3 Noen utvalgte informasjonsaktører

3.1 Bakgrunn

Offentlig informasjonsformidling utføres av en rekke ulike aktører, som har forskjellige roller, og som tilbyr produkter og tjenester i trykt eller elektronisk form. Det mest dekkende uttrykk er et meget fragmentert marked, hvor hver aktør dekker sitt spesielle område. Distribusjonsmåte, prising og betalingsformer er til dels meget forskjellig.

3.2 Statlige aktører

For å få en bred oversikt over dagens situasjon, har utvalget hatt møter med en rekke statlige aktører og innhentet informasjon fra flere andre i tillegg. Brønnøysundregistrene, Forbrukerrådet, Statens kartverk, Tinglysingsdata og Statens informasjonstjeneste har hatt orienteringer på utvalgets møter. Nedenfor er gitt en kortfattet oversikt over noen viktige aktører, deres produkter, eksisterende prisingspraksis og tanker om prising av informasjon.

3.2.1 Arbeidsdirektoratet

Arbeidsdirektoratet har bl.a. oversikt over alle ledige jobber i landet, og ledige skoleplasser i den videregående skole. Informasjonen distribueres gratis til alle interesserte, over mange forskjellige informasjonskanaler: Manuell opplysnings-virksomhet på arbeidskontorene, elektroniske Jobbautomater, telefontjeneste (grønn linje), og Tekst-TV, avisa Arbeidssøkeren og Håndbok for arbeidssøkere.

Arbeidsdirektoratet har ingen tjenester som er priset pr. i dag, det være seg i elektroniske eller papirbaserte medier. De elektroniske tilbudene betraktes som en del av etatens primære oppgaver/tjenester, og som et strategisk virkemiddel i oppgaveløsningen. (Kilde: Asgeir Knudsen)

3.2.2 Direktoratet for arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet utgir en rekke informasjonsbrosjyrer, og de fleste er priset. Av det utvalg på 60 brosjyrer som er registrert i SIs brosjyrebase er bare 3 stk. (5 %) gratis publikasjoner. Prisene fordeler seg som følger:

• 3 brosjyrer er gratis

• 1 brosjyre koster kr 4,00

• 8 brosjyrer koster kr 6,00

• 20 brosjyrer koster kr 10,00

• 16 brosjyrer koster kr 16,00

• 11 brosjyrer koster kr 20,00

• 1 brosjyre koster kr 30,00

Arbeidstilsynet samarbeider med Tiden forlag om salg og distribusjon av brosjyrene.

3.2.3 Brønnøysundregistrene

Brønnøysundregistrene er et nasjonalt senter for registerdrift. Det overordnede virksomhetsmålet er: Økt økonomisk trygghet og effektivitet.

Brønnøysundregistrene har ansvaret for drift av, og samordner avgivelse av informasjon for, en rekke registre, deriblant Løsøreregisteret, Foretaksregisteret, Regnskapsregisteret, Konkursregisteret og Ektepaktregisteret.

Tjenester/produkter

Brønnøysundregistrene kan tilby en rekke tjenester og produkter basert på opplysningene i de forskjellige registrene. Opplysningene leveres både i form av utskrifter i post eller på telefaks, over telefon og via elektroniske tjenester. Brønnøysundregistrene driver selv en automatisk telefonsvarer for opplysninger om heftelser på motorkjøretøy og et system for selvbetjent uthenting av foretaksopplysninger via telefaks.

Opplysninger i elektronisk form leveres via underleverandører. SDS har en kopi av innholdet i Løsøreregisteret som oppdateres daglig. SDS og NIT har kopi av indeksen fra Foretaksregisteret og henter opplysninger som svar på brukeres søk gjennom en oppkobling mot Foretaksregisteret.

Indeksen fra Foretaksregisteret danner også grunnlaget for Brønnøysundkatalogen, som utgis av Forvaltningsforlaget.

Finansiering og omsetningsvolum

Driften ved Brønnøysundregistrene er finansiert over statsbudsjettet. Brønnøysundregistrene henter inn inntekter til statskassen gjennom gebyrer for registrering og opplysninger. I 1993 tok Brønnøysundregistrene inn ca. 21 millioner på salg av informasjon. I tillegg utgjorde de såkalte oppdragsinntekter 4–5 millioner. Dette er inntekter fra oppdrag ut over registrenes standardtjenester som ytes som svar på ønsker fra markedet.

Prinsipper for prising

Gebyrene ved registrene i Brønnøysund blir fastsatt av Justisdepartementet, og er beregnet som en funksjon av rettsgebyret (R) – som fastsettes av Stortinget. Prisingsprinsippene er foreløpig uten en definert felles ramme, og karakteriseres som typisk for forvaltningen i dag.

Registrene yter en del gebyrfrie tjenester. Generelt er utskrifter belagt med gebyr mens opplysninger gitt over telefon er gratis, dvs man betaler vanlige tellerskritt. Tilbud ut over de lovfestede tjenestene (oppdrag) ytes etter prinsippet om kostnadsdekning.

Priseksempler for utskrift fra registrene:

• Løsøreregisteret:

  Panteattest kr 95,-

• Regnskapsregisteret:

  Kopi av årsoppgjør kr 237,-

• Foretaksregisteret:

  Firmaattest kr 95,-

  Kopi fra arkiv kr 237,-

Andre synspunkter fra Brønnøysundregistrene

Ved at registrene blir brukt sikres også kvaliteten på innholdet. Andres bruk av informasjonen kan være med på å avdekke at eksisterende foretak ikke har registrert seg eller har forsømt å ajourføre gamle opplysninger. Derfor er det spesielt viktig at man ikke legger opp til en prising av avgivelsestjenesten som gjør det for kostbart å skaffe seg nødvendig registerinformasjon. Det er også viktig at driften ved Brønnøysundregistrene begrunnes i en faktisk nytteverdi for brukerne, og ikke oppfattes bare som en del av statens generelle skatte- og avgiftspolitikk.

