Prop. 115 LS (2020–2021)

Endringer i lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv. og samtykke til ratifikasjon av Marrakechtraktaten av 27. juni 2013 om å lette tilgangen til utgitte verk for personer som er blinde, har nedsatt synsevne eller har andre funksjonsnedsettelser som vanskeliggjør lesing, og til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 165/2020 av 23. oktober 2020 om innlemmelse av direktiv (EU) 2017/1564 i EØS-avtalen

Til innholdsfortegnelse

5 Gjennomføring av Marrakech-forpliktelsene i norsk rett

5.1 Gjeldende rett

Avgrensningsreglene i åndsverkloven §§ 55 og 56 gjelder for «personer med nedsatt funksjonsevne». Fremstilling og bruk av lydopptak er skilt ut i tvangslisensbestemmelsen i § 56, jf. forskriften §§ 1-11 og 1-12, mens tilpasninger i verk i andre former enn lydopptak, for eksempel i punktskrift, reguleres av fribruksbestemmelsen i § 55.

Loven § 55 fjerde ledd gir likevel hjemmel til at departementet i forskrift kan gi bestemmelser om at nærmere angitt organisasjon kan fremstille, importere og utveksle eksemplar av utgitt​ litterært verk, herunder lydopptak, som er tilrettelagt for bruk for blinde, syns- og lesehemmede, til berettigede enkeltpersoner og til nærmere angitt organisasjon i et annet land, herunder overføring​ av tilpasset åndsverk slik at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket. Bestemmelsen ble innført for å legge til rette for gjennomføring av Marrakech-forpliktelsene i forskrift til åndsverkloven, jf. Prop. 104 L (2016–2017) punkt 5.23.6.2.

Forskriftshjemmelen i § 55 fjerde ledd gjelder kun verk og arbeider som er «utgitt». Slik bestemmelsen er utformet, gjelder den dermed ikke for verk og arbeider som er offentliggjorte uten å kunne regnes som utgitte.

Det følger av § 10 andre ledd at et åndsverk er utgitt når et rimelig antall eksemplar av verket med samtykke av opphaveren er brakt i handelen, eller på annen måte er spredt blant allmennheten. Et åndsverk er også utgitt når det med opphaverens samtykke er gjort tilgjengelig for allmennheten på Internett, i annet elektronisk kommunikasjonsnett eller i database, på en slik måte at brukeren kan fremstille eksemplar av verket og selv velger tid og sted for tilgangen til verket. Det fremgår av § 10 første ledd at et verk er offentliggjort når det lovlig er gjort tilgjengelig for allmennheten.

Begrepet «offentliggjort» er dermed noe videre enn begrepet «utgitt». Det er gitt en grundig gjennomgang av hva som nærmere menes med begrepene i Prop. 104 L (2016–2017) punkt 3.11 sidene 56 til 63.

5.2 Marrakech-forpliktelsene

Det fremgår av definisjonen i Marrakechdirektivet artikkel 2 at «verk eller annet arbeid» skal forstås som:

«[…] verk i form av en bok, et tidsskrift, en avis, et magasin eller en annen form for skriftlig materiale, notasjon, herunder noteskrift, og tilhørende illustrasjoner, uansett medium, herunder i lydformat, f.eks. lydbøker, og i digitalt format, som er vernet av opphavsrett eller nærstående rettigheter, og som er utgitt eller på annen måte lovlig gjort tilgjengelig for allmennheten».

I den engelske versjonen av direktivet artikkel 2 skal «work or other subject matter» forstås som:

«[…]a work in the form of a book, journal, newspaper, magazine or other kind of writing, notation, including sheet music, and related illustrations, in any media, including in audio form such as audiobooks and in digital format, which is protected by copyright or related rights and which is published or otherwise lawfully made publicly available».

Direktivet omfatter dermed både verk og arbeider som er utgitt, og verk og arbeider som på annen måte er lovlig gjort tilgjengelig for allmennheten.

