Hva er et eldreråd?

Eldrerådet er et rådgivende organ i kommuner og fylkeskommuner.

Illustrasjonsfoto av fire medlemmer i et eldreråd som sitter i møte
Foto: Colourbox

Hver kommune og fylkeskomme skal ha eldreråd. Alle saker som gjelder eldre skal forelegges for rådet. Rådet kan også ta opp saker på eget initiativ.

Formålet med eldrerådet er å bidra til å sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i saker som gjelder eldre.

Det er behov for eldreråd fordi eldre ofte er underrepresenterte i folkevalgte organer. Det er viktig at synspunkter fra eldre blir ivaretatt i kommunale og fylkeskommunale beslutningsprosesser og det er derfor krav om eldreråd i hver kommune og fylkeskommune.

Hva innebærer det at eldreråd er regulert i ny kommunelov?

I ny kommunelov er det innført plikt for kommuner og fylkeskommuner til å opprette eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. En rekke av bestemmelsene i ny kommunelov gjelder for medvirkningsrådene. Det er også gitt en ny forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom (forskrift om medvirkningsordninger).

Samtidig med at ny kommunelov og forskriften om medvirkning trer i kraft fra høsten 2019, vil lov om eldreråd og lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m, bli opphevet.

At råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom tas inn og forankres i kommuneloven, betyr at alle de tre medvirkningsordningene har lik forankring, noe som kan bidra til å forenkle regelverket for medvirkning.

Medlemmene av eldrerådet regnes som folkevalgte etter ny kommunelov, på linje med andre som sitter i folkevalgte organer. Medlemmene av rådet har dermed samme rettigheter og plikter som andre folkevalgte. Eldrerådet er definert som andre kommunale organer i kommuneloven. Samme regler gjelder for andre kommunale organer som for folkevalgte organer. Det betyr at flere av bestemmelsene i ny kommunelov som gjelder for folkevalgte organer også gjelder for eldrerådene.

Denne veilederen vil gi oversikt over det mest sentrale bestemmelsene som gjelder for rådet og for medlemmene av rådet.

Hvilke saker jobber et eldreråd med?

Eldrerådet er et rådgivende organ for kommunen og fylkeskommunen i alle saker som gjelder eldre. Rådet har rett til å uttale seg i sakene. Rådets rolle er da å gi anbefalinger og innspill, det er opp til kommunen og fylkeskommunen å fatte vedtak i de enkelte saker. Rådets anbefalinger i den konkrete saken skal følge saksdokumentene til det kommunale eller fylkeskommunale organet som avgjør saken endelig. Rådene vil kunne jobbe med en rekke ulike type saker og vil kunne bidra til å belyse sakene og sikre at perspektivet til eldre blir synliggjort. Som rådgivende organ vil rådenes fokus være mot saker på et overordnet nivå, blant annet budsjett og kommuneplaner. 

Eldrerådet kan behandle saker innen ulike områder, for eksempel:

  • Årsbudsjett og økonomiplaner
  • Plansaker, blant annet lokaliseringspolitikk, byutvikling, nærmiljøutvikling
  • Transport og tilgjengelighet
  • Boligutbygging og reguleringssaker
  • Helse-, pleie og omsorg, herunder folkehelse og forebyggende tiltak
  • Kultur, idrett og friluftsliv
  • Frivillighetspolitikk
  • Tilsynssaker
  • Digitalisering
  • Medvirkning og eldre som ressurs
  • Årsmeldinger og rapporter fra etater innen saksområder som gjelder eldre
  • Andre aktuelle saker

Kommunestyret og fylkestinget kan gi eldrerådene i oppgave å fordele bevilgninger, det innebærer at rådene kan gis rett til å avgjøre hvordan midler skal bevilges. Kommunestyret og fylkestinget kan gi medlemmer av rådene møte- og talerett i folkevalgte organer. Rådene skal ikke behandle saker som gjelder avgjørelser overfor enkeltpersoner.

Reformen Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre Meld.St.15 (2017–2018) legger opp til endringsprosesser med sterk medvirkning fra blant annet eldrerådene.

Det er også etablert et program for et aldersvennlig Norge. Programmet skal utfordre den eldre befolkning til selv å engasjere seg i planlegging av egen alderdom og utforming av sine omgivelser.

Metoden Seniortråkk, som er testet ut i flere kommuner, har vist hvordan eldrerådene selv kan delta aktivt i kartlegging og planlegging av et trygt og aldersvennlig nærmiljø. Eldrerådene kan for eksempel involvere kommunens eldre innbyggere for eksempel i samarbeid med pensjonistforeninger, seniorsenter, frivilligsentraler og frivillige organisasjoner for å vurdere hva som fungerer bra, hva som må endres og hva som mangler for å tilrettelegge et mer aldersvennlig lokalsamfunn. I dette arbeidet vil både ungdomsråd, eldreråd, ideelle og frivillige foreninger og organisasjoner være viktige bidragsytere og samarbeidspartnere. Felles møter mellom eldreråd og barne- og ungdomsråd, kunne for eksempel sette utvikling av gode generasjonsmøteplasser og aktiviteter på agendaen.