Underdistributører kan også tjene penger på informasjon fra Brønnøysundregistrene. Blant annet er det opp til online-distributørene selv å sørge for at distribusjonen gir fortjeneste. Brønnøysundregistrene tar betalt for indeksen som leveres til online-leverandørene og for oppslag distributørens brukere gjør i Brønnøysundregistrenes egen database. Det er også utviklet et katalogprodukt i samarbeid med en privat aktør. Dette har gjort det mulig å spre informasjon i en grad som ikke ville vært mulig innenfor egne budsjettrammer. (Kilde: Informasjonskonsulent Hans Olav Elsebø, BR).

3.2.4 Forbrukerrådet

Forbrukerrådet (FR) er opprettet som en frittstående organisasjon hvor utgiftene delvis er dekket over statsbudsjettet. En av hovedoppgavene nedfelt i Forbrukerrådets vedtekter er å drive opplysnings- og veiledningsvirksomhet, bl.a. ved å utgi tidsskrift og andre publikasjoner.

Finansiering og omsetningsvolum

Pr. i dag har FR ca. 1/3 egeninntjening. Egeninntjeningen utgjøres først og fremst av Forbrukerrapporten (ca. 15 mill.) og ca 2 mill. i inntekt fra brosjyrer og bøker.

Prinsipper for prising

Man har i dag en klar tredeling i prispolitikken. Rettighetsinformasjon skal FR ha tilgjengelig som gratisbrosjyrer. En del materiell prises etter selvkostmodellen. Bøker skal FR tjene penger på. Den siste gruppen produkter er i klar økning pga. krav om egeninntjening. FR har kanalisert mye av tidligere gratismateriell og temaer inn i Forbrukerrapporten og mediene. (Kilde: Underdir. Irene Solberg, FR).

3.2.5 Lovdata

Lovdata har avgivelse av primærrettskilder som hovedområde. Dette inkluderer lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forarbeider osv. Øvrig informasjon omfatter oversatte EU-forordninger/direktiver i tilknytning til EØS, NOU'er i sammendrag, Publikasjonsliste fra Regjering og Storting, Innstillinger til Odelsting/Storting, budsjett-innstillinger og Stortingets spørretime. I tillegg har man hele EØS-avtalen, Roma-traktaten og Maastricht-avtalen liggende online tilgjengelig.

Finansiering

Lovdata drives på forretningsmessig basis, som en stiftelse. Inntektene må minst dekke driftskostnadene.

Prinsipper for prising

Lovdata bestemmer selv prisen på tjenestene ut fra selvkost-kalkyler.

Priseksempler:

Fast månedsavgift for Norske rettskilder er kr 500,- og for NORIM-basene kr 700,- i 1994. Tidsavgift for søking, kr 6,- pr. minutt, kommer i tillegg for alle basene. NORIM-basene dekker norske- og EU-rettskilder. Lovdata opererer med differensiert prising, ved at biblioteker og undervisningsinstitusjoner ikke betaler månedsavgiften. Disse betaler i stedet en forhøyet tidsavgift på kr 9,40/minutt (1994).

3.2.6 BIBSYS, Trondheim:

BIBSYS drives som et fellestiltak av de 37 medlemsinstitusjonene med en viss direkte støtte til utvikling og utstyrsanskaffelse over Riksbibliotektjenestens budsjett.

Riksbibliotektjenesten har styrende ansvar i BIBSYS-samarbeidet, og deltar for øvrig på forskjellige måter. Bl.a. har Riksbibliotektjenesten aktivt arbeidet for utvikling av eget register for FoU prosjektvirksomhet, inkludert opplysninger om data for prosjektdrift, resultatopplysninger og kompetanseinformasjon. Dette er etablert som et eget verktøy for registrering og søking – FORSKDOK – knyttet til BIBSYS. RBT har utviklet egen programvare for PC-registrering av data og overføring til BIBSYS.

BIBSYS har nå totalt 6.709 brukere (september 1994). Av disse er 2.057 ansatt i BIBSYS-bibliotekene, mens 4.652 er eksterne brukere som bare bruker BIBSYS til å søke i og til å bestille lån og kopier fra bibliotekene. BIBSYS blir brukt som biblioteksystem av Nasjonalbiblioteket, alle universitetene, de fleste vitenskapelige og regionale høgskolene og en rekke andre fagbiblioteker (ingen folkebiblioteker). BIBSYS-bibliotekene betaler en årlig avgift for å bruke systemet. Avgiften er avhengig av hvor mange ansatte biblioteket har, men uavhengig av hvor mye biblioteket bruker systemet. Det er gratis å søke i BIBSYS for hvem som helst, bortsett fra en mindre engangsavgift for å bli registrert som bruker. (Kilde: Per Thoresen, BIBSYS og Tove Molvig, RBT).

