Fisk og EU

Informasjon om Norges fiskerisamarbeid med EU

Samarbeidet med EU på fiskeri- og akvakulturområdet er av stor betydning for Norge, selv om akvakulturpolitikk og forvaltning av fiskeriressurser ikke er en del av EØS-avtalen. Fiskerisamarbeidet mellom EU og Norge er basert på bilaterale avtaler, mens handelen med fisk og fiskeprodukter er regulert gjennom en egen protokoll i EØS-avtalen og flere bilaterale avtaler. De veterinære aspektene av fiskeri- og akvakultur er omfattet av EØS-avtalen. Handelen med sjømat foregår dermed uten grensekontroll internt i EØS-området.

Norge er verdens nest største sjømateksportør, og EU er vårt viktigste marked. Nesten 60 prosent av den norske sjømateksporten går til EU.

Handel med fisk og fiskeprodukter

Norge har som en følge av EØS-avtalens protokoll 9 og andre bilaterale avtaler tollfri handel med EU for de fleste hvitfiskprodukter og tollreduksjoner på mange andre produkter. Protokoll 9 gir ikke tollnedsettelser på en rekke viktige produkter. Det gjelder reker, makrell, sild, laks, kamskjell og sjøkreps. Her opprettholder EU importtoll, som typisk øker med bearbeidingsgraden på produktet. For eksempel ilegges hel, fersk laks 2 prosent toll, mens røkt laks møter 13 prosent toll i EU. Handel med disse produktene (blant annet makrell, reker og sild) reguleres av en rekke tollfrie kvoter som EU har åpnet etter de siste års EU-utvidelser og bortfall av EFTA-frihandelsavtaler, for eksempel i Øst-Europa. Flere av disse tollfrie kvotene er gjenstand for reforhandling hvert syvende år. Siste gjennomgang ble ferdigstilt i 2014. Neste reforhandling vil finne sted i 2021. 

Brexit

Regjeringen følger Brexit-prosessen tett. En ordnet og mest mulig problemfri overgangsprosess vil være positivt for Europa og Norge. Det er opp til forhandlingspartene selv – EU og Storbritannia – å finne løsninger som de kan enes om. I dialog med partene har regjeringen understreket viktigheten av å bevare integriteten i det indre marked, som Norge er en del av gjennom EØS-avtalen. EU har signalisert det samme.

Det etableres nytt regulatorisk rammeverk for handel og Norges samarbeid med Storbritannia på andre områder når landet forlater EU og ikke lenger er en part i EUs internasjonale avtaler. Vi er nå i ferd med å gjennomgå alle de berørte avtalene, både Norges og Storbritannias avtaler, for å identifisere de områdene som krever ny regulering. Norge forbereder seg på alle scenarioer, inkludert en situasjon der partene ikke fremforhandler en avtale. Norge har regelmessig kontakt både med EU og Storbritannia for å sikre norske interesser.

Regjeringen har etablert en Brexit-arbeidsgruppe på tvers av alle departementene som følger forhandlingene og utviklingen nøye, identifiserer norske interesser som kan bli påvirket av Brexit, og koordinerer dialogen med EU og Storbritannia. Dette arbeidet vil legge et viktig grunnlag for fremtidige forhandlinger.

I forvaltningen har vi fortsatt utstrakt samarbeid med både EU og Storbritannia. For norske fiskere og fiskerinæringen vil Brexit ha konsekvenser for måten vi samarbeider på for å forvalte felles fiskebestander. Vi må etablere et nytt, felles, trilateralt rammeverk for forvaltning i Nordsjøen. Det er etablert to referansegrupper for fiskerisektoren og for sentrale interesser i norsk næringsliv. En aktiv og strukturert dialog med referansegruppene vil være en viktig del av regjeringens oppfølgingsarbeid. Dette vil bidra til en best mulig overgang til neste fase når fremtidig samarbeidsstruktur blir diskutert. Vi har mottatt positiv tilbakemelding om disse tiltakene.

EU-markedet etter Brexit

Selv om Storbritannia forlater EU vil de nåværende markedsadgangsforpliktelsene EU har ovenfor norsk sjømat fortsatt gjelde. I tillegg må Norge og Storbritannia enes om en ny handelsavtale som også vil gjelde for sjømat. Norges posisjon i vårt bilaterale forhold er at det bør være frihandel med sjømat.

