Gode bymiljø og bærekraftige byer

Mer enn 80 prosent av Norges befolkning bor i byer og tettsteder, og andelen er økende. Urbanisering og klimaendringer stiller store krav til byplanleggingen, men det gir også muligheter til å utvikle bærekraftige byer som skaper gode rammer for innbyggernes liv.

Byplanleggingen favner mange sektorer, forvaltningsnivåer og fagdisipliner. Fylkeskommunene og kommunene er sentrale aktører gjennom den regionale og kommunale planleggingen. På statlig nivå har Kommunal- og moderniseringsdepartementet det overordnede ansvaret for arealplanleggingen. lima- og miljødepartementet har det øverste ansvaret for flere viktige ansvarsområder innenfor bymiljø, herunder klima, forurensning, avfall, kulturminner og kulturmiljøer, naturmangfold og friluftsliv. Disse ansvarsområdene vil omtales nærmere i denne artikkelen.

Mål om attraktive og bærekraftige byer

Byplanleggingen skal bygge på Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023. I de nasjonale forventningene heter det blant annet at:

Byer i vekst trenger helhetlige grep for å bli funksjonelle og bærekraftige, og for å få til et mer integrert samarbeid om areal og transport. I storbyene er det et mål at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Attraktive byer med levende bymiljøer kombinerer økt tetthet med effektive transportløsninger og høy livskvalitet. Utfordringen ligger i å øke tettheten samtidig som innbyggernes trivsel og tilhørighet forsterkes.

Bærekraftige byer og lokalsamfunn er også definert som et eget mål i FNs bærekraftsmål:

Mål 11 "Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige".

Målet for en attraktiv og by er at befolkningen skal bo i gode, sunne bymiljø. Befolkningen skal kunne bevege seg enkelt med kollektivtransport, til fots og på sykkel i byrommet, uten forurenset luft og støyende trafikk. Et godt bymiljø innebærer ren luft, akseptable støynivåer, gode muligheter for friluftsliv og rekreasjon i nærområdene. Her finnes turveier, parker og grøntområder. Det er også lagt til rette for bevaring og bruk av kulturminner og kulturmiljøer, sosiale møteplasser og byrom tilpasset ulike brukergrupper.

Norske byer skal være attraktive gjennom tilrettelegging av sosiale møteplasser og byrom. Eksisterende byrom og bygningsmasse får nytt liv gjennom ny bruk. Utenfor byene har lokalsamfunn og tettsteder levende sentrum med en god balanse mellom bosteder, handel og arbeidsplasser. Turveier, grønne lunger og friområder er kombinert med enkel tilgang til kultur, arbeid, skole og aktiviteter. Selv om ikke alle kan gå eller sykle til jobb og skole, bidrar nullutslippskøretøy og bedre kollektivløsninger til at utslippene fra persontransport kuttes.

Alnaelven i grorudparken
Alnaelven i grorudparken Foto: Marianne Gjørv

Helhetlig og tverrfaglig tilnærming

Arbeidet med bymiljø bør baseres på en helhetlig og tverrfaglig tilnærming. Det er viktig at byutviklingen skjer ved samarbeid mellom ulike fagmiljøer, sektorer, forvaltningsnivåer, interessegrupper og befolkningen forøvrig.

Arealdisponering og transport henger uløselig sammen, og gjør det nødvendig med helhetlig planlegging. Det samme gjør fortetting og kvalitet, transformasjon og bevaring, byrom og bygningenes funksjon m.m. Mange ulike hensyn kan forenes i vinn-vinn-løsninger, altså med flerdobbel nytte for bymiljøet. Eksempelvis kan redusert veitrafikk gi gevinst på mange områder; klimagassutslipp, støy, forurensing, helse, arealbruk, handel og økt attraktivitet.

Gode overvannsløsninger i byen, for eksempel bekkeåpninger og etablering av blågrønne områder, kan ha positiv virkning på attraktivitet, naturopplevelse, turveier, helse og naturmangfold. Etablering av parker og turveier, samt ivaretakelse av grøntområder er også viktig i byutviklingen. En god forvaltning av eksisterende bygningsmasse med skånsom oppgradering i stedet for riving kan gi lavere klimagassutslipp og attraktive byrom med særpreg og identitet.