3.2.7 Universitetsbiblioteket i Oslo

Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO) er landets største bibliotek med vel 4.3 mill. bøker og 22.000 løpende tidsskriftsabonnementer. Virksomheten er knyttet til Universitetets enkelte fakulteter, institutter og samlinger og til Hovedbiblioteket i Drammensveien. Fakultetsbibliotekenes samlinger dekker de fleste fagområder. Hovedbiblioteket har store utenlandske samlinger innenfor humanoria, teologi og samfunnsfag, nærmest komplette samlinger av norske bøker, tidsskrifter og aviser, og en rekke spesialsamlinger. UBO foretar løpende registrering av nyutgitt norsk litteratur, og står for utarbeidelsen av den norske nasjonalbibliografien, som består av:

• Norsk bokfortegnelse: Tilbys som trykt fortegnelse, mikrofilmkort og online databasetjeneste.

• Norske tidsskriftartikler (NOTA): Inneholder referanser til artikler i 330 norske tidsskrifter. Tilbys som trykt fortegnelse og online databasetjeneste.

• Bibliografi over Norges offentlige publikasjoner: Utkommer som trykt fortegnelse i atskilte deler for bøker og rundskriv.

• Musikktrykk: Inneholder referanser til norske musikktrykk (notetrykk).

Det kan abonneres på samtlige produkttyper. Bibliografiske data i maskinleselig form kan også kjøpes som enkeltposter. Norsk bokfortegnelse og NOTA er også tilgjengelig på CD-ROM sammen med data fra Biblioteksentralen og Forlagssentralen. UBO tilbyr en rekke bibliografiske referansedatabaser via søkesystemen UBO:BOK og TRIP, som forutsetter brukertillatelse ved Universitetets sentrale dataanlegg.

UBO tilbyr ca. 40 databaser offentlig via nettet, og har vel 400 tilknyttede brukerinstitusjoner. Dessuten distribueres en rekke databaseprodukter, som f.eks. CD-ROM i abonnement. Det er mellom 500 og 600 CD-ROM abonnenter. UBO tar ikke betalt for onlinetjenestene, men USIT ved UiO fakturerer brukerne for maskinbruk. UB har ikke nøyaktig informasjon om hva det koster, men som en tommelfingerregel regner man ca. 5 kroner pr. minutt.

• UBOs publikumstjeneste og de enkelte fakultetsbiblioteker utfører søking for publikum, og tar også imot større referanse- og dokumentasjonsoppdrag etter avtale.

Datatorgtjenester i videotex: Databasene BOK, NOTA og SAMBOK er nå tilgjengelig via Datatorget som et alternativ for enkel, rask, rimelig og pålitelig informasjonsinnhenting. Tjenesten er gratis.

3.2.8 Statens forvaltningstjeneste (Ft)

Statlig serviceorgan for fellestjenester i Regjeringskvartalet, og dels for hele statsforvaltningen.

Tjenester/produkter:

Ft har ansvar for produksjonen av Regjeringspublikasjonene (St.prp., St.meld., Ot.prp. og NOU), Norges statskalender, Norsk lysingsblad og andre publikasjoner som Forarbeid til lovene.

I Stortingssesjonen 1992-93 ble Regjerings-publikasjonene produsert med følgende antall utgivelser og omfang:

Elektroniske tjenester fra FT:

ESOP – Elektronisk Søkbare Offentlige Publikasjoner er en database over dokumenter fra Storting, Regjering og offentlig forvaltning, tilgjengelig via telenettet. ESOP inneholder flere databaser, hvorav noen i full tekst – bl.a.:

• anmeldte spørsmål og referater fra Stortingets spørretime

• sammendrag av Norges offentlige utredninger (NOU)

• dokumenter fra Storting og Regjering (bibliografisk)

• saker til behandling i Stortinget

• brosjyrebase

• adresser til offentlig forvaltning.

Statens datasentral tar hånd om den praktiske driften av ESOP.

Finansiering og omsetningsvolum

Trykkingen betales fra Fts trykningsbudsjett, hvor regnskapstallene for regnskapsåret 1993 viser:

Statsbudsjettet viser følgende tall om Fts inntekter av publikasjoner:

Driftsvederlag – Akademika: kr 1.550.000,- i 1994. Akademika betaler driftsvederlag til Ft for retten til salg av offentlige publikasjoner, mens utgiverne betaler for trykkingen. Akademikas omsetning av offentlige publikasjoner utgjør årlig ca. 10 millioner kroner til sammen (se egen omtale).

Norges statskalender er selvfinansiert gjennom en forlagsavtale med Grøndahl & Dreyers forlag, og selges med differensierte priser. Den koster i 1994 kr 273,- til statsforvaltningen og kr 392,- til andre gjennom bokhandelen. Omsetningen for 1993-utgaven viser at det ble solgt 3.850 eksemplarer, hvorav 3.750 til statsforvaltningen.

Norsk lysingsblad utgis daglig i 12.000 eksemplarer og gir inntekter til statskassen: For 1994 er det budsjettert med kr 17.000.000,- i produksjonsutgifter og kr 54.450.000,- i inntekter. Inntektene består av annonseinntekter og inntekter gjennom abonnement og løssalg. Inntekter fra abonnement og løssalg alene utgjorde følgende i 1993:

Andre publikasjoner:

Innbundne bøker av Forarbeid til lovene selges gjennom abonnement som skal dekke produksjonskostnadene og er budsjettert med kr 1.700.000,- for 1994.

