Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Nordland 2/2010

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Nordland er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en nyhet om nytt utvalgt kulturlandskap i anledning Naturmangfoldåret 2010. Blomsøya-Hestøysund-Skålvær blir kåret til nytt utvalgt kulturlandskap i jordbruket.

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Nordland er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en nyhet om nytt utvalgt kulturlandskap i anledning Naturmangfoldåret 2010. Blomsøya-Hestøysund-Skålvær blir kåret til nytt utvalgt kulturlandskap i jordbruket.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.  

Nytt utvalgt kulturlandskap i Nordland: Blomsøy-Hestøysund-Skålvær i Alstahaug kommune

Nordland får i år et nytt utvalgt kulturlandskap. Dette er Blomsøya-Hestøysund-Skålvær, som var ett av de tre områdene som Fylkesmannen i Nordland nominerte som utvalgt kulturlandskap i jordbruket i 2008. Utvidelsen av ordningen med utvalgte kulturlandskap i jordbruket skjer i anledning Naturmangfoldåret 2010.

Blomsøya steinutgard
Blomsøya steinutgard. Foto: Marit Dyrhaug

Blomsøy-Hestøysund-Skålvær er valgt ut på bakgrunn av en kombinasjon av biologiske og kulturhistoriske verdier sammen med en aktiv landbruksdrift. Det verdifulle kulturlandskapet er i stor grad et resultat av innsatsen til bøndene på Blomsøya. I lang tid har de gjennom rydding og bruk av beitedyr lagt ned et stort arbeid i å skjøtte både biologiske- og opplevelseskvaliteter i landskapet. De biologiske verdiene består i første rekke av store og varierte forekomster av kalkrik lynghei og rike slåtteenger. Landskapet inneholder også kulturminner knyttet til landbruksdrift og kulturhistoriske verdier av eldre dato. Bioforsk Nord Tjøtta har laget egne forvaltnings- og skjøtselsplaner for området. Gjennomføring av skjøtsel følges også opp av Norsk Landbruksrådgiving Helgeland (forsøksringen).

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er landskapsområder med store kulturhistoriske og biologiske/økologiske verdier. Det vil si helhetlige landskap formet av langvarig og kontinuerlig tradisjonell bruk. Ved utvelgelsen legges det vekt på verdier, strukturer og landskap som er preget av tradisjonelle driftsformer og byggeskikk. De utvalgte områdene skal sikres en langsiktig forvaltning, ved forutsigbar drift, skjøtsel og vedlikehold. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket skal gi kunnskap og opplevelser og være en ressurs for framtiden, både for allmennheten, for eierne/brukerne og for forvaltning og forskning.

Med Blomsøy/Hestøysund/Skålvær er det nå to områder i Nordland som har status som Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. I 2009 ble Engan/Ørnes/Kjelvik i Sørfold kommune valgt ut som ett av de 20 første områdene i landet.

Økomat - så klart!
Fylkesmannen i Nordland har vedtatt målsettinger og strategier for sitt arbeid med økologisk landbruk i den strategiske planen Økomat - så klart!

Økomat - så klart!Den første strategiske planen for økologisk landbruk er utarbeidet i nært samarbeid med Arbeidsutvalget for økologisk landbruk i Nordland, der Nordland Bondelag, Nordland Bonde- og Småbrukarlag, Oikos, Nortura og Bioforsk har deltatt. Planen har også vært diskutert gjennom hele prosessen med det regionale partnerskapet for landbruk. Den har vært ute på høring og høringsinnspillene er i stor grad tatt inn i planen før den nå er vedtatt av landbruksdirektøren i Nordland

Økomat - så klart! har to hovedsatsninger. For det første en bred satsing der alle som vurderer å legge om til økologisk landbruk skal få hjelp til å ta gode beslutninger. Den smale og tunge satsningen er rettet mot økt produksjon av økologisk melk i Nordland. Det er flere grunner for dette valget. Nordland har gode miljøer for økologisk melkeproduksjon, vi har en tung markedsaktør (TINE) som ønsker å satse på økt produksjon av økologisk melk i landsdelen og med økologisk melkeproduksjon er det også mulig å oppnå bedre økonomiske resultater enn ved konvensjonell.

