Forsiden

Prop. 132 L (2021–2022)

Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet

Til innholdsfortegnelse

19 Økonomiske og administrative konsekvenser

19.1 Departementets omtale i høringsnotatet

Formålet med lovforslaget er at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få bedre og mer likeverdige tjenester. I høringen redegjorde departementet for de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget. Redegjørelsen omfattet en beskrivelse av antatte konsekvenser for ulike aktører, kostnader og gevinster ved forslaget, samt forutsetninger for en vellykket gjennomføring.

Departementet viste til at de største administrative konsekvenser vil forslaget få for kommunenes boligsosiale arbeid, gjennom å følge opp økte krav til planlegging og bistand til enkeltpersoner. Økte krav til planlegging og saksbehandling innebærer at kommunene trolig må bruke noen flere administrative ressurser på å følge opp loven. Det er kommunene som skal gjennomføre endringene i praksis, mens de statlige aktørene har ansvar for tilrettelegging og koordinering. I høringsnotatet fremhevet departementet at forslagene om klage og tilsyn ville medføre at statsforvalteren vil bruke mer ressurser på dette. Husbanken skal tilby faglig støtte som er til nytte for alle kommuner i oppfølgingen av loven. Statlig tilrettelegging av digitale systemer vil gi kommunene bedre forutsetninger for effektiv saksbehandling. Det skal ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning ut over de positive virkningene for brukerne. Departementet argumenterte for at godt boligsosialt arbeid kan være både kommunaløkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt på noe lengre sikt.

Departementet sendte, som det fremgår i punkt 2.5.2, på høring et forslag om hjemler for kommunenes innhenting og behandling av personopplysninger. Departementet la i høringsnotatet til grunn at endringene ikke i seg selv hadde økonomiske eller administrative konsekvenser, da de var en oppfølging og konsekvens av lovforslaget om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet. Videre presiserte departementet at kommunenes tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret og skattemyndighetene krever ressurser hos Skatteetaten, og at det er viktig at det legges til rette for at utlevering av opplysninger til kommunene kan innrettes effektivt og digitalt.

19.2 Høringsinstansenes syn

51 høringsinstanser har kommentert økonomiske og administrative konsekvenser, hvorav 21 er kommuner. Mange mener at loven vil medføre økt administrativ byrde for kommuner og statsforvaltere. Noen instanser påpeker at økte krav til saksbehandling og vedtak om individuelt tilpasset bistand vil kreve mer ressurser i kommunene. En del kommuner påpeker også økt arbeid med klager. Det er flere kommuner som viser til behov for nøkkeldata og statistikk for sin kommune, samt kompetanseoppbygging. Enkelte høringsinstanser trekker samtidig frem at et godt boligsosialt arbeid gir gevinster.

Oslo kommune påpeker behov for økt bemanning og kompetanseutvikling som følge av loven. Lier kommune og Sandnes kommune er bekymret for om ressursbruken vil vris mot administrasjon og saksbehandling fremfor konkret oppfølging og bistand til den enkelte. Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd mener at det kan føre til en økt byråkratisering dersom forslagets krav om enkeltvedtak tolkes for strengt.

KS skriver at

«de administrative byrdene for kommunene vil trolig øke hvis forslaget blir vedtatt slik det foreligger. Flere kommuner påpeker at lovforslaget vil medføre behov for endringer i saksbehandlingsrutinene fordi forslaget innebærer vesentlig større bruk av enkeltvedtak i forbindelse med råd og veiledning. Dette vil medføre økte administrative kostnader.»

Fredrikstad kommune skriver at «fortsatt statlig arbeid med nøkkeldata er viktig for at kommunen skal kunne ta kunnskapsbaserte beslutninger på det boligsosiale området». Pensjonistforbundet er opptatt av godt informasjonsarbeid og at Husbanken fortsatt bør ha en sterk rolle som kunnskapsinstitusjon og rådgiver til kommunene.

Statsforvalteren i Oslo og Viken påpeker at både tilsyn og klagebehandling vil medføre økt administrativ byrde. Denne statsforvalteren peker på at dersom de ikke får tilført ressurser for dette arbeidet, vil de måtte nedprioritere tilsyn og oppgaver på andre viktige rettssikkerhetsområder som barnevern, helse og omsorg og sosialtjenesten. Statsforvalteren i Nordland påpeker også at disse oppgavene vil medføre økte administrative ressurser. Denne statsforvalteren viser imidlertid også til at gevinsten ved at statsforvalteren er klageinstans er «økt rettssikkerhet for brukere».

