Kvinners rettigheter og likestilling

Kjernen i Norges arbeid for likestilling er å øke jenters og kvinners handlingsrom, selvbestemmelse og makt. Dette er grunnlaget for at jenter og gutter, kvinner og menn skal ha like rettigheter og like muligheter.

Den globale situasjonen for likestilling er et bilde av motsetninger og paradokser. På den ene siden øker motstand i enkelte land og regioner mot kvinners rettigheter. På den andre siden viser trenden at likestilling er på fremmarsj, ved at myndigheter og kvinners egen rettighetskamp målrettet øker kvinners mulighet til å delta i samfunnet på alle plan på  lik linje med menn. I kjernen av motsetningene ligger ideologier som anser likestilling som en trussel mot familier, press for å bevare tradisjonelle kjønnsroller og dragkamp om retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet.

Respekt for menneskerettighetene ligger til grunn for regjeringens internasjonale engasjement for kvinners rettigheter og likestilling. En rettferdig verden er også en likestilt verden.

Regjeringens likestillingsarbeid hviler på handlingsplanen fra FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995 og fra befolkningskonferansen i Kairo i 1994, FNs kvinnekonvensjon, menneskerettighetene og bærekraftsmålene, herunder spesielt mål 5 om likestilling mellom kjønnene. Likestilling skal ivaretas i alle ledd av utenriks- og utviklingspolitikken. Det er derfor et konkret måltall for likestilling i bistanden: Halvparten av all bilateral bistand skal ha likestilling som hoved- eller delmål. Formålet er bedre resultater av bistanden – for alle.

Covid-19-pandemien påvirker jenter, gutter, kvinner og menn på ulike måter. Kvinner utgjør en stor majoritet av det uformelle arbeidsmarkedet spesielt i fattige land. Disse kvinnene mangler forsikringer og pensjoner når inntektsgrunnlaget blir borte. Kvinner og jenter er mer utsatt for vold i kriser og i isolasjon i hjemmet. Pandemien medfører økt risiko for tidlig graviditet og barneekteskap. Når tiltak og respons planlegges, må vi sørge for at kvinner deltar på lik linje med menn. 

Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR)

Kvinners og jenters seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR) er under press i mange land. Regjeringen jobber aktivt for å verne om resultatene og framgangen som er oppnådd og beskytte etablerte normer og rettigheter mot tilbakeslag.  

Regjeringen vil derfor prioritere kvinners rett til å bestemme over egen kropp i sitt internasjonale likestillingsarbeid. Regjeringen vil forsterke norsk innsats, etablere nye allianser og øke støtten til seksualitetsundervisning, familieplanlegging, prevensjon og trygge aborter. Å støtte opp om internasjonale tiltak for å bekjempe kjønnsbasert vold er også en viktig prioritering.

Seksuelle og reproduktiv helse og rettigheter er avgjørende for kvinners frihet, makt og muligheter. Hvis ikke kvinner selv kan bestemme over sin egen kropp rammer det skolegang, arbeid og samfunnsdeltakelse. Derfor er seksualitetsundervisning, tilgang på prevensjon, rett til trygg abort og frihet fra vold og skadelige skikker grunnleggende i likestillingskampen.

Retten til å bestemme over egen kropp er kontroversiell i mange land. Presset på kvinners rettigheter generelt, og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter spesielt, er økende. Enkelte land som tidligere har vært allierte og likesinnede i kampen for SRHR, arbeider nå for å svekke globale normer på feltet. Norge bruker derfor mye tid og ressurser på å forsvare rettigheter som ble kjempet fram for flere tiår siden. Tilbakeslag vil ha store konsekvenser for jenters og kvinners liv og helse.

Samtidig finnes det lyspunkter. Det internasjonale toppmøtet om befolkning og utvikling i Nairobi i 2019, som markerte 25 års jubileet for Kairo-konferansen om samme tema,  var en viktig påminnelse om det. Flere tusen deltakere fra over 170 land møttes og mobiliserte milliarder av dollar og omfattende tiltak til arbeidet for SRHR i årene framover. I Nairobi forpliktet den norske regjeringen seg til å opprettholde sin ledene globale rolle for å beskytte og fremme SRHR både politisk og finansielt.

Skadelige skikker rammer jenter

Skadelige skikker som barneekteskap og kjønnslemlestelse er blant de alvorligste utslagene av diskriminering av jenter. 33.000 jenter giftes bort hver dag. Fire millioner jenter utsettes for kjønnslemlestelse hvert år.

Norge jobber for å bekjempe skadelige skikker gjennom to hovedspor. Det ene sporet er å styrke bistanden gjennom relevante globale programmer i regi av FN og integrere innsatsen mot skikkene i bistanden til utdanning, helse, likestilling og menneskerettigheter. Det andre sporet er å forsterke Norges pådriverrolle for bekjempelse av skadelige skikker på internasjonale arenaer hvor normer og retningslinjer fastsettes.

Kvinner, fred og sikkerhet

Norge arbeider for at fredsforhandlinger skal være inkluderende, og at fredsavtaler ivaretar både kvinners og menns rettigheter, behov og prioriteringer. Det er fortsatt en vei å gå.  Fremdeles er det få fredsavtaler hvor kjønnsperspektivet er ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Norge vil jobbe for å få flere kvinner med i forhandlingsdelegasjoner, øke antallet kvinnelige meklere, styrke kvinners innflytelse i fredsprosesser og arbeide for integrering av kjønnsperspektivet i fredsavtaler. Dette forplikter vi oss til i handlingsplanen for Kvinner, fred og sikkerhet 2019-2022.  Les mer i Kvinners deltakelse i fredsprosesser. 

Relatert informasjon