Planen har fem hovedstrategier for å nå målene. 

  • Mobilisering 
  • Kompetanse 
  • Nettverk/møteplasser 
  • Marked 
  • Rammebetingelser

Strategiene og tiltakene under hver strategi er valgt med bakgrunn i den kunnskapen Fylkesmannen har fått gjennom mange års arbeid med økologisk landbruk. Kunnskap både om muligheter og utfordringer innenfor økologisk produksjon i fylket og om forhold som påvirker beslutninger om omlegging til økologisk drift.

I arbeidet med planen har Fylkesmannen i Nordland lagt vekt på stor grad av involvering og medvirkning. Involvering er viktig i forhold til eierskap til planen og for å kunne oppfylle målene her. Skal Nordland kunne bidra med sin del av Regjeringens ambisiøse mål for økt økologisk matproduksjon og matforbruk må alle gode krefter bidra til gjennomføring av tiltakene i planen.

Innspill til ny landbruksmelding fra Fylkesmannen i Nordland. Landbruket viktig for Regjeringas nordområdesatsing

Fylkesmannen i Nordland vil i sitt innspill til den nye landbruksmeldinga sette landbruket i Nord-Norge i et nordområdeperspektiv. Til tross for nedgang i antall bruk og sysselsetting, er landbruket fortsatt den fremste garantisten for spredt bosetting, levende bygder og et kulturlandskap i hele Nordland. Et sterkt landbruk er avhengig av noen grunnleggende forutsetninger, det må tas hensyn til struktur. Det må legges til rette for lønnsomhet og mulighet for å fornye driftsapparatet på mindre bruk, og mulighetene som ligger i nye kombinasjonsnæringer må i større grad tas i bruk.

Det arktiske landbruket er en av hjørnesteinene og en forutsetning for bosetting i nordområdene. Landbruket basert på husdyr er en næring som krever tilstedeværelse og fast bosetting.  Landbruket fungerer dermed som garantist for spredt bosetting, bærekraftig utnyttelse av naturressursene og vedlikehold av naturlandskapet. Landbruk, inkludert reindrift, er et kraftfullt symbol for at Norge bruker sine naturressurser for å legge til rette for bosetting og næringsvirksomhet i nordområdene. Landbruksdrift i nord er med på å stadfeste Norge som et land med høg kompetanse på det å leve og virke i arktiske områder.

Tonnes i Lurøy
Tonnes i Lurøy. Foto: Toril Austvik, Fylkesmannen i Nordland. 

Så lenge landbruksarealene benyttes til lønnsom matproduksjon vil det bo folk i hele landsdelen. Landbruket produserer fellesgoder til samfunnet. Åpne og varierte kulturlandskap, bosetting i hele landsdelen, samspillet mellom samisk og norsk kultur samt levende bygder basert på fiskeri, landbruk og reindrift er basis for de opplevelsestilbudene som reiselivnæringen i nord skal bygge på.

Det er derfor avgjørende at landsdelen har et konkurransedyktig landbruk. Fylkesmannen i Nordland vil derfor peke på og fortsatt fokusere på behovet for:

  • Økte rammer til investeringer
  • En sterkere kompensasjon for driftsulemper
  • Økt satsing på kompetanseheving og FoU

Det må legges til rette for at det arktiske landbruket kan ta i bruk potensialet for å produsere et bredere spekter av matvarer og ta ut en høgere pris i markedet basert på kvalitetene som følger av klima og miljø.

Mulighetene til kombinasjonsnæringer er mange i Nordland. Lange avstander til de store markedene gjør at det må settes inn målrettede tiltak tilpasset regionale forutsetninger dersom mulighetene skal kunne realiseres.

Myr er viktig for landbruket i Nordland

Fylkesmannen i Nordland ber om mulighet til å dispensere fra forbud mot nydyrking av myr i sitt svar på Landbruks- og matdepartementets høringsutkast til endring i nydyrkingsforskriften. Det påpekes også at de reelle konsekvensene for landbruket i Nordland ikke er utredet i forkant av høringen.