Arbeids- og velferdsdirektoratet skriver at de legger til grunn at forslaget vil medføre ekstra behov for ressurser hos statsforvalterne, blant annet på grunn av økt etterspørsel etter rådgivning og veiledning, samt flere klagesaker. De legger også til grunn at kommunene kan få noe administrativt merarbeid knyttet til vedtaksfesting, men legger samtidig til grunn at mye av kartleggings- og oppfølgingsarbeidet vil være likt som det er i dag.

Drammen kommune og Ullensaker kommune viser til at bruk av enkeltvedtak medfører økte administrative kostnader og mener at disse kostnadene ikke i tilstrekkelig grad vil kunne dekkes inn via gevinster fra nye, statlige digitale løsninger.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statens helsetilsyn mener at lovforslaget er uklart når det gjelder ansvaret for det boligsosiale arbeidet og peker blant annet på at det er uklart hvilket ansvar NAV-kontoret skal ha etter lovendringene. Synspunktene er nærmere beskrevet i punkt 18.1.2.

Helsedirektoratet viser til at det over mange år er «arbeidet målrettet med å innarbeide boligsosialt arbeid, boligveiledning og oppfølging i egen bolig som integrerte deler av behandling og oppfølging som ytes overfor pasienter/brukere med psykisk helse og ruslidelser». Helsedirektoratet mener derfor at det vil kunne ha utilsiktede negative virkninger om helse- og omsorgstjenesteloven § 3-7 oppheves, og foreslår heller at § 3-7 omformuleres med en henvisning til den nye loven.

Huseierne påpeker at det er viktig at lovarbeidet følges opp med et kunnskapsarbeid om gevinster ved langsiktig boligsosialt arbeid. Dette for at «kommunene prioriterer boligsosialt arbeid fordi det er nyttig for dem, ikke bare fordi det er en plikt». Alvdal kommune uttaler at «ved å jobbe mer koordinert på tvers av sektorer, kan det oppnås gode løsninger ved hjelp av lavere ressursbruk».

Moss kommune mener at statlige virkemidler og støtteordninger er avgjørende i det boligsosiale arbeidet, og presiserer at «økonomiske og pedagogiske virkemidler til kommunene må følge med der en ny slik lov fastsettes». Kirkens bymisjon påpeker at det også «er behov for andre virkemidler, både økonomiske og pedagogiske, for å oppnå målet om et bedre tilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet». Flere instanser kommenterer at økonomiske virkemidler, som bostøtte, startlån og tilskudd, er viktige faktorer i kommunenes boligsosiale arbeid. Flere mener at de øremerkede, personrettede tilskuddene til etablering i egen bolig og tilpasning av bolig må gjeninnføres.

Nordland fylkeskommune viser til at det bør settes i gang en evaluering av boligsosialt arbeid i kommunene: «Dette for å synliggjøre erfaringer fra ulike deler av landet, kvalitetssikre arbeidet og sørge for at arbeidet er kunnskapsbasert». Troms og Finnmark fylkeskommune påpeker at:

«Det er viktig å fortsatt ha vekt på pedagogiske virkemidler, blant annet veiledning og strategier, som støtter opp om kommunenes virksomhet på området. Det er videre et behov for å styrke kommunenes plankapasitet- og kompetanse.»

Skatteetaten viser til at rammer til forvaltning må ses samlet og ikke enkeltvis per tjeneste, ettersom Skatteetaten etter planen skal utlevere opplysninger til flere tjenester i kommunal sektor. De tekniske tjenestene som utvikles for kommunene vil være basert på standardiserte løsningsmønstre. Skatteetaten presiserer at omfanget av deling på dette området er omfattende, og at det brukes mye ressurser på kartlegging, juridiske vurderinger og utvikling. Etter Skatteetatens mening tilsier dette økt behov for forvaltning og utvikling i Skatteetaten.

19.3 Departementets vurderinger

19.3.1 Konsekvenser for ulike aktører

Den eneste justeringen i det foreliggende lovforslaget som endrer de økonomiske og administrative konsekvenser som ble lagt frem i høringen, er at departementet har gått bort fra at statsforvalteren skal føre tilsyn, jf. omtale i punkt 14.3. Reglene for personvern kommer imidlertid i tillegg.

