Kvinners deltakelse i fredsprosesser

Norge arbeider for at fredsforhandlinger skal være inkluderende, og at fredsavtaler ivaretar både kvinners og menns rettigheter, behov og prioriteringer. Vi arbeider for at flere kvinner deltar på alle nivåer i freds- og forsoningsinnsatsen og at alle som er involvert i en fredsprosess vet hvordan de kan integrere kjønnsperspektivet i sitt arbeid.

Kvinner fortsetter i mange tilfeller å stå på sidelinjen når fredsavtaler fremforhandles, både som fredsmeglere og i partenes delegasjoner. Fredsprosesser domineres fortsatt av stridende parter. Sivilt samfunn har liten tilgang og innflytelse. Og fremdeles er det få fredsavtaler som integrerer kjønnsperspektivet og kvinners rettigheter på tilfredsstillende vis.

Fredsavtaler legger ofte det politiske og institusjonelle grunnlaget for landets fremtid, stabilitet og utvikling. Derfor er det avgjørende at fredsavtalene ikke er diskriminerende, men ivaretar alle borgeres rettigheter og behov. Kvinners deltakelse er sentralt i den sammenheng, men også andre aktører og grupper må høres og involveres.

Inkluderende prosesser kan styrke avtalens troverdighet og legitimitet, så vel som befolkningens eierskap. Slike prosesser fører ofte til mer komplekse avtaler, fordi flere er involvert, men sannsynligheten for at avtalene gjennomføres er også større. Derfor handler inkluderende prosesser om å legge til rette for at fredsavtaler gjennomføres og at freden varer.

Norges arbeid

Norge er involvert i en rekke fredsinitiativ i ulike deler av verden; i formelle fredsprosesser som i Colombia og på Filippinene, men også i dialoginitiativ med en eller flere parter i en konflikt, som har som formål å få partene til forhandlingsbordet. Utenriksdepartementet inkluderer både kvinner og menn i sine delegasjoner til fredsforhandlinger. I 2014 fikk vi vår første kvinnelige spesialrepresentant til en fredsprosess. I 2018 hadde vi kvinnelige spesialrepresentanter for begge fredsprosessene der Norge er formell tilrettelegger. Kjønnsbalanse i egne team er viktig i seg selv, men også vesentlig for å kunne motivere andre til å gjøre det samme.

Partene utnevner selv sine forhandlingsdelegasjoner. At få kvinner inkluderes er til dels en refleksjon av at kvinner er underrepresentert i politiske partier og væpnede grupper. Norge retter derfor innsatsen mot å bevisstgjøre partene på betydningen av å ha en viss kjønnsfordeling i sine delegasjoner. Norge har videre fokus på å støtte opp om de kvinnene som deltar i prosessen.

Kvinners tilstedeværelse er imidlertid ingen garanti for en kjønnssensitiv fredsavtale. Derfor jobber Norge med både mennene og kvinnene i delegasjonene for å sikre en avtale som ikke er diskriminerende og som ivaretar både kvinners og menns spesifikke behov.

Norge legger til rette for at ulike kvinnegrupper og sivilsamfunnsorganisasjoner blir hørt og kan spille inn i forhandlingene. Colombia-prosessen bidro til flere innovative mekanismer som skulle sikre at kvinners erfaringer og behov ble tatt på alvor og kvinners rettigheter ivaretatt, deriblant underkommisjonen for kjønnsspørsmål. Også i tilknytning til de Genève-baserte Syria-samtalene har man sett nyvinninger.

I dialoginitiativ og uoffisielle innledende forhandlinger er handlingsrommet annerledes. Det er vanskelig å involvere flere aktører i prosesser som ikke ennå på forpliktende vis inkluderer partene selv. Men man kan bidra til bevisstgjøring og kapasitetsbygging hos de involverte og hos sivilt samfunn. Dersom ikke grunnen beredes allerede i innledende faser, vil sivilt samfunn og lokale kvinner ofte ligge etter hvis og når en formell prosess igangsettes.

Det er fortsatt en vei å gå før kvinner er involvert i fredsprosesser og fredsforhandlinger på lik linje med menn. Fremdeles er det få fredsavtaler hvor kjønnsperspektivet er ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Norge vil jobbe for å få flere kvinner med i forhandlingsdelegasjoner, øke antallet kvinnelige meklere, styrke kvinners innflytelse i fredsprosesser og arbeide for integrering av kjønnsperspektivet i fredsavtaler. Dette forplikter vi oss til i handlingsplanen for Kvinner, fred og sikkerhet 2019-2022.

Nettverk av kvinnelige fredsmeklere

Inspirert av et tilsvarende initiativ tatt av Sør-Afrika, ble et nordisk kvinnemeklernettverk lansert i Oslo i november 2015. Nettverket består av kvinner fra Norden med erfaring fra fredsprosesser og fredsbygging. Målet er arbeide sammen for å styrke kvinners deltakelse og innflytelse i fredsprosesser. Nettverket er videre et instrument for å støtte opp under nordiske kvinners arbeid i deres bidrag til inkluderende fredsprosesser som leder til bærekraftige fredsavtaler som ivaretar kvinners og menns rettigheter. Som en del av dette nordiske initiativet, er det også et norsk nettverk av kvinnelige meklere.

Etter opprettelsen av det nordiske nettverket, har andre regionale kvinnemeklernettverk blitt opprettet: FemWise-Africa i regi av Den afrikanske union (2017), Mediterranean Women Mediators Network (2017) og Women Mediators across the Commonwealth (2018). I mars 2018 samlet Norge disse nettverkene i Oslo, sammen med tung deltakelse fra FN og andre multilaterale aktører. Se her for sluttdokumentet for denne samlingen. Dette var første skrittet mot en global allianse av regionale nettverk av kvinnelige meklere, som ble lansert i New York høsten 2019. Også Asean (Association of Southeast Asian Nations) og Den arabiske liga har opprettet lignende nettverk: Asean Women for Peace Registry og Arab Women Mediators. Sistnevnte har sluttet seg til alliansen.