Kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester

Med kringkasting menes utsending av radio eller tv hvor det sentrale er at sendingene kan mottas direkte og samtidig av allmennheten. Med audiovisuelle bestillingstjenester menes blant annet en tjeneste hvor hovedformålet er å tilby programmer som kan ses på et tidspunkt seeren selv velger.

Kringkastingsloven

Kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester er regulert i kringkastingsloven. Kulturdepartementet har ansvar for lov om kringkasting og audiovisuelle besstillingstjenester med forskrifter.

Loven inneholder blant annet bestemmelser om adgangen til å drive kringkasting (konsesjonsplikt), regler om audiovisuelle bestillingstjenester, reklame, sponsing og produktplassering, videresendinger i kabelnett, formidlingsplikt og overordnede bestemmelser om organiseringen av NRK. Forvaltning av kringkastingsloven er i hovedsak delegert til Medietilsynet.

Allmennkringkasting

Målet med allmennkringkasting er at hele befolkningen skal få tilgang til et bredt innholdstilbud. I Norge har vi i dag en offentlig allmennkringkaster (NRK).

Kulturdepartementet har ansvar for eierstyringen av Norsk Rikskringkasting (NRK). Andre enn NRK må ha konsesjon for å drive kringkasting eller lokalkringkasting som formidles via trådløse, bakkebaserte senderanlegg. NRK har en rett til å drive kringkasting i henhold til kringkastingsloven. NRK finansieres med kringkastingsavgift. NRK har i oppdrag å tilby allmennkringkasting både på radio, tv og internett. Allmennkringkastingsoppdraget til NRK følger av NRK-plakaten og NRKs vedtekter.

NRK-relaterte saker/regelverk

I Meld. St. 15 (2016-2017) Eit moderne og framtidsretta NRK - finansiering og innholdsplikter fremmet regjeringen forslag til framtidig finansiering av NRK. Følg meldingen på Stortinget.no.

Regjeringen kunngjorde i juni 2017 muligheten til å søke om å inngå avtale med staten om å tilby kommersiell allmennkringkasting. Avtalen har en varighet på fem år, og kompensasjonen er på inntil 135 millioner kroner årlig. Allmennkringkastingsoppdraget omfatter blant annet krav om å levere egenproduserte riksdekkende nyhetsprogrammer med base i den sentrale nyhetsredaksjonen, norskspråklige programmer for barn og unge, førstegangsvisninger av norsk film og tv-drama. Det stilles også krav om at hovedredaksjonen og den sentrale nyhetsredaksjonen må ligge minst 100 km utenfor Oslo sentrum. Allmennkringkasteren skal formidle innholdet både på lineære og ikke-lineære plattformer. 

Digital radio

Beslutningen om å digitalisere radio

Digitaliseringen av radio er en aktørdrevet prosess. Det er kringkasterne og ikke myndighetene som bestemmer hvilke radioteknologier som skal benyttes. Regjeringens rolle har bestått i å legge forholdene til rette og stille krav til kringkasterne som særlig ivaretar lytternes behov.

Et bredt stortingsflertall sluttet seg i 2011 til digitalradiomeldingens vilkår for å tillate at riksdekkende kanaler kunne avvikle sine FM-sendinger:

  • NRKs radiotilbud må ha digital dekning tilsvarende dagens P1-dekning i FM-nettet.
  • Den kommersielle blokken i DAB-nettet må være utbygd til minst 90 prosent befolkningsdekning. 
  • Det digitale radiotilbudet må representere en teknologisk og innholdsmessig merverdi for lytterne.
  • Det må finnes rimelige og teknisk tilfredsstillende løsninger for radiomottak i bil.
  • Minst halvparten av radiolytterne må daglig høre på en digital radioplattform. 
  •  

Regjeringen konkluderte i 2015, på grunnlag av rapporter fra Medietilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), med at disse kriteriene var oppfylt og at digitaliseringen av radiomediet kunne skje i løpet av 2017. De riksdekkende kringkasterne NRK, Radio Norge og P4 besluttet i 2015 at de ville gjennomføre en regionvis avvikling av sine FM-sendingene i løpet av 2017. 