Statistiske opplysninger

Mangel på statistikker gjør det vanskelig å gi utfyllende oversikt over utgivelser av offentlige publikasjoner, og hvilke statlige etater som står for dette. Følgende oversikt er en oppsummering av ulike forhold som Ft er kjent med, uten at nøyaktige spesifikasjoner kan oppgis:

Prinsipper for prising

Prisjustering av Stortings- og Regjerings-publikasjonene skjer en gang i året og blir foretatt i juni. Prisen fastsettes i forhold til konsumprisindeksen. Saksbehandlere i statsforvaltningen kan få et eksemplar av NOUer, Stortingsmeldinger osv. gratis fra Statens trykksakekspedisjon i Regjeringskvartalet. Kommuner og private må kjøpe de samme publikasjonene i Akademika AS eller i nærmeste bokhandel.

ESOP koster kr 50,- i månedlig avgift, og kr 3,- eller kr 1,- pr. minutt avhengig av tidspunktet for bruken (dag/kveld/natt).

Totalvolumer

Ft/Seksjon statens trykning (STR) sitter ikke inne med totaloversikt over utgivelser av statlige publikasjoner. En slik oversikt må derfor begrenses til en volumbeskrivelse av årlige oppdrag som STR direkte eller indirekte er i berøring med.

Statlige trykningsoppdrag som faktureres via STR utgjør årlig ca. 120 millioner kroner (ekskl. Norsk lysingblad). I tillegg medvirker STR til kontraktsinngåelser for statlige trykningsoppdrag, hvor bestillinger og faktureringer går direkte mellom oppdragsgivere og leverandører. Totalverdien av slike oppdrag som STR er i berøring med kan anslås til ca. 500 millioner kroner.

Andre synspunkter

Ft er også engasjert i ulike sider ved, og tilrettelegging for elektronisk publisering, eksempelvis gjennom Regjeringskvartalets stamnett. Spørsmål om tilgjengelighet, prising eller ikke prising, vil i årene framover i økende grad reise problemstillinger også på dette området.

For publikum utover i kommunene er de trykte publikasjonene viktigst. De har imidlertid behov for å bli holdt løpende orientert om nyheter fra sentralt hold. Her er det nå muligheter for å ta i bruk elektronisk distribusjon for å informere distriktene om nye publikasjoner fra sentrale etater.

Fts publiseringsvirksomhet skal drives kostnadseffektivt, og etter ulike prisingsmodeller/ kombinasjoner av prisings- og gratismodeller som til enhver tid ivaretar målsettingen for utgiveren av publikasjonen. (Kilde: Trykningssjef Tore Gulliksen, Ft).

3.2.9 Statens informasjonstjeneste (SI)

SI er et rådgivende organ for statlig informasjonsvirksomhet.

Tjenester/produkter

SI har gjennom noen år tilbudt ulike databasetilbud for publikum i tillegg til tradisjonelle bokprodukter.

Brosjyreoversikten, Samfunnsboka, Hvem svarer på hva i staten og Organisasjoner i Norge, Pressepermen og Pressekontakter i statsadministrasjonen er etablerte bokprodukter som også er videreutviklet som tilbud til databrukere. Brosjyrebasen er en bibliografisk database over offentlige brosjyrer. I samråd med distributørene er det etablert en tilleggsbase til Brosjyrebasen: Adresseregister over offentlige etater. Ukentlig overføres rådata fra Statens informasjonstjenestes Brosjyrebase og Adressebase til forskjellige distributører, som selger tjenestene videre til sine kundegrupper. Bokproduktene selger imidlertid fortsatt godt.

Finansiering og omsetningsvolum

Statens informasjonstjenestes bokprodukter subsidieres sterkt for å få til et best mulig produkt for den pris publikum er villig til å betale. SI bidrar først og fremst til kvalitetssikring av innholdet og markedsføring av bokproduktene. Si får royalties av salget.

Prinsipper for prising

Utsalgsprisen fastsettes i samråd med forlagene og databasedistributørene, ut fra deres kjennskap til markedet. SIs holdning til bruk av etatens rådata har hele tiden vært å gi alle intersserte det samme datagrunnlaget gratis til disposisjon. Forlagene og distributørene skaper deretter ulike produkt-varianter tilpasset sine markedsgrupper. Distributørene har som regel ulike målsettinger, som fører til noe forskjellig utforming av produktene.

Distribusjon av database-produktene:

Brosjyrebasen og Adresseregisteret tilbys som en del av flere databasemenyer: ESOP-basene koster kr 3.00 pr. minutt å bruke. Abonnement koster kr 50,00 pr. måned. Prisen her er satt lavt fordi SDS samarbeider med Forvaltningstjenesten.

Lovdata tilbyr også bl.a Brosjyrebasen, som koster kr 6,00 pr. minutt å bruke. Abonnementsavgiften er kr 500,00 pr. måned.

Brosjyrebasen en del av Offentlig elektronisk torg i Datatorget (Televerket), og er her gratis tilgjengelig for alle på grønt telefonnummer. Regningen for bruk betales av SI.

3.2.10 Statens kartverk

Kartverkets primære oppgave er å etablere, oppdatere og vedlikeholde et basistilfang av geografisk informasjon og utføre visse oppgaver av forvaltningsmessig art. Dette kalles basisvirksomheten. Den geografiske informasjonen er basis for vår nasjonale infrastruktur. Kartverket har også ansvaret for å koordinere standardiseringen av geografisk informasjon i Norge.

Kartverket utarbeider et sett med basisprodukter (brede produkter for massemarkedet) som er av allmenn interesse. Disse produktene prises etter den merkostnad som påløper utover databaseetableringen (markedsprisen). Dette omfatter kostnader til framstilling av det trykte produktet, salg, distribusjon og administrasjonsoppgaver knyttet til markedsføring og økonomifunksjonen og fortjenestemargin fastsatt av Miljøverndepartementet. I de tilfeller markedsprisen, etter Miljøverndepartementets oppfatning, ligger for høyt til å oppnå målsettingen sikre stor spredning og høyt bruk, har departementet anledning til å subsidiere prisen på basisprodukter. (Dette er i utgangspunktet produkter hvor Kartverket har en monopolsituasjon.)

