Budsjettet fra a til å

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Statsbudsjettet 2010

A - F,     G - J,     K - N,     O - Å
 

eSporingsprosjektet

Evalueringer etter den alvorlige E. coli-saken i 2006 og andre mattrygghetssaker har vist at det er ønskelig å etablere mer effektive systemer for sporing av mat. Myndighetene startet i 2006 eSporingsprosjektet i samarbeid med næringsaktører i hele matproduksjonskjeden. Hensikten er å få bedre systemer for sporing fra bonde og fisker gjennom produksjons- og omsetningsledd fram til forbruker. Målet er å utvikle løsninger som gir grunnlag for en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matproduksjonskjeden. Prosjektet planlegges sluttført i første halvår 2011.

En nasjonal eSporingsløsning skal ivareta forbrukernes behov for informasjon, styrke verdiskapningen hos næringsutøverne og effektivisere og styrke beredskapen i forhold til trygg mat gjennom effektive systemer for å spore maten.

Regjeringen foreslår en bevilgning til arbeidet i eSporingsprosjektet på 9 millioner kroner i 2010 i tillegg til at resterende midler for 2009 overføres til 2010.

Se Landbruk- og matdepartementets fagproposisjon kat. 15.10.

Forvaltningsreform Regjeringen ønsker å styrke det regionale folkevalgte nivået ved å gi fylkeskommunene nye oppgaver og virkemidler fra 1.1.2010. Som en oppfølging av forvaltningsreformen blir fylkeskommunene styrket med til sammen 117,5 millioner kroner til årsverk innenfor sektorområdene landbruk, miljø, samferdsel og marin sektor, samt til fylkeskommunenes medeierskap i Innovasjon Norge. På landbruksområdet vil fylkeskommunene bl.a. få ansvar for en ny tilskuddsordning på 20 millioner kroner til styrking av arbeidet med rekruttering og kompetanseheving i landbruket.
 
Frivillige organisasjoner i landbruket Regjeringen foreslår å bevilge 20,4 millioner kroner til totalt 20 organisasjoner, hovedsakelig til organisasjoner som jobber med miljø- og landbruksinitiativ, særlig organisasjoner for barn og unge.
 
Grønt reiseliv

Grønt reiseliv er landbrukets bidrag til Regjeringens reiselivssatsing for økt verdiskaping og lønnsomhet, levedyktige distrikter, og utvikling av Norge til et bærekraftig reisemål. Levende landbruk, kulturlandskap og lokal mat bidrar til et autentisk reiselivsprodukt. Landbruks- og matdepartementets budsjett for 2010 har bevilgninger på 33 millioner kroner til reiselivsformål. Nytt for 2010 er en treårig satsing på Mat langs Nasjonale turistveier med 2 millioner kroner årlig. Ellers går 18 millioner kroner til utviklingsprogrammet for grønt reiseliv. Det er satt av 2 millioner kroner til Norges stand på Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin, 2 millioner kroner for å satse på frukt og bær, kulturlandskap og reiseliv på Vestlandet, 2 millioner kroner til en setersatsing, og 3 millioner kroner til utvikling av verdensarvområdene. Utviklingsprogrammet for innlandsfiske får 4 millioner kroner.
 

Inn på tunet

Inn på tunet (IPT) tilbyr tilrettelagte tjenester på gårdsbruk til utdannings-, oppvekst-, helse- og omsorgssektoren. I dag er det om lag 800 IPT- tilbydere og potensialet for vekst i næringa anses som betydelig.

