t)

  • Objektsikring (4 t)

  • Øvelse (7 t)

Kort beskrivelse av to sentrale leksjoner:

Innhold i emnet Våpentjeneste MP-5 (13 t):

  • Våpenkjennskap, adskillelse, sammensetning

  • Grunnleggende skytestillinger med og uten bruk av barrikade

  • Avlegge Justis- og beredskapsdepartementets godkjenningsprøve for MP-5

De som består godkjenningsprøven er godkjent for å få utlevert våpen ved bruk av politireserven. Siste avlagte prøve er gjeldende, uavhengig av hvor mange år det er siden prøven er avlagt.

Våpeninstruksen er det som i utgangspunktet regulerer bevæpningen av politiet.39 Våpeninstruksens § 8 sier at det skal gjennomføres en årlig godkjenningsprøve etter program fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet. Godkjenningen gjelder for ETT år. Politidirektoratet har på tross av dette uttalt at det er siste godkjenning for politireserven som gjelder, uavhengig av om det er 5 år siden sist de var inne på kurs eller øvelse.40

Innhold i emnet CBRN (2 t)

  • Kort innføring i hva som menes med CBRN hendelse, hvordan verne seg og opptre med beskyttelse

  • kunne bruke vernemaske

  • Kunne forklare hvordan vær og lende har innvirkning på spredning

  • Tetthetskontroll av vernemaske

Leksjonen gjennomføres av Sivilforsvaret

Repetisjonskurs

Repetisjonskurs gjennomføres kompanivis hvert 4 til 5. år og har et omfang på 5 dager (35 t undervisning). Repetisjonskurset har fokus på objektsikring, MP-5 skyting, ordenstjeneste og trafikktjeneste.

Utrykningspolitiets egne mannskaper er instruktører på både grunnkurs og repetisjonskurs. Sivilforsvaret forestår undervisning innen CBRN. AMK forestår undervisning innen førstehjelp.

Øvelser

Utrykningspolitiet har som mål at politireserven og utrykningspolitiet årlig skal delta på øvelse sammen med politidistrikt, og har deltatt på følgende øvelser:

  • 2006 øvelse Oslo

  • 2007 Tyr

  • 2007 Nidaros

  • 2008 Tyr

  • 2009 Tyr (politireservens deltakelse avlyst grunnet Full City)

  • 2011 Tyr (avlyst grunnet 22/7)

  • 2012 Tyr

  • 2013 Nidaros

Godkjenninger

Det er ikke fastsatt sentrale eller formelle godkjenninger.

Noen mannskaper har gjennomført kurs i bruk av teleskopbatong i løpet av grunnopplæringen. Dette er ikke fulgt opp på repetisjonskurs. Mannskaper med utstyr lagret i Oslo har gjennomført kurs i bruk av SAMPOL (nødnett). Øvrige mannskaper mangler godkjenning til å bruke dette sambandet. På hvert kurs gjennomføres Justis- og beredskapsdepartementets godkjenningsprøve for MP-5. Mannskaper som har bestått siste prøve er godkjent for utlevering av våpen. Det kan nevnes at totalt 113 politireservister tilfredsstilte politiets krav til å bære våpen pr 22/7 -2011.41 Mannskapene er ikke godkjent for utrykningskjøring.

5.3.6 Kompensasjon og incentiver

De gamle forskriftene er ikke egnet som grunnlag for et godtgjørelsessystem for politireserven, verken ved opplæring eller innsats.42 Utrykningspolitiet benytter derfor Sivilforsvarets fredsregulativ så lang det lar seg gjøre. Det er imidlertid ikke innført særskilt økonomisk hjelp eller andre økonomiske støtteordninger (næringsbidrag). Mannskaper som får et urimelig stort økonomisk tap ved tjeneste i politireserven blir tilbakeført Vernepliktsverket.

5.3.7 Innsatser

Eneste gangen Politireserven har blitt brukt som forsterkningsressurs for politiet var i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994. Det kan nevnes at Politireserven ble besluttet mobilisert 22. juli 2011 til oppgaver knyttet til objektsikring, men ikke satt i tjeneste da oppgaven ble håndtert av Forsvaret. 43

Det fremgår at Politireserven fortløpende ble vurdert brukt i Oslo som en følge avhendelsene 22/7, bl.a. til vakthold, men at det ikke ble funnet påkrevd på grunn av tilstrekkelig tilgang på andre mannskaper.44