Kartverket leverer også kundespesifikke produkter (smale produkter). Prisen på produktet blir kalkulert for den verdiskaping som Kartverket tilfører kundeleveransen. Da dette er en tjeneste Kartverket utfører i åpen konkurranse, har Kartverket ved prisingen til kunden anledning til å ta markedspris, hvis denne er høyere enn produksjonskost. Hvis vår kalkulasjonspris er høyere enn markedspris (kunden er villig til å betale), har Kartverket ikke anledning til å levere, da det vil innebære en subsidiering fra statens side.

Kartverket selger også ubearbeidet grunnlagsdata. Ut over uttakskosten (som er meget lav), betaler kunden en pris for disposisjonsrett, og eventuelt markedsrett (avhengig av hva sluttproduktet skal brukes til).

Tjenester/produkter

Kartverket leverer sine produkter i trykt eller elektronisk form. Geografisk informasjon betraktes som en del av vår nasjonale infrastruktur, og GAB gir en felles standard. Miljøverndepartementet har godkjent hvilke produkter som er standardprodukter. (Dette er produkter Kartverket som monopolleverandør er forpliktet til å levere.)

Finansiering og omsetningsvolum

Den delen av basisvirksomheten som staten ved Miljøverndepartementet bestiller av Kartverket, kalles statsoppdraget. Statsoppdraget er bevilgningsfinansiert. Miljøverndepartementet godkjenner prisene på de definerte standardproduktene (I prisen er MDs krav til overskudd iberegnet.) Undervisnings- og forskningsinstitusjoner kan få rabatt. Kartverkets omsetning i 1994 er budsjettert til 115 mill. kroner. Kartdatabaser selges til pressen på årsavgiftsbasis.

Staten fullfinansierer ikke alle produktene. Miljøverndepartementet betaler alle kostnader fram til ferdig grunnlag, og kunden betaler deretter for trykke-, distribusjons- og salgsprosessen. Grensen mellom statsfinansiering og kundefinansiering for standardproduktene diskuteres mellom Miljøverndepartementet og Kartverket.

Prinsipper for prising

Kartverket opererer med faste prislister både for trykte produkter og for digitale standardprodukter. Det skilles mellom disposisjonsrett, markedsrett og distribusjonsrett. Prisene for digitale kart fra Landkartdivisjonen beregnes etter en kombinasjon av temagruppe (f.eks. samferdsel), målestokk, hvor omfattende utsnitt som ønskes og ev. andre parametre. Man opererer også med volumrabatter inntil 50 %, og en minstefakturering på 1000 kroner for digitale kart. Kartverket har utarbeidet retningslinjer for prising av sine tjenester:

• Kundene skal ikke betale på nytt det som allerede er betalt over skatteseddelen. ( Dette er imidlertid inkonsekvent i forhold til kravet om fortjeneste)

• Prisen skal sikre stor spredning og høyt bruk

• Prisingen skal sikre Kartverket en sunn økonomi på kort og lang sikt.

• Inntektene skal dekke inn alle variable utgifter og en andel av faste kostnader.

• Inntjeningskravet fører til at man av og til kan gjøre påslag for fortjeneste.

• Kartverket er rettighetshaver til sine produkter. Vanlige topografiske kart betraktes som åndsverk. Ellers er grunnlaget for rettighetene dels basert på åndsverklovens regler om opphavsrett til åndsverk og katalogvern (§ 43), dels på rent konkurranserettslige betraktninger.

Andre synspunkter

Omlegging av virksomheten fører til en dreining mot å dekke sektorene til de kundene som kan betale. Produktene formes også i større grad etter de mest betalingsdyktiges behov. (Kilder: Øyvind Stene og Jo Henriksen).

3.2.11 Statistisk sentralbyrå (SSB)

SSB utgir en lang rekke statistiske oversikter og publikasjoner i trykt form på grunnlag av statistiske data fra inn- og utland. Hovedproduktet, Statistisk årbok for Norge, koster kr 95 i bokhandelen.

Elektroniske produkter fra SSB:

SSB-Data består av flere databaser: Pressemeldinger, statistiske nøkkeltall, tabellarkiv, aggregerte tall, nasjonale tidsserier.

Prinsipper for prising

Priseksempel: Abonnementsavgift kr 600 pr. kvartal, kr 25 pr. opplysning (tabell). Utskrifter belastes ekstra. (Typisk 50 – 100 kroner)

Selvkostmodellen er det styrende prinsipp for prisingen.

Det benyttes differensierte priser. Interne brukere og Finansdepartementet benytter tjenesten gratis. Reduserte priser for bibliotek-, utdanningssektoren og museer, som får 50 % rabatt.

3.2.12 Tinglysingsdata (TD)

Opplysninger om 2,4 millioner eiendommer er overført til elektroniske registre fra tidligere manuelle arkiver. TD har en eksklusiv rett til salg og distribusjon av informasjon fra Elektronisk grunnbok, til både private og offentlige. Det er et politisk mål at publikum skal betjenes av tinglysingskontorene. Tinglysingsdata oppgir at en effekt av omleggingen er at kontorene nå har bedre tid til å veilede publikum. Fra 1/1-95 overtar TD GAB-registeret (Grunneiendom-Adresse-Bygning) fra Statens kartverk.