Demografiske endringer og økt urbanisering – hvor mange byer opplever vekst, mens andre steder opplever fraflytting – stiller oss overfor nye utfordringer. Det samme gjør klimaendringene – med et varmere, våtere og villere klima. Håndtering av klimagassutslipp, forurensing og avfall, ivaretakelse av kulturmiljø og naturmangfold, samt tilrettelegging for friluftsliv og sosiale møteplasser er derfor sentrale stikkord for å kunne utvikle bærekraftige byer til glede for både dagens og fremtidens innbyggere.

Den smarte, kompakte byen

Areal- og transportplanleggingen skal bidra til god fortetting i sentrumsområder og rundt kollektivknutepunkter. Idealet er nærhetsbyen – en kompakt by med korte avstander mellom bolig, arbeidssted, kollektivtrafikk, parker og andre grøntområder, servicetilbud og andre fritidstilbud. Målet er et godt og attraktivt bymiljø for alle innbyggere og brukere av byen. Det krever helhetlig og langsiktig planlegging som legger rammer for byutviklingen, sikrer viktige kvaliteter i byen og som gjennomføres med god medvirkning.

Veitransport er i dag den største bidragsyteren til klimagassutslipp i de største byene, og står for om lag halvparten av utslippene. Veitrafikken er også en stor kilde til utslipp av NO2 (nitrogendioksider), svevestøv og støy. Dårlig luftkvalitet kan medføre helseproblemer, særlig for utsatte grupper som barn, eldre, gravide og syke. Les mer om lokal luftkvalitet. Veitrafikken gir også støy. Ifølge Statens vegvesen er ca. 15 prosent av befolkningen meget plaget av veitrafikkstøy i boligen. Les mer om støy.

Det er vedtatt nullvekstmål for personbiltrafikk i de ni største byområdene, det vil si Oslo/Akershus, Bergen, Trondheim, Nord-Jæren, Kristiansandregionen, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glomma og Tromsø. I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensing og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Byvekstavtaler mellom staten, de største byene og fylkeskommunene er et viktig virkemiddel for å nå nullvekstmålet.

Les mer om byvekstavtaler.  

FNs klimapanel peker på at en stor andel av bygningsmassen som finnes i dag også vil eksistere i 2050, og at rehabilitering og oppgradering av eksisterende bygningsmasse er et viktige bidrag for å redusere utslipp fra byggsektoren.

Ny teknologi gir mulighet til å utvikle den smarte, kompakte byen. Teknologien er likevel bare et middel. En smart by bruker teknologi til å gjøre byene til bedre steder å leve, bo og arbeide i. Det krever smart planlegging, organisering og samarbeid. Teknologien må legge forholdene til rette slik at det blir lett å velge en miljøvennlig og sunn levemåte.

I den smarte, kompakte byen er klimagassutslipp og lokal luftforurensing redusert. Det skjer ved at bygg varmes opp av fornybar energi, byggeplasser blir utslippsfrie og utslipp fra transport reduseres. Allerede i dag er det mulig å bygge hus som produserer mer energi enn de forbruker med toveis leveranse av strøm og varme til og fra nettet. Byggteknisk forskrift (TEK17) krever at nybygg fra om med 2017 skal ha passivhusnivå. Det er allerede forbudt å fyre med fossil olje til oppvarming av bygg, og fra 1. januar 2022 blir det forbudt å bruke fossil olje til byggtørk og byggvarme på byggeplasser.  For å frigjøre energi til nye bruksområder, som elektrifisering av transporten, vil energieffektivisering av bygninger fortsatt være viktig.  Det må derfor gjøres energitiltak i eksisterende bygningsmasse, i form av bygningsmessige tiltak og på energiforsynings- og energistyringssiden.

ENOVA gir tilskudd til ulike tiltak for å bedre energibruken og redusere klimagassutslippene.