Over jordbruksavtalen er det avsatt midler til en todelt satsing på Inn på tunet. Inn på tunet-løftet 2010-2013 skal styrke arbeidet med tjenesteutviklingen i kommunene. Prosjektet skal bidra til næringsutvikling og verdiskaping lokalt. Det legges opp til et samarbeid med aktuelle fagdepartement. Målet er å skape bevissthet om mulighetene som ligger i tjenesten og forankre Inn på tunet i kommuner og regionale partnerskap. Til dette er det satt av 5 millioner kroner årlig i tre år. Videre er det nasjonale utviklingsarbeidet styrket med 1 million kroner til 3 millioner kroner i 2010. Disse midlene går og til å følge opp handlingsplan for Inn på tunet, et eget kvalitetssikringsprosjekt og nettstedet innpåtunet.no. Den samlede bevilgningen til Inn på tunet er dermed 8 millioner kroner i 2010.
 

Inntektsutviklingen i jordbruket Inntektsutviklingen i jordbruket er blant annet resultat av de avtalte målpriser og tilskudd over jordbruksavtalen. I denne regjeringsperioden er det lagt til rette for en inntektsøkning i jordbruket på ca. 73.000 kroner per årsverk fra 2006-2010, med de prognoser som lå til grunn for avtalen i mai 2009. Avstanden til andre grupper blir i tilfelle redusert med nesten 10 prosent-enheter.
 
Jordbruksavtalen 2009-2010 Jordbruksavtalen 2009-2010 er en næringsavtale forhandlet fram mellom staten og jordbruket. Avtalen har en ramme på 1,2 milliarder kroner, inkludert en ekstraordinær investeringspakke på 200 millioner kroner for 2009. Avtalen sikrer næringen den inntektsutvikling tidligere er forutsatt fra 2007 til 2009, og legger til rette for en inntektsøkning på om lag 24.000 kroner i 2010. Det grasbaserte husdyrholdet er prioritert. Landbruks- og matdepartementet er ansvarlig departement. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag representerer jordbruket i fellesskap. Forhandlingene er regulert gjennom Hovedavtalen for jordbruket og bevilgningene til gjennomføring av jordbruksoppgjøret ligger på kapittel 1150 på Landbruks- og matdepartementets budsjett. Årets avtale ble inngått i mai 2009, og ble godkjent av Stortinget i juni. Stortinget ga ved behandling av St.prp. nr. 75 (2008-2009) "Om jordbruksoppgjøret 2009 endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m." Landbruks- og matdepartementet fikk fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen. Det gjelder også tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2010. Selve bevilgningsvedtakene, som en konsekvens av avtalen, legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1.
 
Klima i landbruket

Økonomiske klimatiltak i jordbruket er i all hovedsak forankret i jordbruksavtalen. Utviklingsprogrammet for klimatiltak videreføres med kroner 6 millioner kroner for 2010. Programmet skal bidra til å øke kunnskapen om gode klimatiltak i jordbruket, og til å formidle dette i næringen. Videre utvides pilotordningen med miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel til 11 millioner kroner.

Bioenergiprogrammet utvides også, slik at det gis rom for økt satsing på biogassanlegg.
 

Klimaforskning - landbruk 23 millioner kroner er satt av for å styrke forskning på fornybare energikilder, karbonfangst og -lagring i jord og skog og forskning på effekter av klimaendringer.  Dette er en oppfølging av klimaforliket fra 2008.
 
Landbruks- og matforskning Regjeringen foreslår å bevilge 407,8 millioner kroner til landbruks- og matforskning i 2010. Det innebærer en vekst på 6,7 prosent i 2010. Veksten går i stor grad til opptrapping av klima- og energiforskning, se ”Klimaforskning - landbruk”. Landbruks- og matforskning er omtalt i Landbruks- og matdepartementets fagproposisjon under kategori 15.20.
  
Matpolitikk

Regjeringens matpolitikk omfatter hele matproduksjonskjeden fra ”jord og fjord til bord”. Hovedmålene er å sikre trygg mat, fremme forbrukerhensyn og å fremme god plantehelse og god helse og velferd hos landdyr og fisk.

Mattilsynet har en sentral rolle i gjennomføringen av matpolitikken gjennom veiledning, tilsyn, kartlegging og overvåking langs matproduksjonskjeden og der mat blir omsatt til forbrukerne, samt gjennom å delta i regelverksutviklingen.
Mattilsynet utfører omkring 1300 årsverk og har et driftsbudsjett på drøyt 1,1 milliarder kroner.