Tjenester/produkter

Hovedproduktet er Elektronisk grunnbok, med informasjon om eierforhold og heftelser på eiendommer. Brukerne kan kjøpe Tinglysingsdatas tjenester fra flere forskjellige distributører. Tinglysingsdata har ingen direkte brukere, men selger tjenesten kun via distributører. Eventuell prisdifferensiering oppstår som følge av distributørenes tilbud, da disse bestemmer sluttpris til brukerne.

Finansiering og omsetningsvolum

De største kundegruppene for Tinglysingsdata fins i bank- og forsikringsbransjen. Disse to bransjene alene kjøper tjenester fra Tinglysingsdata for 30 millioner kroner i året (brutto, 1993).

Prinsipper for prising

Prisingen er kostnadsorientert for Tinglysingsdatas vedkommende, og markedsorientert for distributørene. Det fins også gratistjenester (telefon og muntlig). Inntektene skal dekke:

• Uthenting av informasjon fra domstolene

• Kommunikasjon mot domstolene

• Drift på sentralt system

• Produktutvikling

• Administrasjon

• Opplæring

• Salgskostnader

Prispolitikk

• Tjenesten skal gi høyest mulig inntjening til Tinglysingsdata, innenfor politisk akseptable rammer

• Det holdes samme prisnivå til offentlige og private kunder

• Det er en enhetspris pr. søking. Ingen abonnementsavgift og ingen volumrabatter

• Distributørene fastsetter selv prisene til sluttbruker. Tinglysingsdata holder ingen reell kontroll med hva brukeren til slutt betaler

Priseksempler

For bruk av Elektronisk grunnbok betales kr 95,- pluss datadrift pluss distributørens kostnader. (Kilde: Adm.dir. Per Selmer.)

3.2.13 Andre informasjonsleverandører

Store registre i elektronisk form fins bl.a. også i Skattedirektoratet (Det sentrale personregisteret), Statens vegvesen (motorvognregisteret), Tolldirektoratet, Televerket, Postverket, Rikstrygdeverket, Verdipapirsentralen, KUF.

3.3 Kommunenivå inkl. fylkeskommunene

3.3.1 Fylkeskommunal informasjonsvirksomhet

Fylkeskommunal informasjon illustreres bl.a. gjennom data som utvalget har fått fra biblioteket i Fylkeshuset i Molde, som organisatorisk er en del av informasjonstjenesten i Møre og Romsdal fylkeskommune. Informasjon er også hentet inn fra informasjonstjenesten i fylkeskommunene i Østfold og Telemark.

3.3.1.1 Møre og Romsdal fylkeskommune

Biblioteket i Fylkeshuset står til tjeneste for alle med arbeidsplass i Fylkeshuset, dvs. ca. 650 personer. Disse regnes som primærbrukere. Sekundærbrukerne utgjøres av politikerne i fylkestinget. Det vanlige publikum er i hovedsak studenter, lærere og andre.

Informasjonstjenesten i fylkeskommunen, der biblioteket inngår som en enhet, forestår en rekke informasjonstiltak rettet mot interne og eksterne målgrupper. Det er foreløpig ikke vurdert å prise informasjonstjenester overfor ordinære målgrupper. Informasjonstjenesten har sentralt ansvar for fylkeskommunenes samlede informasjonsstrategi og yter informasjonsfaglig bistand til fylkeskommunale etater og virksomheter. Det foreligger konkrete planer om intern fakturering av noen av disse tjenestene. Hovedmål- og prinsipper for fylkeskommunens informasjonsvirksomhet er for øvrig nedfelt i en informasjonsstrategisk plan vedtatt av fylkestinget.

Fylkeskommunens sentraladministrasjon er den største brukeren av tjenester fra biblioteket og informasjonstjenesten.

Av bibliotekets totalbudsjett for 1993 på kr 126.000 til innkjøp av bøker, tidsskrifter, aviser, datasøk og annet, utgjorde søking i Lovdata kr 4.655 (3,7 %), og anskaffelse av statistikk fra SSB kr 3.015 (2,4 %).

Biblioteket tar ikke betalt for noen tjenester, men arbeider med en ordning for å fakturere søk i eksterne databaser som blir utført for brukere utenfor fylkeskommunen. (Kilde: Bibliotekar Torill Steien)

3.3.1.2 Østfold fylkeskommune

Østfold fylkeskommune har i dag som utgangspunkt at informasjonsansvaret er tillagt hver enkelt sektor/avdeling, ved etatssjef eller avdelingsleder. Informasjonsavdelingen skal i første omgang bistå med informasjonsfaglige råd, men besvarer også henvendelser om informasjon. Større prosjekter (omstillinger i helsevesenet, Reform ?98) koordineres av informasjonsavdelingen, og finansieres via særskilte bevilgninger.

Ulike instanser innenfor Østfold fylkeskommune produserer og formidler i dag informasjon mot en rekke målgrupper, men tar ikke betalt for sin informasjon. Det anses heller ikke aktuelt å innføre prising av informasjon i Østfold fylkeskommune.