Kommunene blir ikke pålagt helt nye typer oppgaver, men deres ansvar klargjøres og kravene til det boligsosiale arbeidet i kommunene vil øke. Selv om lovforslaget utvider kommunenes plikter noe, spesielt når det gjelder ansvaret for å ta boligsosiale hensyn i planleggingen og en utvidelse av kravene til saksbehandling, er det grunn til å tro at en del kommuner allerede oppfyller lovens krav. Noen kommuner må gjøre mindre justeringer i det boligsosiale arbeidet, mens andre må videreutvikle rutiner og systemer. Kommunene står for øvrig fritt til å organisere sitt boligsosiale arbeid som de ønsker. Bestemmelsene om personvern vil gi klarere og bedre rammer for kommunenes boligsosiale arbeid.

De statlige aktørenes roller og ansvar er beskrevet i proposisjonens punkt 3.3. Det boligsosiale feltet er et tverrsektorielt felt, noe denne loven skal ta høyde for. De statlige aktørene skal i all hovedsak fylle sin rolle og funksjon som i dag.

Lovforslaget medfører at statsforvalteren vil bruke mer ressurser på klagebehandling på det boligsosiale feltet. Statsforvalteren er klageinstans for vedtak etter tilgrensende områder som sosialtjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Statsforvalteren vil med ny lov også få ansvar for å behandle klager over enkeltvedtak.

Arbeids- og velferdsdirektoratet vil være blant direktoratene som skal bidra til at kommunene ivaretar sine forpliktelser i ny lov, spesielt gjennom medvirkningsplikten for å skaffe boliger til vanskeligstilte. Det er helt sentralt at det boligsosiale arbeidet fortsatt inngår i det sosialfaglige arbeidet for å fremme et helhetlig og brukerrettet arbeid lokalt, blant annet fordi det er en sterk kobling mellom midlertidig botilbud og arbeidet for varige botilbud. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil ha en viktig rolle i å støtte opp om dette arbeidet.

Helsedirektoratets ansvar for å bruke og fortolke helse- og omsorgstjenesteloven vil være viktig på boligområdet ved innføringen av ny lov. Departementets forslag om å oppheve lovbestemmelsen som omhandler bolig i helse- og omsorgstjenesteloven, medfører at oppfølgingsansvaret vil følge av den nye loven i stedet. Helsedirektoratets rolle og ansvar for veiledning på dette området vil kunne tydeliggjøres i hovedinstruksen til Helsedirektoratet.

Husbanken støtter i dag opp om kommunenes boligsosiale arbeid, både faglig og økonomisk. For å støtte opp om kommunene i oppfølgingen av denne loven, skal Husbanken videreutvikle verktøy og metoder for godt boligsosialt arbeid. Kommunene vil blant annet trenge nøkkeldata og annen styringsinformasjon for å følge opp kravene til planlegging. Videre skal Husbanken vurdere kommunenes utfordringer i det boligsosiale arbeidet og synliggjøre eventuelle variasjoner mellom kommunene.

Skatteetaten og KS: Kommunenes tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret og skattemyndighetene krever ressurser til tilrettelegging hos Skatteetaten. Skatteetatens tjeneste for boligsosiale formål (bostøtte og kommunal bolig) vil være en av flere tjenester til kommunal sektor. Utlevering av opplysninger fra skattemyndighetene skjer alltid til kommunene som har behandlingsansvar. For effektiv utlevering av informasjon er det derfor viktig at KS bygger en forvaltningsorganisasjon som kan ta segmentansvaret, slik at Skatteetaten ikke må ha én-til-én kontakt med den enkelte kommune, jf. avtale mellom Skatteetaten og KS om segmentarbeid.

Vanskeligstilte på boligmarkedet er målgruppen for loven. Gruppen er sammensatt og personer som har utfordringer på boligmarkedet har ulike behov for bistand. Lovforslaget klargjør den enkeltes rett til å komme til kommunen for å få vurdert sin boligsituasjon og få individuelt tilpasset bistand. Det er forventet at lovforslaget vil gi brukerne bedre og mer likeverdig nivå på bistanden, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Tydeligere krav til kommunenes planlegging vil også bedre brukernes tilbud på et overordnet plan.

