Handlingsregelen

Dagens høye innbetalinger fra petroleumsvirksomheten kan ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand. Olje og gass er ikke-fornybare ressurser, og innbetalingene til staten har langt på vei et motstykke i en reduksjon i statens gjenværende petroleumsressurser. Skal vi ha glede av oljeinntektene på varig basis, må bruken av dem frikoples fra de løpende innbetalingene til staten. De budsjettpolitiske retningslinjene ivaretar dette hensynet.

Statens pensjonsfond utland (SPU) og handlingsregelen har siden 2001 gitt en plan for gradvis økt bruk av oljeinntekter i norsk økonomi. I loven om Statens pensjonsfond fremgår det at statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal tilføres Statens pensjonsfond utland og at midlene i fondet bare kan overføres til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Fondets avkastning inntektsføres direkte i fondet.

Handlingsregelen gir følgende retningslinjer for uttak fra fondet:

  • Bruken av oljeinntekter skal over tid følge den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond utland.
  • Det må legges stor vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.

I Meld. St. 29 (2016-2017) Perspektivmeldingen 2017 ble forventet realavkastning i Statens pensjonsfond utland nedjustert til 3 pst., mot tidligere 4 pst. Et samlet Storting sluttet seg til dette.

Retningslinjene gir budsjettpolitikken en mellomlangsiktig forankring. Samtidig åpner retningslinjene for at den handlefriheten som oljeinntektene gir, kan utnyttes til å stimulere produksjon og sysselsetting i perioder med høy og økende ledighet. Motsatt vil det være behov for å holde igjen i finanspolitikken i perioder med høy kapasitetsutnyttelse i økonomien.

I St.meld. nr. 29 (2000–2001) Retningslinjer for den økonomisk politikken understrekes det at budsjettpolitikken skal rettes inn mot en jevn økning i bruken av petroleumsinntekter målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Ved at handlingsregelen knyttes til det strukturelle underskuddet, og ikke det faktiske, begrenses risikoen for at budsjettpolitikken skal bidra til å forsterke konjunktursvingningene i norske økonomi. Dette fordi det i beregningen av det strukturelle underskuddet justeres for bl.a. konjunkturelle svingninger i skatteinntekter og utgifter til ledighetstrygd (se vedlegg 1 i Nasjonalbudsjettet 2018). Ved store endringer i fondskapitalen eller i forhold som påvirker det strukturelle underskuddet, skal konsekvensene for bruken av petroleumsinntekter jevnes ut over flere år for å unngå å destabilisere fastlandsøkonomien. Gjennom å skape forutsigbarhet om innfasing av petroleumsinntektene i norsk økonomi bidrar handlingsregelen samtidig til å forankre forventningene i bl.a. valutamarkedet.

På lengre sikt står vi overfor store utfordringer i budsjettpolitikken som følge av at befolkningen eldes. Avkastningen fra et voksende pensjonsfond (SPU) vil gjøre det lettere å møte den framtidige veksten i statens utgifter til pensjoner og til helse og omsorg som følger av en aldrende befolkning. For å sikre bærekraftige offentlige finanser er det imidlertid nødvendig med ytterligere tiltak.

Mer informasjon om retningslinjene for budsjettpolitikken finner du her:

Til toppen