Østfold fylkeskommune har etablert en egen rådgivningstjeneste for små og mellomstore bedrifter (INKO). Dette har vært et fylkeskommunalt eid selskap, og har til nå ikke tatt betaling for sine tjenester, med unntak av dyrere bøker (solgt til selvkostpris). Fra 1/7-94 ble selskapet omdannet til aksjeselskap, og skal ta betalt for sin rådgivning. Normalt betaler ikke fylkeskommunen for informasjon fra andre offentlige etater eller forvaltningsbedrifter ut over forskningsrapporter og bøker. (Kilde: Informasjonskonsulent Glenn Melby)

3.3.1.3 Telemark fylkeskommune

Fylkeskommunen produserer mange typer informasjon. I prinsippet er all fylkeskommunal informasjon gratis.

Avdelingen har generelt disse faste brukergruppene når det gjelder informasjon:

Egne ansatte, pensjonister, øvrig befolkning i Telemark, kommune- og fylkestingspolitikere, medier, ledere i grunnskolen, primærleger, ledere i næringslivet. Mer spesifikke målgrupper er definert egne prosjekter. Det er fullt mulig, men vanskelig å sette opp regnestykker for hva hver enkelt tjeneste koster. Men for bedriftsbladet regner man med at hver utgivelse koster ca. kr 8,20 pr. blad og kr 50,- pr. år når alle utgifter – også arbeidskostnader er tatt med i regnestykket.

Nyhetsmeldingstjenesten koster ca. kr 930,- pr. melding i produksjonskostnader. Hvis denne tjenesten skulle vært selvfinaniserende, ville man måtte kreve en årlig abonnementsavgift på kr 12.500,- fra hver av de ca. 15 mediene som mottar tjenesten. I fjor ble det sendt ut ca. 200 nyhetsmeldinger som krevde ca. 70 prosent av ett årsverk. Andre etater som barnevernskontor, næringsetat og andre virksomheter driver ulike typer informasjonsvirksomhet til brukere og publikum på egne budsjetter. (Kilde: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas).

3.3.2 Kommunene

3.3.2.1 Folkebibliotekene

Bibliotekloven pålegger hver kommune i landet å ha et folkebibliotek som skal stille bøker og annet egnet materiell gratis til disposisjon for alle som bor i landet.

3.3.2.2 Lokal opplysningstjeneste

Siden tidlig på 80-tallet har Statens informasjonstjeneste arbeidet med å etablere lokale opplysningstjenester i kommunene. I dag har 230 av landets kommuner et slikt tilbud om gratis informasjon og hjelp til å finne fram i det offentlige. Lokalkontorene fungerer helt på linje med den sentrale Opplysningstjenesten. Målet er at alle landets kommuner skal ha lokal opplysningstjeneste innen årtusenskiftet.

Det som etterspørres mest er informasjon om: Rettigheter, muligheter, adresser og telefonnumre til rett etat for den aktuelle saken.

De tjenestene som ytes ved de fleste lokalkontorer er:

• Henvisning til andre institusjoner

• Sentralbordtjeneste

• Informasjonsinnhenting

• Direkte informasjonsformidling, dvs faktaopplysninger som svar på forespørsler

Eksempler på andre tjenester er:

bibliotektjenester, informasjonsavis, jobbsøking, turistinformasjon, radioprogram.

26 % av tjenestene kan betraktes som saksbehandling, dvs. at bistanden består i noe mer enn ren informasjonsformidling. Temadager/-uker er den tjenesten som er gjenstand for minst aktivitet.

3.3.2.3 K-base

K-base har spesialisert seg på tilrettelegging og distribusjon av databaser til kommunesektoren. Dette er f.eks. K-nytt (Nyheter fra Kommunenes Sentralforbund, Stortinget og departementene),

K-styr (styringsinformasjon for kommunesektoren), Markedsdatabasen (felles innkjøps- og anbudsregister), Forskningsdatabasen (ulike forskningsprosjekter innenfor kommunesektoren). De elektroniske tjenstene er K-bases kjernefunksjon.

Prinsipper for prising

Prisen på tjenestene kalkuleres av K-base selv. Utgangspunktet er selvkost, men man har anledning til en mindre påplussing, ut fra markedsmessige vurderinger.

Inntektene skal dekke investeringskostander og løpende drift.

Priseksempel fra K-styr: Månedsavgift i 1992 var

kr 590, og et beløp pr. utskrevet rapport. Ingen tidsavgift. I 1994 er prisen kr 790 pr. mnd, som er en fast pris uten noen tillegg.

Prisene er i utgangspunktet ens for alle brukere. Differensiert prising benyttes bare for markedsdatabasen hvor kommuner og fylkeskommuner får et rimeligere abonnement enn privat sektor. I tillegg gis volumrabatter (opptil 20 %) til storbrukere.

3.4 Private aktører

3.4.1 Akademika A/S

Utsalget for offentlige publikasjoner i Møllergaten 17 ble etablert i 1988 etter anbudsrunde til forskjellige bokhandlere og forlag. Tidligere hadde Universitetsforlaget en avtale med Forvaltningstjenestene om salg av offentlige publikasjoner. Avtalen løper for 6 år av gangen.

Tjenester/produkter

Akademika har enerett på salg av offentlige publikasjoner fra Storting og Regjering. I tillegg har bokhandelen kommisjonsavtaler med andre offentlige etater, som Statskonsult og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Akademika selger også Nordisk Ministerråds Nord-publikasjoner, statistikk fra Statistisk sentralbyrå og lover og forskrifter i særtrykk fra Grøndahl & Dreyers forlag A/S.

Finansiering og omsetningsvolum

Akademika er et heleid datterselskap av Studentsamskipnaden i Oslo. Omsetningen i 1993 var 114,7 millioner kroner.

Akademika A/S opplyser følgende om et utvalg av sine abonnenter på regjeringspublikasjonene:

• Stortingsproposisjoner: 679 ab.

