Fylkesnytt fra Finnmark 1/2009

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Finnmark er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Blant annet orienterer Fylkesmannen i Finnmark om en ny kommende jordvernstrategi. Kun 0,2 prosent av Finnmarks areal er dyrka jord. - Jorda, skogen og kulturlandskapet i Finnmark er verdt å ta vare på, sier fungerende landbruksdirektør.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• Jorda i Finnmark - verdt å ta vare på
• Flest ønsker ungdomskvote i Finnmark
• Norsk landbruksbygg i Pechenga i Russland
• Nasjonalt utvalgt kulturlandskap i Finnmark - Makkenes
• Landbruksbygg i Arktis med sluttrapport
• Finnmark treforum med egen nettside
• Furu varmer i Alta

 

Jorda i Finnmark - verdt å ta vare på

Fylkesmannen i Finnmark er nå i gang med å utarbeide en jordvernstrategi. ”Jorda, skogen og kulturlandskapet i Finnmark er verdt å ta vare på. Bare 0,2 prosent av arealet i fylket er dyrka jord og det må vi ta vare på”, sier fungerende landbruksdirektør Karianne Holm-Varsi. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk er klar over dette når han uttaler ”Vi skal ha et jordbruk i hele landet”.  

Omdisponeringen av landbruksareal i Finnmark går i samme takt som resten av landet. En del av våre mest produktive areal ligger nært byer og tettsteder. Det betyr at disse arealene også er attraktive for næringsutvikling, boligutbygging og annen samfunnsutvikling.

Landbruksmyndighetene ønsker utvikling i Finnmark. Likevel er det også vårt mål å ivareta og beholde mest mulig areal til landbruksproduksjon. Landbruksarealene er en fornybar ressurs. Det vil den ikke være hvis kommunene velger å bruke jordbruksareal til andre formål. Vi må ta hensyn til fremtidige generasjoners behov for jordbruksareal og matvaresikkerhet. Kommunen har en nøkkelrolle i å ivareta arealressursene og bidra til god forvalting av jord-, skog- og kulturlandskap. Lokale politikere og kommuneadministrasjon kan velge å ta en aktiv rolle mot omdisponering.

Fylkesmannen som regional myndighet vil i tiden fremover sette fokus på bruksvern av landbruksareal. Vi vil i løpet av året lage en strategi å ivareta viktige landbruksareal i Finnmark. Det vil bli gjort gjennom en åpen og brei prosess i samarbeid med kommuner og andre planmyndigheter. Den vil vi vise hvor de nåværende og fremtidige konfliktpotensialet er, og hvilke strategier vi vil bruke for å minimalisere konfliktene. Den vil synliggjøre utfordringer vi står overfor i Finnmark, redegjøre for målsetting, strategiformidling og våre forventninger til kommunene. Vi vil også lage en kortversjon av strategien - en veileder som skal gjøre det enklere for kommunene å ta vare på jorda i Finnmark. 

Fjordlandbruk, Nyvoll i Alta. Foto: Helge Molvig.
 

Flest ønsker ungdomskvote i Finnmark

Søkerlista om kvote til nyetablering innen melkeproduksjonen er preget av finnmarkinger. Innovasjon Norge Finnmark og Fylkesmannen i Finnmark har nå vurdert søknadene, og oversendt de til Statens landbruksforvaltning (SLF) for endelig avgjørelse.

Søknadsfakta
5 stykker i Finnmark søkte om kvote til nyetablering innen melkeproduksjon. Dette utgjør 12 prosent av hele den nasjonale søknadsmassen. Alle søkerne i Finnmark har søkt kvantumet som maksimalt kan tildeles (150 000 liter). Til sammen har finnmarkingene søkt om 750 000 liter til nyetablering, noe som også kan bidra til en positiv fylkesvis kvoteøkning.

Snur trenden?
I løpet av de siste 10 årene har det blitt færre foretak som driver med melkeproduksjon i Finnmark. Dette er ikke bare en fylkestrend, men en utvikling i hele melkenorge. For å motvirke denne trenden med bruksnedleggelser, ble det ved årets jordbruksoppgjør vedtatt og åpne for nyetablering innen melkeproduksjonen. Dersom søkerne slår til på tilbudet om kvotekjøp, vil dette bidra til å styrke det totale miljøet innen landbruksnæringen i Finnmark. Fylkesmannen og Innovasjon Norge tar det som et meget positivt signal at så mange ønsker å starte opp med melkeproduksjon i Finnmark.