Fakta om dekning

  • Befolkningsdekningen i NRKs del av DAB-nettet er på 99,7 %. Dekningen er dermed minst like god som FM-nettet, som hadde en befolkningsdekning på ca. 98,6 % i  FM stereo og ca. 99,6 % i FM mono. Samtlige beregninger er gjort av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i 2016. NRK har siden supplert med ytterligere sendere i Riksblokka
  • Befolkningsdekningen til den kommersielle delen av nettet er ca. 93 %, dvs. minst like høy som Radio Norge og vesentlig bedre enn P4 hadde på FM ifølge beregninger gjort av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i 2015.
  • Ifølge NRK kan man langs det meste av Norges kystlinje høre DAB-radio minst 50 km fra land, forutsatt at man har en digital radiomottaker eller adapter og en god og riktig montert antenne
  • Arealdekningen
  • Veidekningen i DAB-nettet er ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet bedre enn NRK P1 FM-stereo. Nkom beregnet i 2016 DAB-dekningen på Regionblokka til å være 93,2 % på alle veiklassene samlet (Europa-, riks-, fylkes-, og kommunale-veier). Dekningsprosenten for NRK P1 FM-stereo er 89,3 % for alle veiklassene. Samtlige tunneler som hadde FM har fått DAB-dekning.

Fakta om digital merverdi

  • Antall riksdekkende radiokanaler har økt fra fem i FM til over 30 i DAB.
  • Publikum har tatt det økte mangfoldet i bruk. Ca. en tredjedel av all radiolytting skjer i dag på kanaler som hadde liten eller ingen distribusjon på FM. En kanal som NRK P1+ hadde ikke blitt realisert uten DAB. Daglig lytter om lag 300 000 nordmenn på dette tilbudet.
  • Digital radio har særlig gitt publikum i distrikts-Norge et bredere tilbud. Dette kan være en av årsakene til at konverteringen til digital radio har gått raskere i distriktene enn f.eks. i Oslo.
  • Mye av det nye kommersielle radiotilbudet består av musikkanaler. De kommersielle aktørene er avhengig av å finansiere sitt tilbud i markedet og det er dyrere å produsere nytt redaksjonelt innhold enn å sende musikk.
  • Samtlige riksdekkende radiokanaler er eiet av NRK, MTG eller Bauer Media. Eiermangfoldet har ikke økt, hovedsakelig fordi det så langt kun er disse tre aktørene som har valgt å investere i riksdekkende nett.

Fakta om beredskap

  • Den tekniske beredskapen i DAB-nettet er forbedret sammenlignet med FM-nettet. Som nevnt tidligere har DAB-nettet høyere dekning enn FM-nettet.
  • I DAB-nettet mates radiosignalene til hver sender individuelt, i FM-nettet ble kun hovedsenderne matet direkte og mindre sendere fra sendere lenger opp i kjeden. I DAB nettet vil dermed utfall av en sender ikke lenger bety at andre sendere også faller ut.
  • NRK har i tillegg doble sendere, reservekraft og reservemating på sendere som dekker mer enn 5000 personer (disse senderne dekker 90% av Norges befolkning).
  • DAB-nettet har dessuten et krav til oppetid som er høyere enn FM-nettet hadde (99,9 mot 99,8 pst).
  • Samtlige tunneler som hadde FM har fått DAB-dekning. I tillegg er alle kanaler som er tilgjengelig utenfor tunnelen (og ikke bare P1 og P4 i noen tunneler) også tilgjengelige i tunnelen. Samtlige kanaler kan avbrytes med viktige meldinger.

Fakta om frekvenser

  • Det enkelte lands frekvensmyndigheter har ansvar for forvaltningen av frekvensressurser innenfor egne landegrenser. Frekvensområdet for DAB er det samme over hele Europa.
  • Mange europeiske land har satt av frekvenser til DAB-sendinger, herunder flere av våre viktigste allierte som Storbritannia, Tyskland, Nederland, Belgia, Danmark, Italia og Frankrike.
  • Norske frekvensmyndigheter gir ikke tillatelse til å bruke frekvenser som forstyrrer norske radiosendinger. Feil bruk og utilsiktete forstyrrelser kan forekomme, men dette er forstyrrelser som kan ramme all kringkasting og elektronisk kommunikasjon i Norge. Nkom samarbeider blant annet tett med militæret for unngå at slike forstyrrelser oppstår.
  • NRK har et beredskapsmessig ansvar, regulert i en egen forskrift om virksomheten i Norsk rikskringkasting under beredskap og i krig.

Fakta om lokalradio og digitalisering

  • I samsvar med en stortingsmelding om lokalradio fikk om lag 215 lokalradiokonsesjonærer i 2016 tilbud om gratis forlengelse av FM-konsesjonene i fem år samtidig som vilkårene for å sende på FM ble liberalisert.
  • FM-konsesjoner med dekning av betydning i de fire største byene ble ikke forlenget eller lyst ut på nytt etter 2016. Dette omfatter 23 konsesjoner hvorav 22 allerede sender på DAB.

Mer informasjon om overgangen til DAB+ kan du finne på Medietilsynets nettsider om digitalradio 

Aktuelle lenker:

Til toppen