• Stortingsmeldinger: 732 ab.

• Odelstingsproposisjoner: 1310 ab.

• NOU-serien: 420 ab.

Omsetningen av offentlige publikasjoner gjennom Akademika i 1993 utgjorde: ca. 8 millioner kroner. Omsetningstallene omfatter alt som selges av offentlige publikasjoner, både Regjerings-og Stortingsdokumenter, Publikasjonslisten, publikasjoner fra Skattedirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Sosialdepartementet, lover/særtrykk m.m. Ca. kr 400.000,- gjelder publikasjoner fra Statistisk sentralbyrå. I tillegg kommer bl.a. kommisjonsavtaler for KUFs og Statskonsults publikasjoner.

Prinsipper for prising

Prisene for offentlige publikasjoner gjelder pr. antall sider i publikasjonene. Prisjustering skjer en gang i året og blir foretatt i juli. Prisene fastsettes i forhold til konsumprisindeksen. (Kilde: Avdelingssjef Elin Jenssen)

3.4.2 Kommuneforlaget A/S

Eksempler på produkter: rundskriv, personalhåndbøker, tariffavtaler, læremidler, oppslagsbøker, elektroniske produkter osv. Utgivelsene skjer dels i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) og utgjør en del av medlemsservicen fra KS. En betydelig del av utgivelsene skjer imidlertid for Kommuneforlagets egen regning og risiko og i åpen konkurranse med andre forlag.

Finansiering og omsetningsvolum

Kommuneforlaget er et aksjeselskap som eies hovedsakelig av KS, og drives etter forretningsmessige prinsipper. Utenom egne produkter og oppdrag fra KS kommer også oppdrag fra forbundene i kommunesektoren og direkte fra kommunene. Omsetning i 1993: 32,2 mill. kroner. Overskudd i 1993: 4,7 mill. kroner. Forlaget betaler royalty og utbytte til KS.

Prinsipper for prising

Bortsett fra noe oppdragsproduksjon, produseres de fleste produktene for salg. Vanlige forretningsmessige kalkyler legges til grunn. På sentrale produkter utviklet i samarbeid med KS, gis imidlertid rabatter/spesialpriser til medlemmene i KS. Man anslår i Kommuneforlaget at bare ca. 5 % av totalomsetningen er relatert til publikasjoner som distribueres gratis. (Kilde: Adm.dir. Børge Hofset)

3.4.3 Internet

Internet er en stor infrastruktur med mange muligheter, og begrepet Internet brukes for å beskrive en samling uavhengige datamaskiner og nettverk som er knyttet sammen i en større enhet. Det som er viktig å påpeke i vår sammenheng, er at Internet er en ny kanal som åpner muligheter til å spre informasjon, nasjonalt og internasjonalt.

Internet strekker seg over hele verden, og er utbredt i mer enn 70 land og omfattet pr. januar 1994 mer enn 2 millioner vertsmaskiner, 6000 enkeltstående nett med over 20 millioner e-mail brukere. I Norge er det ca. 40 internet-tilknyttede vertsmaskiner. Internet ekspanderer kraftig, og den kommersielle trafikken står i dag for den største tilveksten. Det er antatt at det i år 2003 vil være mer enn 100 millioner brukere av Internet.

Fra å være et nettverk hovedsakelig for det akademiske miljø kommer over halvparten av brukerne nå fra offentlig forvaltning og privat industri. Ingen kan sies å ha kontroll over Internet, da det består av et konglomerat av selvstendige nettverk, som er underlagt forskjellige administrative myndigheter. Internet-aktiviteten organiseres av the Internet Society, en frivillig medlemsorganisasjon.

Tjenester på Internet

• Elektronisk post

• Nyhetsformidling

• Informasjonssøking

• World-Wide-Web (WWW), en hypertekst-basert informasjonstjeneste

• Reklame

Særlig i USA er mye offentlig informasjon gratis tilgjengelig på Internet

Prising

Informasjonen som ligger på Internet er stort sett gratis. Datakommunikasjonen må man betale for, og prisen for dette variererer sterkt, avhengig av hastigheten på linjen og den måten oppkoplingen skjer på. Det kan bli mer vanlig å ta betalt for tjenester også via Internet, men foreløpig er dette vanskelig.

3.5 Tabeller:

Tabell 1: Følgende eksempel fra SI's brosjyreoversikt viser tydelig at det er forholdsvis få brosjyrer fra statlige etater som er priset:

Registrering i Brosjyreoversikten er basert på frivillig avgivelse av opplysninger fra utgiverne, og vi vil tro at flere av institusjonene også har informasjonsmateriell (priset eller gratis) utover det som kommer med i Brosjyreoversikten.

Bøker, hefter og andre publikasjoner

Med basis i offentlig informasjon utgis også en rekke bøker i samarbeid mellom offentlige etater og forlag, og disse er til salgs hos bokhandlerne.

Tabell 2: Eksempler på bøker fra offentlige etater, som er priset og som selges på vanlig måte gjennom bokhandelen:

Tabell 3: Brosjyreoversikten sier en del om hvilke temaer publikum kan finne informasjon om hos det offentlige, og hvor mye av denne informasjonen som er gratis.

Følgende emner er representert i Brosjyreoversikten 1993/94:

På alle områder fins det (i 1993) både priset og gratis informasjonsmateriell, unntatt for Trygd og Livssynsspørsmål hvor det bare fins gratistilbud i oversikten. For nesten alle områder er det en klar overvekt av gratismateriell.