Tilsvarende gjelder etter Marrakechtraktaten artikkel 2 bokstav a (i uoffisiell norsk oversettelse): «[…] i ethvert medium, som er utgitt eller på annen måte gjort tilgjengelig for allmennheten», og i engelsk versjon: «[…] whether published or otherwise made publicly available in any media».

5.3 Høringsnotatet

Kulturdepartementet sendte 19. november 2020 på høring et forslag til endringer i åndsverkloven.

Hensikten med forslaget var å legge til rette for at Marrakechtraktaten og Marrakechdirektivet kan gjennomføres i norsk rett i tråd med forutsetningene i Prop. 104 L (2016–2017). I proposisjonen varslet departementet at Marrakech-forpliktelsene ville bli gjennomført i forskrift til åndsverkloven, og det ble også foreslått en egen hjemmel i åndsverkloven for å kunne gi bestemmelser om dette i forskrift. Familie- og kulturkomiteen sluttet seg til slik gjennomføring i Innst. 258 L (2017–2018), og Stortinget vedtok hjemmelen i åndsverkloven § 55 fjerde ledd.

I ettertid har imidlertid departementet blitt oppmerksom på at det på bakgrunn av forpliktelsene må foretas en justering i hjemmelen. Ordet «utgitt» ble derfor foreslått endret til «utgitt eller på annen måte offentliggjort», slik at begrepsbruken og bestemmelsens anvendelsesområde vil være i tråd med Marrakech-forpliktelsene.

Departementet vurderte det videre slik at når loven først ble foreslått endret på dette punktet, burde det også foreslås å skille ut forskriftshjemmelen som en egen paragraf. Bestemmelsen ble foreslått skilt ut som ny § 56 a i åndsverkloven.

Forslaget til omstrukturering er ikke ment å innebære materielle endringer, men har til formål å gjøre bestemmelsene klarere og lettere tilgjengelig for lovens brukere.

5.4 Høringen

Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

  • Departementene

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

  • Datatilsynet

  • Den norske UNESCO-kommisjonen

  • Digitaliseringsdirektoratet

  • Domstoladministrasjonen

  • Forbrukerrådet

  • Forbrukertilsynet

  • Innovasjon Norge

  • Medietilsynet

  • Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

  • Nasjonalbiblioteket

  • Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

  • Norsk filminstitutt

  • Norsk kulturråd

  • Norsk rikskringkasting AS (NRK)

  • Patentstyret

  • Regelrådet

  • RITMO – Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse (UiO)

  • Riksarkivet

  • Statped – Statlig spesialpedagogisk tjeneste

  • Utdanningsdirektoratet

  • Universell

  • Universitets- og høgskolerådet (UHR)

  • Abelia

  • Advokatforeningen

  • Akademikerne

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Bildende Kunstneres Hjelpefond

  • BONO – Billedkunst Opphavsrett i Norge

  • Creative Commons Norge

  • Creo

  • Den norske Dommerforening

  • Den norske Forfatterforening

  • Den norske Forleggerforening

  • Det Norske Komponistfond

  • Dysleksi Norge

  • Elektronisk Forpost Norge (EFN)

  • Elevorganisasjonen

  • Fagpressen

  • Fellesorganisasjonen Foto-Norge

  • FolkOrg

  • Fond for utøvende kunstnere (FFUK)

  • FONO

  • Forbundet Frie Fotografer (FFF)

  • Forskerforbundet

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Grafill – Norsk organisasjon for visuell kommunikasjon

  • GramArt

  • Gramo

  • Hørselshemmedes Landsforbund (HLF)

  • IFPI Norge

  • IKT-Norge

  • Institusjonsfotografene

  • Kabel Norge

  • Kopinor

  • KS – Kommunesektorens organisasjon

  • Kunstnernettverket

  • Landsforeningen Norske Malere

  • Landslaget for lokalaviser

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Mediebedriftenes Landsforening (MBL)

  • Motion Picture Association (MPA) v/adv. Simonsen Vogt Wiig

  • Musikkfondene

  • Musikkforleggerne

  • NONA – The Norwegian Online News Association

  • NOPA – Norsk forening for komponister og tekstforfattere

  • Nordic Content Protection (Stop Nordic)