5.4 Samarbeid mellom Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven

Nasjonalt nivå

Det er behov for at sivile og militære myndigheter må styrke den gjensidige kjennskap til hverandres behov og kapasiteter. For at Forsvaret skal kunne bidra er det viktig at aktuelle scenarier blir øvet gjennom praktiske og prosedyremessige øvelser. Det har de siste årene jevnlig blitt gjennomført et betydelig antall fellesøvelser mellom Forsvaret, politiet og andre deler av sivil sektor, både på taktisk, operasjonelt og strategisk nivå. Strategisk nivå inkluderer departementsnivå og, for forsvarssektorens vedkommende, Forsvarsstaben. NATO-øvelsen CMX (Crisis Management Exercise) planlegges årlig i et nært samarbeid mellom NATO, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Øvelsen er også for deltakere fra de andre departementene. I tillegg til de rent militære elementene som øves, omfatter øvelsen også sivile aspekter. DSB har hovedansvaret for å legge til rette for deltakelse fra sivil side på et strategisk nivå. DSB har videre ansvaret for å planlegge og tilrettelegge for den årlige sivile nasjonale øvelsen (SNØ).

POD har siden 2007 gjennomført Øvelse Tyr hvor hovedhensikten er å øve politiets krisehåndteringsapparat i samvirke med andre aktuelle aktører, herunder Forsvaret. Øvelse Gemini er en kontraterrorøvelse hvor Forsvaret bistår politiet. Øvelsen har blitt gjennomført årlig siden starten av 80-tallet. Den har tradisjonelt dreid seg om en hendelse som rammer norske oljeinteresser på kontinentalsokkelen. Under øvelsen er rollefordeling og ansvarsforhold viktige elementer. Øvelsen i 2012 ble gjennomført i Oslo, Bodø og Mosjøen. Øvelsen styrker koordineringen og samarbeidet mellom de operative etatene, men denne gang også på et høyere nivå. Øvelsen ble gjennomført med deltakelse fra regjeringens medlemmer, strategisk nivå i flere departementer, og fra taktisk og operasjonelt nivå i ulike etater.

Også andre øvelser i Forsvaret legger i varierende grad til rette for at sivile myndigheter og aktører skal kunne ha nytte av å delta. Heimevernet har jevnlige øvelser som har potensiale som en læringsarena for politi og andre sivile etater.

Det foregår et visst samarbeid på nasjonalt nivå mellom Forsvaret og sivile myndigheter i ulike sivil-militære samarbeidsfora for beredskap og krisehåndtering. Kontaktfora og nettverk bør videreutvikles, som for eksempel Sentralt totalforsvarsforum og Forsvarets deltakelse i fylkesberedskapsrådet. Sentralt totalforsvarsforum er et viktig samarbeidsorgan bestående av de mest sentrale etater og direktorater innenfor samarbeidet i Totalforsvaret. Forumet er en møteplass for gjensidig orientering, samordning og overordnet koordinering av aktuelle totalforsvarsrelaterte problemstillinger og spørsmål knyttet til sivilt-militært samarbeid og samfunnssikkerhet. Ledelsen av forumet alternerer annet hvert år mellom direktør DSB og Sjef Forsvarets operative hovedkvarter.

Hvert år arrangeres møter på sjefsnivå mellom politidirektøren og forsvarssjefen, sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter og Generalinspektøren for Heimevernet. I disse møtene diskuteres felles utfordringer på beredskapsområdet, og det gis instrukser om oppfølging av konkrete saker til de respektive etater.

Det er etablert liaisonordning som skal være bindeledd mellom Forsvaret og politiet i POD og FOH. Liaisonene har et særlig fokus på samfunnssikkerhet og beredskap, krisehåndtering og felles øvelser. Politiets liaison i FOH samarbeider med ledelsen og avdelingene ved FOH, og deltar på daglige briefer og månedlige møter som sjefen ved FOH avholder med sine fagsjefer. Forsvarets liaison i POD skal legge til rette for god kommunikasjon mellom direktoratet og Forsvarets strategiske og operasjonelle nivå. Liaisonen er til en hver tid godt informert om situasjonen i politiet, og gir tilbakemeldinger til Forsvaret om saker av interesse. Det er også fra 1. desember 2011 etablert en liaison fra Etterretningstjenesten ved PST.45

Regionalt og lokalt nivå

På regionalt og lokalt nivå møtes Heimevernet og Sivilforsvaret i ulike fora, herunder regionalt sivil-militært kontaktforum, fylkesberedskapsrådet, atomberedskapsutvalget og lokal redningssentral. I stadig flere politidistrikt er det etablert øvings- og beredskapsforum hvor HV møter sivile aktører.

I de kommunale beredskapsråd møter lokal HV-områdesjef sammen med representant fra Sivilforsvaret.