17.02.2010 sendte Landbruks- og matdepartementet et forslag om endringer i den gjeldende forskrift om nydyrking til høring. Det er lagt opp til et forbud mot nydyrking av myr, begrunnet i at drenering av myr fører til utslipp av klimagasser. Tørrlagt organisk myrmaterial omdannes til CO2 og lystgass, mens det også produseres metangass. Et slikt forbud antas å ha lave kostnader i forhold til andre tiltak som er beskrevet i Klimakur 2020, Klima og forurensingsdirektoratets rapport om tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020.

Det er utviklet lite kunnskap om lystgass- og metangassutveksling og totaleffektene for klimagassutslipp med hensyn til ulike myrtyper, myrtypenes nitrogeninnhold og beregning av lystgassutslipp med mer. Konsekvensene for landbruksnæringas utviklingsmuligheter i spenningsfeltet mellom fleksibilitet og stedegenhet er ikke beregnet. For enkelte regioner av Nordland kan et forbud mot nydyrking gi store negative konsekvenser for næring og bosetting lokalt, selv om dette gir små utslag for landets økonomi som sådan.

Traktor på åkeren
Innspill til nydyrkingsforskrift Høsting av profilert myr. Foto: Toril Austvik, Fylkesmannen i Nordland 

Fylkesmannen i Nordland anbefaler at det gis adgang til å dispensere fra et eventuelt forbud mot nydyrking av myr der nydyrking er av særlig betydning for landbrukets videre utviklingsmuligheter lokalt og regionalt. For å kunne dispensere fra forbudet, anbefales det at tiltaket utredes og at det tas hensyn til:

  • Beregnet produksjon av klimagass som følge av tiltaket (både CO2, lystgass og metangass).
  • Gårdbrukers mulighet til å ta i bruk alternativt areal og de konsekvenser det vil medføre.
  • Tiltakets betydning for landbruk og annen næring lokalt og regionalt.

Fylkesmannen i Nordlands innspill til Landbruks- og matdepartementet i høringssaken er blitt til gjennom en prosess der ulike avdelinger ved embetet, fylkets kommuner, ulike organisasjoner og enkeltpersoner har medvirket.

Kystkultursatsing i 4H Nordland

4H har inngått samarbeid med Forbundet KYSTEN under mottoet: ”Barn og unge fører kystkulturen videre”. Målet er at 4H-klubber i lokalmiljøet skal samarbeide med lokale kystlag og nye klubber skal etableres. Kystlagenes medlemmer har engasjement, kunnskaper og erfaringer. De er gode aktivitetsledere og bidrar til å gi barn og unge i klubbene praktiske ferdigheter.  Ro, seile, ause båt, fiske, sløye fisk, knytte knuter, barke seil, smi båtutstyr, lære sjøvett, livredning og navigering er aktiviteter som de unge setter stor pris på. Kystlagene på sin side styrkes både faglig og sosialt når barn og unge er direkte knytta til aktivitetene.

Matlaging er viktig i alle 4H-klubber, og har en sentral rolle i kystkultur-satsingen. Både gamle retter knyttet til Lofotfisket, og moderne matretter fra havet, står på klubbenes årsplan. 4H-erne kan også delta i vedlikehold og bygging av båter, kaier og naust. Gjennom slike aktiviteter ønsker man å vekke barnas interesse for kystkultur, og gi dem kunnskaper og ferdigheter om hvordan man kan ta vare på, og ha glede av, kystkulturen i dag. Når barn og unge får sterke røtter i kystkulturen, håper vi på både framtidig bolyst og nye kystkulturbaserte arbeidsplasser.

      4H Flatbrødbaking Mat fra kysten har stor plass i kystkulturarbeidet
4H Flatbrødbaking. Mat fra kysten har stor plass i kystkulturarbeidet. Foto: Tor Arne Bakke
 

4H Knoper og stikk 4Hs arbeidsmåte er å lære gjennom å gjøre
4H Knoper og stikk 4Hs arbeidsmåte er å lære gjennom å gjøre. Foto: Ingeborg Tangeraas.

Forsidebilde: Blomsøya steinutgard. Foto: Marit Dyrhaug