19.3.2 Kostnader og gevinster

Vurderingen av kostnader og gevinster for kommunenes ansvar og arbeid tar utgangspunkt i bestemmelsene som medfører endringer i gjeldende rett. I høringsnotatet la ikke departementet inn beregninger av hvor mye økte ressurser som vil være nødvendig for at alle kommunene skal oppfylle sine plikter.

Oppgaver som krever økte ressurser

En del høringsinstanser har påpekt at lovforslaget vil medføre økt ressursbruk i kommunene. Det er imidlertid ikke kommet innspill som angir hva det innebærer i årsverk eller lignende. Sett i forhold til mange andre oppgaver på velferdsfeltet, anser ikke departementet endringene i det boligsosiale arbeidet som veldig omfattende. Kravene til samarbeid og samordning er i tråd med gjeldende rett og vil ikke gi økte kostnader av betydning for kommunene. En tydeligere lovregulering av samarbeid og samordning ventes imidlertid å heve kvaliteten på dagens praksis. Kravene til oversikt over behovet for både ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet, drøfting av boligsosialt arbeid i planstrategien og fastsetting av overordnede mål og strategier er dels presisering av det ansvaret kommunene har i dag og dels en skjerping av dagens krav. Skjerpingen består i at kommunene må ha oversikt over boligbehovet og at bestemmelsen konkretiserer hvordan kommunen skal planlegge, herunder at det boligsosiale arbeidet skal være en del av kommuneplanen. Mange kommuner har i dag god oversikt over de boligsosiale behovene og har dette som en del av den kommunale planleggingen. For øvrige kommuner vil det bli en begrenset økning i ressursbruken for å skaffe en slik oversikt. Innføring av skjerpede krav til planlegging vil gi gevinster på sikt ved at det virker forebyggende at kommunen kommer tidlig inn i arbeidet med å planlegge for de boligsosiale utfordringene kommunen står overfor.

Loven presiserer at kommunen skal gi individuelt tilpasset bistand, at dette skal skje i samarbeid med den enkelte og i henhold til den enkeltes behov. Loven stiller også krav til saksbehandlingen i form av krav om at hovedinnholdet i vedtaket skal angis. Det at innholdet i bistanden skal angis, kan ses som en utvidelse av kravene etter forvaltningsloven. De kommunene som ikke følger opp dette tilstrekkelig i dag, vil få økte administrative kostnader.

Loven presiserer at statsforvalteren er klageinstans ved klage over enkeltvedtak. Lovens krav til saksbehandling, og dermed flere vedtak, forventes å øke antallet klager. Dette vil øke kostnadene knyttet til kommunens og statsforvalterens klagebehandling.

Innsparinger og gevinster av digitale prosjekter

Husbanken har de senere årene gjort sine virkemidler og tjenester mer digitale. Dette har medført at kommunene bruker mindre tid på saksbehandling av for eksempel bostøtte og startlån enn tidligere. I tillegg utvikler Husbanken veilednings- og analyseverktøy for planlegging av boliger for vanskeligstilte. Dette gir gevinster for kommunenes administrative arbeid og saksbehandling på det boligsosiale feltet. Husbanken har også i samarbeid med andre direktorater utviklet veiledningstjenesten veiviseren.no. Veiledningen og verktøyene som er publisert der, gir anslagsvis gevinster for kommunene på i overkant av 11 mill. kroner per år. Bostøttesystemene gir anslagsvis gevinst for kommunene på i overkant av 16 mill. kroner per år, og startlån gir gevinstanslag for kommunene på i overkant av 16 mill. kroner per år. Til sammen viser Husbankens gevinstplan nettogevinster av effektiviseringsprosjektene beregnet til om lag 45 mill. kroner per år fra 2023 på kommunenes budsjett, hvorav om lag 11 mill. kroner av forventet gevinst allerede er trukket ut fra kommunerammen. Det vil si at gjenstående nettogevinster av effektiviseringsprosjektene er på om lag 34 mill. kroner. Gevinstberegningene forutsetter at kommunene tar i bruk de systemene som blir tilbudt. Tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret og skattemyndighetene vil også gi gevinster for kommunene.

