Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

§ 23-1: Spørsmål om valgbarhet til kontrollutvalget

Om begrepene «ledende stilling» og «eierinteresser» i § 23-1 tredje ledd bokstav g.

Brevdato: 19. november 2019

Vedrørende forståelsen av "ledende stilling" og "eierinteresser" i kommuneloven § 23-1 tredje ledd bokstav g

Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til brev 24. oktober 2019 vedrørende tolkningen av ny kommunelov § 23-1 tredje ledd bokstav g. Det framgår av denne bestemmelsen at personer som har en ledende stilling, eller som er medlem eller varamedlem av styret eller bedriftsforsamlingen, i et selskap som kommunen har eierinteresser i, er utelukket fra valg til kontrollutvalget. I brevet ber dere departementet avklare om formuleringen "ledende stilling" kun omfatter stillingen som administrerende direktør, eller om den også omfatter stillingen som daglig leder. Dere ber også departementet om å avklare hva som skal til for at kommunen har "eierinteresser" i et selskap.

Departementet viser til at bestemmelsen i kommuneloven § 23-1 tredje ledd bokstav g er ny sammenlignet med kommuneloven av 1992. Formålet med bestemmelsen er å forhindre at personer med sentrale stillinger eller verv i selskaper som kommunen har eierinteresser i, havner i situasjoner der de som medlem av kontrollutvalget må kontrollere selskapet eller vurdere å igangsette slik kontroll. Bestemmelsen skal dermed bidra til å styrke kontrollutvalgets uavhengighet.

En naturlig språklig forståelse av "ledende stilling" er at det må dreie seg om en stilling med klare lederfunksjoner. Daglig leder er en selskapsrettslig tittel som tilegnes den personen som er ansvarlig for selskapets daglige drift og ledelse. Daglig leder tilsettes normalt av selskapets styre, og rapporterer direkte til styret. Departementet vurderer det derfor som opplagt at stillingen som daglig leder skal anses som en "ledende stilling". Personer som innehar denne stillingen i selskaper som kommunen har eierinteresser i, vil derfor ikke være valgbare til kontrollutvalget.

Videre ber dere departementet om å avklare hva som skal til for at kommunen har "eierinteresser" i et selskap etter § 23-1 tredje ledd bokstav g. Departementet vil også her vise til at formålet med bestemmelsen er å forhindre at medlemmene av kontrollutvalget havner i situasjoner der de må kontrollere selskaper der de selv har sentrale stillinger eller verv, eller der de må vurdere å igangsette slik kontroll. Spørsmålet om hvilke selskaper de som skal velges til kontrollutvalget, ikke kan ha sentrale stillinger eller verv i, må derfor ses i sammenheng med hvilke selskaper som kan bli underlagt kontroll fra kontrollutvalget.

Det følger av § 23-2 første ledd bokstavene c og d at kontrollutvalget skal påse at det utføres forvaltningsrevisjon av og eierskapskontroll med selskaper som kommunen har eierinteresser i. I Prop. 46 L (2017–2018) kap. 26.3 er det lagt til grunn at dette gjelder uavhengig av størrelsen på eierandelen. Det gjelder også uavhengig av om kommunen eier selskapet sammen med andre kommuner, private eller staten. Det betyr at personer som har sentrale roller i selskaper som kommunen har en eierandel i, vil være utelukket fra å bli valgt til kontrollutvalget, uavhengig av hvor stor eierandel kommunen har i selskapet.

Dere spør om personer med sentrale stillinger eller verv i datterselskaper til selskaper som kommunen har en eierandel i, vil være valgbare til kontrollutvalget. Til dette vil departementet bemerke at datterselskapene er selvstendige rettssubjekter med egne styrer som har et selvstendig ansvar. Styret i morselskapet som kommunen har en eierandel i, kan derfor ikke uten videre instruere styrene i datterselskapene. Dette må i så fall gjøres i datterselskapenes generalforsamlinger av morselskapet som eier.

Det er morselskapet som formelt er eier av datterselskapene. I en eierskapskontroll av et datterselskap må kontrollen derfor rette seg mot morselskapet og den eller de som innehar generalforsamlingsfullmakten. Siden eierskapskontrollen ikke vil rette seg direkte mot datterselskapene, er det mindre betenkelig at personer med sentrale stillinger eller verv i slike selskaper er valgbare til kontrollutvalget.

Dersom det var lovgiverens intensjon at også personer med sentrale stillinger eller verv i datterselskaper skulle være omfattet av valgbarhetsbegrensningen, er det nærliggende at dette ville kommet klarere fram i lovteksten. Departementet viser til sammenligning til § 23-6 første ledd bokstav d, der det framgår at kontrollutvalget har innsynsrett i "aksjeselskap der en kommune (…) direkte eller indirekte eier alle aksjer". Denne ordlyden ble valgt for å få fram at kontrollutvalget også har rett til innsyn hos datterselskaper, jf. Prop. 119 L (2011–2012) kap. 4.2.

Departementet er etter dette av den oppfatning at valgbarhetsbegrensningen i § 23-1 tredje ledd bokstav g, ikke vil gjelde for personer som har sentrale stillinger eller verv i datterselskaper til selskaper som kommunen har en eierandel i. Eventuelle rollekonflikter må derfor i slike tilfeller løses med utgangspunkt i habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6.


Med hilsen
Siri Halvorsen (e.f.)
avdelingsdirektør

Signe Bechmann Hansen
seniorrådgiver

Til toppen