  • Norges Blindeforbund

  • Norges Fotografforbund

  • Norges Handikapforbund

  • Norges Juristforbund

  • Norges museumsforbund

  • Norsk Artistforbund (NA)

  • Norsk audiovisuell oversetterforening (NAViO)

  • Norsk Bibliotekforening

  • Norsk Billedhoggerforening

  • Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF)

  • Norsk filmforbund

  • Norsk Filmklubbforbund

  • Norsk forening for jus og edb

  • Norsk Journalistlag (NJ)

  • Norsk Komponistforening (NKF)

  • Norsk Kritikerlag

  • Norsk Lokalradioforbund

  • Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB)

  • Norsk Oversetterforening (NO)

  • Norsk PEN

  • Norsk Presseforbund

  • Norsk Redaktørforening (NR)

  • Norsk Sceneinstruktørforening

  • Norsk Skuespillerforbund (NSF)

  • Norsk teater- og orkesterforening

  • Norsk Tidsskriftforening

  • Norsk Videogramforening (NVF)

  • Norske Arkitekters Landsforbund

  • Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere

  • Norske Billedkunstnere (NBK)

  • Norske Dansekunstnere

  • Norske Dramatikeres Forbund

  • Norske Filmregissører

  • Norske Grafikere

  • Norske Konsertarrangører

  • Norske Kunsthåndverkere (NK)

  • Norske Reklamefotografer

  • Norske Scenografer

  • Norske Tekstilkunstnere

  • Norwaco

  • Næringslivets Hovedorganisasjon – NHO

  • Platearbeiderforeningen

  • Produsentforeningen NORA

  • Rettighetsalliansen

  • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

  • Stiftelsen Elektronikkbransjen

  • TONO

  • Unge Kunstneres Samfund

  • Unge funksjonshemmede

  • Virke Produsentforeningen

  • YS

  • Altibox AS

  • Bokbasen

  • Den Norske Ballettskole AS

  • Discovery Networks Norway AS (Discovery)

  • Facebook

  • Google Norway AS

  • Motion Picture Licensing Company Norge (MPLC)

  • NextGenTel AS

  • Nordic Screens AS

  • Nordic Entertainment Group AB (NENT Group)

  • P4 Radio Hele Norge AS

  • RiksTV AS

  • Telenor Norge AS

  • Telia Norge AS

  • TV 2 AS

Høringsfristen var 8. januar 2021. I høringen kom det til sammen inn 20 høringssvar. Følgende 15 instanser har uttalt at de ikke har merknader til forslaget:

    • Forsvarsdepartementet

    • Helse- og omsorgsdepartementet

    • Justis- og beredskapsdepartementet

    • Klima- og miljødepartementet

    • Nærings- og fiskeridepartementet

    • Samferdselsdepartementet

    • Utenriksdepartementet

    • Domstoladministrasjonen

    • Forleggerforeningen

    • Forbundet Frie Fotografer (FFF)

    • Norsk Bibliotekforening

    • Norwaco

    • BONO

    • Norsk Filmforbund

    • Gramo

    Følgende fem instanser har uttalt seg om realiteten i forslaget:

    • Nasjonalbiblioteket

    • Dysleksi Norge

    • Kopinor

    • Norges Blindeforbund

    • Norges museumsforbund

    Dysleksi Norge og Norges Blindeforbund støtter forslaget til endring av åndsverkloven og at endringene og formuleringen som er foreslått gjennomføres. Disse høringsinstansene peker samtidig på at det er viktig at denne endringen må gjennomføres på en måte som ikke forsinker Norges tiltredelse til Marrakechtraktaten.

    Kopinor har ingen merknader til det materielle innholdet i forslaget, men ber departementet vurdere å erstatte frasen «utgitt eller på annen måte offentligjort» med «offentliggjort» i ny § 56 a. De påpeker at et utgitt verk også vil være offentliggjort, og en slik endring vil etter deres syn samsvare bedre med begrepsbruken ellers i kapittel 3 i åndsverkloven.