I tillegg til dette utvikler Husbanken digitale systemer for å søke, tildele og forvalte kommunale utleieboliger (Kobo). Utviklingen skjer i samarbeid med KS og kommunene. Innsparingene for kommunene er i dette prosjektet anslått å være 300 mill. kroner over ti år. Det betyr at Kobo vil gi kommunene innsparinger på om lag 30 mill. kroner i året, som kommer i tillegg til de 34 mill. kroner som er nevnt over. Dette er gevinster kommunene får som følge av at de bruker mindre til på saksbehandling og rapportering, økte husleieinntekter ved mindre tomgang og lavere vedlikeholdskostnader. I tillegg kommer en rekke kvalitative gevinster. De totale investeringskostnadene ved Kobo er 100 mill. kroner, noe som staten dekker. I tillegg vil staten dekke FDV-kostnadene. Dette er foreløpig beregnet til å variere mellom 12–20 mill. kroner årlig fra 2023. Kobo vil også gi andre gevinster, som kommer i tillegg til beregningene over. På sikt kan blant annet kommunenes rapportering til KOSTRA bli langt enklere.

Gevinster ved godt boligsosialt arbeid

Gevinsten av godt boligsosialt arbeid er et bedre og mer effektivt arbeid i kommunen. Et helhetlig boligsosialt arbeid med samhandling på tvers av tjenesteområder kan gi et bedre og mer helhetlig tilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet. Alvdal kommune er inne på dette i sin høringsuttalelse: «Forslaget innebærer ikke at kommunen pålegges nye oppgaver, men det medfører at kravet til samordning øker mellom kommunale enheter. Ved å jobbe mer koordinert på tvers av sektorer, kan det oppnås gode løsninger ved hjelp av lavere ressursbruk.» Innsatsen vil antagelig gi positive effekter på andre velferdsfelt, som redusert sosialstønad, høyere yrkesdeltakelse og bedre utdanningsløp. Gevinsten er at flere vanskeligstilte får et godt tilbud om bistand, med potensielt store positive konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. På sikt forventes det at loven vil bidra til bedre boligsosialt arbeid i kommunene, noe som vil være kommunaløkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt. I utredningen Rom for alle (NOU 2011: 15) beskrives dette slik på side 139:

«Bistand til stabile boforhold til vanskeligstilte i problemfylte livsperioder kan gi kostnadsbesparelser på en rekke områder, særlig hvis bistanden settes inn i en tidlig fase. Mulige effekter av boligsosiale tiltak kan være reduserte institusjonsopphold, færre døgnovernattinger, mindre kriminalitet, og på sikt høyere yrkesdeltakelse. Boligsosiale tiltak vil ofte være samfunnsøkonomisk lønnsomme, selv når nytten overfor de vanskeligstilte selv og pårørende holdes utenfor.»

Ved å jobbe mer koordinert på tvers av sektorer, og ved å fange opp personer med problemer tidligere, kan kommunene finne løsninger med lavere ressursbruk enn ellers. Noen studier viser også at kommunene kan spare inn utgifter over tid ved å ha et godt boligsosialt arbeid. For eksempel har Asker kommune utarbeidet en modell for det sosiale arbeidet, herunder boligsosialt arbeid, der det er beregnet at et systematisk og langsiktig arbeid kan være lønnsomt for kommunen over tid. Gevinstene fra å gå fra en utsatt boligsituasjon til en stabil og bærekraftig situasjon kan for eksempel omfatte unngåtte samfunnskostnader som sosialstønad eller økt produksjon for innbyggere som kommer ut i jobb.

Økt klagemulighet vil gi økt rettssikkerhet for brukerne og at noen brukere får prøvd saken sin på nytt. Statsforvalterens klagebehandling kan på sikt bidra til økt kompetanse i kommunen, slik at antall klager til kommunene reduseres.

Statlige stønader og tilskudd

Enkelte høringsinstanser har merknader til økonomiske virkemidler, som at den statlige bostøtten bør styrkes og at tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig ikke burde vært overført til kommunene. Siden loven ikke regulerer disse virkemidlene, har departementet ikke gått nærmere inn på disse innspillene i proposisjonen. Departementet viser til punkt 3.3 som omtaler at økonomiske virkemidler er innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Innlemmingen av tilskuddene gir kommunene større handlefrihet i oppgaveløsningen. Lovforslaget kan imidlertid medføre at de økonomiske virkemidlene, som bostøtte, startlån og individuelle tilskudd brukes mer aktivt enn i dag. Eventuelle endringer i bevilgningene vurderes i de ordinære budsjettprosessene.