Det eksisterer i dag ingen formelle møtearenaer eksklusivt for Heimevernet og Sivilforsvaret. Ulike, uformelle møter har blitt og blir arrangert mellom de to etater, fortrinnsvis med fokus på gjensidig kjennskap og mulige samarbeidsområder. I januar i år møttes distriktssjefer fra Sivilforsvaret og Heimevernet på Østlandet for å drøfte mulig samarbeid innenfor ulike fagdisipliner knyttet til samfunnssikkerhetsområdet

Det er behov for bedre gjensidig informasjonsutveksling mellom politiet og Forsvaret om tilgjengelige ressurser, og at det finnes gjensidig kompetanse i begge etater om den andres kapasiteter. Samarbeidet mellom politiet og Forsvaret på ulike nivåer har utviklet seg gjennom mange år og er stadig blitt mer omfattende og systematisert. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom POD og Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) som utfyller bistandsinstruksen. Avtalen legger forholdene til rette blant annet for et strukturert og godt samarbeid mellom politidistriktene og Heimevernsdistriktene. Et slikt samarbeid er viktig for planlegging og gjennomføring av blant annet lokale objektsikringstiltak av kritisk infrastruktur. Avtalen danner utgangspunkt for lokale bistandsavtaler mellom politidistriktene og militære enheter, og det er laget en mal for utformingen av slike samarbeidsavtaler. Her etableres rutiner for gjensidig utveksling av informasjon, utforming av planverk i samarbeid med Heimevernet for sikring av forhåndsdefinerte sivile objekter innenfor politidistriktet.

Fotnoter

1.

FOR 2004-06-21 nr 921: Instruks for Sivilforsvarets distriktssjefer og om inndeling av Sivilforsvarets distrikter.

2.

Pr. oktober 2012 er det kun 119 FIG, da etablering av 15 nye FIG, slik St.meld. nr. 22 (2007-2008) legger opp til, ikke har latt seg realisere pga manglende engangsinvesteringsmidler.

3.

Radiacmåletjenesten vil fra 2013 settes opp som selvstendige enheter. De var tidligere planlagt integrert i FIG.

4.

Forsterkning, beskyttelse og samvirke, Sivilforsvarsstudien 2007, DSB

5.

St. meld. nr. 22 (2007-2008): Samfunnssikkerhet, samvirke og samordning. Justis- og politidepartementet av 9. mai 2008.

6.

Meld. St. 29 (2011–2012): Samfunnssikkerhet, Justis- og beredskapsdepartementet.

7.

Prop. 91L (2009-2010), (forslag til lovvedtak), Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret, Sivilbeskyttelsesloven. Justis- og politidepartementet.

8.

Prop.91L (2009-2010), (forslag til lovvedtak), Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret, Sivilbeskyttelsesloven. Justis- og politidepartementet.

9.

St.meld.nr 22 (2007-2008): Samfunnssikkerhet, Samvirke og samordning. Justis- og politidepartementet.

10.

Meld. St. 29 (2011-2012): Samfunnssikkerhet, Justis- og beredskapsdepartementet.

11.

St. meld. nr. 17 (2001-2002): Samfunnssikkerhet. Veien til et mindre sårbart samfunn, Justis- og politidepartementet.

12.

Befolkningsvarsling, rapport av 8. nov 2011 fra DSB arbeidsgruppe.

13.

Avtaleverk mellom DSB og Luftforsvaret om utføringa av luftvarslingstenesta i Noreg (journalnr 03/874-1).

14.

I Innst. S. nr. 49 (2004-2005) er det uttalt at tilfluktsrom fortsatt skal være en del av den beskyttelse samfunnet skal kunne gi borgerne

15.

Prop. 91 L (2009-2010), (forslag til lovvedtak), Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret Sivilbeskyttelsesloven.

16.

Instruks for Sivilforsvarets distriktssjefer og om inndeling av Sivilforsvarets distrikter. FOR nr 921, 21. juni 2004.

17.

St. meld. nr. 22 (2007-2008): Samfunnssikkerhet, samvirke og samordning. Justis- og politidepartementet.

18.

Forskrift om utskrivning og verneplikt, vernepliktsforskriften. FOR 2010-12-10 nr 1605.

19.

Øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret, Øvingsbestemmelsene, fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 4. april 20122. Ikrafttredelse 1. juli 2011.

20.

Det vises til vedlegg 3, oversikt over godtgjørelser og tillegg under sivilforsvarstjeneste

21.

Prop. 73 S (2011-2012): Et forsvar for vår tid, Forsvarsdepartementet.

22.

Prop. 73 S (2011-12): Et forsvar for vår tid, Forsvarsdepartementet 23. mars 2012, pkt 7.3.1. Reine-klassen avvikles i SHV og regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til hvordan fartøyene konkret vil anvendes. Et justert konsept for SHV med en tydeliggjøring av innsatsstyrkenes og områdenes ambisjon og oppdrag.