Investeringene blir utfordrende - flere aktører må bidra
En nyetablering innen melkeproduksjonen vil for de fleste bli økonomisk utfordrende. Sammenlignet med etablerte melkeprodusenter vil det være ekstra kostnader for en nyetablerer. Disse ekstrakostnadene knytter seg bl.a. til:

Landbrukseiendommen er avhengig av ny driftsbygning for melkeproduksjonen Selve kjøpet av kvoten Innkjøp av produksjonsdyr Innkjøp av nødvendige maskin Gjennom virkemidler i bygdeutviklingsordningen bidrar staten med både tilskudd og rentestøtte til lån. Samtidig er det liten tvil om nødvendigheten av at også andre finansiører bidrar i disse prosjektene.er og redskaper

Kyr på beite. Foto: Hans Magnus Sætra

Norsk landbruksbygg i Pechenga i Russland

Fylkesmannen i Finnmark har i flere år hatt et utstrakt samarbeid med russiske myndigheter og landbruksinstitusjoner om landbruksbygg. I 2008 tok ordfører i Pechenga kommune kontakt med Fylkesmannen i Finnmark med forespørsel om teknisk prosjekteringsbistand i et nytt prosjekt.

Det er snakk om å sette opp 3 tempererte bygg og et meieri som fylkesmannen nå skal prosjektere. I første omgang er det snakk om å bygge driftsbygninger til 250 melkekyr med 50 prosent påsett. Jordareal tilgjengelig for utbyggingen er på hele 12.000 daa, og arealet ligger på grensa mot Norge. Dette er et tidligere dyrket område som ble brukt som fôrareal til melkeproduksjon. Det betyr at det med et minimum av ressurser kan settes i drift. På området er det komplett infrastruktur med vann, elektrisitet og vei. Firmaet ”Zapadnij Murman” har ansvar for utbyggingen, et firma som Fylkesmannen tidligere har samarbeidet med i ”Svineprosjektet i Nikel”.

Pechenga kommune har vært en sterk pådriver i dette prosjektet og har tidligere vært aktive for å få Tine meieriet til å selge melk på russisk side av grensen. De har besøkt Finnmark flere ganger for å studere våre landbruksbygg, sist var de tilstede på åpningen av Jorra samdrift i Alta. Markedet for landbruksprodukter er stort i Nord-Vest Russland, Murmansk by er på størrelse med Oslo.

I Russland foregår det nå en stor satsing på å produsere mat i driftsbygninger som bruker miljøvennlige materialer og minimum av energi til oppvarming. De har lang erfaring med driftsbygninger som er bygget i betong og stål, men ønsker nå at mer skal bygges i limtre og tre. Samtidig ønsker de å utnytte bioenergi fra gjødsel som også i Russland kan utløse en del offentlig støtte ved finansieringen.

Mer informasjon: Senioringeniør Nedzad Zdralovic, tlf: 78 95 05 83.

 
Skisse av driftsbygning i Pecehenga, Nedzad Zdralovic - FMLA Finnmark.
 

Nasjonalt utvalgt kulturlandskap i Finnmark - Makkenes Makkenes ble utvalgt som nasjonalt bevaringsverdig blant 10 aktuelle områder i Finnmark. Det utgjør et sjeldent og godt velholdt kulturlandskap med både store biologiske og kulturhistoriske verdier. Området ligger ved Varangerfjorden i Vadsø kommune, og har en av de fineste slåtteengene i Finnmark, med en opprinnelig naturengflora som er upåvirket av isåing eller hard gjødsling. Enga er i god hevd og har en variert, urterik og artsrik flora. De kulturbetingede silkenellikengene som finnes her er helt spesielle i Norge.