    Nasjonalbiblioteket støtter forslaget, men bemerker at det bør vurderes om «utgitt eller på annen måte offentligjort» også bør tas inn i fribruksbestemmelsen i § 55, jf. direktivets fortale punkt 4.

    Også Norges museumsforbund støtter forslaget.

    Ingen instanser har innsigelser mot det materielle innholdet i forslaget.

5.5 Departementets vurderinger

Etter departementets vurdering er det, for å gjennomføre Marrakech-forpliktelsene på en korrekt måte, nødvendig at forskriftshjemmelen i loven justeres slik at bestemmelsen ikke er begrenset til bare å omfatte utgitte litterære verk.

Ved å endre ordet «utgitt» til «utgitt eller på annen måte offentligjort» vil begrepsbruken og bestemmelsens anvendelsesområde være i tråd med forpliktelsene. Departementet er enig med Kopinor i at siden begrepet «offentliggjort» også omfatter situasjonen der et verk er utgitt, vil det være tilstrekkelig å benytte ordet «offentliggjort» i § 56 a. Departementet foreslår at forskriftshjemmelen endres ved at ordet «utgitt» erstattes av ordet «offentligjort».

Til Nasjonalbibliotekets forslag om at «utgitt eller på annen måte offentliggjort» også bør tas inn i fribruksbestemmelsen i § 55, bemerker departementet at dette ikke antas å ha noen praktisk betydning for gjennomføringen av Marrakech-forpliktelsene. Som vist til i punkt 5.2, skal begrepet «utgitt» forstås forholdsvis vidt, og det omfatter også verk og arbeider som er tilgjengeliggjort på Internett. Dessuten kan tilrettelegging av litterære verk i annet format enn lydopptak, også hjemles i bestemmelsene som gjennomfører Marrakech-forpliktelsene. Departementet foreslår derfor ikke endringer i § 55 første og andre ledd nå.

Siden § 55 i utgangspunktet ikke gjelder fremstilling av lydopptak, mens gjeldende forskriftshjemmel i § 55 fjerde ledd også omfatter lydopptak, mener departementet at forskriftshjemmelen bør skilles ut i en egen paragraf. Dette vil gi en tydeligere og lettere tilgjengelig regulering. Departementet foreslår derfor at forskriftshjemmelen skilles ut som ny § 56 a.

Forslaget til omstrukturering er ikke ment å innebære materielle endringer, men har til formål å gjøre bestemmelsene klarere og lettere tilgjengelig for lovens brukere.

Som følge av at forskriftshjemmelen foreslås skilt ut som en egen paragraf, ser departementet at det er nødvendig å tilføye den nye paragrafen i henvisningene i andre bestemmelser i loven som i dag viser til § 55. Dette innebærer ingen materielle endringer, men er en teknisk konsekvens av at gjeldende § 55 deles i to paragrafer.

5.6 Konklusjon og tilrådning

Kulturdepartementet tilrår at Stortinget samtykker til ratifikasjon av Marrakechtraktaten av 27. juni 2013. Overordnet sett vil ratifikasjon av traktaten bidra til styrket tilgang til verk i tilgjengelige format for personer med funksjonsnedsettelse. Traktaten bidrar til bekjempelsen av det som Verdens blindeforbund har kalt «bokhungersnøden». I store deler av verden er det begrenset tilgang til litteratur som er tilrettelagt for personer som er blinde, har nedsatt synsevne eller andre funksjonsnedsettelser som vanskeliggjør lesing, og siden de fleste av verdens blinde og svaksynte bor i utviklingsland, er det i første rekke disse som vil nyte godt av at mange stater ratifiserer traktaten.

For tilgodesette personer i Norge kan ratifikasjon av traktaten bety tilgang til flere tilgjengelige format fra for eksempel USA og Storbritannia, som begge er tilsluttet traktaten, men som ikke er omfattet av direktivets virkeområde. Ratifikasjon kan dermed gi utvidet tilgang på engelsk litteratur i Norge som er tilrettelagt for målgruppen.

Departementet tilrår videre at Stortinget samtykker til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 165/2020 av 23. oktober 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2017/1564.

Til forsiden