Samlede kostnader og gevinster

Det finnes lite tallmateriale for kommunenes ressursbruk på det boligsosiale arbeidet i dag. Politikkfeltet er spredt på ulike sektorer og kommunenes ressursinnsats varierer. Vistas evaluering fra 2017 om de boligsosiale virkemidlene Fra bostøtte til programarbeid, anslår på basis av en spørreundersøkelse at kommunene i gjennomsnitt bruker 4,4 årsverk på boligsosialt arbeid i året. Anslag viser at kommunene bruker om lag 1 300 årsverk totalt på boligsosialt arbeid i året. Som andel av totale årsverk i kommunene utgjør dette i gjennomsnitt 0,38 prosent. Data fra en spørreundersøkelse gjennomført av NOVA i 2020 viser at 35 prosent av kommunene bruker mindre enn et halvt årsverk på saksbehandling av startlån. 19 prosent av kommunene brukte mellom 0,5 og 1 årsverk på dette, mens 22 prosent brukte mellom 1 og 1,5 årsverk. Det er stor usikkerhet knyttet til disse anslagene, men de viser at det boligsosiale arbeidet utgjør en liten andel av kommunenes totale arbeid.

Departementet har på usikkert grunnlag anslått at økningen i ressursbruken for kommunene samlet vil være i intervallet 5–10 prosent, sett i forhold til dagens ressursinnsats på det boligsosiale feltet. Med utgangspunkt i ressursanslagene over innebærer dette merkostnader på om lag 39–78 mill. kroner. De kommunene som allerede gjør et godt boligsosialt arbeid, som i praksis ligger over dagens lovkrav, vil i liten grad få merkostnader.

Gevinstene ved digitale prosjekter er anslått til om lag 64 mill. kroner i året for kommunene samlet sett. Staten vil også dekke årlige FDV-kostnader på om lag 12–20 mill. kroner til Kobo. Departementet legger derfor til grunn at når man ser ressursforbruket samlet, og ikke for den enkelte kommune, veier gevinstene opp for utgiftene. Kostnadene til investering og FDV til Kobo dekkes innenfor departementets eksisterende budsjettrammer.

Statsforvalterne vil få noe økt ressursbruk som følge av klagebehandling. Dette dekkes inn over eksisterende budsjettrammer.

19.3.3 Gjennomføring og oppfølging

Kommunene trenger nøkkeldata og styringsinformasjon for å følge opp loven. Det gjelder spesielt oversikt over behovet for ordinære og tilpassede boliger, i henhold til økte krav til planlegging.

Teknologi og innovasjon kan være viktige elementer for å utvikle bedre tjenester på det boligsosiale området. Husbanken skal fortsatt ha tett dialog med alle kommuner slik at hver enkelt kommune får et helhetlig tilbud tilpasset deres behov. Tilbudet til kommunene består av økonomiske virkemidler og veiledning. Dialogen med kommunene skjer både gjennom fysiske og digitale møter, webinarer, konferanser og samlinger. Husbanken skal bidra til utvikling av metoder og modeller for å løse de mer komplekse problemstillingene, som for eksempel å sikre helhetlige tjenester for dem med sammensatte boligbehov og det å ta boligsosiale hensyn i planleggingen. Veiledning og digitale verktøy, som blant annet er tilgjengelig via Husbankens nettsider, er viktige bidrag til kompetanseheving og for å få en mer lik praksis overfor innbyggerne lokalt. Videre legger bedre systemer og bedre datagrunnlag til rette for effektivisering av arbeidet i kommunene. Saksbehandlingssystemet Kobo, som er under utvikling, vil gi kommunene et godt utgangspunkt for å planlegge, forvalte og tildele kommunale boliger. Den boligsosiale monitoren gir kommunene oversikt over deres boligsosiale situasjon og vil kunne støtte kommunene for å oppfylle de økte kravene til planlegging. Se nærmere beskrivelse i punkt 3.3.

Statlige aktører samarbeider på tvers av sektorer for å sikre at det boligsosiale arbeidet er helhetlig og samordnet. Her vil Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet være sentrale samarbeidsaktører på statlig nivå, sammen med Husbanken. Statsforvalterne har også en rolle i å veilede kommunene i boligsosial planlegging.

Til dokumentets forside