Silkenellik er en sjelden plante i Norge som finnes rikelig på Makkenes. Foto: Cecilie Hansen

Makkenes med sine kulturmarker og bygningsmiljø er helhetlig, godt bevart med lite nyere inngrep. De mest artsrike slåtteengene viser uvanlig god kontinuitet i driften og kulturminnene vitner om bruk gjennom lang tid og av ulike etniske grupper, både samisk, kvensk og norsk. Området er representativt for kombinasjonsbruket langs kysten av Finnmark, og er lett tilgjengelig fra riksvei/nasjonal turistvei. Det er få områder med disse verdiene igjen langs hovedferdselsårene i fylket og området har derfor stor formidlingsverdi.

I 2009 er det planlagt slåtte- og hesjearbeid samt restaurering av enkelte bygninger.

 
Makkenes i Vadsø kommune. Foto: Cecilie Hansen
 

Landbruksbygg i Arktis med sluttrapport

Prosjektet ble startet opp i 2000 og hadde som hovedmål å bidra til å sikre fremtidig landbruksproduksjon i Nord-Norge ved planlegging, bygging og etterprøving av bedre og billigere bygningsløsninger for melkeproduksjon. Det er satt opp 7 uisolerte landbruksbygg i perioden og kostnadene for disse har vært 12-20 prosent lavere enn tilsvarende isolerte løsninger.

Resultatene ellers viser at uisolerte bygninger i nordnorsk klima har gitt et arbeidsmiljø og en dyrevelferd på linje med isolerte løsdriftsfjøs. Klare positive effekter er avdekket som følge av at bygningene er naturlig ventilert.  I klimasonene med strengest kulde er det fremdeles behov for å videreutvikle systemer for fôr - og gjødselhandtering. Prosjektet er nå avsluttet og sluttrapporten kan lastes ned på LIA-prosjektets hjemmeside. 

Fjøset til brødrene Karlstrøm i Alta er et av de 8 pilotbyggene i LIA-prosjektet. 
Foto: Ola Johansen.
 

Finnmark treforum med egen nettside

Finnmark treforum er et skognæringsforum som skal arbeide for å utvikle skogbruk og trebasert næring i Finnmark. Forumet er opprettet som et av tiltaka i ”Melding om kystskogbruket”. Prosjekt kystskogbruket er et politisk initiativ tatt av kystfylkene fra Rogaland til Finnmark, med formål å utnytte skogressursene i regionen bedre. Finnmark var først ute blant fylkene med å etablere sitt skognæringsforum. De har nå opprettet egen nettside der de presenterer sin aktivitet. Blant annet kan man finne en samla oversikt over bedrifter innen skog og tre i fylket.

Laftetømmer er et av produktene fra finnmarksskogen. Foto: Helge Molvig

• Les mer om Finnmark Treforum hos fylkesmannen
   

Furu varmer i Alta

I Alta har lokale bønder startet selskapet Arctic Bio som driver maskinell tynning i skogene rundt Alta. Virket går til nærvarmeanlegget til Finnmark Miljøvarme og gir varme i sentrum av byen. Flisa brukes i kombinasjon med briketter fra returpapir. Fyringsteknisk gir rein skogsfils best resultat, så man ønsker å øke flisandelen i anlegget.

Kjennetegnet på furuskogene i Finnmark er at det i dag er lite hogstmoden skog, men desto mer skog i tynningsfasen. I de kommende årene er det opptil 100 000 daa som kan tynnes, noe som vil bidra til god framtidig tømmerkvalitet samtidig som det skapes verdier lokalt. Først om 40-50 år vil det igjen være store høstbare ressurser gammelskog. Det er Finnmarkseiendommen (Fefo) som er den største skogeieren i Finnmark med 95 prosent av arealet. De har ikke skogsdrift i egen regi, men samarbeider med lokale entreprenører. Det meste av ressursene står på arealer med lette driftsforhold og god veidekning, noe som bidrar til å gi lønnsomme drifter. I tillegg til furuskogen er det betydelig ressurser av bjørk i fylket. Anslagsvis 11 500 km2 er skogkledd med lauvskog. Selv om store arealer har små dimensjoner, er det likevel et potensial for uttak av lauvskog til bioenergiformål.

   
Tynningsvirke gir miljøvennlig varme i Alta. Foto: Helge Molvig