Regjeringen foreslår å styrke Mattilsynets driftsbudsjett med 22 millioner kroner som vil bli brukt til følgende oppgaver:

  • Møte nye utfordringer på dyrehelseområdet, blant annet knyttet til klimaendringer.
  • Videreutvikling av datasystemet MATS for tilsynsoppgaver.
  • Omstillinger i Mattilsynet knyttet til slakteristrukturen i Trønderlag.

Regjeringen foreslår i tillegg å styrke Veterinærinstituttets driftsbudsjett med 3 millioner kroner. 

  • Møte nye utfordringer på dyrehelseområdet, blant annet knyttet til klimaendringer.

Les mer i Landbruk- og matdepartementets fagproposisjon kat. 15.10.

Miljø og landbruk

Gjennom miljøsatsingen over jordbruksavtalen tar jordbrukssektoren et betydelig miljøansvar. I jordbruksoppgjøret 2009 økes samlet bevilgning til miljøtiltak med om lag 170 millioner kroner, fordelt på følgende ordninger: 

  • Nasjonalt miljøprogram økes med i underkant av 160 millioner kroner, inkl. økologisk jordbruk.
  • Regionale miljøprogram(RMP) økes med 24 millioner koner, inklusiv pilot for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel.
    - RMP økes med 10 millioner kroner som avtalt i 2008 og 10 millioner kroner ekstra til Oslo, Akershus og Østfold for å styrke arbeidet med å bedre vannkvaliteten, samt tiltak for kulturlandskapet og biologisk mangfold.
  • Miljøvirkemidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF) økes med 5 millioner kroner, eksklusiv utviklingstiltak økologisk.
    - Bevilgning til utvalgte kulturlandskap økes med 3 millioner kroner.
    - Det avsettes 120 millioner kroner til den kommunale ordningen Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap. I tillegg avsettes 6 millioner kroner til organisert beitebruk.
Næringsutvikling Gjennom Landbrukets utviklingsfond (LUF) kan næringsutøvere knyttet til landbruket hente lån og støtte til å utvikle ny næringsvirksomhet eller fornye eksisterende. Landbrukets utviklingsfond (LUF)  er en del av jordbruksoppgjøret. Rammen økes med 95 millioner kroner i 2010. Av dette går 18 millioner kroner til å øke fylkesvise bygdeutviklingsmidler. Det satses også på bioenergi og skogbruk med en økning på 25 millioner kroner. Bevilgningen til Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon opprettholdes på 67 millioner kroner. 20 millioner kroner settes av til rekruttering og kompetanseheving i landbruket, i forbindelse med forvaltningsreformen og overføring av oppgaver til fylkeskommunene. Som et engangstiltak ble det i St.prp. nr. 67 (2008-2009) bevilget 200 millioner kroner til investeringstiltak i landbruket for 2009. Midlene tilføres Landbrukets utviklingsfond (LUF)  i 2009. Strategiene "Ta landet i bruk!" og "Smaken av Norge" ligger til grunn for bruk av midlene.
 
Reindriftsavtalen Reindriftsavtalen er en næringsavtale mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). Bevilgningene til gjennomføring av reindriftsavtalen ligger på kapittel 1151 på Landbruks- og matdepartementets budsjett. Årets avtale ble inngått i mars 2009 og godkjent av Stortinget i juni. Avtalen omfatter blant annet budsjettutlegg for påfølgende kalenderår, herunder midler til utviklingstiltak, velferdstiltak og direkte tilskudd. Stortinget ga ved behandling av St.prp. nr. 76 (2008-2009) Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2009. Selve bevilgningsvedtakene som følger av avtalen, legges fram for Stortinget i Landbruks- og matdepartementets fagproposisjon.
 