23.

Lov om Heimevernet, Heimevernsloven. LOV 1953-07-17 nr 28.

24.

Forskrift til lov om Heimevernet. FOR-1999-04-30-431.

25.

Lov om Heimevernet, Heimevernsloven. LOV 1953-07-17 nr §13.

26.

Iverksettingsbrev til forsvarssektoren for langtidsperioden 2013-2016. Forsvarsdepartementet, 28. juni 2012.

27.

Prop. 73 S (2011-2012): Et forsvar for vår tid, Forsvarsdepartementet, pkt 7.3.4. Heimevernets personell får sin grunnleggende utdanning og trening i forsvarsgrenene. Egen styrkeproduksjon utføres i hovedsak ute i områder og distrikter samt ved HVSKS. Utdannings- og kompetansesenteret for Sjøheimevernet videreføres på Haakonsvern. Heimevernets befalsutdanning på Porsangmoen videreføres. Heimevernet vil fortsatt utnytte potensialet i samvirke med Sjøforsvarets skoler i Bergen, Hærens våpenskole og Luftforsvarets fagmiljø for vakthold og sikring.

28.

Veiledning for avlønning av Heimevernets personell i styrkestrukturen (VAHV).

29.

Brev datert 6.7.2005 fra det Kongelige Justis- og Politidepartement til Politidirektoratet: Ny Politireserveordning (PR)

30.

Utrykningspolitiets innsats 22/7, Lokal evaluering, punkt 3.4.1

31.

Lov om tjenesteplikt i politiet, Polititjenestepliktloven: Lov 1952-11-21 nr 03

32.

Prop. 1 S (2009–2010): Budsjettforslag Justis- og politidepartementet.

33.

Lov om tjenesteplikt i politiet, Polititjenestepliktloven: Lov 1952-11-21 nr 03Lov 1952-11-21 nr 03

34.

FOR-1953-07-31-2 Forskrifter om legeundersøkelse av mannskaper, FOR 1953-06-26 nr 05: Forskrift om godtgjøring under oppøving og senere tjeneste i politireserven, FOR 1953-06-26 nr 9512: Forskrift om godtgjøring til mannskaper som er tatt ut til tjeneste i politiet, FOR 1953-07-31 nr 01: Forskrift om disiplinærreglement for politireserven

35.

St.meld. nr. 42 (2004-2005): Politiets rolle og oppgaver, Justis- og politidepartementet, kapittel 7.2.5

36.

St.meld.nr. 22 (2007-2008): Samfunnssikkerhet, Samvirke og samordning. Justis- og politidepartementet, kapittel 6.2.1.3.

37.

NOU 2009: 20 Ny grenselov, Politiets grenseovervåking og inn- og utreisekontroll, kapittel 3.4.2.3.

38.

Lov om tjenesteplikt i politiet, polititjenestepliktloven: Lov 1952-11-21 nr 03.

39.

FOR 1989-08-01 nr 4872: Våpeninstruks for politiet

40.

Omhandlet i e-post 4. mai 2011 fra Politidirektoratet til Oslo Politidistrikt. Det står blant annet: ”Til Justisdepartementet har POD tidligere opplyst med bakgrunn i spørsmål knyttet til rekkevidden av våpeninstruksen § 8 i relasjon til politireserven: På grunnkurs gjennomføres trening og avleggelse av godkjenningsprøve på MP5. Ved bestått godkjenningsprøve er mannskapet pr. definisjon godkjent [for bevæpning med dette våpnet] (men årlig trening/regodkjenning osv. etter instruksen § 8 gjelder ikke).” Politidirektøren opplyste på møte med utvalget 7/1-2013 at Politidirektoratet er usikre på om treningen av Politireserven er god nok til å la de utstyres med våpen i en gitt situasjon.

41.

Utrykningspolitiets innsats 22/7, Lokal evaluering, punkt 4.1.2, FOR 1989-08-01 nr 4872: Våpeninstruks for politiet.

42.

Forskrift om godtgjøring under oppøving og senere tjeneste i politireserven: FOR 1953-06-26 nr 05 og Forskrift om godtgjøring til mannskaper som er tatt ut til tjeneste i politiet: FOR 1953-06-26 nr 9512.

43.

Rapport fra 22. juli-kommisjonen, kapittel 6.11 og 8.3. NOU 2012: 14.

44.

Prop. 1 S (2011-2012): Budsjettforslag. Justis- og politidepartementet.

45.

Meld. St. 29 (2011-2012), Samfunnssikkerhet, Justis- og beredskapsdepartementet 15. juni 2012

Til dokumentets forside