Fiskerisamarbeidet mellom EU og Norge

Fiskeriforvaltning

Norge og EU har delt forvaltningsansvar for fiskebestander i Nordsjøen. EUs fiskeriforvaltning er derfor av stor viktighet for Norge. Norsk fiskeripolitikk og –forvaltning er ikke omfattet av EØS-avtalen, og samarbeidet med EU på fiskeriområdet har grunnlag i en bilateral rammeavtale. Siden 1978 har Norge og EU møttes årlig og inngått kvoteavtaler om norsk og EUs fiske i Nordsjøen, Norges fiske vest av De britiske øyer og EUs fiske i norsk økonomisk sone (NØS).

Med bakgrunn i det havrettslige rammeverket fører norske myndigheter årlige forhandlinger med andre land om forvaltningen av felles fiskeriressurser.

Rammeavtalen med EU inneholder bestemmelser om forvaltningen av felles fiskeribestander og gjensidig adgang til å fiske i hverandres fiskerisoner. Et annet viktig element i kvoteavtalen er bytte av kvoter påbestander i Barentshavet, på enkelte bestander i Nordsjøen og vest av De britiske øyene. I denne kvoteutvekslingen skal det være balanse i de gjensidige tildelingene.

Nivået på og omfanget av kvotebyttet har tradisjonelt sett vært en videreføring av tidligere fiskerimønster hos partene. Men, nivået er også avhengig av variasjoner i de ulike bestandenes størrelse. De siste årene har det utviklet seg en situasjon hvor torskekvoten Norge tilbyr EU har økt kraftig, mens bestander EU tilbyr Norge som motytelse ikke har gjort det samme. Dette har medført at Norge de senere årenehar holdt tilbake deler av torsken som tilbys EU.

Norge og EU møtes også i multilaterale forhandlinger om makrell, kolmule og norsk vårgytende sild. I tillegg samarbeider Norge og EU om fiskeriforvaltningen i internasjonale farvann, sammen med andre land, gjennom regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner (blant annet NEAFC, NAFO, ICCAT og CCAMLR).

Les mer om Norge og EUs samarbeid om ressursforvaltning her.

Regelverket på det veterinære området

På det veterinære området er Norge harmonisert med EU gjennom EØS-avtalen, og er dermed en del av EUs indre marked også for fisk og fiskeprodukter. Veterinærbestemmelsene gjelder regelverk for hele spekteret av sjømatprodukter og produksjon, dvs. fôr/innsatsvarer, fiskehelse og -velferd, biprodukter og sjømattrygghet. Dette innebærer blant annet fri bevegelse for alle fiskeprodukter og levende fisk innenfor EØS-området, altså uten veterinær grensekontroll mellom Norge og EU. Norge utgjør også EUs ytre grense mot tredjeland.

Norge deltar i regelverksutviklingen på veterinærområdet i det indre marked og tar inn nytt regelverk fortløpende. Denne kontinuerlige og koordinerte regelverksutviklingen er viktig for norsk fiskeri- og havbruksnæring. Norge deltar i EUs faste komité for matvarekjeden og dyrehelse (PAFF) og arbeidsgruppene under denne. Norge har observatørstatus i arbeidsgruppene og deltar aktivt med innspill, men har ikke stemmerett.

Les mer om handel med fiskeprodukter mellom Norge og EU her og om fiskeriforvaltningssamarbeidet her.

EUs politikk og samarbeid på fiskeriområdet

I 2014 trådte reformen av EUs felles fiskeripolitikk i kraft. Reformen er under implementering og blant annet er det innført en ny ilandføringsplikt. Dette vil føre EUs politikk nærmere norsk politikk. Andre viktige elementer i reformen er regionalisering av beslutningsstrukturen, etablering av forvaltningsplaner og begrensing av utnyttelsesgraden av fisk til nivåer som gir maksimalt langtidsutbytte. 

EUs felles fiskeripolitikk (CFP) danner et utgangspunkt for EUs internasjonale samarbeid på ressursforvaltningsområdet.

Akvakultur i EU

Akvakultur er den raskest voksende matproduksjonssektoren globalt sett. I EU sysselsetter akvakulturnæringen om lag 85 000 personer og produksjonen har i flere år ligget på om lag 1,3 millioner tonn.

Ca. 68 prosent av sjømaten som konsumeres i EU er importert, og etterspørselen etter sjømat er økende. Siden det ikke er utsikter til å øke fangsten av ville bestander, kan en økning i produksjonen bare komme fra akvakultur. EU-kommisjonen har i løpet av de siste årene lansert retningslinjer, strategier og tiltak for å stimulere til bærekraftig utvikling av EUs akvakulturnæring. 

 

 

 

 

Til toppen