Skog-, klima - og energitiltak

Regjeringen legger opp til en samlet bevilgning på om lag 285 millioner kroner (Landbrukets utviklingsfond (LUF) +1149,71) til skog, klima og bioenergi. Dette er en økning på 42 millioner kroner og innebærer en styrking av klimaarbeidet og en videreføring av regjeringens offensive skogpolitikk. 

Landbruks- og matdepartementet la fram en stortingsmelding om landbruk og klimautfordringene våren 2009 (St.meld. nr . 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen). Meldingen omtaler reduserte utslipp fra jordbruket, tiltak for økt opptak av CO2 i skog og jord og tilpasning av landbruk til endret klima. 

Svalbard Globale Frøhvelv

I februar i år ble ettårsjubileet for Svalbard Globale frøhvelv markert med seminaret ”Hvordan brødfø en varmere verden?”. Seminaret på Svalbard satte søkelyset på sammenhengen mellom de dramatiske utfordringene som endringer i klimaet stiller jordbruket overfor, og planteforedling som er avhenging av et genetisk mangfold fra andre land for å kunne tilpasse matplantene til et endret klima.

I frøhvelvet kan genbanker som tar vare på matplantemangfold i en verden som er truet både av naturkatastrofer og ustabile samfunnsforhold, oppbevare dubletter av sine frøsamlinger trygt og stabilt. Det er stor interesse fra genbanker for å lagre frø, og innskudd er varslet for to år framover.

I budsjettet for 2010 er det avsatt 4,3 millioner til drift og informasjonsarbeid ved Svalbard Globale Frøhvelv. Se også Landbruk- og matdepartementets fagproposisjon kap 1139. Sikring av verdens plantemangfold er en viktig forutsetning for å bekjempe sult og fattigdom i utviklingslandene.

Norge bevilger over Landbruks- og matdepartementets budsjett for 2010 0,5 millioner kroner til den internasjonale planteavtalens fond for bønder i utviklingsland og til deres innsats for å bevare og videreutvikle plantemangfoldet. Dette er et håndslag fra norske brukere av plantegenetiske ressurser til innsatsen for å sikre plantemangfoldet i sør. Beløpet tilsvarer 0,1 prosent av verdien på omsatt såvare i Norge.

Teknisk planlegging i landbruket Fra 1.1.2010 overføres ansvaret for de tekniske planleggingstjenestene i landbruket fra Fylkesmannen til Norsk Landbruksrådgiving. Norsk Landbruksrådgiving får dermed ansvar for å tilby tjenester som dekker landbrukets behov for teknisk bygningsplanlegging i hele landet.  I forbindelse med overføringen blir Norsk Landbruksrådgiving styrket med midler over jordbruksavtalen, og gjennom rammeoverføringer fra Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjettkapittel 1510 Fylkesmannsembeta.
 
Økologisk mat og landbruk

Regjeringen har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020. Produksjonen av økologiske varer har økt, mens omsetningen av økologiske er i en bølgedal som følge av finanskrisen. Dette viser den halvårlige rapporten fra Statens landbruksforvaltning (SLF). Per 5. september er 2895 primærprodusenter innenfor Debios kontrollordning enten som godkjente økologiske produsenter eller i karenstid for å bli det. Dette er 193 flere enn ved begynnelsen av året. 5,1 prosent av jordbruksarealet er i økologisk drift. Men over 60 kommuner har mer enn 10 prosent økologisk jordbruksareal.

I årets jordbruksoppgjør er det gjort endringer for å spisse utviklingsarbeidet som skal øke økologisk produksjon og forbruk. Et særlig viktig tiltak er opprettelsen av økologiske foregangsfylker der de fylker som kan dokumentere resultater innen utvalgte ansvarsområder blir stimulert ytterligere. Mange av de nyrekrutterte primærprodusentene kommer fra foregangsfylkene.

Totalt er det satt av 165,5 millioner kroner til utviklingsarbeidet for å øke økologisk produksjon og forbruk.