Forbrenning av avfall med utnyttelse av spillvarme til fjernvarme er et godt klima- og energitiltak. Andelen fossilt brensel er kraftig redusert de siste årene, samtidig som fjernvarmeanleggene er bygget ut og omfatter stadig større byområder. Flere kommuner og fylkeskommuner utnytter biologisk avfall til å produsere biogass til drift av kjøretøy.

Kulturminner og kulturmiljøer som ressurs i byutviklingen

Dagens byer bærer med seg spor etter historien i form av gatenett og eiendomsstruktur, bylandskap, bygninger og bygningsmiljøer. Disse fysiske sporene forteller om vår historie og samfunnsutvikling.

Kulturminner og kulturmiljøer kan brukes som en ressurs i by- og stedsutviklingen. Bruk, ombruk, gjenbruk og transformasjon av bygninger og arealer kan bidra til at kulturhistoriske verdier ivaretas og kulturmiljøer vitaliseres. Kulturminner og kulturmiljøer kan bidra til å bygge opp om et steds identitet, egenart og bidra til historisk tidsdybde. Hvordan byer, nærmiljøer og steder utvikles betyr også mye for folks tilhørighet, helse og livskvalitet.

Fortsatt bruk, innovativ ombruk og gjenbruk av eksisterende bygninger og materialer bidrar til å redusere råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk. Det er virkningsfulle tiltak som gir reduserte klimagassutslipp her og nå, og ikke bare en beregnet gevinst i framtiden. Det å ta vare på og vedlikeholde kulturhistorisk verdifulle bygninger og anlegg er med andre ord et viktig bidrag i arbeidet med å redusere klimagassutslippene.

Kommunene har en viktig rolle i byutviklingen gjennom å være vedtaksmyndighet etter plan- og bygningsloven. I plan- og byggesaksbehandlingen skal mange ulike interesser avveies. Det er derfor viktig at kommunene har tilgang til oppdatert kunnskap for å kunne ta kunnskapsbaserte beslutninger, og forvalte kulturminnene og kulturmiljøene på en god måte. Det er også viktig at kulturmiljøforvaltningen deltar i planarbeid og byutviklingsprosjekter når kulturminner og kulturmiljøer berøres. Gjennom gode medvirkningsprosesser og dialog kan en finne fram til omforente løsninger slik at kulturminnene og kulturmiljøene i byene forvaltes i et langsiktig perspektiv samtidig som de tas i bruk som ressurser og fellesgoder for å utvikle attraktive byer og lokalsamfunn. 

Les mer om kulturmiljøpolitikken.

Grønne og blå områder

Økende behov for arealer til transport, boliger og næring setter naturmangfold og arealer til friluftsliv under press. For at de som bor i byer skal kunne leve gode liv, må byene også være godt tilrettelagt med nærhet til parker og andre grøntarealer for rekreasjon og friluftsliv. Vi bruker begrepene "grønne og blå områder" og "blå-grønne strukturer" om veven av store og små naturpregede områder i byer og tettsteder. Vannet (blå) og vegetasjonen (grønn) det er snakk om, tjener mange funksjoner

Bevaring av vegetasjon og sammenhengende grønne og blå områder er viktig for både naturmangfoldet og mulighetene til naturopplevelse og rekreasjon. Det gir oss også renere luft og vann, og mindre støy. Åpning av bekkeløp og flere grønne flater gir både grønnere og triveligere bymiljøer. Samtidig blir vi bedre i stand til å håndtere økende mengder regnvann. Parker, bytrær og naturlandskap er viktige for attraktivitet, identitet og særpreg. Bevaring og tilrettelegging av grønne og blå områder i byene er også gode klimatilpasningstiltak. Les mer om klimatilpasning.

Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfoldet og befolkningens muligheter til friluftsliv. Byene må bygges kompakte slik at vi ikke bygger ned parker, grønne lunger, bymarker, elvebredder og annen natur. Les mer om biologisk mangfold.

Det er også viktig med grønne forbindelseslinjer fra bykjernen og ut til omliggende markaområder og naturområder. Fordi vi har et mål om at flest mulig skal delta i aktivt friluftsliv, satser regjeringen spesielt på tiltak som bidrar til friluftsliv i nærmiljøet.