Spørsmål og svar om bygdevekstavtaler

Her finner du ofte stilte spørsmål og svar om tilskuddsordningen for bygdevekstavtaler

Hva menes med en pilot?

En pilot er en konstellasjon av kommuner som ønsker å samarbeide om utprøving av avtale med staten som distriktspolitisk virkemiddel. Det vil velges inntil fem konstellasjoner av kommuner fordelt på to fylker med denne utlysningen.

Hva skjer om vi ikke rekker å melde interesse innen 15. august?

Fristen 15. august er ingen endelig frist, det er for å gi oss oversikt over hvilke søknader som kan forventes å komme. Interessemeldingen kan være helt enkel, med navn på samarbeidende kommuner og tema som kan være aktuelle å samarbeide om. Selve søknadsfristen er først 30. september.  

Må interessemeldingen vedtas av alle samarbeidende kommuner?

Interessemeldingen trenger ikke vedtas av alle deltakerkommunene, det holder fint om en melder interesse på vegne av flere eller man melder interesse via sitt regionråd. Interessemeldingen kan være helt enkel, med navn på samarbeidende kommuner og tema som kan være aktuelle å samarbeide om.

Hva gjør vi om vi ikke rekker kommunestyrebehandling av søknaden hos alle deltakerne?

Vedtak og saksutredning i kommuenstyrene kan eventuelt ettersendes innen 21. oktober.

Kan tilskuddsordningen benyttes til utprøving av regionvekstavtaler?

Utlysningen gjelder finansiering av utprøving av ordningen med bygdevekstavtaler. Tilskuddsordningen for bygdevekstavtaler er finansiert med tilleggsproposisjonen for årets statsbudsjett. Det finnes dessverre ingen tilsvarende økonomisk støtteordning for regionvekstavtaler. Vi jobber med utvikling av både bygde- og regionvekstavtaler og vil komme tilbake til mer informasjon om utprøving av regionvekstavtaler.

Hvor mye penger kan vi få totalt?

Stortinget har bevilget totalt 10 millionar kroner til Bygdevekstavtalar i 2022. Hver pilot kan søke om inntil 2 millioner kroner til fase 1, til å forberede et avtaleutkast med staten. Disse midlene kan brukes i 2022 og 2023. Hele pilotordningen er treårig. Det vil altså være nye 10 millioner kroner for både 2023 og 2024, som kan bidra til å fylle avtalene med konkret innhold. Midlene vil fordeles mellom pilotene etter søknad, avhengig av hva avtalene er tenkt å løse.

Er det ikke penger til konkrete tiltak?

I første omgang får kommunene midler til å forberede et forslag til bygdevekstavtale for sine samarbeid (fase 1). Dersom det blir inngått avtale med staten, vil kommunene kunne søke om midler til å gjennomføre bygdevekstavtalene (fase 2). Det er naturlig at avtalene da fylles med konkrete tiltak, og at tilskuddsordningen bidrar til å finansiere disse. Det vil imidlertid også være naturlig at øvrige avtaleparter bidrar med eventuelle finansiering, der det er aktuelt. Hele pilotordningen som nå blir lyst ut er treårig. Tilskuddsordningen skal støtta opp om alle deler av prosessen.

Kan vi søke direkte om å inngå avtale, det vil si hoppe over fase 1?

Så lenge forslaget til avtale inkluderer forventningene listet opp i utlysningsteksten, vil det være mulig å legge fram sitt forslag før fristen 1. oktober 2023. Vi oppfordrer imidlertid til dialog med aktuelle samarbeidspartnere i avtalen, for eksempel regional stat eller andre relevante aktører slik at forslaget er mest mulig gjennomarbeidet sammen med mulige avtaleparter.

Hva menes med en oppdatert samfunnsdel?

Departementet har fått flere spørsmål om hvilke konkrete forventninger som stilles til oppdatering av samfunnsdelen som del av utprøvingen av ordningen med bygdevekstavtaler. Behovet for rullering av samfunnsdelen er etter plan- og bygningsloven opp til kommunene selv å vurdere som del av arbeidet med planstrategi. Det er dermed kommunestyret selv som minst en gang i valgperioden og senest innen ett år etter konstituering, må vurdere om de har en samfunnsdel som er egnet til å være styringsverktøy framover og hva som eventuelt må oppdateres.

I arbeidet med bygdevekstavtaler bør det i forberedelsene til fase 2 være enighet mellom kommunene om alle kommunene har en tilstrekkelig oppdatert samfunnsdel slik at den kan brukes som strategisk grunnlag for avtaleinngåelse med staten. Kommunene må være enige om det er behov for rullering og hva som eventuelt må rulleres, slik at det kan gjøres en snarlig politisk vurdering i arbeidet med ny planstrategi etter kommunevalget høsten 2023.

Kommunene, som avtalepart for staten, bes dermed forplikte seg til å vurdere kommuneplanens samfunnsdel og tilhørende handlingsprogram som del av avtalegrunnlaget i fase 2, og i nødvendig grad å oppdatere samfunnsdelen og handlingsprogrammet slik at disse samsvarer med temaene i avtaleutkastet. Arbeidet med eventuelt å rullere samfunnsdelen kan altså skje parallelt med oppfølgingen av avtalen i fase 2, men det skal være samsvar mellom innhold i kommuneplanens samfunnsdel og innhold i avtaleutkastet innen et i avtaleutkastet foreslått tidspunkt.